I tillegg til det som allerede er nevnt i forhold til det som mange oppfatter som problematisk med lederskapsbegrepet vil jeg legge til at jeg syns det legger opp til at mye av hundeholdet er en konflikt. En må passe på alle ritualene, for alt hunden vil er å ta over husholdet. Det blir litt for dumt, for meg. Hvis man hele tiden forventer at bikkja skal hoppe opp og begynne og dominere og klatre på ditten og datten av rangstiger, blir det ikke et litt slitsomt hundehold? Jeg vet at jeg ville syntes det Også er det en enkel psykologisk greie det der; en ser det en vil se. Så ser man etter konflikt og dominans i hunden sin, så finner man det. Det er ikke nødvendigvis der.
Jeg har ikke noe problem med å si at jeg er lederen for hunden min, sånn er det jo bare, men jeg er ikke så fryktelig opptatt av det. Det bare er sånn, det er jeg som har ressursene, det er jeg som tar initiativ og det er jeg som tar avgjørelser. Men måten det gjøres på er viktig, og jeg syns det er viktig at jeg tar hensyn til hunden oppi alt dette og, gjensidig respekt for hverandre syns jeg er fint, og jeg legge opp trening på hundens premisser. Hunden må jo synes at treninga er gøy, ellers blir det jo aldri noe bra. Det er litt det jeg syns er forskjellen på å være en god leder som veileder og tilrettelegger, mot det å være en diktator. Og det er den sistnevnte lederskikkelsen en får imprenta fra diverse steder, ikke alle, men nok til at det gir MEG en avsmak mot hele lederskapsteorien.