Gå til innhold
Hundesonen.no

Kritikk av dårlige oppdrettere


Sirup

Recommended Posts

Er lettere fortvilet og ikke minst lei av klagingen på at tispen fra oss ikke er bra nokk for den gjør det så dårlig på utstillinger. Har snakket med samboer og han sa at neste gang han så mye som hører anntydning på klager på tispen fra oss, så kommer han til å be om å få kjøpe hunden tilbake hvis den er så dårlig som h*n skal frem til også finne et nytt hjem til hunden(hvis vi da ikke prøver å trene hunden opp og stiller den selv da).

Jeg forstår deg kjempegodt! Jeg hadde i hvert fall aldri solgt ny hund til denne personen, eller gått god for den overfor andre, utifra at riktig fôring for meg er kjempeviktig. Det går på hundens helse. Et kilo for mye på en japansk spisshund er jo også mye mer enn en kilo for mye på for eksempel labrador eller american akita - uten at jeg mener å forsvare at store hunder kan få være for tykke.

Denne tråden begynte jo med dårlige oppdrettere, men herregud så mye dårlige hundeEIERE det er. Det er for lett å få og ha hund. Ingen krav stilles, ikke til kurs eller noe. Nå har ikke jeg barn, men da min søster fikk et barn kom da en helsesøster på døra etter en tid for å "sjekke" at alt sto bra til. Og jeg er så glad for den jobben den Svenske Kennelklubben gjør med sine kennelinspektører (eller hva det heter). Noen bekjente kjøpte en valp i Sverige, og de ble åtte uker på mandag. De spurte om å få henten den i helga, så de hadde fridager når den kom i sitt nye hjem. Men oppdretteren turte ikke, fordi kennelinspektørene kommer på uanmeldte besøk, og det (i hvert fall da, skal ikke uttale meg om nå) var forbudt å selge valpene for tidlig. Ikke en gang en eller to dager gikk, en grense var en grense. Og det gir noen bra prinsipper. For hvis to dager før er greit, hva er da forskjellen på enda noen dager, når valpene er syv uker? Det er for dumt i Norge, når man ønsker å melde noen for dyremishandling, men det ikke går fordi personen selv sitter i det lokale dyrevernet...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 80
  • Created
  • Siste svar

Jeg forstår deg kjempegodt! Jeg hadde i hvert fall aldri solgt ny hund til denne personen, eller gått god for den overfor andre, utifra at riktig fôring for meg er kjempeviktig. Det går på hundens helse. Et kilo for mye på en japansk spisshund er jo også mye mer enn en kilo for mye på for eksempel labrador eller american akita - uten at jeg mener å forsvare at store hunder kan få være for tykke.

Denne tråden begynte jo med dårlige oppdrettere, men herregud så mye dårlige hundeEIERE det er. Det er for lett å få og ha hund. Ingen krav stilles, ikke til kurs eller noe. Nå har ikke jeg barn, men da min søster fikk et barn kom da en helsesøster på døra etter en tid for å "sjekke" at alt sto bra til. Og jeg er så glad for den jobben den Svenske Kennelklubben gjør med sine kennelinspektører (eller hva det heter). Noen bekjente kjøpte en valp i Sverige, og de ble åtte uker på mandag. De spurte om å få henten den i helga, så de hadde fridager når den kom i sitt nye hjem. Men oppdretteren turte ikke, fordi kennelinspektørene kommer på uanmeldte besøk, og det (i hvert fall da, skal ikke uttale meg om nå) var forbudt å selge valpene for tidlig. Ikke en gang en eller to dager gikk, en grense var en grense. Og det gir noen bra prinsipper. For hvis to dager før er greit, hva er da forskjellen på enda noen dager, når valpene er syv uker? Det er for dumt i Norge, når man ønsker å melde noen for dyremishandling, men det ikke går fordi personen selv sitter i det lokale dyrevernet...

Fint å se at du er enig når det gjelder vekten på hunder er viktig for det mener jeg også.

men jeg kan liksom ike begripe at h*n vil avle på en hund h*n selv sier at ikke er god nokk, jeg har fåt det slengt i fjeste flere gagner at den hunden ikke er godnokk, men alikavell så har h*n planer om å ha valper på den(noe jeg ikke er helt enig med når eieren sier slikt om hunden) og når hannhunden som nesten garantert vil bli brukt heller ikke holder mål så vet jeg ikke helt hva jeg skal si.

men jeg har vell ikke mye jeg skulle sagt når ikke hunden er min lengre.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Vicky

Det man bør gjøre, er å se på hva som ligger bak på linjene til foreldredyrene. En liten tispe og en liten hannhund kan utmerket godt gi store avkom. Og motsatt, en stor tispe og en stor hannhund, kan, om de pares, gi små og pinglete avkom. Så det å se på hva som ligger bak er viktig.

Det der er så utrolig viktig og sant. Men som utrolig mange glemmer :P

Angående prating om oppdrettere: Jeg orker ikke å lese tilbake i tråden, men jeg syns ikke man skal uttale seg om andre enn seg selv. Greit å anbefale, men å drive å baksnakke en oppdretter har jeg null respekt for. Det sier hvor ynkelig og patetisk den personen selv er. En som har det bra med seg selv har ikke behov for å prate dritt om noen som helst. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 months later...

synes folk her kan roe ned hormonene litt. Herregud er det VM i å krangle eller? Jeg skjønner virkelig ikke hva som erproblemet til folk etter å ha lest innleggene. Kan noen få ha sine egne meninger, og andre sine andre? Hvorfor gidder noen å svare på innlegg som provosere? Den som gir opp først, vinner som regel altid. Så nå synes jeg alle skal slappe av litt og bare ikke tenke noe mer på det!

;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hadde det vært en portal hvor hundeeiere kunne gi sine erfaringer med sin oppretter, ville sjansen for å luke ut de useriøse vært mye større. At noen skal lide med noen hunders dårlige alv og sykdommer fordi ingen sier noe syns jeg er ille.

Vet du hva? Det er jeg faktisk enig i. Så utrolig mange useriøse oppdrettere som får lov til å holde på med sin forkastlige virksomhet ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er dårlige oppdrettere fredet?

OIoioi! Dette var en laaaaaaang tråd! Og er "touchy" emne. Etter å ha lest 3 sider, ga jeg opp dessverre. Og skrivekløen meldte seg sterkt!

Ja, det er myyyyyyye baksnakking av oppdrettere. Og når jeg sier baksnakking så er det det jeg mener. Mener også som Aud at det som kan være bra for noen, kan være mindre bra for andre da det gjelder oppdrett.

Uansett; vil man få slutt på baksnakkingen ved at valpekjøperene utveksler erfaringer? (Da tatt i betrakting at opplysningene bør sjekkes ut ut av lytter) Har inntrykk at det er av noen oppdretterne ofte den "usaklige" sladderen kommer fra. Mellom seg eller til andre. Eller er jeg helt på jordet? Og de som "holder seg for god" får gjennomgå?

Men da kan man uansett som valpekjøper ha god gevinst ved å snakke med de enkelte. Høre om de forteller noe og om de spør deg om noe, jeg mener enhver oppdretter som er seriøs forbeholder seg retten til å bestemme hvem som får kjøpe valp hos de!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Lyden av ordet diary..  Vurderte i går å oppdatere om suksessen med ris, havregrøt, gulrot og brokkoli mos, ren kyllingfilet og egg, med en gradvis reintrodusering av tørrfor. Etter 2x kakao kunstverk av perfekt konsistens, som bare var å plukke fra gresset uten any smear, så det ut som en suksess, og Ede fikk V&H blandet med litt gulrotmos til kvelds. I morges viste det seg at jeg var litt snar med å trekke konklusjoner i går, og min vurderingsevne før morgenkaffe er heller ikke noe å skryte av. Det første som kom ut var fint, så jeg avfeide den siste klatten med softis som ingenting. ..og jeg glemte å tenke på at Ede ikke har fått intimbarbering på en stund. Rævskjegget hadde rukket gro nok til å kunne forveksles med ansiktet på en nykonvertert islamist, noe jeg smertelig ble gjort oppmerksom på da jeg noen timer senere måtte tørke stumpen hans fra en ladning med viskositet lik brun kjøttkakesaus ved 278°K. Det som først så ut som en grei tørkejobb viste seg å være det verste tilfellet av danglebær jeg ikke har hørt om før. Ord kan vanskelig beskrive den følgende halvtimen.  Det ble tørket og vasket og lugget i det nyanlagte talibanskjegget uten antydning til å nærme seg måloppnåelse. Ede begynte bli sår i stumpen og protesterte mot behandlingen, men forstod alvoret i situasjonen og samarbeidet tålmodig for å la meg prøve fikse problemet med dobbel effileringssaks, noe som heller ikke var noen quick fix. Vurderer begynne kalle ham Harald nå, etter Harald Hårfagre. Etter at effileringssaksen hadde gjort hva den kunne, så var det fortsatt en absurd mengde småsmuler av brun sement stuck i fløyelen rundt kaviarstjerna på den heltemodige pompen. Å finne frem sjampoen hadde liknende effekt på Ede som på røverne i Kardemommeby. Den heltemodige roen og tålmodigheten slo over i engstelse og han ville ikke samarbeide mer. Fordi han er hjernevasket fra barnsben til å forbinde dusjen med mat, så gikk han allikevel med på å la meg lukke døren bak ham, i håp om lysere tider, men forstod han var fanget i en felle øyeblikket etter, da jeg skrudde på dusjen uten at det luktet mat der inne. Ikke tale om at han ville gå med på det der. Han er for stor til å kunne tvinges nå, så å få den stumpen der inn over kantene på dusjsonen var det bare å glemme. Løsningen ble å massere inn sjampoen midt på gulvet og omstendelig vaske den ut igjen med vaskekluter og håndklær i flertall, mens han benyttet anledningen til å styrketrene muskulaturen rundt halefestet for å være bedre rustet til fremtidige konflikter av samme art.  Da det begynte vibrere truende i halsbåndet var jobben heldigvis gjort.  Nå som veslefjeset er rent og pent og utenfor PSTs søkelys, så er neste oppgave på tapetet å overbevise Harald om at det å stå stille med halen hevet mens jeg romsterer rundt analåpningen hans med en oppladbar, vibrerende, rosa plastdings er nødvendig for å gjøre neste tømming av belgen til en mindre traumatisk opplevelse for oss begge. ..med gulrot- og havregrøt som "lokkemiddel". Godt han ikke kan skrive Finn-annonser for omplassering eller ringe Dyrebeskyttelsen selv. 
    • Jeg tror nok forslaget var å få ny hund umiddelbart etter du har mistet den du har, ikke før. Det er fordeler og ulemper. Og ikke minst, folk er forskjellige.  Nå kan ikke jeg få ny hund pga. sykdom, men selv om jeg hadde kunnet det hadde jeg nok brukt god tid før neste kom i hus. Nå er det to år(!) siden vi mistet våre, og jeg kjenner jeg er mentalt klar for en ny hund. Men for min del sier helsa nei da, så det blir ikke med det første. Uansett tenker jeg det viktigste er å sette pris på den tiden man har, og ta vare på minnene når de er borte.
    • Tankk. Skal sjekke Librela. Når det gjelder ny hund så har jeg faktisk fått det forslaget av en del. Men hu blir sjalu på andre hunder hvis jeg er for "overstrømmende" så det blir evt om lenge til.
    • Fin tradisjon! Har ikke pleid å sette noen spesielle mål for hundeholdet, men kanskje det kan hjelpe på motivasjonen for ulike ting. Så, her er mine ikke så ambisiøse mål for resten av 2025 (om enn litt sent, hehe): - Har en del hundebøker liggende som jeg gjerne vil komme gjennom. Jeg leser igrunn lite bøker generelt, så blir ganske fornøyd hvis jeg kommer gjennom 2 i løpet av de neste 5 månedene - Sydney har muligens ikke så altfor lenge igjen, så hovedmålet blir å gi henne en så god pensjonisttilværelse som mulig og gjøre mitt beste for å holde henne i god helse.
    • Ja, det ble tre dager av 2025 det... Så her må det oppdateres med nye mål for 2025 for frøken Lilje: Blodspor: - Starte AK Nosework: - LGT - Merkeprøve(r) Kurs: - Passering - Nesearbeid (spor/søk) - Apport for moro skyld?    
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...