Gå til innhold
Hundesonen.no

Kritikk av dårlige oppdrettere


Sirup

Recommended Posts

Skrevet

Er lettere fortvilet og ikke minst lei av klagingen på at tispen fra oss ikke er bra nokk for den gjør det så dårlig på utstillinger. Har snakket med samboer og han sa at neste gang han så mye som hører anntydning på klager på tispen fra oss, så kommer han til å be om å få kjøpe hunden tilbake hvis den er så dårlig som h*n skal frem til også finne et nytt hjem til hunden(hvis vi da ikke prøver å trene hunden opp og stiller den selv da).

Jeg forstår deg kjempegodt! Jeg hadde i hvert fall aldri solgt ny hund til denne personen, eller gått god for den overfor andre, utifra at riktig fôring for meg er kjempeviktig. Det går på hundens helse. Et kilo for mye på en japansk spisshund er jo også mye mer enn en kilo for mye på for eksempel labrador eller american akita - uten at jeg mener å forsvare at store hunder kan få være for tykke.

Denne tråden begynte jo med dårlige oppdrettere, men herregud så mye dårlige hundeEIERE det er. Det er for lett å få og ha hund. Ingen krav stilles, ikke til kurs eller noe. Nå har ikke jeg barn, men da min søster fikk et barn kom da en helsesøster på døra etter en tid for å "sjekke" at alt sto bra til. Og jeg er så glad for den jobben den Svenske Kennelklubben gjør med sine kennelinspektører (eller hva det heter). Noen bekjente kjøpte en valp i Sverige, og de ble åtte uker på mandag. De spurte om å få henten den i helga, så de hadde fridager når den kom i sitt nye hjem. Men oppdretteren turte ikke, fordi kennelinspektørene kommer på uanmeldte besøk, og det (i hvert fall da, skal ikke uttale meg om nå) var forbudt å selge valpene for tidlig. Ikke en gang en eller to dager gikk, en grense var en grense. Og det gir noen bra prinsipper. For hvis to dager før er greit, hva er da forskjellen på enda noen dager, når valpene er syv uker? Det er for dumt i Norge, når man ønsker å melde noen for dyremishandling, men det ikke går fordi personen selv sitter i det lokale dyrevernet...

  • Svar 80
  • Created
  • Siste svar
Skrevet

Jeg forstår deg kjempegodt! Jeg hadde i hvert fall aldri solgt ny hund til denne personen, eller gått god for den overfor andre, utifra at riktig fôring for meg er kjempeviktig. Det går på hundens helse. Et kilo for mye på en japansk spisshund er jo også mye mer enn en kilo for mye på for eksempel labrador eller american akita - uten at jeg mener å forsvare at store hunder kan få være for tykke.

Denne tråden begynte jo med dårlige oppdrettere, men herregud så mye dårlige hundeEIERE det er. Det er for lett å få og ha hund. Ingen krav stilles, ikke til kurs eller noe. Nå har ikke jeg barn, men da min søster fikk et barn kom da en helsesøster på døra etter en tid for å "sjekke" at alt sto bra til. Og jeg er så glad for den jobben den Svenske Kennelklubben gjør med sine kennelinspektører (eller hva det heter). Noen bekjente kjøpte en valp i Sverige, og de ble åtte uker på mandag. De spurte om å få henten den i helga, så de hadde fridager når den kom i sitt nye hjem. Men oppdretteren turte ikke, fordi kennelinspektørene kommer på uanmeldte besøk, og det (i hvert fall da, skal ikke uttale meg om nå) var forbudt å selge valpene for tidlig. Ikke en gang en eller to dager gikk, en grense var en grense. Og det gir noen bra prinsipper. For hvis to dager før er greit, hva er da forskjellen på enda noen dager, når valpene er syv uker? Det er for dumt i Norge, når man ønsker å melde noen for dyremishandling, men det ikke går fordi personen selv sitter i det lokale dyrevernet...

Fint å se at du er enig når det gjelder vekten på hunder er viktig for det mener jeg også.

men jeg kan liksom ike begripe at h*n vil avle på en hund h*n selv sier at ikke er god nokk, jeg har fåt det slengt i fjeste flere gagner at den hunden ikke er godnokk, men alikavell så har h*n planer om å ha valper på den(noe jeg ikke er helt enig med når eieren sier slikt om hunden) og når hannhunden som nesten garantert vil bli brukt heller ikke holder mål så vet jeg ikke helt hva jeg skal si.

men jeg har vell ikke mye jeg skulle sagt når ikke hunden er min lengre.

Guest Vicky
Skrevet

Det man bør gjøre, er å se på hva som ligger bak på linjene til foreldredyrene. En liten tispe og en liten hannhund kan utmerket godt gi store avkom. Og motsatt, en stor tispe og en stor hannhund, kan, om de pares, gi små og pinglete avkom. Så det å se på hva som ligger bak er viktig.

Det der er så utrolig viktig og sant. Men som utrolig mange glemmer :P

Angående prating om oppdrettere: Jeg orker ikke å lese tilbake i tråden, men jeg syns ikke man skal uttale seg om andre enn seg selv. Greit å anbefale, men å drive å baksnakke en oppdretter har jeg null respekt for. Det sier hvor ynkelig og patetisk den personen selv er. En som har det bra med seg selv har ikke behov for å prate dritt om noen som helst. :)

  • 2 months later...
Skrevet

synes folk her kan roe ned hormonene litt. Herregud er det VM i å krangle eller? Jeg skjønner virkelig ikke hva som erproblemet til folk etter å ha lest innleggene. Kan noen få ha sine egne meninger, og andre sine andre? Hvorfor gidder noen å svare på innlegg som provosere? Den som gir opp først, vinner som regel altid. Så nå synes jeg alle skal slappe av litt og bare ikke tenke noe mer på det!

;)

Skrevet

Hadde det vært en portal hvor hundeeiere kunne gi sine erfaringer med sin oppretter, ville sjansen for å luke ut de useriøse vært mye større. At noen skal lide med noen hunders dårlige alv og sykdommer fordi ingen sier noe syns jeg er ille.

Vet du hva? Det er jeg faktisk enig i. Så utrolig mange useriøse oppdrettere som får lov til å holde på med sin forkastlige virksomhet ;)

Skrevet

Er dårlige oppdrettere fredet?

OIoioi! Dette var en laaaaaaang tråd! Og er "touchy" emne. Etter å ha lest 3 sider, ga jeg opp dessverre. Og skrivekløen meldte seg sterkt!

Ja, det er myyyyyyye baksnakking av oppdrettere. Og når jeg sier baksnakking så er det det jeg mener. Mener også som Aud at det som kan være bra for noen, kan være mindre bra for andre da det gjelder oppdrett.

Uansett; vil man få slutt på baksnakkingen ved at valpekjøperene utveksler erfaringer? (Da tatt i betrakting at opplysningene bør sjekkes ut ut av lytter) Har inntrykk at det er av noen oppdretterne ofte den "usaklige" sladderen kommer fra. Mellom seg eller til andre. Eller er jeg helt på jordet? Og de som "holder seg for god" får gjennomgå?

Men da kan man uansett som valpekjøper ha god gevinst ved å snakke med de enkelte. Høre om de forteller noe og om de spør deg om noe, jeg mener enhver oppdretter som er seriøs forbeholder seg retten til å bestemme hvem som får kjøpe valp hos de!

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
    • Ja og det prøver vi å jobbe med. Vi bruker langline 10-15 m. Munnkurv har vi trent inn, men ikke brukt mer enn på en tur enda. Venter på en bestilling på munnkurv fra usa som skal sitte bedre. løpe og sykle har vi ikke gjort enda da han kun er 6 måneder. Pleier å vete til de i alle fall er 9-10 måneder før jeg starter med det. vi har både prøvd å kutte ned og øke for å se om det er endring, men ingen forskjell. vi vurderer om det kan være ernæringsmessige årsaker til oppførsel. Men det er vi ikke i mål enda
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...