Gå til innhold
Hundesonen.no

Pumi


suss
 Share

Recommended Posts

  • 2 years later...
  • 3 years later...

Har for øyeblikket 5pumier da Schenda har fått sitt første valpekull.

Her er mine nydelige pumier:

Schenda : 53u2vn.jpg

Tispe 1 : mtb604.jpg

3,5 uker gammel etter ormekuren. Man kan nesten høre hvordan det knaker oppi hodet hennes mens hun prøver å tenke ut en måte å bli kvitt den ekle smaken i munnen på ;)

Hann 2 : 2mxmt7r.jpg

3,5 uker. Det var tydelig at han ikke likte smaken, men han tok det som en mann ;) Han er veldig pen og har allerede annlegg for en helt utrolig pelskvalitet!

Tispe 4: 1kd8z.jpg

3,5 uker Slik satt hun i over 1 min! Kanskje den ekle smaken i munnen bare forsvinner av seg selv om jeg sitter stille som en mus?!

Hann 5: 1h5mzd.jpg

3,5 uker Han rett og slett brakk seg, dette smakte apsolutt ikke godt! Han er minst, men full av liv, valpekassens sjarmerende klovn :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

qq8mye.jpg

Pumi er en mellomstor hund av terriertype. Den er opprinnelig en ungarsk vakt og gjeterhund, trolig resultat av kryssning mellom Spets, Terrier, Puli og Briard.

Pumien er bokstavelig talt en stor hund i liten kropp. Den ble tidligere brukt til å gjete storfe og til å holde rotter og mus unna foret på gården.

Den er mest kjent i vårt naboland Sverige men ettersom flere og flere får øynene opp for denne fantastiske lydighets- og agillity-hunden så øker antallet også her i Norge, men med kun 80-100 individer her til lands så er det fremdeles "eksotisk" å eie en Pumi.

Det som kjennetegner en pumi er de glade livlige ørene som gir den sitt koalabjørn lignende utseende og dette sammen med dens klovnaktige vesen gjør pumien til en glede å ha som sin beste venn. Pumien er en tværs igjennom koselig rase som vil gjøre deg glad så lenge den lever. Og det kan være lenge, vet om 13 år gamle pumier som fremdeles nyter og går agillity, så pumier på14 -15 år er ikke uvanelig! Du får med deg alt det positive i en gjeterhund uten alt det gjeter stresset som du kan finne hos noen av de andre gjeter rasene. Men som de fleste andre rasene i gr. 1 så er det en rase som trenger mye mosjon og ikke minst hjernetrim. Om den ikke får dette så finner den på ting for å underholde seg selv, noe som sjeldent blir veldig koselig.

Pelsstellet på pumien er også noe spesielt, den skal aldri kjemmes våt eller med karde, kun med metallkam når den er tørr noe den skal bli på en naturlig måte. Akkurat som puddelen så skal den nappes i ørene og klippes men da kun med saks og ikke maskin.

Helse messig så er pumien veldig bra, det kan dukke opp noe HD og er en liten fare for noen øyesykdommer. Men dette holdes i sjakk ved HD røngting og gjevnlig øyelysning hos alle avlsdyr og valpene.

Pumien trenger en fast, kjærlig og ikke minst rettferdig oppdragelse og du kommer helt klart lengst med positive metoder.

Alt fra helt hvitt til helt sort er tillatt men fargen skal være ensfarget. Grå i forskjellige nyanser er også tillatt og mest vanlig.

Idealhøyden for en hannhund er 43-45 cm (tillatt: 41-47 cm). For en tispe er idealhøyden 40-42 cm (tillatt 38-44 cm).

Den kan være mistenksom og vaktsom mot fremmede, så sosialisering fra ung alder er viktig.

Det kan være mye lyd i en Pumi, men det går an å lære den når og hvor den får bjeffe.

Røyter ikke

Lettlært

Lojal

Familiekjær

God størrelse

Anbefaler alle som er interresert i denne fantastiske rasen å gå inn på : www.kur.no eller www.schendas.com

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 8 years later...
På 7/30/2020 at 2:51 AM, Torvald tåke skrev:

Jeg prøver meg på å dra opp denne tråden igjen. Jeg vurderer pumi som neste hund, men er litt usikker på dette med lyd. Hvor mye lyd er mye lyd? Er det på nivå med islandsk fårehund? Håper det er noen heldige pumi-eiere på forumet (eller noen som har vært litt borti rasen) som kan opplyse meg  ?️‍♀️

Ja det er mye lyd ? hilsen pumieier. 

De har veldig lett for å bjeffe og de har veldig høy lyd på bjeffinga si ? jeg kjenner ikke til Islandsk fårehund men bjeffer de også mye så er det sikkert ikke mindre lyd i pumien. herlige hunder men man må være klar over at mange individer har mye lyd i seg, selv om man jobber med det fra hunden er valp ? 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
    • Er en del med god helse og super mentalitet også? Vår golden var på ingen måte taus, han bjeffet forholdsvis mye. Cavalieren vår var helt ekstremt gneldrete med vakt som sin selvpålagte hovedoppgave. Mest savage villdyr jakt-, vakt- og trekkhund jeg har hatt. Understimulert.  Ingen lyd på finsk lapphund og chihuahua, som begge fikk over gjennomsnittet med oppmerksomhet og stimuli. Begge rasene kjent som gneldrebikkjer, begge individene så og si tause, i motsetning til de to kjent for å være verdens enkleste og greieste, som i bunn og grunn var veldig hundete hund på mange måter, bl.a. ressursforsvar. Såfremt en skal trene og aktivisere hunden er oppdragelse og aktivisering vel så viktig som rase og genetikk, tror jeg. En golden som kjeder seg er ingen plysjhund, den vil bjeffe og ødelegge ting. En spisshund som får tilfredsstilt behov og blir trent trenger verken lage lyd eller ugagn. Kan lyd handle vel så mye om hvordan ulike raser blir valgt av ulike typer hundeeiere til ulike typer hundehold? Hvilke raser vil ikke bli gneldrebikkjer om en ofte og lenge av gangen plasserer dem i en kjedelig hundegård alene, hvor de kan se/høre/lukte forbipasserende? En gjenganger med små, såkalte gneldrebikkjer av selskapsraser er at eierne verken forstår dem eller trener dem, og så retter det seg når de får hjelp til å tolke hunden og interaktere bedre med den.  Jeg har forøvrig hatt store problemer med LYD på riesenvalpen jeg har nå (ikke en rase for trådstarter). Ikke noe jeg forventet, og er pga generelt konsensus om bjefferaser usikker på om det er genetisk lyd eller om det i hovedsak er miljøpåvirkning fra den individuelle mammaen. Fra mitt eget anekdotiske erfaringsgrunnlag tror jeg egentlig det siste. Det har tatt to mnd å bli kvitt problemet hjemme, ved å forstå mer av hva han vil når det kommer lyd, og hvordan respondere på det. Ikke super lystbetont oppgave å jobbe med, for jeg forventet ikke det problemet.  Den personlige efaringen min er altså at rase is like a box of individuals i litt større grad enn mange andre mener.
    • En del lyd og dårlig helse og mentalitet på dem.
    • Hva med vanlig cocker? Eller amerikansk cocker? 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...