Eowyn

Synes han er vanvittig fin - og for noen øyne!

BP: Jeg tror at tydeligere grenser slik du skisserer er alfa og omega her, og jeg skal prøve ut rådene dine. Tusen takk for informativt innlegg!

Hehe, ja, jeg har et lite håp om at ting blir bedre når hormonene ikke bobler så mye. Takk for motivasjon! Vi snur så godt vi kan for å unngå situasjoner, det gjøres så langt det går. Det går forholdsvis greit (er vanskeligst med de som bare slipper hundene sine bort til oss til tross for mine protester, men det hører heldigvis med til sjeldenhetene). Skiller på halsbånd og sele, men har kanskje forsømt båndtreningen med halsbånd i det siste (jeg rekker å gå ett skritt maks før han gir full gass fremover igjen..), det er det nok lurt å ta bedre tak i. Tusen takk for tips, jeg er enig i at det også i mitt hode gir mening å heller holde han i sitt e.l. på forhånd (det var faktisk det vi gjorde i starten, siden jeg misforstod rådet jeg fikk ) Sitt har han alltid hatt stålkontroll på - så da skal jeg prøve det. I helgen ble vi forbigått av en hund i bånd - riktignok et stykke unna, men likevel - og selv om han spratt på beina før jeg kommanderte ned i sitt igjen, så var det STOR forbedring på hylingen og ingen trekking/utfall heller Så kjempebra! Er motiverende å høre at dere har fått det til J blir også veldig høy i stress og er som en spent strikk ved passering, men en dag skal vi greie å gå pent forbi.. Tror du det vil være bedre å rose med stemme fremfor godbit i slike situasjoner? Han har ingen interesse for godbit i forkant eller under passering, men etterpå hiver han seg over den og det bidrar kanskje til stress i etterkant i stedet? Bilder ja, han har forandret seg en god del siden du så han - nå har han rundet 68 cm og er blitt stoooor gutt (og verdens fineste, helt objektivt selvsagt!)

Hei! Jeg har en snart 8 mnd gammel tervhanne som har begynt å bli relativt stor og sterk. Han har siden dag 1 alltid vært veldig interessert i alt som beveger seg, og setter i et skikkelig skrikeleven når han ikke får lov å løpe etter biler/barn/sykler/joggere/skiløpere (osv osv ) Tidligere har jeg avskrevet dette som unghundfakter og tenkt at det sikkert kommer til å gå over av seg selv, men har lagt merke til at over den siste tiden (rundt 6 uker?) har det eskalert betraktelig. Inne er han rolig og snill, men så fort han kommer ut, blir han helt døv. Har gått kurs med han, og da ble vi rådet til å alltid gjøre noe moro i etterkant av passeringer (gjøre et lite triks e.l. og rose+godbit) for å bygge opp forventningene om at etter en fin passering skjedde det noe han kunne glede seg til. Vel, det fungerte fint før puberteten slo til, og nå er det helt umulig å nå inn til han. Jeg har også prøvd sladremetoden uten at det hjalp så mye. Når han først har funnet noe han vil bort til, er leker og godbiter helt uinteressant. Derfor lurer jeg på: hvordan bør jeg forholde meg til trekkingen på et generelt plan (når det ikke er noe spennende ute i nærheten, driver han bare og trekker og spretter frem og tilbake fordi altiheleverdenersåusannsynligspennende!!) og Hva skal jeg gjøre med at han virkelig HYLER ved synet av (spesielt) andre hunder og sykler? Vi er påmeldt passeringskurs, men det starter ikke før om et par måneder og jeg vil gjerne begynne å ta tak i det før den tid.

Tusen takk! Skal sjekke ut forslagene. Gleder meg til å sette i gang!

Oi, her var det mye fint! Vet om en som ble veldig inspirert Har aldri heklet før, men det skal jeg jammen lære meg! Men. Jeg går aldri i ullgensere pga jeg "grøsser" når jeg tar i garnet (greier ikke ta i vanlig bomull f.eks) og jeg synes nesten alt av strikkegensere og slikt klør og er ubehagelig å ha på. Derfor lurer jeg på om det finnes noen garntyper som kanskje kan være enkle for meg å jobbe med?

Haha! Noen oppdaget at jeg hadde ost i lomma

Hmm, får relativt ukjente soniser lov å komme for å sosialisere trollungebelgervalpen sin litt? Vi lover å være veldig stille og ikke forstyrre