Hanna

Gratulerer!!!

... Bilsele kommer vi aldri til å bruke igjen, ettersom nettopp selen nesten drepte bikkja ved en liten bakstuss...

Uff! Hva skjedde?

Skal man absolutt ty til sele ville jeg funnet en to punkts tuv godkjent sele. De finnes i Danmark. Har uheldigvis prøvd den i en bråstopp fra 100-0! Bikkja var øm i brystet et par dager etterpå, men jeg vil ikke tenke på hvordan det ville gått med en ett-punkts sele!

Quick fix: kjøp deg er større akvarie! Helse over 100l.

Du lå fremdeles holde det unna sollys, og kontrollere lystimer og fôring, men det er mye lettere å få et stabilt vannmiljø i et større kar. Hvis du mener algespisende malle er 27l alt for lite for denne typen fisk. 5 fisk høres uansett mye ut.

Et større kar er mye lettere (og gøyere) å holde!!

Å legge igjen en (ikke nedbrytbar og full) hundepose er på flere måter være enn å ikke plukke opp.

Det sagt kunne kommuner gjort det mye enklere for seg selv med å sette opp (og tømme) flere søppelkasser i turområder. Her i Oslo er attpåtil mange søppelkasser i parker vinterstengt. Jeg forstår at det er færre "folk flest" som bruker parkene på vinteren, men hundefolk må ut året rundt!

Hva skal jeg si, jeg bruker det vel ikke som timeout forsåvidt. Ikke sånn med mening iallfall, men jeg kom ikke på et bedre ord å bruke. Timeout er ganske omstridt og det er ikke alle som ser på det som en god måte å oppdra barn på. Han får valg og han velger ofte selv senga. Det bryter situasjonen, han kan kose med grisen sin, være litt alene. Han knytter iallfall ikke senga til straff, for legging er som oftest veldig greit og koselig, og han sovner fort der. Tvert imot tror jeg det heller fungerer som en trygg plass

Apropos timeout, har jeg kanskje inntrykk av atvdet er like mye for foreldrene, for å bryte eskalerende aggresjon fra begge sider. (i disse utenlandske tv programmene, hvor fysisk avstraffelse er lov innenfor visse rammer, er det jo tross alt uansett et bedre alternativ.) det er i alle fall sånn jeg noen få ganger har praktisert det ovenfor bikkja i treningssammenheng. Ikke som en straff for henne, men fordi JEG i en frustrerende situasjon har trengt en pause, for ikke å bli urettferdig.

Og gratulerer Loke:)

Jeg har ikke trent regelmessig (utenom tur med hunden) på 1,5 år, og merket at formen er laber. Det var på tide å gjøre noen grep og fra juni har jeg syklet til jobben hver dag (ok, det er bare snakk om 5 km.. tilsammen...) men jeg merker god effekt allerede

Men snart flytter vi så jeg får over 10 km hver vei. Det burde også være overkommelig med sykkel, men fører til større utfordringer med tanke på dusj og skift, lathetsfaktor og økt pinlig berøring - prustende og pesende på min gamle offroad langs "tour de finance"...

Vi har god rabatt på tilhørende treningssenter gjennom jobben, så jeg burde sterkt vurdere det hvis jeg ikke klarer å opprettholde syklinga, men det har litt høyere komme i gang terskel, så hyggelig å lese om motivasjonstips

På sykkel: 17 min til jobb og 7 min hjem. Digg

Om under en måned flytter vi. Da blir det 35 min med buss hver vei, men spent på om det er reelt i rushtrafikken...

Takk for tips, har meldt meg på!

Har vært på det før, interessant å høre om forskningen som foregår på hund ved NVH.

Denne poster Cesar Milan bilde av i dag. Syntes det var en ganske spesiell fargen.

Stilig

Det skyldes mest sannsynlig en "reverserende mutasjon" som gjenoppretter hudens evne til å produsere svart pigment ( som gule labradorer ikke kan). Mutasjonen har nok oppstått veldig tidlig i fosterets utvikling, ettersom den har gikk opphav til så mange celler med svart pigment (Evt flere mutasjoner).

Jo selvsagt Hanna, men det blir som du sier på den andre enden av diskusjonen. Hvordan barn takler det som møter dem på deres vei blir jo noe annet igjen

Men dette er et følsomt tema å diskutere, og jeg føler nok at det er best å la den ligge nå (selvom jeg synes det er superinteressant).

De aller aller fleste foreldre vil heldigvis deres barns beste, og gjør så godt de kan. Barn flest tåler også at vi gjør feil og utslitte m.m. både en og 50 ganger uten at de tar større skade av det

Enig. (finleste ikke alle innleggene før jeg postet)

Det meste handler vel om å stokke de kortene man har fått utdelt og prøve å spille ette det man kan

På den andre siden i diskusjonen...

[\b]I stor grad født sånn

Vår evne til å klare oss gjennom livets opp- og nedturer er i svært stor grad genetisk betinget. Over 70 prosent av de effektene som fører til forskjeller i vår motstandsdyktighet skyldes arv.[\]

Faktisk er prosenten 70 for jenter og så høy som 77 for gutter, viser en studie utført av forsker Trine Waaktaar og professor Svenn Torgersen ved Regionssentrene for barn og unges psykiske helse (RBUP) Øst og Sør.

Studien omfatter 2638 tvillinger mellom 12 og 18 år både eneggede og toeggede som har vurdert seg selv i forhold til fem temaområder. Også foreldrene har vurdert tvillingene.

204 av tvillingparene har dessuten gitt DNA-prøver.

Familiemiljøet du vokser opp i har ingen effekt på variasjonen i evne til å gjenvinne sitt vanlige funksjonsnivå etter belastninger. Individuelle miljøfaktorer hendelser som er unike for den enkelte står for 23 til 30 prosent av påvirkningen for henholdsvis gutter og jenter.

http://www.forskning.no/artikler/2011/desember/306427

Som forholdtsvis lat men kravstor hundeeier, gjør jeg det enkelt for meg selv med å ekskludere raser med høyt jaktinstinkt, stor radius, vakt, mye lyd, mye røyting og sikling, høyt aktivitetsnivå, urtype, sterke egne meninger, skarphet, upraktisk format (veldig stor) mm.

Det utelukker de fleste jakt, spisshunder, molosser, mynder og terriere, og jeg står igjen med mellomstore selskapshunder og gjeter-, jakt- og terrier "light".

Rent konkret kunne jeg absolutt ikke tenke meg akita, malamute, afghaner.. Flotte hunder men overhode ikke forenelig med mitt hundehold.

Gratulerer så mye til Rak og bonden

Gratulerer!!!

OT

Joda, jeg har fått servert en annen forklaring fra en jrt eier for hvorfor hunden hennes var veldig hissig mot andre hunder - de er nemlig vært brukt som kamphunder. Og med det mente hun, som åte for andre kamphunder...

Jeg har inntrykk av at det er stadig mer er vanlig med forlovelsesring ("american style "), og det er jo veldig fint med en så synlig påminnelse på forlovelsen mens man venter. Men jeg synes egentlig det ser litt rart ut å ha både forlovelses og giftering på samme finger, samtid som det ville vært synd å legge en fin ring i en skuff etter et år?

Hva har dere valgt med tanke på forlovelses- og/eller gifteringer?

Når en hannhund eller tispe er det du velger å kalle kåt, så er det hormoner og instinkt som driver dem, som har som formål å sikre reproduksjon. Så jo, om det i det hele tatt er noen bevisst tanke hos hundene, så mener jeg at valper er det.

Dyr er drevet av instinkt, og jeg anser ikke det som parring for nytelsens skyld. Mens mennesker åpenbart gjørt det oftere enn de håper å reprodusere seg.

Og selvfølgelig har mennesker sex, selv om de håper at det skal lede til barn.

Vi har åpenbart forskjellige bøker om denne saken

Det er da i høyeste grad hormoner og instinkter som driver kåtskap hos mennesker også?

Nei, jeg tror ikke vi er så forskjellige. Hadde ikke parring inkludert kåtskap og nytelse tror jeg ikke dyr (mennesker inkludert) hadde tatt seg bryet, og det hade vært dårlige nyheter for arten. For dyr med sesongbasert reproduksjon er det evolusjonært sett lurt å skru av disse driften utenfor sesongen, for å spare ressurser og energi. Mennesker derimot har helårssesong, med (som regel) ett egg per syklus, og en relativt dårlig suksessrate pr syklus (20-40% under optimal timing). Dermed er det fordelaktig at vi er kåte "hele tiden" og har jevnlig samleie.

Lykke til!

Jeg har også opplevd dette på min tispe etter lang tur i høyt (u)gress. Jeg tolket det som en allergisk reaksjon på en eller annet plante, evt reaksjon på brennesle. Var på ferie og gjorde ikke noe med det, gikk over av seg selv.

Det er bare vanlig "fotplass" hunden får. Det er spesielle hundeplasser (og begrenset hvor mange hunder som får med på hver avgang), og det er ikke mye plass å ta av for store hunder. Det er ikke mer plass en vanlige seter, så du får se om du har liten nok til hund til å ha bur mellom setene. Nå for litt siden ble det slik at når du kjøper hundebillett (hund som er over 40 cm i mankehøyde), da blir setet ved siden av deg reservert. Endelig!

Jeg har kjørt endel langdistanse tog med hund (under 40 cm), hovedsakelig Oslo Trondheim. Hun har alltid ligget ved beina mine og Jeg har med et tykt pledd så hun ligger godt, og først og fremst så hun vet at det er hennes plass. Da bare ligger hun der, og er veldig enkel å ha med.

Men...

Vær obs på at det bare er noen seter reservert til eier av hund, så bestill tidlig, og at de stuer alle hundene inn ved siden av hverabdre, så det kan bli trangt! Så du burde ha en hund som tåler fremmede hunder tett innpå seg hvis du skal reise i toppsesong ( se under...)

Så bra at de endelig har endret på dette, Det var jeg ikke klar over, for det er da virkelig urimelig at man ikke får mer plass når man faktisk betaler!

Jeg har opplevd å være tilsammen 5 hunder og en katt (!) fordelt på to firesetere, ved siden av hverandre. To av hundene var voksne leonbergere, og dette var når man ikke fikk mer plass, og toget var nær fullbooket... Det innebar at vi satt 3 (små) hunder og en katt med eiere på fire seter mot hverandre, mens de to leonbergerne med to eiere satt ovenfor to vanlige reisende. Needless to say ble det minimalt med beinplass for stakkaren (altså en ordinær reisende) som satt innerst mot vinduet og ble sittende nærmest med beina oppunder haka, før togpetsonalet endelig fant en ny plass til han.

Eierene av leonbergerne var helt fortvilet, de hadde ikke reis med tog med hund før, og var ikke klar over at man ikke får (fikk) mer plass selv om man faktisk betaler for tilsvarende to barn. "jammen vi presiserte at det var to STORE hunder når vi bestilte" gjentok de til konduktøren, til ingen nytte. Jeg rådet de til, en neste gang, å bestille for en hund og ett barn, så får de hvertfall 3 seter (med mindre de splitter opp, jeg har også sett at er par med en hund ble delt og måtte sitte forskjellige steder på toget), med de sa at de ALDRI skulle kjøre tog med hund igjen, og det forgår jeg jo godt.

Jeg har også opplevd at hundeplassene var 3 seter (2+1) mot hverandre "på gangen". På det meste var vi 3 eiere og 4 hunder...

Men jeg må jo også si at alle hundene ( og katten) var rolige og så ut til å takle situasjonen ok, så reisene gikk tross alt greit.

Edit: la til litt.

Jeg syns det ser ut (og høres ut som) flåttnymfer, altså "babyflått".

http://flaatinord.wordpress.com/2010/08/31/de-fleste-flatt-er-bitte-sma/

Er hvertfall veldig fasinerende å se hvordan foring påvirker melkemengde og ikke minst, kvalitet på ku. Nå er det jo langt større variasjoner i et omnivorkosthold enn et herbivorkosthold - hvertfall sett slik vi praktiserer på ku i dag, så er jo ikke så rart om melkeproduksjonen hos mennesker og andre omnivor er mindre sensitiv for endringer i kosten enn det den er hos herbievor. Artig uansett!

Nå må jeg grave langt tilbake i husdyrfysiologikunnskapen min, men så vidt jeg husker er det omvendt.

Fett i melk utgjør en stor del av variasjonen, ikke bare mengden men også typen fett - metta/umetta osv. Fritt fra hukommelsen består melkefettet av 50/50 (eller var det 40/60?) denovo (nytt-egenprodusert) vs. "resirkulert" fett fra kostholdet. Ettersom drøvtyggere strengt tatt ikke egentlig fordøyer mesteparten av det de spiser selv, men de får derimot næring fra restene fra mikrober i vomma (inkl mikrobene selv) som er de som faktisk "spiser" gresset, er fettsyresammensetningen hos drøvtyggere lite påvirket av kosthold. Det vil altså hjelpe lite å fore mer omega 3, for å få mer omega 3 ut... (Det sagt, har kyr høyere omega3 prosent på sommerbeite, så de er ikke helt upåvirket).

Enmagede dyr derimot, eks omnivorer som gris og oss selv (og predatorer som laks), blir i høyere grad hva vi spiser. Mye omega3 inn i fôret til gris, vil gjenspeiles i mer omega3 i kjøttet - samt melka går jeg uti fra, ettersom den halvparten eller mer (?) av fettet i melka kommer fra kostholdet.

I barnehagen fikk de minste barna lov til å tisse på det ene treet for vi rakk ikke inn med de. En litt eldre jente lurte på om hun kunne få lov å tisse på det treet når hun ble stor gutt? Jeg sa ja jeg.

Var tilbudet bare til småguttene?

Fordi det er en bedrift som prøver å tjene penger på å selge fór. Det å ha en "farlig" rase på sekken kan virke avskrekkende på "fru Hansen" som skal ha mat til sin lille puddel. Det tror jeg er grunnen. Jeg kan være uenig, selv om jeg kan forstå hvorfor en produsent tar en sånn avgjørelse.

Det er jo det jeg skriver jo Folk flest ville ikke gjenkjent en Amstaff om de fikk den i fanget.

"Fru Hansen" kan gjenkjenne den som en "farlig rase", uavhengig av om hun husker akkuratt hva rasen heter, og det er det som var poenget til borderen.

Personlig mener jeg at "fru Hansen" ikke ville ha gjenkjent en Amstaff selv om hun hadde fått en på fanget.

Det tilsier ikke min erfaring. Jeg har staffordshire bull terrier, og har flere ganger fått kommentarer ala om det er "en sånn farlig hund?".

Om de får med seg riktig rase er en annen sak, men det fleste kjenner igjen typen hund (mye takket være medias frydefulle spredning av "kamphund"bilder til enhver annledning).