Gå til innhold
Hundesonen.no

Bjeffehalsbånd


LiLi

Recommended Posts

Skrevet

Jeg vurderer å prøve bjeffehalsbånd på LiLi, men jeg er veldig usikker. Hun bjeffer ikke ekstremt mye, men en del. Hun bjeffer ikke fordi hun er redd, men for å varsle. Hun bjeffer mer i perioder hvor vi har mye besøk, og nesten ingenting i perioder hvor vi har lite besøk. Hun elsker altså besøk, og det virker som om hun bjeffer av glede. Det er bare for å varsle at noen kommer, og hun slutter med en gang hun har hilst. I perioder hvor vi har mye besøk kan hun bjeffe ganske mye på forskjellige lyder i gangen, som om hun tror at det kommer noen, men det gjør det jo ikke alltid. I perioder med lite besøk, bjeffer hun nesten ikke, for da kommer det jo ingen uansett. Vet ikke helt hva jeg skal gjøre med dette. Kan jo selvfølgelig få noen til å stå å banke på døra en hel dag, men tviler på om det vil fortsette å hjelpe når det er tilbake til det vanlige med at banking på døra betyr besøk. Jeg kan også prøve å sette henne i bur hver gang hun bjeffer, men det har jeg ikke så veldig lyst til, siden hun fra før ikke er så glad i buret sitt, og jeg vil ikke gjøre det til noe negativt. Om jeg bruker bjeffehalsbånd (sånn sprutehalsbånd), tror jeg absolutt ikke hun vil forbinde det med besøk, altså at besøk blir noe negativt, for det er hun allerede så glad for. Det er jo en del positive ting med slike halsbånd, de får jo beskjed med en gang, hver gang, og det slutter med en gang de slutter. Så egentlig virker det jo ganske greit. Hvis jeg skulle brukt et slikt, ville jeg hatt det på konstant i en periode, så hun ikke forstår sammenhengen med at det bare spruter når hun har på det båndet, og ikke ellers. Det jeg er litt skeptisk til er jo at båndet reagerer om hun hoster eller lignende, det er jo ikke noe særlig. At hun skal bli usikker av det, er jeg ikke så bekymret for, for hun er såpass tøff. Men jeg er altså i tvil om det er det rette å gjøre. Hva mener dere?

Edit: Så på et sånn sprayhalsbånd nå (Multivet antibjeffehalsbånd) og der sto det at de hadde slik høytaler, så den skulle ikke utløses på annet enn bjeffing. Det er jo positivt, spesielt om det virker.

Skrevet

Jeg bruker et selv, og jeg syns det er bra. (bruker det når vi forlater henne hjemme alene) Det skader ikke å prøve. Jeg tror ikke at hunden vil forbinde besøk med noe negativt pga bjeffebåndet. Somregel tar hunden det raskt at bjeff= sprut (æsj.) Og vil da slutte å bjeffe. Men noen hunder igjen, bryr seg ikke om det og fortsetter selv om det spruter. Feks. min hund hyler og bjeffer mye hvis vi forlater henne utenfor Statoil stasjonen vi pleier å gå til. (ja vet det ikke er lov, men det er en øde plass, og hunden står bundet til en påle på ei gressplen ) Og en gang tok vi på henne bjeffebåndet når vi gikk inn. Hunden stod som normalt med halen til værs , men sa ikke et pip. Hunden viser ingen ubehag ved å ha det på. (halen mellom beina etc) Men oppfører seg normalt.

Men det jeg tror er at hunder vil raskt skjønner at dette båndet er sprutebåndet, og de vil ikke gi lyd når de har det på, men så kan du risikere at de bjeffer igjen når du ikke har det på. Så da er det best å ha det på hver gang du trenger det, så får man håpe at hunden venner seg til at den ikke behøver å bjeffe. Som hunden min er stille når hun er alene hjemme når hun har på sprutehalsbåndet, men vi er såpass usikkre om hun vil fortsette å være det hvis vi tar det av, så vi bruker det for sikkerhetsskyld. kommer til å prøve å ta det av henne etterhvert.

Jeg vet det er mye delte meninger om dette, men jeg har ingenting imot bruk av slike hjelpemidler, uansett hva folk sier. Du bestemmer, og har du lyst å prøve, så prøv! Sprutehalsbåndet er mildt og skader ikke hunden på noe vis.

Skrevet

Hvis jeg skal bruke det vil jeg ha det på i ca en måned i strekk, jeg mener det må til. Hvis ikke skjønner de bare at det er bare når de har på båndet at de ikke kan bjeffe. Det jeg håper å oppnå med å ha det på så lenge, er at vanene endres og at hunden rett og slett slutter å bjeffe. Men jeg er som sagt veldig usikker. For det første er jo bjeffing en del av hundens språk, og jeg vil jo egentlig ikke fjerne denne muligheten helt, for det andre er disse båndene ganske store og tunge for en så liten hund, og for det tredje vil det slite ganske mye på pelsen om hun må gå med det så lenge. Jeg tror nok ikke jeg kommer til å gjøre det. Pga. det at jeg må ha det på såpass lenge for at det skal funke, og det tror jeg ikke jeg orker. Jeg vil heller begynne å si fra til henne selv, når jeg er der selvfølgelig. Jeg har hittil oversett henne når hun bjeffer, men det har jo selvfølgelig ikke fungert, da hun ikke bjeffer for å få oppmerksomhet, og bjeffingen er selvforsterkende. Hun har aldri fått oppmerksomhet for bjeffing. Nå sier jeg nei, eller noe i den duren og roser med en gang hun er stille. Det har faktisk funket meget bra så langt! :) Jeg prøver med dette å endre vanene hennes, og å få en måte som jeg faktisk kan be henne være stille på. Når det ikke passer seg og bjeffe og lignende, og å gi henne signaler om at jeg faktisk ikke liker at hun driver å bråker slik. Skal prøve å huske å alltid ha godbiter tilgjengelig, så jeg kan gi henne når hun blir stille (bedre forsterking enn bare ros). Det halsbåndet er uansett så dyrt, at om jeg skulle kjøpt det, måtte jeg gått inn for det 100%, og det føler jeg ikke at jeg vil. Prøver i alle fall dette først :) Wish me luck...

Skrevet

Det jeg lurer på er om hunden må gå med dette båndet inne hele tiden, selv etter den har sluttet å bjeffe. For når det blir tatt av, betyr det at hunden tror at nå har den lov til å bjeffe, siden halsbåndet ikke lenger er på?

Skrevet

Det jeg lurer på er om hunden må gå med dette båndet inne hele tiden, selv etter den har sluttet å bjeffe. For når det blir tatt av, betyr det at hunden tror at nå har den lov til å bjeffe, siden halsbåndet ikke lenger er på?

Jeg vil anbefale at båndet brukes når det er behov for det. SLik at hunden slipper å gå med det døgnet rundt. Da kan man heller trekke for gardinene etc for å unngå bjeffing i vinduet. Men ja det er lurt å ha båndet på en stund etter, men hunden vil forhåpentligvis vennes av med det å måtte bjeffe til ditt og datt. Så kan man ta det av å se. Noen hunder vil nok skjønne at det er båndet som forårsaket spruten, og vet når det ikke er der, så det er absolutt en sjangs for at hunden kan bjeffe uten det igjen. Det er dette jeg tror kan skje på saueavvenning også.. Men det er jo en annen sak.

Lili: det finnes jo små halsbånd for små hunder. Har du sett på det? Og halsbåndet er bredt nylon, så jeg vil ikke tro dette sliter på pelsen. Som sagt er det ikke skadelig å prøve. Er alltids bare å slutte å bruke det. Man ser raskt om hunden tar dette med båndet eller ikke. Klart bjeffing er språk til hunden, men i mange tilfeller blir det bare unødig mas og kjefting. Jeg mener at en hund kan skille mellom hjem og ute. At det ikke skal være bråk innendørs.

uansett metode du bruker, lykke til! :)

Skrevet

Det jeg lurer på er om hunden må gå med dette båndet inne hele tiden, selv etter den har sluttet å bjeffe. For når det blir tatt av, betyr det at hunden tror at nå har den lov til å bjeffe, siden halsbåndet ikke lenger er på?

Jeg mener man bør ha det på konstant i alle fall i en måned på begynnelsen, for å endre vanen til hunden, og lære den å finne andre måter å uttrykke seg på enn å bjeffe. Om man bare har det på i korte perioder av gangen lærer bare hunden at den ikke kan bjeffe så lenge båndet er på, men om man har det på konstant i lang tid endres vanene og hunden slutter forhåpentligvis å bjeffe. Dette fordi hunden glemmer at den har det på når den har hatt det på så lenge, og den forbinder ikke sprutingen med båndet, men med bjeffingen. Om man gjør det på denne måten vil det også funke etter at du har tatt av båndet, og om den begynner igjen etter en tid, kan man ta en ny, lang periode med båndet på.

Har man bare på båndet i korte perioder, lærer ikke hunden noen ting, det bare fjerner symptomene (bjeffingen) der og da (mens den har på båndet).

Skrevet

Hvor små er de små da, Elisa? Har ikke sett noe om størrelser på de sidene jeg har vært på. Og som du ser over, er planen min å bruke det konstant over tid om jeg skulle prøve det, og da vil det nok slite på pelsen.

Takk forresten :)

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Har hatt tispe med løpetid før, men dette er en ny opplevelse. Frøkna er 2 år, og har sin 4. løpetid nå. Og det er en helt annen opplevelse enn hennes tidligere løpetider, og andre tisper i heimen. De to andre løpetidene hennes har vært rolige, hun har vært nedstemt, men ellers ikke noe spesielt. Vi er på dag 9-10, og den litt triste hunden som har hengt med hodet i et par uker, har plutselig et stort,litt manisk glis, hun jukker på beina våre, og også på ryggen min da jeg skulle fyre i ovnen før i dag. Hun piper og synger,sutrer og er som en klistremerke på oss både dag og natt. Jeg antar vi er inne i stådagene. På tur tisser hun hele tiden,mens hun løfter beinet høyt, og tisser gjerne på gjerder og annet som stikker ut.(Hun får ikke lov til det) Vi har ei annen tispe i huset uten løpetid, men hun oppførte seg aldri slik da hun hadde løpetid, ikke en annen tispe vi hadde heller, så dette er jo en interessant opplevelse! Den andre tispa vår er nesten 10 år eldre, og ser ut som om hun tenker sitt om småen som er heelt smårar om dagen🤭 Jeg ser for meg at min lille neppe er den eneste som blir litt spesiell på denne tiden,hører gjerne om flere!
    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...