Gå til innhold
Hundesonen.no

Passering: Vi klarte det! (Med lang innledning)


ida

Recommended Posts

Først litt historikk; I 1982 fikk jeg min første tispehvalp! Hun var et lite blandingsprodukt fra Tromsø som vokste seg stor og sterk. oppdragelsen av henne var preget av mye prøving og feiling og endel grensesetting!! Husker bl.a at jeg hørte at jeg skulle bite henne i øret hvis hun reiste seg fra "sitt" når vi ventet på å gå over veien. :rolleyes: Det var nok et selsomt syn de to gangene jeg prøvde det. Etter hvert gikk det seg til (ikke helt av seg selv, nei) og fra hun var ca 2 år gikk hun aldri i bånd. I perioder hadde jeg ikke bånd til henne heller, fordi de ble glemt igjen på bussen og i parken. Jeg gikk jo med det i hånden sånn for syns skyld. Vi bodde i Bærum og hun var med overalt. Til byen, på tog, på besøk, ja overalt. Kunne hun ikke være med inn et sted, lå hun ute og ventet. Da var hun på jobb og brydde seg ikke om noen andre. Hun var slett ingen engel, men kom det andre hunder og jeg sa "ikke bry deg", så gjorde hun ikke det. Hun sto også stiv som en stokk og lot seg klappe av fremmede, selvom hele bikkja lyste av grøss og gru.

Da hun ble gammel fikk vi en bedlingtonhan som elsket alt og alle nesten litt for høyt, men etter et par omganger med juling, gikk han i forsvar, dvs angrep store hanhunder hvis han gikk i bånd (jada). Jo større beist vi møtte, jo sintere var han. Han var rask som et lyn og hang seg på der han fikk tak og fikk aldri mer juling.... I skogen eller på fjellet, der han sprang løs, sloss han aldri. Ellers var han en elskelig hund og jeg hørte aldri at han knurret til et menneske i de 13,5 årene han levde.

Da han døde, gikk det et halvt år, så kom tollertispa Solo (4,5 år) til oss. Det er nå et år siden og hun flyttet hjemmefra sammen med Ane (21 år) i november.

I juni overtok jeg foravtalen for datteren til Solo, Fibi, som da var 8 måneder. Hun hadde opplevd mye hos sin første forfamilie, og var i helspenn og med mye stressrelatert atferd da vi overtok henne. Det virket som hennes tillitt til mennesker var totalt brutt ned og hennes måte å ta kontakt på var å hoppe opp og nafse i armen o.a. Hun hadde en lynkjapp retrett, så det å "ta" henne ble fort en katt og mus lek. Gjett hvem som vant? Dette var en dame som var "tatt" mye og kunne alle triksene. Hun var ristet, lagt i bakken og blitt holdt der, satt i timeout (dvs isolert fra flokken) og sikkert mye annet, veilledet av såkalte hundeinstruktører!! Hun hadde iallfall lært at de hun elsket og var avhengig av, kunne denge henne nårsomhelst og hvorsomhelst. <_< Jeg var også ganske dreven på grensesetting, men her var det toget gått!!! Vi måtte finne på noe annet! Det er mange metoder som nå ansees som avlegs og det med god grunn! Det ble mye rotrening til å begynne med. Hun var heller ikke renslig, for når musklaturen din er i helspenn hele tiden, kjenner du vel ikke når du skal på do og hvordan du skal holde igjen. Så vi startet på mange måter på 8 uker stadiet. I september begynte vi på grunnkurs. Vi trengte hjelp til å systematisere innlæring av "elementære" ferdigheter og bygge opp selvtillitten hos den unge damen! Nå går vi på agility og har det kjempegøy! Vi tar små skritt, men har ikke råd til å trå for mye feil!!! Nå elsker den unge damen å trene, så innlæring går innimellom fortere enn jeg klarer å henge med. ;) Dette var jo også en genial måte å få max ut av samhandling med hunden, uten å ty til verbal eller fysisk vold!

Vi jobber selvfølgelig med mye enda, dette er jo et livslangt samarbeidsprosjekt, bl.a. nye strategier ved passering av det meste som kommer oss i møte...

I dag ryddet de snø i gata vår. Det var mange lastebiler, traktorer og menn i kjeledress som virret rundt i vår gate og jeg så for meg hundre meter med avledninger, sette seg, godbiter, repetisjoner og styr. Ventet i det lengste med å gå ut, i håp om at de skulle bli ferdige, men det ble de jo aldri. Må man, så må man, så vi gikk. Da jeg kom ut skinte solen og det var bare så deilig ute... og jeg kom plutselig på en tråd fra i går (?) der det var snakk om å stole på hunden, eller stole på at hunden stoler på deg, også tenkte jeg: " Disse gutta er svære og trygge og godt polstra, jeg bare går og ser hva som skjer!" Jeg hadde løst bånd i full lengde, ikke noe juksing med den andre hånda midt på båndet sånn i tilfelle... Da vi kom bort til mennene som sto på rad og rekke, gikk den lille engelen litt forsiktig bort og snuste den nærmeste mannen i knehasen. Han satte seg på huk og klappet litt. Jeg ga ham et par godbiter som han ga henne som takk for klappingen, så passerte vi resten av laget uten å bry oss noe mer med det. Vi klarte det!!! Jeg var helt rolig både inni og utenpå, tror jeg. Hurra! Det neste blir å gå forbi noen uten å gå bortom dem i det hele tatt. Bare gå forbi, hva som helst uten å bry seg. Sånn som man skal. Nå tror jeg kanskje at det er et realistisk mål. Engang. YESSSS!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hurra! :D Nå starter jeg min ekle arbeidslørdag med et smil! Jeg vet akkurat hvor deilig det der føles ;) Heldige fibi som fikk komme til deg! Tenk hvor mye dere lærer sammen og tenk så deilig få lov til å bli trygg i verden igjenn! Jeg overekker en stor takk til Ida på Fibis vegne B)

Men det er synd at man fortsatt skal møte på hunder som er totalt ødelagt av de metodene...at folk ikke kan åpne øya snart! Jeg har en stor tro på at det til slutt blir med hundeoppdragelse som med barneoppdragelse..ingen aksept for bruk av vold. Har man ikke vett til å klare å oppdra en hund på annet vis så får man dra på ikea og kjøpe hund der... sånn nå får jeg sikkert pepper :D

Lykke til videre ! ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hurra! ;) Nå starter jeg min ekle arbeidslørdag med et smil! Jeg vet akkurat hvor deilig det der føles :D Heldige fibi som fikk komme til deg! Tenk hvor mye dere lærer sammen og tenk så deilig få lov til å bli trygg i verden igjenn! Jeg overekker en stor takk til Ida på Fibis vegne B)

Men det er synd at man fortsatt skal møte på hunder som er totalt ødelagt av de metodene...at folk ikke kan åpne øya snart! Jeg har en stor tro på at det til slutt blir med hundeoppdragelse som med barneoppdragelse..ingen aksept for bruk av vold. Har man ikke vett til å klare å oppdra en hund på annet vis så får man dra på ikea og kjøpe hund der... sånn nå får jeg sikkert pepper ;)

Lykke til videre ! ;)

Tusen takk! Det er på en måte de små tingene som gjør meg så stolt, for det ligger så vanvittig mye arbeid bak! Tror jeg hadde tenkt meg om mange ganger hvis jeg hadde visst hvor krevende snuoperasjonen ville bli på forhånd..... Nei, jeg hadde nok tatt utfordringen, uansett. Det holdt med et blikk inn i nøttebrune, bunnløst fortvilte øynene.... ;):D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hedersmedalje til deg og Fibi! Mest til deg egentlig, som tar hunden for det hun er. Ting som er en selvfølge at hunder skal klare for folk flest kan være fryktelig skremmende og voldsomt for Fibi, og du setter deres mål deretter. Og tar henne skritt for skritt nærmere et vanlig hundeliv uten redsel og stress. Du er virkelig flink!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hedersmedalje til deg og Fibi! Mest til deg egentlig, som tar hunden for det hun er. Ting som er en selvfølge at hunder skal klare for folk flest kan være fryktelig skremmende og voldsomt for Fibi, og du setter deres mål deretter. Og tar henne skritt for skritt nærmere et vanlig hundeliv uten redsel og stress. Du er virkelig flink!

Vi lærer av de beste, vet du! :rolleyes: Har gått forbi et gammelt par og latt en barnevogn kjøre ut av et portrom rett foran oss, i dag. Jeg klarte å stå imot trangen til å ta henne i "sette seg", men må innrømme at jeg hadde en godbit i hånda, sånn i tilfelle. Gikk så fint, så!!! :rolleyes:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tenker bare på en ting her... og det er det du skriver om "tilliten hennes til mennesker var brutt helt ned". Kan jo være at hun var en "dårlig hund" fra starten av, enten genetisk eller dårlig preget hos oppdretter eller ikke nok i forhold til mankoen hun kan ha hatt genetisk - og at alle de "slemme" faktisk bare har prøvd å "reparere" alt som ikke stemte.

Rett og slett fordi ALLE vil prøve, når det er snakk om en hund som napper og kan begynne å bite.... Har sett noen mindre hyggelige tollere, med eiere som har gjort "alt etter boka" - men som har fått mer, rettere sagt mindre?, enn de har regnet med fra rasen...

Ja, vold mot hunder er trist. Men "gode" hunder tåler faktisk ganske mye - dårligere hunder tåler mindre feilbehandling. I "gamle dager" gjorde folk mye rart, men de dårlige hundene ble jo kanskje ratt luket ut også - mens idag skal "alle leve", og man skylder på eier og trening uten å ta så mye arv med i betraktning. Får du en mentalt sterk hund, tåler de mye - mens en mentalt dårligere hund kan selv dyktige folk trå feil med, fordi det ER vanskelig, med mindre man har spesielle evner eller forståelse for hva som trengs. Noen HAR jo mye innlevelse, slik det høres ut som her :-), men å oppdra en "vanlig hund" skal vel teknisk sett alle klare - det bør ikke være noen spesialistoppgave...

Og så er det MÅTEN... En eier som er håndfast men selvsikker og trygg, kan være bedre for en usikker hund enn en som er "snill" men nølende og usikker på hva han/hun skal gjøre.

Det jeg nemlig lurer litt på, midt oppi solskinnshistorien - som er veldig hyggelig å høre - er at det høres ut som du har en fôrvertavtale på denne hunden? Da håper jeg valpekullplaner er lagt på is...? Miljø ER ikke alt, arven går hånd i hånd. For hunder som blir "håpløse" så tidlig, har gjerne en lavere terskel for greiene sine.

Med god hjelp kan de bli utrolig bra :-) Men bør man ta sjansen på at dette IKKE er dårlig arv, og utsette nye eiere - og nye hunder - for slik prøving og fortvilet feiling som Fibi er blitt utsatt for? Kjenner en som har fôravtale for en annen retriever, og som har gjort underverker og fått kjempetrivelig hund utav den dårlige starten denne hunden var FØDT med... og nå skal oppdretter avle, mot fôrverts uttrykkelige protester. Som han sier: Det er ikke sikker oppdretter finnere eiere som meg...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Har en løype på ca 11 km som nesten bare er grus som vi tar fatt på når været blir litt varmere og sola står opp før, håper det går bra uten noe sånt (tror ikke han liker det). Drar ikke der nå pga trafikk på dagtid.
    • Dagen i dag var en kontrast til i går. Foruten en biltur til nærmeste bygdesentrum for å handle var vi bare hjemme. Vi hang utenfor mens naboen var inne og handlet. Ede var mer ufokusert og distrahert av de enkle omgivelsene med få mennesker enn han var på de travle stedene i går. Halvhjertede pliktsitter med beina i alle retninger med mange failed cues. Ingen iver av mestring, unntatt i det nyeste han har lært, som er å snurre en runde og rygge inn mellom beina. Den var han ivrig med. Ellers lett distrahert av de få forstyrrelsene som var. Hadde det ikke vært for HD-frykten hadde jeg benyttet "terrenget" til parkour trening, men jeg er livredd for hoftene hans, så den typen trening påbegynnes ikke før han er et godt stykke inn i puberteten. Håper fortsatt vi klarer utvikle god kroppsbevissthet og motorikk.  Gikk tom for godbiter til sladretrening et par minutter før naboen kom ut igjen, så jeg måtte overlate Ede til ham uten godis. Det ble visst konsert, med klimaks da Ede gjennom vinduet så meg stå i kassen. Han hadde fått panikkanfall da jeg gikk inn, på tross av at han har en kjempegod relasjon til naboen. Gjensynsgleden var 🐾💕 Fikk meg til å tenke på et visdomsord: — Lås bikkja og kona/mannen ned i bagasjerommet på en sedan i noen timer. Se hvem av de to som er glad for å se deg når du åpner igjen 😉 Viktig å huske om en noen gang befinner seg i konflikt med en kjæreste som stiller ultimatum om hunden. Aldri sett et eksemplar av den illojale arten homo sapiens over hunden. Det er uteliggere med hund som er lykkeligere enn ektefeller med fine hus.    Vi gikk en tur på kvelden som resulterte i sandyner inne, selv etter en grundig tørk i gangen. Riesen har ikke den mest funksjonelle og praktiske pelsen å ferdes på bygda med. Suger til seg. De MENGDENE størknet gjørmesand..  Første gang jeg har fått bruke ullrake på ham uten å måtte skjerme meg mot drapsforsøk. Som om han forstod at Coat Prince'n var hjelpsom nå. Ubehagelig, though, og klagde litt, men lot meg, uten en eneste godbit i nærheten. Etterpå ble det et bad. Beste så langt. Kun et par anledninger av lyst til å rygge ut av dusjen, ellers helt kewl med å bli sjamponert og skylt keitete med en hånd mens den andre holdt et steady supply av frosne kjøttboller å slikke på. Selv skjegget og barten fikk jeg sjamponere og skylle mens han klarte gomle uten å få såpe i munnen. Vi er et supert team 👍🏼 Måtte pause for å sjekke med Grok om han kunne komme opp med et like catchy navn på frosne råkjøttboller som "Ice Cream". Vi ble enige om Frostballs som er gøy å si, men det var mange kandidater i mange kombinasjoner av synonymer, derfor fikk Ede chillballs i dusjen, mens jeg fikk frostbites av å holde de.  Han klagde ikke. Var kosete og god og helt rolig ved håndkletørking uten bestikkelser etterpå. Helt utrolig hva et helt måltid av bare frostballs gjør med relasjonen 🥰 ..eller kanskje han var kald og frøs 🥶 og ville varme seg på meg. Også en mulighet. Nå sover han søtt og intetanende om at muttern har bestemt seg for å bare gå byturer på så ren asfalt som mulig de nærmeste dagene. Trenger lære ham å overlate husarbeid til husmor før han kan dra inn så mye sand igjen. Ikke helt enkelt når mopp og kost og kluter i bevegelse er de aller gøyeste lekene han vet om. I likhet med håndklær og klær og sengetøy og muttern og ting som dingler og gjenstander som ligger stille og whatever, så er rengjøringsutstyr også de morsomste bitelekene som finnes.  Plan for i morgen: Leave it med distraksjoner  Bli sittende/liggende/stående med distraksjoner  Hold posisjon urørlig (fordi vi skal opp i ansiktet nær øynene med saks snart  Klippe klør og potepels. Se an humøret hans og kanskje prøve med maskin på potene igjen. ...eller saks. Det blir antagelig saks fordi jeg blir utålmodig på et punkt hvor han bare øker i stress. Potene er precious. Veldig cautious om de.  Klippe kropp og bein med maskin Gå tur på tørr asfalt  Whatever vi får av innfall som passer i øyeblikket  Også, Milepæl: Første virkelige vokterbjeff, 14 uker. Det var alvor. Nabo som har vært bortreist en uke kom gående gjennom porten i mørket. Silhuett med stor bag. Det var reelt alvor for Ede. Dypeste vokterbjeffene lød plutselig fra den lille valpen, og han gikk selvstendig til enden av båndet med høy hale for å ta seg av denne trusselen selv. Reagerte på kontaktlyd fra meg og kom inn igjen, men lot ikke guard down før han var i nærkontakt og gjenkjente ham.  Usikker på om det var rett av meg å la ham selvstendig gå frem til naboen med den attituden der. Rådene fra de som driver med Den Typen Hund er å utøve lederskap ved å be ham bak meg. Jeg tenkte at siden han kjenner naboen skulle han få gå frem selv og oppdage at det ikke var noen trussel, men en bekjent. Jeg vet ikke helt hva fasitsvaret er. Antakelig er det at han går bak når jeg ber ham, men jeg trenger ikke be ham hver gang. Om jeg reelt ber ham bak fordi jeg frykter for noens liv og helse, så tror jeg ikke det vil berolige ham ^^ Om jeg ber ham bak fordi jeg ikke ønsker at han skal hilse ivrig på personen er det et annet scenario. Jeg ser ikke noe galt i å være inkonsekvent på det. 
    • Ok, det var bra. Ja det gir mer mening i land med større smitttepress. 
    • Dette med beskyttelse opp til 12 uker er en gammel greie, og mest utbredt i Utlandet, ja. Jeg ville definitivt unngår samvær med ukjente hunder fram til andre vaksine, men ikke noe særlig mer enn det tror jeg. Kanskje det hadde vært annerledes om jeg hadde bodd i et land med mer smittsomme dyresykdommer.
    • Hehe, ja tida går. Pax ble gammel og grå, og litt døv. Men ung til sinns hele livet   Godt å høre at de gamle bøkene gjelder enda. Har ikke glemt alt, men litt oppfrisking må nok til. Holder meg nok fortsatt på den positive delen av spekteret.  Blir ny rase også denne gangen så det blir spennende   Der bekrefter du inntrykket jeg også har fått av det som rører seg på sosiale medier. Mange selvoppnevnte eksperter og mer eller mindre kvalifiserte "trenere". Typisk at det går i pendler. Men som Simira sier så er det jo mye US/UK innhold. der, i hvert fall på mine feeds. Som sagt så holder jeg meg til det positive.  Men når sant skal sies høres det jo ganske kjent ut som for 10-15 år siden. Nye aktører, samme show 😋 Hørte/leste forresten noe om at valper ikke skal settes ned på gress/tas med ut i verden før de er vaksinerte? Må bæres rundt om de skal miljøtrenes og sosialiseres før 12 uker (og det bør de jo). Det er vel en UK/US greie? Har ikke hørt om slikt her før. Mener ikke hilse på alt som rører seg altså, men gå på bakken må da gå an? 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...