Gå til innhold
Hundesonen.no

Passering: Vi klarte det! (Med lang innledning)


ida

Recommended Posts

Skrevet

Først litt historikk; I 1982 fikk jeg min første tispehvalp! Hun var et lite blandingsprodukt fra Tromsø som vokste seg stor og sterk. oppdragelsen av henne var preget av mye prøving og feiling og endel grensesetting!! Husker bl.a at jeg hørte at jeg skulle bite henne i øret hvis hun reiste seg fra "sitt" når vi ventet på å gå over veien. :rolleyes: Det var nok et selsomt syn de to gangene jeg prøvde det. Etter hvert gikk det seg til (ikke helt av seg selv, nei) og fra hun var ca 2 år gikk hun aldri i bånd. I perioder hadde jeg ikke bånd til henne heller, fordi de ble glemt igjen på bussen og i parken. Jeg gikk jo med det i hånden sånn for syns skyld. Vi bodde i Bærum og hun var med overalt. Til byen, på tog, på besøk, ja overalt. Kunne hun ikke være med inn et sted, lå hun ute og ventet. Da var hun på jobb og brydde seg ikke om noen andre. Hun var slett ingen engel, men kom det andre hunder og jeg sa "ikke bry deg", så gjorde hun ikke det. Hun sto også stiv som en stokk og lot seg klappe av fremmede, selvom hele bikkja lyste av grøss og gru.

Da hun ble gammel fikk vi en bedlingtonhan som elsket alt og alle nesten litt for høyt, men etter et par omganger med juling, gikk han i forsvar, dvs angrep store hanhunder hvis han gikk i bånd (jada). Jo større beist vi møtte, jo sintere var han. Han var rask som et lyn og hang seg på der han fikk tak og fikk aldri mer juling.... I skogen eller på fjellet, der han sprang løs, sloss han aldri. Ellers var han en elskelig hund og jeg hørte aldri at han knurret til et menneske i de 13,5 årene han levde.

Da han døde, gikk det et halvt år, så kom tollertispa Solo (4,5 år) til oss. Det er nå et år siden og hun flyttet hjemmefra sammen med Ane (21 år) i november.

I juni overtok jeg foravtalen for datteren til Solo, Fibi, som da var 8 måneder. Hun hadde opplevd mye hos sin første forfamilie, og var i helspenn og med mye stressrelatert atferd da vi overtok henne. Det virket som hennes tillitt til mennesker var totalt brutt ned og hennes måte å ta kontakt på var å hoppe opp og nafse i armen o.a. Hun hadde en lynkjapp retrett, så det å "ta" henne ble fort en katt og mus lek. Gjett hvem som vant? Dette var en dame som var "tatt" mye og kunne alle triksene. Hun var ristet, lagt i bakken og blitt holdt der, satt i timeout (dvs isolert fra flokken) og sikkert mye annet, veilledet av såkalte hundeinstruktører!! Hun hadde iallfall lært at de hun elsket og var avhengig av, kunne denge henne nårsomhelst og hvorsomhelst. <_< Jeg var også ganske dreven på grensesetting, men her var det toget gått!!! Vi måtte finne på noe annet! Det er mange metoder som nå ansees som avlegs og det med god grunn! Det ble mye rotrening til å begynne med. Hun var heller ikke renslig, for når musklaturen din er i helspenn hele tiden, kjenner du vel ikke når du skal på do og hvordan du skal holde igjen. Så vi startet på mange måter på 8 uker stadiet. I september begynte vi på grunnkurs. Vi trengte hjelp til å systematisere innlæring av "elementære" ferdigheter og bygge opp selvtillitten hos den unge damen! Nå går vi på agility og har det kjempegøy! Vi tar små skritt, men har ikke råd til å trå for mye feil!!! Nå elsker den unge damen å trene, så innlæring går innimellom fortere enn jeg klarer å henge med. ;) Dette var jo også en genial måte å få max ut av samhandling med hunden, uten å ty til verbal eller fysisk vold!

Vi jobber selvfølgelig med mye enda, dette er jo et livslangt samarbeidsprosjekt, bl.a. nye strategier ved passering av det meste som kommer oss i møte...

I dag ryddet de snø i gata vår. Det var mange lastebiler, traktorer og menn i kjeledress som virret rundt i vår gate og jeg så for meg hundre meter med avledninger, sette seg, godbiter, repetisjoner og styr. Ventet i det lengste med å gå ut, i håp om at de skulle bli ferdige, men det ble de jo aldri. Må man, så må man, så vi gikk. Da jeg kom ut skinte solen og det var bare så deilig ute... og jeg kom plutselig på en tråd fra i går (?) der det var snakk om å stole på hunden, eller stole på at hunden stoler på deg, også tenkte jeg: " Disse gutta er svære og trygge og godt polstra, jeg bare går og ser hva som skjer!" Jeg hadde løst bånd i full lengde, ikke noe juksing med den andre hånda midt på båndet sånn i tilfelle... Da vi kom bort til mennene som sto på rad og rekke, gikk den lille engelen litt forsiktig bort og snuste den nærmeste mannen i knehasen. Han satte seg på huk og klappet litt. Jeg ga ham et par godbiter som han ga henne som takk for klappingen, så passerte vi resten av laget uten å bry oss noe mer med det. Vi klarte det!!! Jeg var helt rolig både inni og utenpå, tror jeg. Hurra! Det neste blir å gå forbi noen uten å gå bortom dem i det hele tatt. Bare gå forbi, hva som helst uten å bry seg. Sånn som man skal. Nå tror jeg kanskje at det er et realistisk mål. Engang. YESSSS!

Skrevet

Hurra! :D Nå starter jeg min ekle arbeidslørdag med et smil! Jeg vet akkurat hvor deilig det der føles ;) Heldige fibi som fikk komme til deg! Tenk hvor mye dere lærer sammen og tenk så deilig få lov til å bli trygg i verden igjenn! Jeg overekker en stor takk til Ida på Fibis vegne B)

Men det er synd at man fortsatt skal møte på hunder som er totalt ødelagt av de metodene...at folk ikke kan åpne øya snart! Jeg har en stor tro på at det til slutt blir med hundeoppdragelse som med barneoppdragelse..ingen aksept for bruk av vold. Har man ikke vett til å klare å oppdra en hund på annet vis så får man dra på ikea og kjøpe hund der... sånn nå får jeg sikkert pepper :D

Lykke til videre ! ;)

Skrevet

Hurra! ;) Nå starter jeg min ekle arbeidslørdag med et smil! Jeg vet akkurat hvor deilig det der føles :D Heldige fibi som fikk komme til deg! Tenk hvor mye dere lærer sammen og tenk så deilig få lov til å bli trygg i verden igjenn! Jeg overekker en stor takk til Ida på Fibis vegne B)

Men det er synd at man fortsatt skal møte på hunder som er totalt ødelagt av de metodene...at folk ikke kan åpne øya snart! Jeg har en stor tro på at det til slutt blir med hundeoppdragelse som med barneoppdragelse..ingen aksept for bruk av vold. Har man ikke vett til å klare å oppdra en hund på annet vis så får man dra på ikea og kjøpe hund der... sånn nå får jeg sikkert pepper ;)

Lykke til videre ! ;)

Tusen takk! Det er på en måte de små tingene som gjør meg så stolt, for det ligger så vanvittig mye arbeid bak! Tror jeg hadde tenkt meg om mange ganger hvis jeg hadde visst hvor krevende snuoperasjonen ville bli på forhånd..... Nei, jeg hadde nok tatt utfordringen, uansett. Det holdt med et blikk inn i nøttebrune, bunnløst fortvilte øynene.... ;):D

Skrevet

Hedersmedalje til deg og Fibi! Mest til deg egentlig, som tar hunden for det hun er. Ting som er en selvfølge at hunder skal klare for folk flest kan være fryktelig skremmende og voldsomt for Fibi, og du setter deres mål deretter. Og tar henne skritt for skritt nærmere et vanlig hundeliv uten redsel og stress. Du er virkelig flink!

Skrevet

Hedersmedalje til deg og Fibi! Mest til deg egentlig, som tar hunden for det hun er. Ting som er en selvfølge at hunder skal klare for folk flest kan være fryktelig skremmende og voldsomt for Fibi, og du setter deres mål deretter. Og tar henne skritt for skritt nærmere et vanlig hundeliv uten redsel og stress. Du er virkelig flink!

Vi lærer av de beste, vet du! :rolleyes: Har gått forbi et gammelt par og latt en barnevogn kjøre ut av et portrom rett foran oss, i dag. Jeg klarte å stå imot trangen til å ta henne i "sette seg", men må innrømme at jeg hadde en godbit i hånda, sånn i tilfelle. Gikk så fint, så!!! :rolleyes:

Skrevet

Tenker bare på en ting her... og det er det du skriver om "tilliten hennes til mennesker var brutt helt ned". Kan jo være at hun var en "dårlig hund" fra starten av, enten genetisk eller dårlig preget hos oppdretter eller ikke nok i forhold til mankoen hun kan ha hatt genetisk - og at alle de "slemme" faktisk bare har prøvd å "reparere" alt som ikke stemte.

Rett og slett fordi ALLE vil prøve, når det er snakk om en hund som napper og kan begynne å bite.... Har sett noen mindre hyggelige tollere, med eiere som har gjort "alt etter boka" - men som har fått mer, rettere sagt mindre?, enn de har regnet med fra rasen...

Ja, vold mot hunder er trist. Men "gode" hunder tåler faktisk ganske mye - dårligere hunder tåler mindre feilbehandling. I "gamle dager" gjorde folk mye rart, men de dårlige hundene ble jo kanskje ratt luket ut også - mens idag skal "alle leve", og man skylder på eier og trening uten å ta så mye arv med i betraktning. Får du en mentalt sterk hund, tåler de mye - mens en mentalt dårligere hund kan selv dyktige folk trå feil med, fordi det ER vanskelig, med mindre man har spesielle evner eller forståelse for hva som trengs. Noen HAR jo mye innlevelse, slik det høres ut som her :-), men å oppdra en "vanlig hund" skal vel teknisk sett alle klare - det bør ikke være noen spesialistoppgave...

Og så er det MÅTEN... En eier som er håndfast men selvsikker og trygg, kan være bedre for en usikker hund enn en som er "snill" men nølende og usikker på hva han/hun skal gjøre.

Det jeg nemlig lurer litt på, midt oppi solskinnshistorien - som er veldig hyggelig å høre - er at det høres ut som du har en fôrvertavtale på denne hunden? Da håper jeg valpekullplaner er lagt på is...? Miljø ER ikke alt, arven går hånd i hånd. For hunder som blir "håpløse" så tidlig, har gjerne en lavere terskel for greiene sine.

Med god hjelp kan de bli utrolig bra :-) Men bør man ta sjansen på at dette IKKE er dårlig arv, og utsette nye eiere - og nye hunder - for slik prøving og fortvilet feiling som Fibi er blitt utsatt for? Kjenner en som har fôravtale for en annen retriever, og som har gjort underverker og fått kjempetrivelig hund utav den dårlige starten denne hunden var FØDT med... og nå skal oppdretter avle, mot fôrverts uttrykkelige protester. Som han sier: Det er ikke sikker oppdretter finnere eiere som meg...

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Takk! Vi har vurdert Toller, Flatcoated Retriever og husky faktisk! Synes selv at huskyer er så fantastiske, men ville ha noe litt mer førerorientert. Tror selv at en flat og belgisk fårehund blir for mye hund igjen. Men tusen takk for gode tips! Og når det kommer til røyting har vi tatt dette i betraktning ja! Fordelen med husky er jo at de har røyte perioder! Så satser på at robotstøvsugeren vår får kjørt seg!
    • Tydeligvis. Har snakket med mange som har blitt "tvunget" til å kjøpe hund.  Personlig så ble jeg paff, og skuffet- fra en seriøs oppdretter som kydde så og vær så imøtekommende til skikkelig skarp sur stemme...    
    • Så bra du tenker på økonomien før du skaffer hund! Det koster en del, og som du har erfart kan det fort komme på ekstra kostnader. Når det gjelder timing så er det noen faktorer. Hvis du ikke allerede har vært i kontakt med oppdrettere så kan det ta tid å finne et valpekull med leveringsklare valper. Noen oppdrettere har reservert alle valpene før de er født. Så start med å kontakte ulike oppdrettere og sjekke tid for valpekull, om foreldrene oppfyller avlsrådene til raseklubben osv. Hvis dere skal flytte, slik jeg forstår det, så kan det være greit å ha kommet noenlunde i orden før en valp kommer i hus. Er huset "valpesikkert"? Er det hage/uteområde som er inngjerdet, er dette noe dere tenker å gjøre eller ha på plass før valpen kommer? Er det noen store oppussingsprosjekter i ny bolig som kan være greit å ha unnagjort før man får en nysgjerrig og aktiv krabat i hus? Personlig foretrekker jeg å få valp i sommerhalvåret, når man uansett er mye ute. Det gjør dotreningen så mye enklere enn å måtte pine seg ut i -15 annenhver time, og stå og vente på at valpen skal gjøre fra seg. Siden du kommer til å være hjemme så er ikke alenetrening et stort problem, men en valp er aktiv, så det kan være greit å få valp i en rolig periode, kanskje ikke rett før eksamensperioden f.eks. Når det er sagt så kommer jo alt an på når den rette valpen fra den rette oppdretteren er leveringsklar. Når valpen først er i hus så må man tilpasse seg det, men det virker jo som dere har gode forutsetninger tenker jeg.
    • Jeg synes golden virker som et bra alternativ for dere. Siden du er vant til husky så er du vant til høyt aktivitetsnivå, og det virker som du er forberedt på og klar over at golden trenger litt mer mental aktivisering, men også er mer førerorientert og lettere å trene. Den store negative faktoren for min del med golden er at de røyter MYE. Her er det enten mye børsting og støvsuging og/eller ofte bading. Men hvis dere fikser det synes jeg det høres ut som en golden vil trives hos dere. Det er mange raser som kunne passet, jeg tenker flatcoated retriever, belgisk fårehund, finsk lapphund eller setter. Men jeg synes golden virker som et veldig godt alternativ for dere.
    • Hei! Jeg (dame 23) og samboeren min (29) vurderer å gå til anskaffelse av en hund. Jeg er ganske turglad av meg og driver med friluftsliv som hobby (hengekøyeturer, fjellturer, teltturer, fisketurer osv.) samboeren min er mer hjemmekjær og liker å ta det mer med ro, det gjør også jeg i perioder. Pga. en kronisk sykdom kan hverdagen min være uforutsigbar, men så lenge jeg holder meg i aktivitet og med måte så pleier det å gå greit. Vi ser etter en hund som kan være med på alt. Alt fra familiebesøk til fisketurer til ferier med bobil og hele pakka. Vi ser etter en følgesvenn rett og slett, som ikke skal sitte alene hjemme hele dagen, men som kan inkluderes i våres hverdag. Vi bor ganske landlig og selv om leiligheten vår ikke er så stor, vurderer vi golden retriever som rase. Vi trenger en hund som kan være aktiv, men også tåler ett par dager på sofaen. Vi ser etter noe allsidig, en rase som er litt morsom og rampete, men også lett kan trenes og formes slik vi ønsker. Det er så utrolig mye å velge mellom og det er så mange raser jeg kunne tenkt meg. Jeg er oppvokst med støvere og jeg og min mor skaffet oss husky når jeg var 17, hun har vært min følgesvenn i så mange år allerede. Men nå har jeg lyst på en hund jeg kan forme litt mer slik jeg vil. Jeg er åpen for tips til hunderase som kunne passet annet enn en golden retriever også! Det viktigste for meg er at det er en rase som vi har kapasitet til å ha, slik at vi får en godt balansert hund som får behovene sine møtt. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...