Bård

Det er leit å si det, men for 10-15k så får du ikke mye bil. I alle fall ikke en som passer til alle kriteriene dine. En billig bil er en gammel bil som ofte er en bil med en del utgifter. Og i tillegg vil du ha en relativt stor bil.

Dersom du virkelig ikke trenger en bil, så vil jeg heller anbefale deg å vente litt til du får bedre økonomi. For å få en någenlunde driftsikker, litt større bil som ellers møter kriteriene dine så bør du i alle fall beregne minst 30 000,-.

Lizzy hverken uler eller bjeffer i søvnet men; hun kan snorke noe så inn i granskauen høyt! Høres ut som en full sjømann! Heldigvis så ligger Lizzy mer enn gjerne i sofaen i førsteetasje om natta, så da hører jeg det ikke. Og når hun ligger på fanget mitt og snorker, selv om det overdøver det meste av det som måtte være på på TV-en, så er det egentlig bare koselig.

Tilbake til sak:

Jeg synest det er uforsvarlig av en eier av en hvilken-som-helst rase å binde hunden sin utenfor en butikk. Jeg har gjort det selv, men kommer ikke til å gjøre det igjen. En hund som er alene kan oppføre seg ganske så forskjellig enn fra når den er sammen med eieren eller andre kjente.

Jeg har selv sett hunder som har vært bundet fast utenfor butikk som ikke burde vært det. Spesielt én episode sitter godt, da jeg gikk forbi en Rottweilertispe som var bundet fast i benk utenfor en bensinstasjon. Jeg var vell en tre-fire meter unna, og gjorde ikke annet enn å se på hunden da den rykka imot og glefsa og bjeffa så mye at benken flytta på seg.

Å si at en 10 eller 11 år gammel jente bør vite bedre enn å hilse på en fremmed hund mener jeg er å legge for mye ansvar på ett barn. Og hva om jenta hadde vært 8 år gammel? Hadde det fortsatt vært "greit"? Eller hva med en person med downes syndrom, eller andre psykisk utviklingshemninger?

Hvem som går bort er egentlig ikke relevant. Det eneste som teller er om du har en hund som oppfører seg slik, så er det ikke ansvarlig å binde den fast og forlate den i ett område der det er mennesker. Og man vet ikke om man har en sånn hund før man faktisk gjør det.

Seriøst?! Mener du at det er mitt ansvar som instruktør å tilrettelegge for at kursdeltakere uten bil som har hunder med issues skal få delta på kurs?

Leste vi samme innlegg? Hun sier jo ikke at det instruktørens ansvar, men at hun setter pris på at det ble tilrettelagt. Og hvorfor ikke tilrettelegge litt? Å være hundeinstruktør er jo på en måte ett serviceyrke, og ved god service så kommer jo kundene gjerne tilbake igjen eller anbefaler andre å velge nettopp det kurset.

Jeg har fått drømmehunden som voksen og jeg har nå en som ikke var helt slik vi forutså.

Men det er ikke bare gull og grønne skoger å få valp heller. Det er flere her på sonen som har brent seg på det. Fått utrygge valper som har utviklet atferdsproblemer tross for god og riktig oppdragelse. Eller som meg, måtte avlive syke unghunder tross for all verdens gode undersøkelser før valpekjøp.

Jeg tror ikke det ene er bedre enn det andre. Det går på personlig preferanse og livssituasjon. Jeg er ikke skremt fra å få omplasseringhund igjen selv om Putle har gitt meg utfordringer som er tidvis krevende. Ikke i det hele tatt.

Det er plusser og minuser med alt her i verden. Det er ikke automatisk noe større sjansespill med en omplasseringshund en det er med en valp. Man sjanser på forskjellige ting, og i begge scenario må man gjøre litt forarbeid for å legge oddsene i din favør. Noen garantier får man aldri.

Eg samtykkjar!

Vår omplasseringshund er en del tryggere, og på mange måter en "bedre" hund enn Kuma som vi har hatt siden hun har 8 uker. Og da har vi, selvfølgelig subjektivt sett, vært flinke til å sosialisere i oppveksten, og vi har forutsetninger for å kunne "dyrke" frem en trygg hund. Mens Lizzy har vært innom en tre-fire forskjellige hjem over forskjellige perioder, og kunne nok hatt litt forskjellige mentale skavanker på grunn av det, men hun er rett og slett tvers igjennom trygg (med unntak av med støvsugern da - DEN er farlig den!)

Det som ofte er fordelen med en omplasseringshund, er at du får en prøvetid. Vi fikk en uke, og fikk egentlig testa det vi ville teste og var førnøyde med det. Når man skaffer seg en valp, så er det jo bare en liten pelsball (eller ball for de rasene uten pels), uten noe særlig personlighet, så hvordan den kommer til å takle livet i ukene, måndene og årene som kommer er umulig å forutsi.

Jeg vil sammenligne det å skaffe seg omplasseringshund med å kjøpe seg bruktbil. Det er smart å kikke litt rundt, se på og prøvekjøre litt forskjellige biler, se hva som er utført av repersjoner, sjekke kjente problemer med bilmerke og til slutt gjøre seg en helhetlig vurdering av hva som er mest fornuftig. Det er nok mange som har surfa på finn, og funnet seg en bil de bare MÅ ha og slått til på dagen, for så å finne ut i ukene som kommer at dette kanskje ikke var det beste kjøpet man har gjort.

"Jeg er ei jente på 20 år som er født i Ålesund, men har bodd i Sandnes siden jeg var 3 år gammel. Jeg ønsker å søke en stillings hos dere da jeg har lyst til å jobbe i dagligvarebutikk. Jeg liker orden og systemer og som liten gikk jeg gjerne og ryddet i hyllene på butikken om noe sto på feil plass. Jeg er utadvendt og sosial og ser for meg å trives med å sitte i kassen. Av positive og relevante egenskaper så er jeg flink til å ta imot instrukser, har god arbeidsvilje, er hardtarbeidende og pliktoppfyllende. Jeg ønsker å gjøre mitt beste og har innsatsvilje deretter. Jeg jobber bra både i team og på selvstendig basis.

På fritiden går jeg mye tur med hunden min og får jeg sjansen, drar jeg i stallen og rir sammen med venner. Jeg er også aktiv i den lokale isladshestklubben og jobber dugnad, både på Forus travbane og på stevner. Jeg gikk for noen år siden på folkehøyskole hvor vi hadde både stalltjeneste og kjøkkentjeneste, samt arrangerte stevner hvor vi bl.a. drev en liten kafé, noe jeg trivdes veldig godt med og lærte mye av!

Jeg har ikke jobbet siden juni/juli da jeg reiste til Ålesund på grunn av et dødsfall i nær familie, og for å håndtere det praktiske rundt dette.

Nå er jeg veldig klar for å komme tilbake til arbeidsmarkedet og bidra i samfunnet igjen!

For nærmere opplysninger henviser jeg til vedlagt CV. Vitnemål kan ettersendes om ønskelig.
Det vil glede meg om dere finner meg interessant til jobben og jeg ser frem til et eventuelt intervju."

Litt småplukk her og der, men stort sett veldig bra!

Lykke til.

Er det noen som har, eller som vet om noen som har en Honda CRV anno 2007-2012 med ett helsveiset bilbur (Herkules o.l.) til stor/mellomstor hund og kan tenke seg å dele løsningen med meg?

Bare sånn litt på si; hvorfor skal en ny kjæreste innsistere på burbruk? Det høres ekstremt rart ut. Okei, hvis han har god peiling på hund, og hunden tygger opp hjemmet, og/eller sliter med separasjonsangst så kan jeg kanskje forstå det, men uten det så hadde det vært en meget rar betingelse.

Da jeg leste overskriften tenkte jeg "jøss, hvordan har en bikkje fått tak i et fly langt opp i fjellet!?"

For oss som ikke har A4-humor:

Dessuten er det vanskelig å holde seg unna når det er så sinnsykt artig å dra skolissene ut av skoa. Hilsen Lizzy.

Og så uskyldig da!

En venninde av søstrern sang "Hallelujah! Concrete jungles where dreams are made of.."

"– At man har avlet frem det utseendet og de syke rasehundene vi har i dag, er for å tilfredsstille menneskets behov. Det er å gjøre hundens utseende til et middel for oss selv, menneskets estetiske sans, rett og slett. Det kan vi ikke være bekjent av som mennesker."

Og jeg er så enig!

Ikke belønn når han hopper og bruk hopping som belønning: Siden dette er noe han tydligvis synes er morro å gjøre, eller at det er en måte å få utløp for energi og kanskje en smule stress på, så ville jeg prøvd å snudd det til noe positivt. Vær "streng" og ikke belønn når han hopper mens dere gjør en øvelse, men når øvelsen er over så kan du gire han opp igjen og la han hoppe og være litt raptus.

Dersom du skal konkurrere i lydighet etterhvert så er det jo ikke lov å belønne mens du er i ringen, så dette er jo en måte å lure "systemet" litt.

Dette hørtes ufattelig sært ut. Det jeg ville gjort er å ha filmet alle de tre situasjonene (når du er alene, mannen er alene og når dere er sammen). Det er vanskelig å se hva man gjør feil når man er midt oppi det, men kanskje når man får sett det litt fra en annen vinkel så dukker det opp noe nytt?

Og dersom du ikke vil at bikkja reagerer når mannen din ruller røyk og røyker i samme rom som bikkja når du også er der, så er det vell bare å enten be mannen gjøre dette et annet sted eller å ha bikkja i gangen eller noe?

Eg likar deg!

Oppdatering:

Da er ny bil handlet inn. Det ble en Honda CRV 2007 modell. Den var veldig god å kjøre - ikke noe racerbil, men virket stabil og hadde god komfort. Plassen i baggasje/bikkjerommet er ikke all verden, men baksetene er delte og hver seksjon kan flyttes separat, og vi er meget sjelden mer enn to personer i bilen så det går nok finfint.

Det eneste minuset er at bilen ikke er leveringsklar før til onsdag, men da er jeg i Dubai så da blir bilen konekjørt i noen uker.

Hadde eg hatt 250 000,- å kjøpe bil for, ville eg utan tvil kjøpt meg ein Volvo XC70. Dei hukar vel av alle dine krav med god margin, såvidt eg kan sjå.

Eit heilt tilfeldig døme frå finn nett no: http://www.finn.no/finn/car/used/object?finnkode=44341509

Etter å ha googla litt er jeg litt skeptisk. Det er etter sigende en del potensielt veldig dyre feil på disse.

Da fikk jeg telefon fra forsikringselsskapet i går og dommen er at bilen min ikke er verdt å fikse. Så da blir det ny bil.

Det er jo en jungel av bilmerker og bilmodeller der ute, og jeg er ikke veldig interessert i motor og bil. Så kanskje noen har noen tips til meg?

Krav/ønsker til ny bil:

• 4WD
• Må være plass til bikkjebur i baggasjerommet (stort nok til en 30 kg + 10 kg hund)
• Må være temmelig driftsikker da jeg hater å ha en uforutsigar bil og dermed en uforutsigbar økonomi
• Maks pris: 250 000
• Maks KM: 150 000
• Maks alder 2003
• Gode seter (slik at det er behaglig å kjøre)
• God å kjøre (Trenger ikke å være å være i Mercedesklassen, men bør ikke være langt unna det jeg er vant med fra VW Touran)
• Automatgir
• OK motor - 140, 150 + hk
• Kan godt være varebil så lenge den er behaglig å sitte i uten å måtte modifisere noe (noe jeg måtte i Touran får å sitte behaglig)
• Ikke av de aller største drivstoffslukerne

Trodde også XXL skulle ha, men nei Får sile Vestfold for jakt- og friluftsbutikker da

http://www.skittfiske.no/Search.aspx?q=jervehiet

Jeg har litt noia for setninger som mangler ordet "jeg", eller som er bygd opp (i mine øyner vel og merke) feil.

Hundene mine, på seks og elleve år er av rasen XX og XX, og luftes/trenes hver dag. Ellers liker jeg meg best inne med en god film og med godt selskap (Jeg ville vurdert å droppe godt selskapsdelen, da noen muligens kan få inntrykk av at det renner ned på døra di .)

Vel. Jeg syns svært lite om å bli kategorisert som uansvarlig av folk som har hatt hund i en håndfull år og ikke har barn.

Jeg snakker kun for meg selv. Og å synest at noe er uansvarlig, er ikke det samme som at noen er uansvarlig - nødvendigvis. Men jeg kan ærlig talt ikke se noe i denne tråden som skulle få deg, Tone, som ellers virker seriøs og reflektert, til å være noe som jeg oppfatter som usaklig og på kanten til barnslig.

Jeg er i utgangspunktet ikke så veldig begeistret for barn som går tur med bikkjer. Man må selvfølgelig se ann barnet, hunden og omgivelsene, men der vi bor nå ville jeg ikke latt et barn gå tur med min hund. Ei heller liker jeg å møte på barn, hverken med små eller store hunder.

Latterligjøringen enkelte i denne tråden tyr til synes jeg svært lite om. Selv om man ikke liker eller ikke lar et barn gå tur med bikkja, eller at man generelt sett er i mot det, trenger ikke bety at man ikke "lever".

Da er jeg med! Første runde gikk rævva!

Kjekken!