Aslan

Tja, kan prøve, men jeg veit ikke helt om det blir suksess

Tenkte på deg når jeg så kullet var på vei! De var ivrige de to, hannen er egentlig kjemisk kastrert, men det hjalp visst ikke

Vi fikk vår første 10 på noe annet enn tannvisning! Innkalling var knall. Resten lar vi gå i glemmeboka 20 varmegrader er ikke kompis med lapphundpels, og gressunderlag er ikke kompis med snusefjortis. Vi fortsetter å være underholdningsavdeling, for i dag rullet vi oss igjennom dekk fra holdt....

LP-stevne og kjempevarmt, ikke vår beste venn :/ Jaja, kan ikke trekke oss nå... Kunne ikke det vært været i gåååår?!

Fordi hun er sikkert SCHEMPESNILL Vet av et kull nå hvor mor har så alvorlig separasjonsangst at hun (ifølge eier selv) går på antidepressiva for å ikke rasere boligen når hun er alene hjemme. Men hun er flott altså, så da mååå hun jo ha valper Hun har tenkt til å sette hannen sin i avl og. Også alvorlig separasjonsangst, i tillegg hadde han uforklarlige epilepsiaktige anfall fra han ble født til han var ca 1 år

Ååååhh På sykehjemmet i dag ble jeg vitne til et fantastisk øyeblikk! En av våre faste pasienten sliter voldsomt med smerter, men vil alltid hilse på Thorvald, samme hvor syk han er, så karrer han seg isammen sånn at han ihvertfall får stryki ham et par ganger om han ikke orker mer. Dette er nok pasienten vi bruker mest tid på når vi er der også, så han og Thorvald har utviklet et herlig bånd seg i mellom. I dag var en god dag, og pasienten var oppe og trillet seg en tur i stolen sin, han fikk båndet til Thorvald og de fikk trille seg en tur i lag. Thorvald var kjempeflink, men syns det var litt rart at jeg gikk bak ham, hehe. Men å, for et øyeblikk! Pasienten ble så stolt og glad, for en mestringsfølelse det må ha vært. Jeg håper han har god dag smertemessig en gang det er fint vær, for da kan vi gå ut håper jeg Vakkert øyeblikk

Nei, det handler ikke om å være imot blandingshunder. Det handler om å være imot useriøs avl.

Det er jo ikke slik at bare fordi man ikke avler etter rasestandard eller for å gå utstilling bryr man seg kun om helse og gemytt... Nei, DH bryr seg utelukkende om penger, det har jeg selv sett de uttalt jeg også (som flere her skriver), og med ørti kull årlig er det ikke rart de tjener rått. Særlig når de hopper bukk over utgiftene seriøse oppdrettere har. DH er en skamplett for hundenorge! De er ikke det døyt bedre enn de mest useriøse av useriøse rasehundoppdrettere.

Huff ja Jeg må innrømme at jeg har utviklet fordommer mot settereiere, og jeg liker det ikke! Får dårlig samvittighet over de som ikke er sånn..

Vi er to Dessverre her hvor jeg bor består de stort sett av settere eller andre fuglehunder..

Noen steder har båndtvang hele året, det er opp til kommunen selv å bestemme, og de kan ha båndtvang hele året noen steder, andre steder utvidet båndtvang og andre steder igjen kun ordinær båndtvang, alt innenfor samme kommune (Trondheim kommune for eksempel har veldig differensierte båndtvangsregler, men må lese reglementet for å vite hvor det gjelder.)

Kanskje det når inn om jeg roper, vøtt

Nei, det er vanskelig å forstå, enig, selv om jeg har studert dette i mange sammenhenger over flere år og har også sett det i praksis Det handler mye om denne haloeffekten vil jeg tro, i tillegg til at vi har utrolig vanskelig for å tro vondt om de vi har nært. Altså, det "passer" ikke at man oppdager at man er gift med en overgriper, for det betyr at en selv gjorde en feilvurdering, og da kan man innbille seg det utroligste for å unngå kognitiv dissonans, som det heter på fint. Poenget er at det er en måte å redde seg selv fra den ubehagelige følelsen av å ha tatt en feil avgjørelse så lenge man klarer. Det er menneskelig. I tillegg har man det man gjerne ser blant kvinner som ikke drar ut av voldelige forhold, eller finner seg voldelige menn på nytt, der har du aspektet lært hjelpesløshet inne i bildet i tillegg. Det er rett og slett på en skrudd måte det tryggeste. Litt sånn, jaja, så lenge han slår vet jeg ihvertfall hva som skjer, på en måte. Det er veldig uforståelig, men også veldig forståelig når du titter på mekanismene som styrer oss mennesker, og som vi stort sett ikke er klar over engang. Det er jo en grunn til at Stockholm-syndromet finnes (altså det at man beskytter og blir glad i sine kidnappere, som et eksempel), det er på en skrudd måte menneskelig. Dette med psykisk kapasitet kalles på fagspråket resiliens, og det er noe vi så absolutt ser i praksis. Jeg jobber jo nå i akuttpsykiatrien og ser dette daglig, hva som er krise er veldig individielt. Jeg jobbet tidligere på en traumepoliklinikk hvor vi jobbet med behandling av PTSD, og det var samme der og. Det er ufattelig mange faktorer som påvirker et menneskes resiliens, både arv og miljø bidrar, og det er komplett umulig å forutsi et menneskes reaksjon i en gitt situasjon. Både utenfra og for en selv. Det er derfor det er livsviktig at de som er i situasjoner de hvor det er sannsynlig at de må kunne utøve førstehjelp, trener så de kan det i blinde. Samboeren min er DHLR-instruktør på jobben sin (altså HLR med defibrillator, han er sykepleier), og det er snakk om hjernevasking rett og slett. Det samme var det når han jobbet i forsvaret og var yrkessoldat i Afghanistan, en kan aldri forutsi reaksjonen i ekstreme situasjoner, derfor var det viktig at de kunne håndtere våpnene i blinde. Rutiner gjør det lettere å agere i krisesituasjoner, så dette med hjernevaskinga har noe for seg. Da kan kroppen agere selv om hodet er i sjokk, på en måte. Det er også derfor du oppdaget det at to av mennene plutselig fungerte når de fikk en beskjed, det er lettere å være følger enn å være leder i krisesituasjoner. Det er veldig automatisk, og viser viktigheten av gode ledere i utsatte posisjoner. Ja, ordets makt er helt fascinerende. Jeg slutter aldri å forbause meg over det i jobben min. Men nå får kveldens psykologiforelesning være over

Oppdaga det Syns nemlig det var uvant med lørdag

BLI MED EN GANG DA VEL

Hhaha jo, jeg tulla med datoer

Vel, jeg kan finsk lapphund best, pro's.. De ser knall ut sammen med en shiba Vedr ønskene deres: "Vi vil ha en leken og "morsom" tispe som liker å ligge i kosekroken - gjerne en liten ramp." Ja, der har du forsåvidt min hannhund på en prikk. Men, mitt inntrykk er at hannene beholder lekenheten sin mer enn tispene, og min hannhund er definitivt mange hakk mer kosete enn lapphunder flest. De fleste bemerker nemlig hvor nærhetssøkende min er kontra andre. Så det virker som det kan læres Det meste av Thorvalds våkne og sovende tid brukes inntil enten meg eller samboeren "Den må/bør være mer førervennlig en Kuma (som er en to år gammel Shibatispe), og helst også litt større (alt fra en 10-50 kg)." Tisper veier fra 12-18 kg, hanner litt større. Finske lapphunder er nok hakket mer førervennlig enn en shiba, MEN, de er fortsatt relativt selvstendige. Du blir fort uinteressant om du ikke jobber for det, liksom. Jeg går LP med min, vi er ikke verdens beste ekvipasje, men min liker å ha oppgaver og å jobbe. Lapphund er en arbeidende hund, men de er avlet for å jobbe selvstendig. Men, jeg jobber MYE med ham for å holde oss der (dog skjedde det mye etter at han bikket 2 år og ble hakket mindre hormonella, så jeg tror vi er mer i den retningen som "er" han nå, enn da han var halvannet og jeg holdt på å rive av meg håret), og min var nok fra før av over midten av førervennligskalaen sammenlignet med mange andre. Men det finnes flere som konkurrerer på høyt nivå med lapphundene sine, både i bruks, LP og agility (og rally), men hovedsaklig i Sverige. Jeg skal starte LP med min i morra, og vi er på kjede-seg og sulte-seg regime "Vi vil også ha en hund som tåler relativt kaldt klima, dvs å kunne være med på tur om vinteren, å sitte litt i ro, med eller uten dekken, uten å ha det ubehaglig." Check. Vi har hatt temperaturer ned i 20 minus etter at vi fikk Thorvald, uten at det så ut til å ense han noe som helst. Det er kulde disse hundene er lagd for, punktum. Min takler også sommer greit, men her vet jeg om individer som sliter, særlig de som bor på litt varmere steder enn trøndelag "Minst mulig pelsstell, men dette er ikke en dealbreaker." Vel, med min lapphund er det lite pelsstell, kun i røytetida. Men min har veldig korrekt pels, og da er den stri og relativt selvrensende. Eneste grunnen til at min vaskes til tider er fordi han jobber som besøkshund på sykehjem og må iblant vaskes før og etter besøk (som oftest etterpå faktisk Prøv å besøk skjermet avdeling under et måltid, djizes... ). Men vet av noen som må stelle mer og som har pels som floker lett, men de er uheldige tror jeg. Stort sett børsting det går i da, kanskje maks ukentlig hvis du er skikkelig uheldig. "Vi har ingen konkrete bruksomårdet eller aktiviteter annet enn turgåing (lengde og intensitet ikke vedlig viktig), men vi vil prøve litt forskjellig, men lydighet er mest aktuelt." Aktivitet som lydighet har jeg skrevet litt om over, men som turhund er lapphund ypperlig. De koser seg i skog og mark og på fjell, og er store nok til å kunne bære litt kløv Thorvald var 14 mnd når vi gikk Trekanten i Trollheimen, vi hadde også med hans mor på da 4 år, og de storkosa seg begge to De passer på fjellet, altså! "Det å kunne slippe hunden uten at den stikker av/jakter smådyr er også viktig" Det finnes individer som har mye jakt, min har moderat til lite, og kan slippes hvis vi passer på å holde oppmerksomheten hans. Vet om flere individer som lever som "gårdshunder" og går løse omtrent døgnet rundt på gården, uten problem. Legger du litt arbeid i det går det nok med de aller aller fleste individer. "Prioritet nr.1 er dog å få en rase der det er mulig å oppdrive sunne individer både mentalt og fysisk." Ja, det vil jeg si. Jeg ville ikke kjøpt av alle oppdrettere, og ikke kjøp første og beste. HD-røntgen og øyelysing er krav fra raseklubben, om ikke engang dette er gjort så skygg unna. Hundene bør også være sjekket for prcd-PRA ved gentest, men de fleste gjør det, eller har ihvertfall en av foreldrene testet fri. Det har også blitt oppdaget en relativt "ny" sykdom som det nå finnes gentest for, den kalles pompes sykdom, og man driver nå og undersøker omfanget av den. Denne sykdommen nedarves resessivt, så det "holder" at en hund er fritested i en kombinasjon. Affiserte hunder dør før de er to år, så det er sjeldent de rekker å brukes i avl for å si det sånn. Det finnes noen individer med skrøpelig metnalitet som dessverre avles på (vet av ei tispe som har kull nå som har så alvorlig separasjonsangst at hun må stå på beroligende hver gang hun er alene, ellers raserer hun boligen...), samt noen hanner med samkjønnsaggresjon (noe som IKKE er korrekt i forhold til rase...), men bruk hodet, og dere har jo hund fra før av, så dere vet jo litt hva som er faresignaler Vi var førstegangskjøpere og var ikke veldig profesjonelle i leitinga vår, men har allikevel fått et flott individ. Han fikk dessverre påvist PL (en sjelden sykdom som det ikke sjekkes for så mye, men det forekommer på noen linjer. For vår del og for vår oppdretters del (som vi har mye mye kontakt med) var dette et stort sjokk, og ingen måte å forutsi det på. Det ble oppdaget ved at en halvsøster på 12 uker begynte å halte og fikk det påvist, og da sjekket vi min også, og han fikk det påvist 2 år gammel uten å ha haltet noen gang. Moren ble også sjekket, og hun fikk det også påvist, nå 5 år gammel og aldri haltet. Så uheldig kan man selvsagt være. Ellers er han en herlig og stabil hund som ellers er frisk og fin, og han var tiltenkt avl siden han var en god representant for rasen utseendemessig og mentalt og ellers var fri på alle andre helsetester. Så der hadde vi skikkelig uflaks, men sånt som skjer, og ikke noe jeg laster oppdretter for, de kunne jo ikke vite. Ellers finnes det litt hypotyerose på rasen, og et par individer med allergi. Albueproblemer virker å være sjeldent, men det kan forekomme. I Sverige er det mer vanlig å gå MH, men det blir mer og mer vanlig i Norge og. I Finland har de en egen mentalbeskrivelse som jeg ikke kan Ellers, dere har jo shiba, så særhetene en lapphund kan ha er jo de samme i en shiba, men de fleste lapphunder har de i mindre grad er mitt inntrykk (selv om det bare er Tinkies Kuro på bildene over jeg kjenner noe særlig). Ellers syns jeg de er enkle og ålreite hunder som er lette å få til. Lapsk vallhund er veldig lik finsk lapphund, men pluss på mer motor, mer arbeidslyst og mer av det meste på alt jeg har skrevet om finsk sånn enkelt sagt Lapsk og finsk var samme rase frem til 60-tallet, så det er store likheter fortsatt, men lapsken er nok arbeidshunden av de to, og den som fortsatt brukes mest til gjeting f.eks.

Skal på stevne på Rødde :/

Ja Det er en veldig kjent psykologisk effekt, kalles haloeffekten, eller glorieeffekten. Om en person har en svært positiv egenskap "overser" man eventuelle negative, fordi en person som er bra på et område bør liksom være bra på resten og, en litt festlig automatisk tankegang vi mennesker har Vi er dårlige på å automatisk nyansere, men foretrekker enkle inndelinger. F.eks. vil en person vi liker bli penere og flinkere, eventuelt en pen virke snill og flink. Er derfor førsteinntrykk er viktig for oss blant annet Dette er noe av det som bidrar til at overgripere ofte kan holde seg skjult lenge, de er ofte svært karismatiske og sjarmerende, slik at man "automatisk" overser det som skurrer. Uten at jeg vet det er det godt mulig det var slik med Øygård også (nå syns jo alle han er uspiselig, men nå har synet på ham endret seg, og den dårlige egenskapen overskygger de gode). Vi har vanskeligheter med å se det verste i mennesker vi liker. Motsatt derimot, er vi også skremmende flinke på. Men alt dette er veldig menneskelig, trikset for å unngå det er å kjenne til dette http://en.wikipedia.org/wiki/Halo_effect Om jeg ikke husker helt feil hadde Petter Skjerven om dette på et av Typisk deg-programmene også, men jeg så bare et par glimt.

Wooopidooo da blir det ECT på mandag Dette gleder jeg meg til å være med på for første gang! Dvs, jeg skal jo bare observere, men så spennende! Min indre fagnerd fryder seg http://en.wikipedia.org/wiki/Electroconvulsive_therapy

Det skulle jeg gjerne visst, min er også sånn

Oh, spennende nyhet på morgenen - skal mest sannsynligvis få være med og se en ECT neste uke!

Jeg går stort sett i turklær jeg Og er sjeldent ensom i det på min rase.. Har dn veldig laidback rase sånn sett. På NKK eller storutstillinger i Europa ser jeg flere penkledde enn på nasjonale utstillinger og rasespesialer da, men det er jo forståelig. Da går der i drakt for damer og dress på menn. Fra uteutstilling i mars tidligere i år

Jeg burde ha fått nedlagt forbud mot å engasjere meg i ting, det er ikke sunt for meg ( )

den for alle tre rasene, ikke NLK sin offisielle.. *sette inn smiley som slåss mot vindmøller" Det er lenge siden jeg har vært så oppgitt og så sint som nå