Gå til innhold
Hundesonen.no

Sterkt jakinnstinkt..


Djervekvinnen

Recommended Posts

Hera har blitt helt tullete etter katter hun.. Hun går konstant på utkikk etter dem. Går med kroppen i helspenn hele tiden når vi går rundt i borettslaget.. Idag var hun i hagen og så en katt. Hun hoppet over gjerdet vårt som er ganske høyt (fra stillestående), og løp tulling etter katten nedover veien.. Det er tydelig at hun har et veldig sterkt jaktinnstinkt.. Er vel ikke så mye jeg kan gjøre med det vil jeg tro :icon_redface: Men jeg spekulerer litt... Hvordan kan Hera reagere hvis hun får møtt en katt på nært hold? uten fart? Hva hvis katten hadde bråstoppet når hun sprang.. Er det fare for at Hera faktisk kan angripe katten?? Tror dere det er trygt at jeg finner med noen med en hundevant katt og lar Hera hilse på den? Eller er det liten vits uansett.. At hun vil fortsette å jakte på disse kattene selv om..?

Det er så irriterende. For hun er såå opphengt i å se etter disse kattene når vi går tur.. (FOR opphengt) Helt i sin egen verden.. Er det egentlig mulig å få dette bort /minsket?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvor gammel er hun nå? Er ganske usikker på om du klarer å få det vekk, for det er vel ett instinkt som ligger i henne. Og å la henne møte en hundevandt katt, tja ha nå band på henne i vært fall... Du lurer på om hun ville angrepet katten om hun hadde hatt mulighet, ja mest sannsynlig. Hunden til foreldrene mine gjorde det en gang og han brakk ryggen på den. Og det var en kattevandt hund...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Min bryr seg ikke om ender eller duer når vi går forbi og sånt og heller ikke på hester, kyr men ser han en katt.. :S Da er det ett helsikens spetakkel.

Ser på det som en umulig oppgave.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det kan fjernes ved bruk av pos.straff. Hvis du fyller feks en zaloflaske med iskaldt vann å spruter henne bak HVER gang hun reagerer på en katt. Hun skal da ikke vite hvor ubehaget kommer fra slik at hun vil kobler det mot den uønskete adferden, og ikke mot deg. Derfor må du være helt stille når du spruter slik at hun ikke oppfatter hvor ubehaget kommer fra.

Dersom hun blir redd så er det bare å forsterke redselen med trøsting.

Dersom du får kontakt med henne når hun får øye på en katt, (fikk ikke det inntrykket!). Så går det an å lære henne en alternativ adferd. Feks hunder som bjeffer på ringeklokken blir lært at de skal gå i kurven sin når det ringer på.

Min forrige hund var veldig glad i katter å stakk avgårde en gang, hadde ikke sjangs å kalle han inn (det var trygt for biler) så jeg løp å gjemte meg. Når han var ferdig med kattejakten å kom løpende tilbake, han ble han hysterisk når han ikke fant meg, når jeg dukket frem passet jeg på å "trøste" han mye. Etter denne episoden var han livredd katter :icon_redface:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hei og takk for svar dere.

Jeg tror ikke Pos. straff gir noe utslag på henne. Jeg tror at instinktene er sterkere enn ubehaget uansett. Klart det kommer an på hunden, men jeg bruker pos. straff på min hund "til vanlig" så om hun så skulle få en sprut, et klyp etc, så tror jeg hun bare hadde ristet det av seg og fortsatt stirret intenst etter kattene.

jeg har veldig lyst å bare lukke døren og gå inn hvis hun stikker av, men vi bor i et så tett område at det ikke ville være forsvarlig. Men hadde jeg bodd på ladet hadde jeg sikkert bare gått inn og latt henne vært der, og så latt henne stått der ute en time. Eller gått i bilen å kjørt ifra ho hvis det var på tur.

Ricco: Hera er snart 2,5 år. Men den hunden.. brakk den hunden ryggen til katten fordi den angrep voldelig (beit) eller ble for voldsom og gira og tråkket på katten?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har ingen tro på at det hadde hjulpet å la henne hilse på en hundevandt katt. Ikke hvis det er bare for å lukte,sjekke den. Men en ting du kan gjøre (som jeg har planer om når Ebbe blir frisk) er å finne noen som har en eller flere katter som ikke er veldig redde for hund og så trene innkalling med langline. Da med indrefilet og grillkylling i hånda,hehe :icon_redface: Før vi fikk Thomas så hadde vi katter (Thomas er allergisk), og de kattene brydde ikke Ebbe seg om. Han kunne til og med ligge å sove sammen med de. Likevel ble han helt vill etter katter ute, og jaget ved en hver andledning. Det der med å jage katter er et problem jeg har irritert meg grønn over med Ebbe. Nytter ikke kalle inn hvis han stikker etter en. Må bare sette meg ned og så kommer han tilbake i løpet av noen minutter. Derfor har jeg han sjelden løs i tettbygde områder (byggefelt osv) hvor det gjerne er endel katter. Det kan fort skje noe galt når han lukker ørene og tar etter en katt i 150... Hvis noen har en mirakel kur mot katte jaging så vil jeg gjerne høre!

Lara jager ikke katter heldigvis (bank i bordet) hun er mere skeptisk til dem.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hei og takk for svar dere.

Ricco: Hera er snart 2,5 år. Men den hunden.. brakk den hunden ryggen til katten fordi den angrep voldelig (beit) eller ble for voldsom og gira og tråkket på katten?

Den brakk ryggen på katten fordi den fikk tak i den og beit...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tinka eldste japanerne vår, løper glatt etter katter forde om vi har kkatt hjemme og hun har vokst opp med katt, men (der kom det store mennet) hun løper etter de forde at de løper og ikke for å jage dem.

Hun blir drittsur når de løper fra henne(eller skal jeg si skuffet) og hyler så en skulle tro hun ble misshandlet så det holder når hun løper etter kattene.

Men alikavell så tar hun dem ikke(hun klarer vell egentlig ikke ta dem igjen) og når katten vår er ute så løper hun bort for å hilse på han og ikke noe annet.

Aiwa tør knapt løpe etter katter, i hvertfall hvis de stopper da detter hun bare sammen og stikker halen mellom bena(jepp polarhunden vår er livsfarlig, passe deg så hun ikke sleiker deg i hel B) )

Småen hadde sikkert løpt etter katt hun også på samme måte som moren, altså for å hilse, men hun har aldri fått den gleden siden hun luftes i bånd i hagen(for hvis hun er løs så løper hun ned på barneskolen, hvis hun hører folk der nede).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tinka eldste japanerne vår, løper glatt etter katter forde om vi har kkatt hjemme og hun har vokst opp med katt, men (der kom det store mennet) hun løper etter de forde at de løper og ikke for å jage dem.

Eh, det er det som er jakt, eller?? Bikkja løper etter det som beveger seg fra den. Det er klassisk betinget atferd dvs. instinktstyrt og det krever masse arbeid og supre forsterkere for å utkonkurrere noe som ligger så dypt i de fleste hunder. Det er jo bla derfor det kan være så farlig å nøre oppunder jaktinstinktet ved å kaste baller og pinner. Vi forsterker opp en atferd som hunden behersker utmerket uten vår hjelp. I neste omgang løper den etter en unge på sykkel, katta til naboen, eller noe annet som beveger seg fra den, akkurat som ballen. Generellt vil jeg dempe det jeg kan av jaktatferd, men å utkonkurrere alle forsterkerne det ligger i å jage katter, er litt av en nøtt!! B)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Samme med buster, om katta sitter stille er den bare en kjedelig ting som kan gi han en på snuten... Kjedelig...

Men om katten løper i 100 vekk, DA er den interesang, da skal det løpes etter... Ikke sikker på om jeg kaller det lek eller jakt, for buster har ikke knertet noen dyr, han bare elsker å jage å leke...

Katter sauer elg kalver, bare morro når de begynner å løpe... :icon_redface:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vår unghund løper etter katter utendørs, inne lar hun de i fred så lenge de er i ro, så klart. Rasen har et sterkt jaktinnstinkt og det må vi nok leve med. Ute går hun med nesa i bakken konstant. Vi legger ut godbiter og slikt ute for henne å spore opp. Får hun brukt nesa litt iløpet av en dag er hun ikke like gal etter villkattene som bor ute til naboen. (Forresten en pest og en plage *roll* ). Vi kaster ikke pinner etc med henne, ser det kaver henne opp. Leker såklart med henne på andre måter;) Har også fått råd om å kaste lite pinner etc med henne, men det er egentlig ikke noe problem med henne pga at hun er lite intr i det.. Vet sannelig ikke hva du kan gjøre.. Hva gjør du når hun ser katten(e) da? Vi pleier bare å gå rett forbi og late som ingenting. Stopper vi opp og sier f.eks "nei", eller lign blir hun bare mer gira. Det samme om vi roper henne til oss. Det kan jo gå an å korrigere din om du synes det hjelper. Vi har hatt to slike kattejagere, og har brukt forskjellig metode på begge, så det er neimen ikke enkelt. Skrekken er jo at katten skal skade hunden for livet, en katt er skummel spes for valper/unghunder, men voksne hunder kan bli skikkelig skadet de også.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nei Ida, det handler nok heller om å balansere det hele - og ha kontroll over det man gjør med hunden :-) Å løpe etter pinner eller tennisballer er ikke "farlig", med mindre det er det ENESTE man gjør med hunden, eller man har en dårlig hund i utgangspunktet som ikke klarer å stresse ned (og de er unntakene, i den store sammenheng).

Dyktige brukshunder kan man ikke få "nok" jaktlyst på, men de er da ingen monstre for det - de fleste er godt balanserte, trivelige familiehunder som også fungerer i det uendelige på sine belønninger. Se på narkotikahunder! Husker jeg leste om en omplasseringshund i USA som ble en super narkohund med rekordbeslag, han ble kastet ut hjemmefra fordi han var så ensporet - det eneste eierne gjorde, var å kaste ball til ham. Brukt på vettug måte ble det en stabil, trivelig hund som bodde hjemme hos sin hundefører og fungerte som bare det.

Men hva er det med brukshundene da? Jo, de BRUKES - og brukes med vett, stort sett. Brukt riktig, kan en slik superbelønning som ball eller drakamp føre til den lydigste hunden du kan tenke deg. Brukt feil, ja, så kan ting bli feil.

Så balanse i alt - heller enn ensidig å advare med skrekkbilder av at kaste ball = gal jaktlysten hund. Det er en "enkel" måte å prøve å få nybegynnere til å vise måtehold, men ikke mer enn det heller... Egentlig bare en gammel myte, som stod i hundebøker av noe eldre dato. Idag snakker man om å finne riktig forsterker. Så det har med måten og balansen, ikke sant...

Kjenner selv en kattehysteriker. Hvordan det antagelig oppstod? Jo, den var understimulert, stod i bånd i et villastrøk fullt av katter, kjedet seg, og lærte seg til at kattejakt - når den iblant stakk av - var rasende festlig. Den har ikke rare jaktlysten, er null interessert i ball eller pinner, men katter er den gal - etter å løpe etter. Nå har den ny eier, får mye tur, får mye stimulans, er blitt mye lydigere, og hylingen når den får kattelukt i nesa er iallfall borte. Samtidig er den blitt mer leken, og interessert i å løpe etter leker - så det brukes som belønning. Så får vi se resten!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvis Hera ser en katt, stopper hun opp og blir helt stiv. Hun tar så og si stand på katten. Så det virker som det er noe med hele vesnet.. At dette med katter er noe spesiellt.

Men så springe hun gjerne etter andre ting som beveger seg, feks folk som jogger, folk som sykler, etc. Men har prøvd dette ut i real life og sluppet hun når en kom syklende (vi ble enig om det) Og da løp hun etter og ved siden og og forbi han og tok en seiersrunde tilbake til meg igjen. Så det er liksom morsom bare å løpe etter og ta igjen virker det sånn.. Så elsker hun å sykle da og løpe generellt. Og hun elsker å løpe etter ball og pinner. Man ser det på kroppen at det likosm er leke ivrig. Men med katter da blir det noe helt annet kroppspråk.. jaktinnstilling, gå saaakte imot, stirre intenst... Ja litt skummel Hera aktig.. :unsure:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nei Ida, det handler nok heller om å balansere det hele - og ha kontroll over det man gjør med hunden :-) Å løpe etter pinner eller tennisballer er ikke "farlig", med mindre det er det ENESTE man gjør med hunden, eller man har en dårlig hund i utgangspunktet som ikke klarer å stresse ned (og de er unntakene, i den store sammenheng).

Jeg er nok preget av at vi har arvet en hund som var rimelig understimulert og lett antennelig! Fint å bli satt på plass litt!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Eh, det er det som er jakt, eller?? Bikkja løper etter det som beveger seg fra den. Det er klassisk betinget atferd dvs. instinktstyrt og det krever masse arbeid og supre forsterkere for å utkonkurrere noe som ligger så dypt i de fleste hunder. Det er jo bla derfor det kan være så farlig å nøre oppunder jaktinstinktet ved å kaste baller og pinner. Vi forsterker opp en atferd som hunden behersker utmerket uten vår hjelp. I neste omgang løper den etter en unge på sykkel, katta til naboen, eller noe annet som beveger seg fra den, akkurat som ballen. Generellt vil jeg dempe det jeg kan av jaktatferd, men å utkonkurrere alle forsterkerne det ligger i å jage katter, er litt av en nøtt!! B)

Ja hun løper vell gjerne etter for å jage dem forde hun har så lyst å stelle dem da.

ja en kan vell kalle det jakt men ikke for å drepe, det tviler jeg strekt på om den hunden

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dyktige brukshunder kan man ikke få "nok" jaktlyst på, men de er da ingen monstre for det - de fleste er godt balanserte, trivelige familiehunder som også fungerer i det uendelige på sine belønninger. Se på narkotikahunder! Husker jeg leste om en omplasseringshund i USA som ble en super narkohund med rekordbeslag, han ble kastet ut hjemmefra fordi han var så ensporet - det eneste eierne gjorde, var å kaste ball til ham. Brukt på vettug måte ble det en stabil, trivelig hund som bodde hjemme hos sin hundefører og fungerte som bare det.

Men hva er det med brukshundene da? Jo, de BRUKES - og brukes med vett, stort sett. Brukt riktig, kan en slik superbelønning som ball eller drakamp føre til den lydigste hunden du kan tenke deg. Brukt feil, ja, så kan ting bli feil.

Tror egentlig ikke vi er så uenige. Selvfølgelig er det noe annet når man etablerer ballen eller draleken som forsterker. Jeg refererte til kasting av ball som aktivitet i seg selv. Narkotikahundene i tollvesenet trenes jo til søk, nettepp ved å søke etter ball o.a. (Måtte ringe til fettern min som er inspektør i tollvesenet for hundeførerne. Han bør vite hva han snakker om!) Altså: all "leking" som er under stimuluskontroll, er selvfølgelig av det gode. Meningsløs pinnekasting er bare tull! Hvis hunden syns det er gøy med slik leking, så hvorfor ikke kaste en gang eller to som forsterker ved korrekt respons på en vettug instruks? Som du skjønner, er jeg kanskje ikke så flink til å ta kritikk likevel.... :huh: Tror nok også at de fleste pinnegærne/ballgale/stressa hundene er født normaltfungerene, men blitt ødlagt av feilforsterking og misforstått "leking". :P Unnskyld at jeg "kuppa" tråden, men dette er jo noe jeg jobber mye med med egen hund, og dermed brenner for. Litt på siden av kattejakt, kanskje, men det er mye som henger sammen her. :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Har en løype på ca 11 km som nesten bare er grus som vi tar fatt på når været blir litt varmere og sola står opp før, håper det går bra uten noe sånt (tror ikke han liker det). Drar ikke der nå pga trafikk på dagtid.
    • Dagen i dag var en kontrast til i går. Foruten en biltur til nærmeste bygdesentrum for å handle var vi bare hjemme. Vi hang utenfor mens naboen var inne og handlet. Ede var mer ufokusert og distrahert av de enkle omgivelsene med få mennesker enn han var på de travle stedene i går. Halvhjertede pliktsitter med beina i alle retninger med mange failed cues. Ingen iver av mestring, unntatt i det nyeste han har lært, som er å snurre en runde og rygge inn mellom beina. Den var han ivrig med. Ellers lett distrahert av de få forstyrrelsene som var. Hadde det ikke vært for HD-frykten hadde jeg benyttet "terrenget" til parkour trening, men jeg er livredd for hoftene hans, så den typen trening påbegynnes ikke før han er et godt stykke inn i puberteten. Håper fortsatt vi klarer utvikle god kroppsbevissthet og motorikk.  Gikk tom for godbiter til sladretrening et par minutter før naboen kom ut igjen, så jeg måtte overlate Ede til ham uten godis. Det ble visst konsert, med klimaks da Ede gjennom vinduet så meg stå i kassen. Han hadde fått panikkanfall da jeg gikk inn, på tross av at han har en kjempegod relasjon til naboen. Gjensynsgleden var 🐾💕 Fikk meg til å tenke på et visdomsord: — Lås bikkja og kona/mannen ned i bagasjerommet på en sedan i noen timer. Se hvem av de to som er glad for å se deg når du åpner igjen 😉 Viktig å huske om en noen gang befinner seg i konflikt med en kjæreste som stiller ultimatum om hunden. Aldri sett et eksemplar av den illojale arten homo sapiens over hunden. Det er uteliggere med hund som er lykkeligere enn ektefeller med fine hus.    Vi gikk en tur på kvelden som resulterte i sandyner inne, selv etter en grundig tørk i gangen. Riesen har ikke den mest funksjonelle og praktiske pelsen å ferdes på bygda med. Suger til seg. De MENGDENE størknet gjørmesand..  Første gang jeg har fått bruke ullrake på ham uten å måtte skjerme meg mot drapsforsøk. Som om han forstod at Coat Prince'n var hjelpsom nå. Ubehagelig, though, og klagde litt, men lot meg, uten en eneste godbit i nærheten. Etterpå ble det et bad. Beste så langt. Kun et par anledninger av lyst til å rygge ut av dusjen, ellers helt kewl med å bli sjamponert og skylt keitete med en hånd mens den andre holdt et steady supply av frosne kjøttboller å slikke på. Selv skjegget og barten fikk jeg sjamponere og skylle mens han klarte gomle uten å få såpe i munnen. Vi er et supert team 👍🏼 Måtte pause for å sjekke med Grok om han kunne komme opp med et like catchy navn på frosne råkjøttboller som "Ice Cream". Vi ble enige om Frostballs som er gøy å si, men det var mange kandidater i mange kombinasjoner av synonymer, derfor fikk Ede chillballs i dusjen, mens jeg fikk frostbites av å holde de.  Han klagde ikke. Var kosete og god og helt rolig ved håndkletørking uten bestikkelser etterpå. Helt utrolig hva et helt måltid av bare frostballs gjør med relasjonen 🥰 ..eller kanskje han var kald og frøs 🥶 og ville varme seg på meg. Også en mulighet. Nå sover han søtt og intetanende om at muttern har bestemt seg for å bare gå byturer på så ren asfalt som mulig de nærmeste dagene. Trenger lære ham å overlate husarbeid til husmor før han kan dra inn så mye sand igjen. Ikke helt enkelt når mopp og kost og kluter i bevegelse er de aller gøyeste lekene han vet om. I likhet med håndklær og klær og sengetøy og muttern og ting som dingler og gjenstander som ligger stille og whatever, så er rengjøringsutstyr også de morsomste bitelekene som finnes.  Plan for i morgen: Leave it med distraksjoner  Bli sittende/liggende/stående med distraksjoner  Hold posisjon urørlig (fordi vi skal opp i ansiktet nær øynene med saks snart  Klippe klør og potepels. Se an humøret hans og kanskje prøve med maskin på potene igjen. ...eller saks. Det blir antagelig saks fordi jeg blir utålmodig på et punkt hvor han bare øker i stress. Potene er precious. Veldig cautious om de.  Klippe kropp og bein med maskin Gå tur på tørr asfalt  Whatever vi får av innfall som passer i øyeblikket  Også, Milepæl: Første virkelige vokterbjeff, 14 uker. Det var alvor. Nabo som har vært bortreist en uke kom gående gjennom porten i mørket. Silhuett med stor bag. Det var reelt alvor for Ede. Dypeste vokterbjeffene lød plutselig fra den lille valpen, og han gikk selvstendig til enden av båndet med høy hale for å ta seg av denne trusselen selv. Reagerte på kontaktlyd fra meg og kom inn igjen, men lot ikke guard down før han var i nærkontakt og gjenkjente ham.  Usikker på om det var rett av meg å la ham selvstendig gå frem til naboen med den attituden der. Rådene fra de som driver med Den Typen Hund er å utøve lederskap ved å be ham bak meg. Jeg tenkte at siden han kjenner naboen skulle han få gå frem selv og oppdage at det ikke var noen trussel, men en bekjent. Jeg vet ikke helt hva fasitsvaret er. Antakelig er det at han går bak når jeg ber ham, men jeg trenger ikke be ham hver gang. Om jeg reelt ber ham bak fordi jeg frykter for noens liv og helse, så tror jeg ikke det vil berolige ham ^^ Om jeg ber ham bak fordi jeg ikke ønsker at han skal hilse ivrig på personen er det et annet scenario. Jeg ser ikke noe galt i å være inkonsekvent på det. 
    • Ok, det var bra. Ja det gir mer mening i land med større smitttepress. 
    • Dette med beskyttelse opp til 12 uker er en gammel greie, og mest utbredt i Utlandet, ja. Jeg ville definitivt unngår samvær med ukjente hunder fram til andre vaksine, men ikke noe særlig mer enn det tror jeg. Kanskje det hadde vært annerledes om jeg hadde bodd i et land med mer smittsomme dyresykdommer.
    • Hehe, ja tida går. Pax ble gammel og grå, og litt døv. Men ung til sinns hele livet   Godt å høre at de gamle bøkene gjelder enda. Har ikke glemt alt, men litt oppfrisking må nok til. Holder meg nok fortsatt på den positive delen av spekteret.  Blir ny rase også denne gangen så det blir spennende   Der bekrefter du inntrykket jeg også har fått av det som rører seg på sosiale medier. Mange selvoppnevnte eksperter og mer eller mindre kvalifiserte "trenere". Typisk at det går i pendler. Men som Simira sier så er det jo mye US/UK innhold. der, i hvert fall på mine feeds. Som sagt så holder jeg meg til det positive.  Men når sant skal sies høres det jo ganske kjent ut som for 10-15 år siden. Nye aktører, samme show 😋 Hørte/leste forresten noe om at valper ikke skal settes ned på gress/tas med ut i verden før de er vaksinerte? Må bæres rundt om de skal miljøtrenes og sosialiseres før 12 uker (og det bør de jo). Det er vel en UK/US greie? Har ikke hørt om slikt her før. Mener ikke hilse på alt som rører seg altså, men gå på bakken må da gå an? 
×
×
  • Opprett ny...