Gå til innhold
Hundesonen.no

Noen her inne som har terapihund elleren hund som hjelper deg på noen måte?


meg123

Recommended Posts

Jeg har vært alvorlig psykisk syk fra jeg var 11 år(nå er jeg 22)er fortsatt ut og inn på instutisjoner, men den som har hjulpet meg til å kunne klare meg nesten helt selv er verken psykologer eller medisiner,det er nemlig Yaris,min herlige hund!

Yaris er ikke bare en "vanlig" hund for meg, han har nå i snart to år vært min terapihund.

Dvs at han er med meg absolutt overalt,i butikker(han er ikke offisielt godkjent som terapi/servicehund,så han har ikke lov å være med i alle butikker,da drar jeg sammen med noen mennesker i stedet),han er med på biblioteket,på resturant,på do(ja faktisk,men det velger han selv da :) ),han er med absolutt overalt hvor jeg går eller kjører.Han er min "krykke" i livet,og jeg kunne aldri klart meg så bra uten han. Yaris er grundig trent av meg, å fått masse hjelp av hundeinstruktøren min,for å lære han til å tolere alt,være med overalt osv,og kunne være rolig,og trygg.

Min andre hund Emma trenes nå opp til dette hun og, for å kunne avlaste Yaris litt.

Det er tøft å ha det vanskelig,men det hjelper utrolig når man har to hunder som kan hjelpe deg freover. Hunden er virkelig menneskets beste venn!

Er det noen andre der ute som har litt samme erfaringer som meg med hensyn til servicehund/terapihund,blindehund osv? hadde vært ålreit å få noen tips eller høre litt om hva dere har trent på for å få dem til å funke bra i nettopp det formålet.

Sliter spesielt med en ting med Yaris, som jeg håper kan komme på plass snart.

Han er så beskyttende mot meg hvilket er vel og bra, men hvordan lære han å roe seg på visse folk eks folk som bare vil hjelpe(personale osv)

Noen som har vært borti dette, og som har noen gode råd??

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Så bra da at du har funnet en hund som hjelper deg da :icon_redface: Hadde selv en dachs som hjalp meg når jeg var litt deppa osv han så faktisk når jeg var lei meg å trøsta meg. Han var med men ganske ofte rundt å stor trivdest med det... Nå har jeg jo Gizmo da som betyr mye for meg kunne ikke vært uten hund alså er så gøy å ha mye selskap der du kan stelle med de osv men er hverfall glad på dine vegne da:)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Så bra da at du har funnet en hund som hjelper deg da :D Hadde selv en dachs som hjalp meg når jeg var litt deppa osv han så faktisk når jeg var lei meg å trøsta meg. Han var med men ganske ofte rundt å stor trivdest med det... Nå har jeg jo Gizmo da som betyr mye for meg kunne ikke vært uten hund alså er så gøy å ha mye selskap der du kan stelle med de osv men er hverfall glad på dine vegne da:)

Ja hunder er rare sånn(eller kanskje best å si fantastiske? :) )Yaris merker alltid når jeg blir dårlig.

Lurer på hva han tenker inni hundehodet sitt noen ganger :rolleyes:

rare gutten min:)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Så tøft av deg å være så åpen om det du sliter med! Håper du får svar på det du lurer på av noen som har peiling! Jeg tror veldig på dyr som "medisin" for mennesker med psykiske problemer. Hundene har vært til fantstisk hjelp for meg og når livet har vært tøft. Det er ikke noe som er bedre enn enn lang tur i marka med niste, og en hund å dele nista med. Mange ting som faller på plass i skallen, da gitt! Gleder meg til å følge tråden din, og håper det er noen der ute som kan noe om dette. Lykke til :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Pito er ikke akkurat terapi hund men hun hjelper meg gjennom mørke slitsomme dager ja...

Hvis jeg f.eks kommer hjem fra skolen og er super trøtt og sliten, men går ut en tur og trener med henne og hun er SUPER flink så letter det VELDIG på dagen min :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hunden min er også en terapi for meg å mangen gode venner og samboeren min... Godt å tenke på noe annet da, å hverfall ha en hund som du kan kose deg med enten på tur hjemme eller andre steder da :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Lyden av ordet diary..  Vurderte i går å oppdatere om suksessen med ris, havregrøt, gulrot og brokkoli mos, ren kyllingfilet og egg, med en gradvis reintrodusering av tørrfor. Etter 2x kakao kunstverk av perfekt konsistens, som bare var å plukke fra gresset uten any smear, så det ut som en suksess, og Ede fikk V&H blandet med litt gulrotmos til kvelds. I morges viste det seg at jeg var litt snar med å trekke konklusjoner i går, og min vurderingsevne før morgenkaffe er heller ikke noe å skryte av. Det første som kom ut var fint, så jeg avfeide den siste klatten med softis som ingenting. ..og jeg glemte å tenke på at Ede ikke har fått intimbarbering på en stund. Rævskjegget hadde rukket gro nok til å kunne forveksles med ansiktet på en nykonvertert islamist, noe jeg smertelig ble gjort oppmerksom på da jeg noen timer senere måtte tørke stumpen hans fra en ladning med viskositet lik brun kjøttkakesaus ved 278°K. Det som først så ut som en grei tørkejobb viste seg å være det verste tilfellet av danglebær jeg ikke har hørt om før. Ord kan vanskelig beskrive den følgende halvtimen.  Det ble tørket og vasket og lugget i det nyanlagte talibanskjegget uten antydning til å nærme seg måloppnåelse. Ede begynte bli sår i stumpen og protesterte mot behandlingen, men forstod alvoret i situasjonen og samarbeidet tålmodig for å la meg prøve fikse problemet med dobbel effileringssaks, noe som heller ikke var noen quick fix. Vurderer begynne kalle ham Harald nå, etter Harald Hårfagre. Etter at effileringssaksen hadde gjort hva den kunne, så var det fortsatt en absurd mengde småsmuler av brun sement stuck i fløyelen rundt kaviarstjerna på den heltemodige pompen. Å finne frem sjampoen hadde liknende effekt på Ede som på røverne i Kardemommeby. Den heltemodige roen og tålmodigheten slo over i engstelse og han ville ikke samarbeide mer. Fordi han er hjernevasket fra barnsben til å forbinde dusjen med mat, så gikk han allikevel med på å la meg lukke døren bak ham, i håp om lysere tider, men forstod han var fanget i en felle øyeblikket etter, da jeg skrudde på dusjen uten at det luktet mat der inne. Ikke tale om at han ville gå med på det der. Han er for stor til å kunne tvinges nå, så å få den stumpen der inn over kantene på dusjsonen var det bare å glemme. Løsningen ble å massere inn sjampoen midt på gulvet og omstendelig vaske den ut igjen med vaskekluter og håndklær i flertall, mens han benyttet anledningen til å styrketrene muskulaturen rundt halefestet for å være bedre rustet til fremtidige konflikter av samme art.  Da det begynte vibrere truende i halsbåndet var jobben heldigvis gjort.  Nå som veslefjeset er rent og pent og utenfor PSTs søkelys, så er neste oppgave på tapetet å overbevise Harald om at det å stå stille med halen hevet mens jeg romsterer rundt analåpningen hans med en oppladbar, vibrerende, rosa plastdings er nødvendig for å gjøre neste tømming av belgen til en mindre traumatisk opplevelse for oss begge. ..med gulrot- og havregrøt som "lokkemiddel". Godt han ikke kan skrive Finn-annonser for omplassering eller ringe Dyrebeskyttelsen selv. 
    • Jeg tror nok forslaget var å få ny hund umiddelbart etter du har mistet den du har, ikke før. Det er fordeler og ulemper. Og ikke minst, folk er forskjellige.  Nå kan ikke jeg få ny hund pga. sykdom, men selv om jeg hadde kunnet det hadde jeg nok brukt god tid før neste kom i hus. Nå er det to år(!) siden vi mistet våre, og jeg kjenner jeg er mentalt klar for en ny hund. Men for min del sier helsa nei da, så det blir ikke med det første. Uansett tenker jeg det viktigste er å sette pris på den tiden man har, og ta vare på minnene når de er borte.
    • Tankk. Skal sjekke Librela. Når det gjelder ny hund så har jeg faktisk fått det forslaget av en del. Men hu blir sjalu på andre hunder hvis jeg er for "overstrømmende" så det blir evt om lenge til.
    • Fin tradisjon! Har ikke pleid å sette noen spesielle mål for hundeholdet, men kanskje det kan hjelpe på motivasjonen for ulike ting. Så, her er mine ikke så ambisiøse mål for resten av 2025 (om enn litt sent, hehe): - Har en del hundebøker liggende som jeg gjerne vil komme gjennom. Jeg leser igrunn lite bøker generelt, så blir ganske fornøyd hvis jeg kommer gjennom 2 i løpet av de neste 5 månedene - Sydney har muligens ikke så altfor lenge igjen, så hovedmålet blir å gi henne en så god pensjonisttilværelse som mulig og gjøre mitt beste for å holde henne i god helse.
    • Ja, det ble tre dager av 2025 det... Så her må det oppdateres med nye mål for 2025 for frøken Lilje: Blodspor: - Starte AK Nosework: - LGT - Merkeprøve(r) Kurs: - Passering - Nesearbeid (spor/søk) - Apport for moro skyld?    
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...