Kensington Gate

Hør, hør. Mannen taler fornuft.

Uff, da. Jeg jobber også fra kl 16 hver dag og det er ikke bra for døgnrytmen. Hvor lenge jeg jobber avhenger av hvor mye det er å gjøre - alt mellom 20 og 02. I går jobba jeg til 01 og det sier seg selv at det ikke er bare, bare å stupe rett i seng når man kommer inn døra. Man trenger litt tid på å roe seg. Jeg har ikke søvnproblemer selv, men jeg lurte på om du står opp og legger deg til samme tid hver dag? Rutine er ofte avgjørende.

MEN - selv om jeg aldri kan be om tilgivelse eller bli tilgitt, så har det gjort meg til et bedre menneske. Nå er jeg sterk og selvsikker og er ikke redd for å beskytte de som ikke er sterke selv - jeg er den første som sier ifra når noen blir urettferdig behandlet og jeg prøver alltid å være megler og diplomat. Jeg er langt fra perfekt, men jeg har virkelig et behov for å gjøre opp for meg ved å være snill og rettferdig.

Ja, det er utrolig leit og det kommer til å forfølge meg resten av livet. Det verste er at jeg syntes det var forferdelig mens det stod på - jeg turte ikke å si imot venninna mi, for hun var veldig dominant og jeg var veik. Dessverre gikk det ikke bra med henne, heller. Hun var sammen med jenta som døde da ulykken skjedde (da hadde de to blitt venner) - hun sprang over veien først, så den andre jenta, men hun sprang ikke fort nok. Husker begravelsen - de spilte "Killing Me Softly" som var yndlingssangen... Venninna mi holdt tale og den var helt følelsesløs. Tror det ødela henne. Hun ble senere med i et satanistisk miljø og flådde blant annet katta til mora og la den på trappa hennes. Har ikke hatt kontakt med henne, men mamma så henne på trikken for en del år tilbake - totalt rusa og helt ødelagt.

Da jeg gikk i barnehage, bodde bestevenninna mi i samme rekkehus - en dag var jeg hos henne og hun hadde fått en håndfull med kjærligheter på pinne. Jeg hadde så innmari lyst på en, og rasket til meg en, men jeg hadde ingen lommer og måtte stå på den med den ene foten. Hun oppdaget raskt at det manglet en og jeg måtte hjelpe henne å lete - hele tiden med kjærligheten under foten. Jeg fikk den med hjem og spiste den i smug, men den smakte dårlig samvittighet. Jeg har bedt om unnskyldning i voksen alder, men av en eller annen grunn sitter det minnet veldig tydelig. Da jeg var tenåring var jeg så innmari forelska i Sully i Dr. Quinn og en gang reiv jeg ut en side fra TV-guiden i Se&Hør på Narvesen på Nationaltheatret, for jeg hadde ikke penger. Sånn stjele-messig har jeg nok ikke vært den slemmeste ungen! Men én ting er fælt - på barneskolen instruerte bestevenninna mi meg til å spenne bein på ei jente som ville være venn med oss. Hun tryna skikkelig. Vi fortsatte å fryse henne ut. En gang ga hun meg en fin hesteplakat hvor hun hadde skrevet på baksiden "Kjære Linda, jeg vet ikke hva jeg har gjort galt, men jeg håper du kan tilgi meg." Jeg beholdt plakaten, men sa aldri noe til henne. Da vi begynte på ungdomsskolen, tenkte jeg mange ganger på å ta kontakt med henne og be om unnskyldning. Så skjedde det tragiske - hun ble overkjørt og drept av en buss. Så det kommer alltid til å forbli ugjort.

Jeg trodde jo som mange andre at Labbetuss var en helt ekte OES. Det vil si, fram til vi hadde en stor oppvisning på kulturhuset hvor Labbetuss skulle være. Jeg skulle være med og danse ballett og ble geleidet bak scenen der jeg fikk mitt livs sjokk. Kostymet til Labbetuss lå nemlig i en haug på gulvet. Det var det mest grusomme jeg hadde sett.

Hm... Tror ikke jeg har noen veldig sære vaner... Jo, når jeg spiser smågodt, så spiser jeg de jeg liker minst først og jobber meg fram til de jeg liker best, gjerne i høy hastighet for å komme til det beste, men når jeg kommer til det beste er jeg kvalm og har egentlig ikke veldig lyst på, men jeg tvinger det i meg. Ellers er det første jeg gjør når jeg våkner å åpne laptopen, høre mail-lyden og dermed pirre nyskjerrigheten nok til å lese og dermed unngå å sovne. Men ofte må jeg blunke veldig mye.

Oooh! Det blir spennende! Hvilken tatovør?

Sympatiserer. Har en mor som må hinte hele tiden. "Du skal vel ikke ha flere hunder?" "Er det ikke dumt at du er så bundet?" "Du skal vel ikke ha kull?" "Angrer du ikke?" Pakker det inn i sympatiske spørsmål med håp om at jeg skal plutselig innrømme hvilken tabbe jeg har gjort og at jeg hater hundeholdet mitt og egentlig vil bo i byen og reise på fritiden. Men så er hun sånn at så lenge jeg gjør noe som hun ikke er for, så gjør jeg det på trass, tror hun. Jaja, de mener jo det beste. Jeg prøver å la det gå inn det ene øret og ut det andre.

Det er selvsagt ikke riktig for noen å mobbe. Det er heller ikke riktig å mobbe tilbake om man først blir mobbet. Uansett hvilken side man er på. Jeg tror du misforstod poenget. Det er faktisk ganske mange som opplever å bli behandlet som dumme og uviktige på grunn av navn og utseende, og det selv om de kanskje har gjort en betydelig innsats for samfunnet.

Hvis du leser noen av mine tidligere innlegg, så ser du at jeg mener at Plumbo var korttenkte og dumme og Madcon litt for fintfølende og at ingen av dem er rasister. Men når det gjelder mobbing generelt, så er det vanskelig å si hvor grensen går - det er egentlig ikke avsenderen som bestemmer om det er mobbing eller ikke, det er mottakeren.

Egentlig er det media som har mesteparten av skylda ved å sensasjonalisere hele greia.

Det DU har TÅLT? Stakkars deg, da! Ikke rart du er bitter. Det Pippin&Symra sier, er veldig aktuelt. Du har kanskje sluppet å vokse opp med et mindreverdighetskompleks på grunn av hudfargen din. Selv er jeg multikulturell - selv om jeg har sluppet billig unna med litt mobbing på grunnskolen, så ser jeg hvor sårende det er for min utenlandskfødte far å bli mistenkliggjort og gjennomsøkt i tollen hver gang han reiser inn til landet, til tross for at han har vært en lovlydig statsborger i over 30 år og har betalt mer skatt til Norge enn de fleste nordmenn tjener i løpet av et liv. Det er faktisk ikke det samme å sammenlikne mobbing av "hvite" med mobbing av mørkhudede, selv om det kanskje er lett å tro.

Nå syntes jeg du legger opp til en rasisme-konflikt som egentlig ikke er der. Og "oss som er nordmenn" - sannsynligheten er stor for at de i Madcon er like mye norske statsborgere som deg. Nordmenn er ikke synonymt med lyshudet, enten man vil eller ikke.

Eh... Det er neppe noen av de involverte som er rasister eller som prøver å ta igjen for noe.

Er det bare jeg som ikke har hørt "årets hit"? Har ikke TV, så fikk ikke med meg gårsdagens sirkus, men jeg leser jo nyhetene og jeg må si at én ting er at man skal være litt varsom med hvor grensene går på rikskanalen, men dette har jo plutselig blitt en heksejakt. Mannen var dum, enkelt og greit. "Mokkamann"-kommentaren var ganske så mild i forhold til det som blir servert av norske komikere på scene og skjerm daglig. Og skal det være greit at den fornærmede kaller mannen et ***** f*ttehøl? Hva slags nedsettende bemerkning er ikke dette mot halve befolkningen, da? Folk er for dramasugne, sier bare jeg. Slapp av.

Det kan lønne seg å høre litt rundt om man kjenner noen som har et liknende lokale som man kan låne eller leie rimelig. De gjorde mye artig med dekorasjon også. Blant annet hang de opp hønsenetting bak der brudeparet satt - fra gulvet helt til taket - og vevet inn markblomster.

Det er ikke så vanskelig å fikse litt på skapfrontene, men det lønner seg å gjøre et OK grunnarbeid - dvs pusse litt og grunne før du maler. Og ta for all del av skapdørene. Jeg malte om og byttet håndtak/knotter og er fornøyd med resultatet. Jeg ville heller fokusert på det enn å sette opp wallstickers - det blir litt sånn "polishing a turd" hvis utgangspunktet ikke er pent.

Det koseligste bryllupet jeg har vært med på var et låvebryllup. Det var et skikkelig dugnadsbryllup også, der stort sett alle gjestene bidro med noe - alt fra hjemmelagde bordkort til blomster (hjemmsådde solsikker og "ugress" fra bak låven), dekorering, utlån av stoler etc. Husker ikke hvor mange gjester det var, men jeg vil tro det var rundt 70. Det var tre-retters servering, men enkel, hjemmelaget mat (sodd) - som imidlertid smakte nydelig og alle ble mette. Etterpå var det en overflod av hjemmelagde kaker. Det ble laget store lysekroner av billige IKEA-lamper og kabel-tromler og det var satt sammen et husband av bekjente og det ble en fantastisk låvedans som varte til langt på natt. Fantastisk minneverdig bryllup som nesten ikke kostet noen ting. Hvis jeg noen gang gifter meg, så blir det noe a la dette.

Gratulerer - jeg har beundret Rio lenge - syntes han er rålekker. Elsker det maskuline, renskårne hodet hans, den showige outlinen (bra norsk...) og de rene, dype fargene. Lykke til med ham!

Fikk en påminnelse om "utenforverdens" tilstand av Europia i Akkurat Nå-tråden. Så lurer jeg på - hvilke veldedige organisasjoner gir dere til? Syntes det er fint å få vite litt om hvilke veldedigheter som finnes og hva de gjør. Jeg er glad i å gi til http://www.kiva.org/ - du og andre givere går sammen om å finansiere små lån til lånesøkere i den tredje verden. De ber som regel om penger til oppstart av en forretning eller videreutvikling av eksisterende forretning. Det kan være alt fra innkjøp av kalver til reparasjon av taxibilen de har. Jeg liker veldig godt idéen om å gi et lån framfor å bare gi - ikke for min egen del, men fordi som et menneske med lavere sosial rang må det være en fantastisk følelse å få innvilget et lån - fordi andre mennesker tror på dem - at de kan forvalte lånet og også evner å betale tilbake. Og det må jeg si - jeg er imponert over de jeg har lånt til - de betaler tilbake alle som en. Man holdes oppdatert om lånetagerne - av og til også etter at lånet er tilbakebetalt. Jeg har en liten håndfull lån ute om gangen og etterhvert som lånetagerne betaler tilbake, lånes pengene ut til noen nye. På den måten blir det en slags "pay it forward"-act på de gamle lånetagernes vegne. Dette er jo imidlertid ikke krisehjelp, da. Ellers gir jeg til Leger uten Grenser når jeg kan. http://legerutengrenser.no/ Jeg syntes de virker veldig ålreite - lite administrasjonskostnader og en svært nødvendig type hjelp mange utsatte steder. Broren min holder på med oppbygging av Haiti (som ikke har blitt oppbygget siden det store jordskjelvet pga dårlig politisk ledelse) gjennom FNs miljøprogram og jeg håper å kunne hjelpe til litt med det når han skal begi seg ut på sponset dobbelt maraton til inntekt for Haiti.

Ene naboen min har en golden som gårdshund og det fungerer mildt sagt dårlig. Hunden stikker så snart han kan og står derfor i en beskjeden line utenfor trappa dag etter dag.

Veldig fornøyd med at oppdretteren til den canadiske tispa jeg håper på valp etter har satt meg som nr.1 på lista si! Tispa begynner å løpe når som helst - jeg bare håper inderlig hun tar seg.

Så leit. Håper du finner en annen bra kombinasjon.

Æsj. Dette var svaret jeg fikk fra NKK: Hei Du må ta kontakt med arrangørklubben som må sjekke resultatet opp mot papirene fra utstillingen, og om det viser seg å være feil må de ta kontakt med Elisabeth Steen her hos oss for korrigering av resultatet.