Gå til innhold
Hundesonen.no

Skørt spørgsmål


Tina

Recommended Posts

Jeg ved ikke om det er okay at starte en sådan tråd... men er der en (eller flere) hunderacer I ikke bryder jer om? Jeg spørger fordi jeg lige har snakket med nogen venner og vi kom sådan til at grine over hvilke irrationelle, underlige grunde vi havde til ikke at kunne lide diverse hunde. Fx påstod min veninde at hun bare HADER labradorer fordi.... hun synes de er overalt. Det er da underligt, for der er da også mange schæfere, goldens, gravhunde osv, men af en eller anden grund er det lige de dejlige labradorer hun ikke kan lide. - Det er da helt skørt. #-o :) #-o

Jeg har selv af helt irrationelle og fjollede grunde set mig gal på airedale terrien... det er helt skørt for jeg har aldrig kendt en, men jeg bryder mig bare ikke om dem. Det er da helt skørt.

Det her er ikke ment som en negativ tråd, men jeg synes det kunne være sjovt at høre om I også har set jer gale på nogen hunde, uden nogen reel grund. Synes så klart min veninde var sjov, da hun skulede ondt til Mille og deklarede at hun bare ikke kunne lide hende, og så bare fordi der er mange labradorer, hi hi.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg kunne aldri ha hatt en bullmastiff o.l fordi at jeg liker utseendet dems veldig dårlig.

Ellers så er jeg ikke så glad i schæfere,heller ikke blodhunder.

Men det er ingen hunderaser som er stygge. Det er smak og behag og jeg syns at blodhundene og bullmastiffene er mindre pene. Er ikke noe spesielt glad i bulldogger heller.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg liker mange raser, og vet at neste gang jeg skal ha hund, kommer jeg nok til å tenke meg nøye om (hvis jeg ikke ender opp med et impuls kjøp da :oops: ) Er så mange fine, men det finnes jo selvfølgelig raser jeg ikke er så veldig begeistret for også. Og da er det som oftes utseende det kommer ann på.

Noen raser liker jeg også utseende på, emn ville ikke hatt pga str. Eksempel: Chi.... (men de er kjempesøte, men litt for små for min del)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er ikke så vild med ruhårede hunde. Gravhunde er ikke lige mig, jeg synes de er irriterende af en eller anden grund. Og så generelt små hunde. men en jeg i hvert fald ikke kan li er den mexicanske hårløs. Den er knap så køn... Det må sige at være en race jeg aldrig kommer til at få.

Så gravhunde (dacks) og mexican hairless - :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg kunne aldri hatt Tibetansk Spaniel eller Cavalier, har vært borti altfor mange av dem som har vært eid av eldre mennesker og som er helt ukontrollerbare og bjeffete.

Men jeg så bilde av en Cavalier her inne, en sort/brun, den virket kjempe søt, og det er en av de første Cavalierene jeg syntes var søte. Love

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ville ikke hatt terrier, da jeg synes de virker alt for gneldrete og sta. Mulig jeg tar feil, men det er mitt inntrykk av dem.

Ville heller ikke hatt alt for små hunder, og særlig ikke alt for små hunder med alt for mye hår.

Kunne nok ikke tenkt med afganhsk mynde, portugisisk vannhund og andre raser som krever altfor mye pelsstell.

Er heller ikke så alt for overbegeistret over hunder som er høyere enn meg når den står på bakbena.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg kunne aldri tenkt meg terrier, dachs, mexikansk nakenhund, diiigre molosser, bulldogger, harehund, og bittesmå hunder som Chi eller Pomme. Er heller ikke så glad i strihåret pels.

Ikke Terrier fordi: De KAN være sta og hissige, og fenger ikke min stil.

Dachs: Ikke min type hund. Alt for korte bein og lang kropp.

Nakenhund: Syns de ser veldig merkelige ut..! Men den kinesiske er nydelig!

Molosser/diiigre hunder: Sikler, er tunge, kan være late. Passer ikke til det jeg vil drive med. Og syns synd på dem som må drasse på såå mye.. =(

Småhunder: rett og slett fordi jeg liker en mellomting av stor og liten best.

Bulldogger: Deres utseende appellerer ikke til meg på noen måte.

Harehunder: Alle rasene lligner hverandre, og de har veldig jaktinstinkt.

( Og husk!! Ikke meningen å støte noen)

Jeg syns heller ingen raser er STYGGE, men noens utseende liker jeg bedre en andres. Jeg må si at jeg liker best langhårshunder. Det er faktisk kun et fåtall korthårete hunder jeg virkelig liker. om for eks. Dalmis og Greyhound.

Men, alle hunder er fine!! :):D Selv om ikke alle passer til akkurat meg.

Og TENK OM ALLE HADDE LIKT DET SAMME!!! :-o

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg syns heller ingen raser er STYGGE, men noens utseende liker jeg bedre en andres.

Jeg har et ortak som jeg synes er veldig bra det er: Ingen hunder et stygge bare rare... :)

Mange hunder kan jo se merkelige ut, men de er ikke stygge :D

For min del ville jeg ikke at en chi... jeg synes synd på dem fordi de er så små... jeg ville vært redd for å tråkke på den... jeg vill heller ikke ikke ha en nakenhund...fordi jeg synes synd på dem også...er redd de ville fryse på vinteren... hellers liker jeg vel de fleste hunder...bortsett fra griffon... de er litt spesielle...spesielt den langhårede. :wink:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg sa bestandig at jeg ikke skulle ha liten hund, ikke hund m krøllhale og ikke hund med mye pelsstell..... Så nå har jeg igrunnen lært meg å aldri si aldri! :wink:

Det er ofte ikke utseende på en hund jeg faller for, men personligheten, syns nå den er viktigst jeg da.. Og alle hunder er forskjellige, heldigvis!!! :):D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hei! Med straff mener jeg noe som avbryter og på sikt reduserer den uønskede adferden. Hva det er og hvor hard straffen er vil selvsagt avhenge av hund og situasjon. For mitt eget vedkommende er det i en del tilfeller nok med et bestemt "nei" for å avbryte stirringen. Men det er jo per def straff det også. Ja, leash-pop kan funke på noen hunder, men i slike situasjoner er min erfaring at man også bør være litt forsiktig med det, da leash-pop faktisk også kan trigge utagering.   Ja, enig i det du sier om å bruke metode som kan utvikle stress ved passering. Det er også noe av grunnen til at jeg bruker motbetinging når avstanden er stor nok. Jeg har forøvrig god erfaring med å benytte motbetinging på langt mindre avstand etter å ha straffet tidligere. Dermed unngår man også stress og at hunden assosierer motgående hunder med noe negativt.   PS! Veldig bra jobbet at det har funket for deg kun med motbetinging.
    • Jeg tenker det kommer an på hunden. ..og hva du mener med straff. Er det en innarbeidet lyd som indikerer avbryt, ellers..? Hva ellers?  Fra YouTube ser det ut som såkalt "leash pop" fungerer på mange hunder. Det finnes jo mange grader av det, det trenger ikke være så kraftig at det gjør vondt, og det kan fungere som Caesar Millans: "Tssscht!" for å få kontakt på en måte som ikke fungerer som belønningsmarkør, men advarsel om at nå blir jeg sur og det blir kjip stemning her? Mange hunder tar det til seg at fører er misfornøyd. Mer interessant å gjøre fører happy. Så er det andre hunder som ikke kunne brydd seg mindre om det.  Personlig er jeg skeptisk til å gjøre noe hunden kan utvikle stress ifbm passeringer av. Motbetinging har alltid fungert for meg, men det kan som du sier ta tid, og jeg vet om TO meget erfarne som ikke har lykkes med den metoden på sine hunder selv etter to år med konsekvent trening, så 🤷🏼‍♀️ Privattimer med erfaren instruktør?    Edit: Av alternativ adferd virker sitt litt kjedelig. Hvor mye begeistring og belønning er hunden vant med at en plain sitt utløser? Jobbe den opp litt om det har gått rutine i den?
    • Hei! Slik jeg ser det er det i hovedsak tre metoder hvis man har passeringsproblemer: 1) motbetinging/sladring, 2) alternativ adferd (f eks sitt eller fot), 3) straffe uønsket adferd (f eks straffe/avbryte stirring, da det gjerne er steget før utagering). 2) og 3) kan selvsagt overlappe, f eks om man vil kreve en alternativ adferd. Men så til spørsmålet: Er motbetinging uforenlig med å straffe uønsket adferd? I utgangspunktet skjønner jeg at man vil svare at metodene er helt uforenlige. Jeg mener at motbetinging i utgangspunktet er en fantastisk metode, uten risikoen for uønskede "bivirkninger" hvis det gjøres riktig. Problemet med motbetinging er at det tar lang tid å komme i mål og i hverdagen vil man gjerne, selvsagt litt avhengig av hvor man bor, møte en hund som er så nær at motbetinging ikke funker. I disse tilfellene vil jeg heller avbryte/straffe stirring for å være i forkant, og så kreve at hunden min følger meg forbi, og deretter belønne rett adferd når fokuset er på meg. Dette kan virke som nærmest det motsatte av motbetinging, men det er stor forskjell på å se/registrere den andre hunden og å stirre på den. Når avstanden er stor nok vil jeg imidlertid benytte motbetinging for å passere. Tenker dere at jeg kombinerer metoder som er uforenlige? Burde jeg heller bruke kun én av dem?
    • En han. Har merket meg at andelen testosteron på kurs og trening er påfallende mye lavere enn østrogen. Ofte er det eneste testosteronet til stede i følge med sin mykere halvdel, som har dratt dem dit. Resten av testosteronet kom ferdig utlært og er ute med hundene løse i parken, hilser på fremmede i bånd, og deler villig sin ekspertise med random damer som antakelig ikke kan like mye om hund som dem selv.  #notallmen men når den taggen føles nødvendig..
    • Jeg er ute og går tur med hunden min i belte. Det er mellom 2-3 m. langt og gjør at jeg har god kontroll på henne. Hun går stort sett fint og rolig ved siden av meg. Hun kan trekke litt i begynnelsen da hun har høy energi, men ellers rolig og fint kroppspråk.  Jeg ser en fyr som kjører sikk sakk i veien på skateboard med en bulldog/boxer. Hunden stopper opp og bjeffer på min. Som den ansvarlige hundeeieren jeg er går jeg inn en sidevei for å vente på at de passerer på hovedveien. "Er hun ikke gira?" "Er det tispe?" "Dette er gutt. Han er ikke farlig?" Han spør igjen to ganger om hun ikke er gira. Jeg har sagt at hundene har møtt hverandre før og det ikke er en god match og at avstand over greit.  Hundene er tydelig usikre på hverandre og viser det gjennom kroppsspråket sitt. Dette er ikke situasjonen for å hilse. Begge hundene er i bånd. Det var forøvrig flere mennesker rundt og en vei det også ferdes mye biler fra folkene som bor der. Hvorfor så vanskelig å lese situasjonen? Eller ser jeg flere som går tur og snakker i mobil, eller med headset som stenger ute lyd og er i egen verden. Det mest frustrerende er kanskje de som snakker i tlf. som stopper midt i veien (som forøvrig er trang) med hunden sin slik at du bare må vente på at de ser deg og dere blir enige på en eller annen klønete måte om hvordan passeringen blir.  For egen og andre sin del forsøker jeg å være oppmerksom på både egen hund og omgivelser på tur. Da blir det hyggeligere og enklere for alle andre.  Sånn, det var dagens utblåsing for egen del. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...