Bård

Interessant at du nevner dette med kastrerning. Vår eldstemann begynte å klø noe vanvittig rett etter at han ble kastrert. Det er umulig å si om det har en sammenheng, men det er likevell vanskelig å se helt bort i fra.

Pdd går vår på fem milligram kortison om dagen og klør seg lite, men vi kan ikke ta en dag uten, for da kommer kløen med en gang. Vår testet positivt på flere allergier; husstøvmidd, lagermidd og pollen, men jeg er litt skeptisk til sånne prøver og stoler ikke helt på det. Vi var ganske flinke det første halve året med å støvsuge, gi KUN våtfor, vaske hunden etc uten at vi så noen forskjell, så nå lever vi "vanlig" og gir han godbiter av all slag, tørrfôr en gang i blant.

Selv om vår hund har det bra i dag, så vet jeg ikke om jeg hadde valgt det samme en gang til. Nå var Boris rundt to år da han fikk denne plagen, så vi valgte og la han leve, og så lenge han har det bra og ikke blir verre så kommer han til å fortsette med det.

Har ikke tenkt så mye over det, men er nok way hyggeligere irl enn i en heftig debatt (håper jeg!).

Selv er jeg like fantastisk i det virklige livet, som jeg er på internettet.

Den beste måten å forsikre seg om at hunden får ressursforsvar er å gi den godbiter, leker, bein - for å så ta fra han det. Ikke spesielt smart, spørr du meg.

Må du på død og liv ta fra han et bein eller andre ting så må du "bytte" det med noe bedre. Det er egentlig veldig logisk; hadde du satt pris på om jeg kom å tok fra deg en sjokoladeplate du kosa deg med uuuuten at deg kunne tilby noe bedre?

Jeg prøver alltid det jeg får servert, og hvis jeg ikke liker det så klarer jeg likevell alltid å spise opp. Det eneste aldri virkelig ikke har likt, som jeg kommer på, er makrell i tomat.

Så mange som ikke spiser muggost ?! Det som er SÅ godt!

Den er innmari teit, men jeg blir i suupergodt humør av "Pocket full of sunshine" (og apropos - noen som har sett "Easy A"? Min favorittkomedie, den er fantaaastisk!).

Worst song ever!

Jeg ser at Marvel får omvisning i buret til Steve.

Horten? Først er der så er jo veien kort til Norges sommerby.

For en skjønn ung mann! Vi har også ett allergiproblem på vår eldstemann, men har klart å holde det i sjakk med relativt lave daglige doser med kortison, samt forbytte til V&H.

Jeg håper det ordner seg for Ulf, for det er ekstremt ubehaglig å se på en hund klø seg til blods dag etter dag

Det er ikke verre enn å ta bastøferga over til solsida, aka Horten

Kjør på med 100% V&H (etter en liten overgangsperiode med 50/50.)

Det er egentlig veldig få negative sider med det, i min erfaring, annet at det er litt mer stress å gi, og at avføringen kan bli litt hard.

Hadde bikkja mi vært syk - så syk at den ikke klarte/ville stå oppreist, så hadde jeg gitt f... i alle og enhver (satt en smule på spissen) på bussen og latt bikkja mi ligge akkurat der den ville, hva det nå enn hadde gjort for "hundesaken" i negativ forstand.

Vi har 2 av hundene i senga

Den lille brune sovner alltid på armen til gubben om kvelden.

Om jeg er oppe en tur i løpet av natten finner jeg som regel den ene på puta mi, og ingen ting er så trivelig som å krype inntil den varme aussie ryggen og sove videre. Fotvarmeren flytter seg som oftest opp på puta når gubben reiser på arbeid, så når det er min tur til å stå opp har jeg en på hver side, og man blir ikke direkte fristet til å stå opp

I helgene ser det ofte slik ut:

Hehe, kammeraten helt til høyre har fryktelig lyst på den brunostskiva

Jeg har ingen forutsetninger for å vite hva du har gjennomgått og ikke. Det du har opplevd høres ut som et ekstremtilfelle, men det er på ingen måte normen for samfunnet.

Idioter finner man over alt, men det er tydligvis en del flere og større idioter i Bergen by.

Hvis du synes dette er krisemaksimering (?), så synes jeg du skal få deg en schæferhund (gjerne en superveloppdragen en) og ta den med deg ut blant folk. What a wonderful woooooooooorld!

Du bruker en retorikk som jeg assosierer med en del verre ting en et hundefiendtlig samfunn - et svartmalt bilde som jeg ikke kan si å ha sett så mye til. "Hver dag i byen er en ***** kamp". Hvor bor du egentlig?!

Det er nærmere en halv mill hunder her til lands, at det ikke skal være plass til dem har jeg veldig lite forståelse for. Jeg har blitt kjeftet huden full for at en min våte hund kom borti en gnom mens vi spaserte midt i en stor folkmengde (på vei over et fotgjengerfelt) og fått passet påskrevet av en bussjåfør for å ha ene hunden min i bussete. Ja, og jeg fjernet henne ikke, for det var ikke plass på gulvet, og jeg er lei av at bikkjen min blir trampet ned når vi tar bussen, jeg betaler ALLTID for henne, og av og til plasserer jeg henne i setet ja, og føler jeg har min fulle rett til det. Dette er hendelser som skjedde nylig, men jeg kan jo komme med en rekke andre sjikanerende og ærekrenkende slengbemerkninger og utblåsninger (hvilket faktisk er forbudt) gjennom mine år som hundeeier, men nå er jeg nok særlig utsatt siden jeg har en sånn ond schæferhund.

Tok bussen etter biopsi hos vet'en og hunden var slått helt ut og det var trangt på bussen, da puttet jeg henne i setet, det er sånn det skal fungere i min verden, ellers er hun nesten bestandig på gulvet. Jeg har ikke lappen og jeg synes det er råttent og svært usolidarisk at vi skal ha det så hundefientlig i Norge at vi ikke kan ha med oss hunder i det offentlige rom uten at det skal bli halloi. Jeg er lut lei av å bli skjelt ut, og jeg er lut lei av å måtte forsvare mitt aller kjæreste, som samfunnet later til å ha null respekt for. Hver dag (i byen) er en ***** kamp. Det er bare i Norge man er så sjukt nasi (den riktige bokstaven på tastaturet funket ikke), intolerante og ufordragelige når det kommer til hund. Nei, jeg har ikke noe til overs for de holdningene, jeg har ikke noe til overs for forknytte, intolerante, SNERPETE, pripne kjipinger. Jeg er allergisk mot sånne, kan jeg si at de burde vært avlivet og i alle fall forbud mot i det offentlige rom; forbud mot drittsekker med huet ræva?

Krisemaksimere mutch?

Jeg har en jobb som tar meg en del på reiser til det store utland, ofte sammen med flere andre fra mitt firma. Og det er ikke alle som er like trofast eller firmaets "etiske retningslinjer"..

Ålesund/Trollstigen/Geiranger

Nope. Er fryktelig glad i hundene mine altså, men det vet de selv om de aldri har vært i annen etg på huset engang.

Rene sengeklær og frisk luft på rommet MÅ jeg ha, noe som er en umulighet om hundene skulle vært der, gitt.

Skjønner faktisk ikke at noen vil dele seng med hunder heller, jeg. Lite vits i å dusje seg før man legger seg da.

Hadde gitt min vestre lillefingernegl for å fått en laff i kroken min i kveld.. Teite Kina..

Det hadde jo vært fantastisk! Men jeg skjønner likevel ikke hvorfor hun ikke har blitt tauet inn på et psykehjem. Hva om hun flytter ut av skandinavia da, hvis det blir lovendring, og fortsetter? Hadde jeg vært så fjærn, håper jeg at noen hadde tatt tak i det og gitt meg behandling.

Nå var det først om fremst snakk om hunder. Å blande inn aper i diskusjonen blir litt feil, da disse er atskillig nærmere mennesker enn hva hunder er, og dermed har mer "mennesklige" oppførsel.

Jeg er ingen ekspert, men empati i mine øyner strekker seg lengre enn å ha flokk - og/eller morsinstinkter. Disse to atferdene vil jeg tro kommer som en naturlig del av "survival of the fittest". Se for deg en nå utdødd rase, som på sin tid konkurrerte med Vannbøffelen for en million år siden. Vannbøffelen, i en forsvarsposisjon, samler flokken, og har de yngste individene i midten. (Er det forresten vannbøffel jeg tenker på? ). Den nå utdødde rasen gjorde ikke dette, og ble et lettere bytte for løver og sabeltanntigere.

Empati strekker seg som sakt utover dette med familie. Når vi mennesker ser på tv at noen, være seg dyr eller mennesker, lider, så vekker det en følelse i de aller fleste av oss. Dersom en hund eller andre dyr observerer et individ sin lider, av samme rase som de ikke har en flokkbetinget tilhørighet til, så har de ikke de samme empatiske evnene et menneske har.

Det finnes helt sikkert unntak, og menneske med sine mange feil viser også alt for ofte mangel på empati, men dette er i bunn og grunn en mennesklig følelse som faktisk er så avansert og har en slik dybde at jeg ser det som svært usannsynlig at noen dyr av noen slags raser skal kunne kopiere denne til det fulle.

Nå stikker jeg til Kina, så hvis jeg blir motbevist og ikke svarer, så er det ikke fordi jeg er furt altså.

Alt jeg nevnte hadde da ikke kun med morsinstinkt å gjøre, uansett bare noen få eksempler.

Jeg er helt sikker på at hunder, eller mange dyrearter generelt, har evne til å føle empati.

Alle har da vel sett dokumentarserier med dyr som ikke viker fra siden til sitt syke barn/sin syke make til tross for at de risikerer sitt eget liv for dette, og til og med enkelte dyr som tar seg av enten andres avkom eller andre dyrearter som f.eks har mistet sin mor. Aper som lever i flokk og pleier og samler mat til den skadde.

Nå blander du morsinstinkt med empati. Det er ikke det samme.

Jeg mener at empati ikke er en atferd, men en emosjon. Vi har atferd som uttrykker empatien vi føler, og den atferden er i relativt stor grad formet av de rundt oss.

edit: Jeg retter litt på meg selv, empati er vel kanskje ingen følelse, men evnen til å sette seg inn i andres situasjon, altså muligens mer å føle det andre føler.

Jeg er ingen ekspert på dette. Jeg bare synes det var et stort hopp fra å observere en respons til å konkludere med at responsen er motivert av empati.

Jeg tror ikke jeg er så uenig i det du mener, men det du skrev i første innlegg var litt tvedydig.

Men empati er vell egentlig en følelse? Man skal føle empati, ikke ikke "fake" det. Psykopater kan observere og "fake" empati og sympati, men de føler ingen ting. Litt det samme som de som har aspergers. Mye av de følelsene vi andre tar for gitt, må de bruke logikk og tenke seg frem til en passende respons. Men det betyr ikke at de nødvendigvis føler de følelsene, eller at de kan sette seg inn i en situasjon.

Jeg har absolutt ikke en fasit, men basert på læring og observering så tror jeg at dette må være rett.

Jeg tror at mye kan være lært atferd, i form av at hunden tidligere har fått respons på å reagere på gråt, eller det kan være et uttrykk for konfliktdemping, altså at hunden merker en endring i stemning og responderer på dette med en slags smisking.

Er ikke det det samme som mennesket gjør da? Vi observerer en endring i atferd hos et individ, og basert på tidligere erfaringer (altså læring), så vet vi hvordan vi skal oppføre oss i en situasjon som krever empatiske evner?