-
Innholdsteller
8,627 -
Ble med
-
Besøkte siden sist
-
Days Won
65
Innholdstype
Profiler
Forum
Blogger
Articles
Alt skrevet av SFX
-
Det er i så fall ikke noe stort tap, det er ikke ofte jeg bruker det. Også fordi jeg orker ikke all nysingen Det kan godt hende jeg subber litt når jeg går - mye av gåingen er opp og ned trapper, og jeg er ikke den som løfter beina 10 cm ekstra for å sette foten ned på trinnet framfor å skyve det innpå trinnet. Så det blir nok en del gnukking i trapp. Men det må være noe med lufta også, for i dag har jeg virkelig fulgt ed mens jeg har vært på farta, og ikke fått støt noe sted - og jeg har vært på hundre ulike steder i dag, minst. Føles det som. Oooh, heldig da, her fulgte det bare med det jeg tror er hjemmebrentapparat og en gammel felleskjøpetdress Jeg har ikke råd til å bytte ut garderoben, da får jeg leve med litt spenning (!) i arbeidsdagen. Men jeg skal se om det bedrer seg hvis jeg bruker annen ytterjakke enn den i fleece. Snart er det vel også så varmt at jeg knapt trenger jakke. Ooh, det låt interessant - men må jeg da spraye hver gang jeg reiser meg fra kontorstolen, eller er det mer som impregnering, at det varer en stund? Jeg vet vel egentlig ikke hva klærne mine er laget av... I dag har jeg på meg blå hoodie og Stormberg, sokker og undertøy. Så langt strekker klesinteressen min seg Hvordan hadde du det der, var du ikke innom en dag eller to for å prøve det ut? Jeg har fått høre at jeg er for smart til å være så sjuk - og har da lurt på om jeg burde svare noe om at de ser veldig oppegående ut til å være så sjuke som de åpenbart må være med den logikken. Stakkars mann <3 Men så snilt av deg! Men hva med kyllingvingene? Ikke jobb i dag, så da ble det dagen med tusen gjøremål, og nå lurer jeg på om jeg kan legge meg snart... Men, jeg har fått gjort en hel del. Foenix har hatt kontrolltime hos veterinær, og øret har aldri sett så bra ut som det gjorde nå - ikke noe antydning til ørevoks eller annet i øret, så da slapp vi å dope henne ned for en dyprens. Det har vi gjort et tosifret antall ganger i år. I mikroskopet klarte ikke veterinær å se de psyko-monas-bakteriene vi sliter med i det hele tatt, og jeg trodde jeg skulle grine da hun sa det. Hun så litt av andre bakterier, men har vi fått hevet ut monsterbakteriene, så skal vi alltids få ut resten også. Så nå blir det å fortsette på det regimet vi har fulgt de siste seks uker, siden det faktisk har fungert, ny kontrolltime om fire uker, og om alt ser like bra ut da som i dag tar vi en bakteriologiprøve for å være 110 prosent sikker på at det er over. Da kan Foenix friskmeldes. Deretter blir det fire nye uker med kortison for å være sikker på at det ikke kommer tilbake, og så en 2-3 uker med nedtrapping av kortison. Jeg ser et lys i tunnelen, og for første gang tror jeg ikke at det er et ***** tog som kommer i mot oss! Jeg er så letta, og håper dette holder helt i mål. Er jeg heldig, drøyer hun med løpetid til vi er ferdig med kortison, så hun kan pares uten å ha medisiner i kroppen. Hvis ikke, så legger vi en ny plan da. Det viktigste er å få henne helt frisk (allmenntilstanden er på 100 prosent, så hun er jo ikke syk-syk), så drømmer jeg om å få en datter i hus etter henne, og deretter er prioriteringen at hun klareres i forhold til NKKs dopingregelverk og får gjort mer av seg i både utstilling, LP, RL og RIK! I løpet av de siste ukene har jeg kastet fire langbukser som var utslitt, så jeg brukte alt motet jeg hadde og vandret rundt på Jessheimsenteret i nesten to timer for å få tak i flere bukser. Jeg fant én, men det er bedre enn ingenting. Nå må jeg lære meg å gå som en cowboy, så jeg ikke gnisser lårene mot hverandre, for det er der buksene blir tynnslitt Så mye stygge klær som er mote i vår/sommer... Jeg er ikke opptatt av klær, men jeg er opptatt av å føle meg vel i det jeg har på meg. Og det var mye jeg bare gikk rett forbi, for det var ikke meg whatsofreakingever. Ikke gidder jeg å punge ut 500 spenn for ei bukse som slites fort ut heller. Men sort olabukse med stretch til 199 fra H&M, det kan jeg leve med. Så får jeg forsøke å bruke den bare på jobb, så den varer lenger, og heller finne noe joggebukser og sånt hos Ellos til å gå tur med. Hårfarge fikk jeg meg også, så kan jeg se freshere ut før jentetur neste uke. Sååå fikk hundene lang tur på hjemlige trakter, og det var så mye militæraktivitet i skogen i dag. Flere runder med skuddsalver, grønn menn som dukket opp her og der. Foenix gikk på som normalt - hun er jo oppvokst der. Men Glammen var jo bare valp da vi flyttet, så han speidet med nysgjerrig blikk og ivrig hale, og lurte på hvor folk og fest var hen. Han er i hvert fall ikke redd, den der. Vi kom ut av skogen og ut på ei åpen lysning, hvor det sto en gjeng militær, både offiser og førstegangstjenesteutøvende. "Ser dere det jeg ser, eller?" spør en av dem når vi braser ut. "Herregud, noe så vakkert." En dag, en vakker dag, kanskje noen vil si det og snakke om meg. I mellomtiden får jeg sole meg i glansen av å eie hunder som er blikkfang... Så ble det jaggu et kjøpesenter til, for å se etter bukse (null resultat) og hundemat (det fant jeg). Nå skal jeg kapitulere litt på sofaen, eventuelt se på DVD om jeg orker å sette den på, så håper jeg at jeg orker å lage sveler etterpå. Jeg har en halvliter kefir å bruke opp, og sveler er sykt godt. Vi må feire litt i dag, forsiktig og uten å holde pusten mens vi venter på neste veterinærtime, men mild glede kan vi ha i dag. Jeg burde orke å reise meg for å fyre litt i vedovnen også. Eller om jeg bare skal strekke meg etter ullpleddet i andre enden av sofaen. Jeg er bare helt vilt sliten!
-
Det må være både ekkelt og upraktisk! Jeg bruker gode joggesko, fordi det er en del betonggulv og -trapper, og det er noe som ankelbruddet mitt hater av hele sitt... av hele seg. Skulle tro joggesko ikke ladet elektrisitet. Men jeg nyser når jeg sitter på stua også... Og det der hørtes jo ut som en kjempelur idé Det er rimelig forutsigbart på jobb, for jeg får støt av alle dører og alle gelendre. I går, for eksempel, så hadde jeg på meg stormbergbukse og en tynn genser. Er det så mye syntetisk der da? Det nyser jeg ikke av Det har jeg jo framme til advent Jeg bruker skyllemiddel. Jeg tror ikke jeg har så mye syntetisk tøy - olabukse, ordinære langbukser, bomullstopper, et skjørt i ny og ne. Men jeg vet verken hva viscose eller polyester er... Jeg har splitter nye sko jeg bruker på jobb - joggesko. Jeg bruker håndkrem flere ganger om dagen. Jeg har fleecejakke på vei til og fra jobb, men den har jeg jo ikke på meg i løpet av arbeidsdagen, så jeg går ut fra at den ikke er synderen. Da burde jo elektrisiteten i så fall blitt utladet ved første støt, og ikke vært opprettholdt hele dagen?
-
I kveld lurer jeg på to ting: Hvorfor blir jeg alltid så nysete når jeg har brukt pepper i matlaging? Jeg er ikke unormalt lav, jeg klarer å pepre maten på komfyren uten at nesa er rett i nærheten. Jeg nyser i timer etterpå - ikke i strekk, men nå og da. Hvorfor får jeg så mye støt på jobben? Alt av dører og gelendre gir meg småstøt, uansett om jeg er nydusjet eller ikke, uansett om klærne er nyvasket eller brukt et par dager, uansett om jeg har gredd håret den morgenen eller ikke. Det skjer ikke hjemme, men hver gang på jobben, flere ganger hver dag jeg er der.
-
God bedring, @AussieAllTheWay
-
Får han i seg normalt med væske? Har han feber? Jeg vil tro en veterinær stiller de to spørsmålene først. Det kan hende han er i ferd med å bli litt mer voksen og rolig, og dermed trenger mindre mat. Kanskje er han preget av den brå varmen (hvis dere har det). Kanskje er det løpetid i nærheten. Eller kanskje han er syk, det er umulig å si for oss. Jeg ville med stor sannsynlighet dratt til veterinær om dette skjedde - men jeg har matvrak som inhalerer maten sin og alltid vil ha er, så det å miste matlysten er et stødig varseltegn om at noe er galt. Når det står i "alle" bøkene at tisper som nærmer seg fødsel slutter å spise, så har mine tisper ikke lest det kapittelet, og spiser med stor appetitt både før, under og etter fødsel. Da X'en begynte å vise minimal interesse selv for kjøttkaker og biff, da visste jeg at tiden var inne til å la henne gå. Men en hund som har et mer normalt forhold til mat har heller ikke vist like stor endring i allmenntilstanden. Herlighet, nå måtte jeg felle noen tårer over X'en også, det er lenge siden. Jeg savner henne, jeg. Ikke sånn "livet stopper opp for meg"-savn, men det er et tomrom her. Facebook sier at hun lå i armkroken min for to år siden. Nei, middag, også en tur for de hundene som faktisk er her.
-
Er hun en kebab eller fajita? Eller er hun kanskje on a roll?
-
Det er jo fint at veterinærvitenskapen gir nye muligheter og bedre odds enn for 30 år siden. Men samtidig er det jo en grense for hva som er riktig, selv om det er mulig.
-
Prinsessen hadde jo fått med seg at det er viktig med belønning Vi traff kjentfolk i byen i dag!
-
Ja, det tenkte jeg også - hvordan vet de at det bare er i beinet? Å la en hund gå gjennom en så omfattende operasjon for å kjøpe seg et par uker, et par måneder... Hadde det vært et korsbånd eller PL eller noe som er en skade i beinet, så kan jeg bli med på en diskusjon. Men hunder helbredes ikke av kreft. Nå skal jeg steke noen rundstykker, koke et par egg, dytte innpå, og spise det lille som er igjen av påskemarsipan, så er det senga. Trøtt i trynet, trøtt i føttene, og trøtt midt på.
-
Den hunden jeg snakket om i går, hvor eier amputerte et bein det var kreft i - den hunden døde på vei hjem i går kveld i bilen pga komplikasjoner...
-
Verden er gal... Jeg liker egentlig ikke lakris, men har nå fått erfare at Rema 1000s egne lakrissaus til is er farlig god. Bursdag på jobben i dag, og da hadde bursdagsbarnet kjøpt noe godt til lunsj. Og jeg har fått ansvaret for et nytt prosjekt å jobbe med, veldig morsomt. Pirkeprosjekt, og det er jo sånt jeg digger. Oppsummering av besøkstallene for 2016, bare "litt" dokumentasjon å sammenfatte - me loves it!
-
Jeg betviler ikke at disse eierne gjør det av kjærlighet til dyrene sine, men det å eie et dyr (unntatt skilpadde og elefant, kanskje ) betyr implisitt at det med høyeste sannsynlighet vil dø før deg, og da er det å gi dyret en verdig avskjed en forutsetning. Jeg er veldig glad i hundene mine, og vil gjøre "alt" for dem - men det må være en grense et sted ut fra både etikk og fornuft. En kan jo HÅPE at disse tilfelle handler om rehabilitering - jeg har for eksempel sett en video av en hund som fikk prolaps i ryggen, og trengte i en midlertidig periode en slags sele i et stativ for å få hjelp til å bygge opp nok muskulatur i bakparten til å kunne sette føttene innunder seg. Men da snakker vi om en ung og ellers sprek hund, som har hatt en skade, og som er til opptrening i en midlertidig periode. Det der er jo ingen permanent løsning, og du ser jo at beina lider av at de ikke får bevegd seg naturlig, så de mister muskelkraft og utvikler deformiteter. Misforstå meg rett, i forhold til amputasjon så er det sikkert noen hunder det passer og fungerer for - men i dette tilfelle jeg snakket om så var det ingen form for refleksjon eller uttalt vurdering, kun en konstatering av at det var beinkreft, og kunne ikke veterinær operere det bort problemfritt så fikk det bli amputasjon, for hunden var for ung til å dø. En skal ikke spontanamputere, det bør være veloverveid, og med en god plan for å hjelpe hunden finne balanse og styrke. Denne damen driver med rescue-virksomhet, og jeg tenker at noen ganger så må ikke alt leve. Hun snakket om en annen berner hun har tatt til seg, som var så elendig i bakparten at hun hadde brukt 700 dollar på spesiallagde stål-skinner til å tre rundt hvert bakbein for å holde beina oppe. Jeg håper det er ment for opptrening, og ikke permanent løsning. Det er alltid en balansegang mellom inntekt og humanisme. Jeg føler jeg har jordnære veterinærer der - som da forrige tispa mi fikk lungekreft. Da vi fant svulster i eggstokkene, så var det greit å vurdere operasjon. Men da røntgen før operasjon for å sjekke grundigere avslørte lungekreft, da forsøker en ikke mer. En bekjent importerte valp, og den fikk etter hvert tre testikler... Og den valpen var kjøpt av en h*n trodde hadde vært en venn i flere tiår, og likevel ble dette gjort. Det med slurvete identitetsrutiner ved røntgen er jo en av årsakene til at NKK ikke godkjenner røntgenresultat fra alle land. Jeg vet også om en import, hvor kjøper selvfølgelig betalte for alt av vaksiner og ormekurer for å få hunden til landet. Så skulle det taes titer-test av rabiesvaksinen, av andre årsaker, og det titer-tallet var så lavt at verken veterinær eller lab klarte å se for seg at den hunden noen gang var blitt rabiesvaksinert. Så med stor sannsynlighet har oppdretter tatt imot pengene, har en veterinær som stempler der h*n peker, og slapp å betale for selve vaksinen. Denne driver med høy grad av eksport, og det er klart en tjener penger om en tar pengene selv framfor å vaksinere. Det vil alltid finnes noen mennesker - i alle bransjer, også veterinærer - som gjør det som trengs for å tjene penger.
-
Godt å se det er flere - jeg blir så forbauset og fascinert, og særlig når jeg ser det blotte fravær av enhver form for problematisering eller vurdering, det virker som om det er helt selvfølgelig at en amputerer - og i enda større grad setter på stativ og støttehjul. Eiere som gjør det hylles for sin kjærlighet til hunden, og hunden som drar seg framover hylles for å ha livsglød og "staying power", det er nesten litt sånn halleluja-stemning over det hele, og eierne av disse hundene får høre hvor fantastiske de er. Eller som denne nyamputerte hunden, hvor eier er bekymret for at hunden vil være forvirret når hun våkner, og voksne folk som har hatt hund i mange år svarer at hunden vil forstå at det som skjedde ikke er noe skummelt fordi hunden vet at "mommy loves you". Jeg har sett fan pages for slike hunder, de kalles helter og i det hele tatt. En skulle tro det var en større dåd å leve 12 år uten sykdom og plager Hadde jeg enda fått se en diskusjon som drøfter for og imot, så en forstår avgjørelsen utover "I love him too much" - men det der er så rosa brilleglass at jeg forstår ingenting av avgjørelsen. En venninne av meg avlivet sin meget unge berner som hadde fått grad 3 av PL, fordi rekonvalesenstiden etter en operasjon ville bli altfor mye ligge stille i et bur og gro. Jeg er mer vant til den holdningen, enn at en gjør alt som kan gjøres bare fordi veterinærteknologien finnes. Jeg skulle ønske noen hadde baller til å spørre en av de med stativberner om hvorfor, eller spørre hvordan de løser hverdagen når hunden ikke kan ha på seg stativ eller stativet ikke løser alle problem. Er huset deres rullestoltilpasset, eller blir hunden stående fast ved dørterskler? Var den i sofaen før, og kommer den seg oppi nå? Hva slags turer får dere egentlig gått, når terrenget må tilpasses hjul og ikke poter? Hvordan får hunden lagt seg, snudd seg, vasket ballene og bæsjet? Jada, da jeg fikk beskjed om at X'en hadde lungekreft, i løpet av de de minuttene fra du hører til du forstår, så virvlet tanken "lungetransplantasjon" gjennom hjernen min, fordi en er knust og nummen og fortvilet - men det er et langt stykke derfra til faktisk å foreslå det, eller å gjøre det. Da Embi ble diagnostisert med beinkreft rett før en jul, så fikk vi to alternativ: Smertestillende så hun kunne leve gjennom jula, eller avlivning med en gang. Med tanke på at hun gikk fra normale bevegelser til å gå på tre bein fra fredag til mandag, så var det ikke noe alternativ for oss - jula blir ikke bedre av å se på hunden du vet du snart må ta farvel med.
-
Jeg har akkurat lest på FB om en canadisk berneroppdretter som fikk diagnostisert beinkreft på sin 3.5 år gamle berner - og valgte å amputere beinet, ut fra resonnementet at om det var henne selv det gjaldt og hun var 30 år, så ville hun heller ha amputert et bein enn å dø. Jeg klarer ikke å se for meg at jeg hadde gjort det samme valget - det må være så tungt og vanskelig for en berner på 45-55 kilo å finne balanse, vektfordeling og fysisk styrke til å leve med tre bein. Vi vet om så mange bernere som får ekstra slitasjeskader på diagonalt bein mens de er i rehabilitering for bruskløsning i skulder eller ødelagt korsbånd. Hvordan kan det være annerledes når beinet er borte? Men jeg har også sett flere bernereiere i USA og England som velger å montere stivt stativ med hjul til bakparten på sin berner når den blir for svak og lam av DM til å holde beina oppe - så de drar seg fram med frambeina, bakparten holdes oppe av jern, og bakbeina slepes etter, eller kanskje beveger seg "av vane" uten effekt. Er det bare hos meg at grensa for hva som er riktig overfor hunden går før den får støttehjul? Jeg kan med hånden på hjertet si at jeg aldri har hørt om en nordisk berner som får amputert beinet (men jeg vet om flere som har fått beinkreft - vi hadde en selv) eller som får stativ. Mens i England og USA ser jeg med ujevne mellomrom at det skjer. Interessant at det er så forskjellig.
-
Jeg lurer på om jeg skal varme opp de to potetene som var til overs etter middagen i går, eller koke nye. Blir de veldig tørre om jeg tar de en runde i mikroen? Jeg skal ikke bare spise potet, altså. Men kald potet er ekkelt. Kaldt pinnekjøtt er digg.
-
Med fare for å dra diskusjonen vekk fra tema - men nei, jeg ville ikke brukt den hannhunden jeg nevnte som konkret eksempel - og jeg vil ikke bruke sønnene hans heller. Erfaringsmessig kan både sykdom og eksteriøre trekk hoppe over en generasjon eller tre før det dukker opp igjen, så jeg er spent på å se røntgenstatistikken til denne hannens barnebarn. Nå ser det jo på alle måter ut til at kullet er registrert - men jada, det finnes seriøse oppdrettere som ikke registrerer i NKK. Jeg vil dog gjerne høre hva slags begrunnelse de som bedriver raseavl har for ikke å ha stamtavle på sine valper. Det er ingen som setter prisen, sånn rent konkret. Konkurransetilsynet (eller hva det heter) har til og med sagt at raseklubber ikke har lov til å sette veiledende priser - en oppdretter skal få stå fritt til å ta den prisen de vil. Men i eksempelvis min rase vet jeg at veldig mange oppdrettere forsøker å ligge på cirka samme pris, og forsøker å bremse en prisutvikling. Men det er også de som ligger 2.000 over det flertallet tar, og har sine argument for det. Prisene på miniatyrhundraser har skutt i været de siste ti årene, og så lenge markedet er villig til å betale 25 lapper så forstår jeg i og for seg at oppdretter ikke ser noen grunn til å ta 15.000 for samme valpene som naboen tar det dobbelte for. Avlsregler styres av raseklubb, enten som en årsmøtesak hvor alle medlemmer kan stemme for og imot, eller så nedfelles de av et avlsråd, eller så er det et styre som oppretter retningslinjene. Ideelt sett så er det rasens beste og målet om idealindividet som er fokus når en setter ned avlsregler - men jeg er ikke naiv nok til å tro at det alltid stemmer. Erfaringer fra egen raseklubb er også at om 15 oppdrettere skal diskutere avlsregler, så er det stort sett 20 ulike meninger om hva som er de optimale avlsrestriksjonene. Når en rase er både ung og liten i utbredelse, så vet jeg at flere slike raseklubber har sett på hva som er avlsregler i rasens hjemland, og bruker de som et forbilde og mentor. Da min raseklubb var nyetablert, hadde vi en veterinær med i avlsrådet for å få fagkompetanse (og objektivitet) når de første avlsreglene skulle nedsettes. Du kan jo kontakte leder av denne rasens klubb for å lære mer om hvordan ting gjøres og hvorfor.
-
Nei, det var ment som et generelt innlegg for å problematisere/nyansere hva som er seriøst og useriøst oppdrett. For her har vi altså en valp med bittfeil - og sånt kan skje, etter foreldre med øyelysningsresultat som er innenfor det anbefalte, og en svak grad PL som vi ikke vet motivasjonen for å bruke. Dessverre er jo ikke avl sort/hvitt, og det kan jo hende at hannhunden med 1 i PL representerer så mye annet bra at dette er en riktig kombinasjon å forsøke. Jeg har selv parret tispe fra et kull som var 100 prosent fritt for AD med en hannhund fra et kull som var 100 prosent fritt for AD, og likevel får et av avkommene E på albuene. Det eneste en vet om oppdrett, er at en aldri har garantier. Det er en hannhund i min rase som har D på hoftene, har fått 31 avkom - og hittil er 17 røntget, og 16 med A. Det er som sagt ikke sort/hvitt.
-
*rulle rundt på gulvet og flire* Og det er ikke skalken han snakker om da? ...skal jeg gjøre meg klar for konkurransetrening i LP. Vi har fått noen centimeter med snø, så jeg skulle ønske jeg kunne gå tur i dag i stedet, men kanskje jeg rekker etter "stevnet". Jeg tror vi er 14 "startende" i dag, fordelt på tre klasser. Burde få gjort mye på tre-fire timer. Og da er det enda lyst - helt fantastisk med snø i april, da har en jo så mye mer av dagen til å nyte det <3
-
Det hender også at raseklubbenes avlsregler er primært ment som rettesnorer for nye og uerfarne oppdrettere, og at av og til vil en erfaren oppdretter med god grunn ønske å gjøre en kombinasjon som ikke innfrir kravene - derfor er det viktig å snakke med oppdretter, og sjekke familien til avlsdyrene. Hvis hannhunden er brukt fordi han er eneste hannhund i et kull på seks, hvor alle fem søstre er fri for PL, så stiller situasjonen seg annerledes enn om de brukte han fordi han bor nærme og de trenger penger til Sydentur - satt på spissen. Avlsregler er verken perfekte eller noen garantier - så snakk med oppdretter, kartlegg søsken, sjekk forsikringsselskapenes krav, og ta det derfra. Overbitt er jo noe en kan være uheldig og få - som den jeg fikk, jeg anser meg ikke som en useriøs oppdretter fordi det dukker opp bittfeil i et valpekull, og det tror jeg ikke mange andre gjør heller. Denne kombinasjonen er på øyne innenfor Autoriserte Øyeleseres avlsanbefalinger, om jeg leser det dokumentet riktig - men dobbeltsjekk det, spør raseklubben hva som er vanlig på rasen - gjør et valg fundert på informasjon. Det er jo også forskjell på å kjøpe en valp med én ting som taler imot den (for eksempel en bittfeil) - og å kjøpe en valp hvor det blir flere ting i kombinasjonen en er usikker på om en ønsker seg.
-
Det er umulig å spå sluttresultatet for bittet - noen valper har overbitt ved levering, men ender opp med korrekt saksebitt, fordi underkjeven gjerne vokser noe saktere enn overkjeven. Noen valper har saksebitt ved levering, og ender med feil bitt. Noen valper har et lite overbitt, men får et stort overbitt - og noen leveres med det bittet de har resten av livet. Det ville være uetisk om veterinær sa noe om hvordan bittet vil ende, når det er umulig å spå. På valpen jeg solgte, så står det også bare overbitt i helseattesten. Hvorvidt hjørnetennene vil gå opp i ganen avhenger også av om underkjeven er veldig smal - eller om den er så bred at hjørnetennene blir presset til å gå utenpå tennene i overkjeven. Om jeg leser riktig om avlsanbefalingene for øyesykdommer, så er denne kombinasjonen innenfor siden en er fri og den andre bare har mild grad. Men en bør jo som valpekjøper fremdeles vurdere hva som føles riktig for seg. Det samme med PL - jeg vet om miniatyrraser hvor en slik kombinasjon er helt innenfor, mens bolonkamiljøet altså ønsker at begge er fri. Vet du om hannhunden har valper fra før av, og om de er PL-sjekket? Har far søsken og halvsøsken som er sjekket? Er det mye PL på linjene? Nå har ikke jeg registrert valper siden 2014, så det kan være at registreringsrutinene er endret - men da registrerte jeg i hvert fall valpene, fikk tilsendt stamtavler og eierbevis hvor jeg som oppdretter sto som eier av alle, og om jeg registrerte valpekjøper som eier før valpene ble 3 måneder kostet det ingenting, og da ble nytt eierbevis sendt direkte til ny eier. Stamtavlene ble levert med valpekjøper da de hentet valpen, da jeg sørget for å registrere valpene så tidlig at de kom i tide (registrering på nett, og en til tre dager i postgang, altså ikke noe som må gjøres evigheter før levering). Altså kan kullet være ferdig registrert før levering. Men det er altså forbehold om at ikke registreringsrutinene er endret, kanskje noen oppdrettere som nettopp har hatt valper kan verifisere eller korrigere dette? @Snøfrost @Perfect Image @Line
-
Bra det er flere enn meg som opplevde historien som minneverdig, og ikke noe som skjer hver helg Eks-onkelen min lærte norsk ved å lese Donald. Det er jo faktisk tidvis ganske avanserte ord der. Da tenker jeg nok ikke primært på tsk, men dog.
-
Jeg har hørt om oppdrettere som nekter å røntge hunden de skal selge, fordi den blir enda vanskeligere å selge om den har en anmerkning - så noen ganger må en kjøpe en utestet hund for å få den hunden en vil ha. Og noen ganger gjør folk ting annerledes enn jeg ville ha gjort det. Jeg har fortalt den før, kanskje til deg og? På dommerutdannelseskurset ble vi advart mot å dømme i visse land før vi hadde litt erfaring, nettopp fordi mafiaen og andre belastede miljøer er involvert på en helt annen måte enn vi ser i Norge. Næh, jeg var lat - det var enklere å gi Glamtastic biff Nå ser jeg på episode ørten av BBT, jeg følte for en maraton. Min favorittmaraton, sånn Oslo Maraton og New York Maraton er oppskrytt
-
Jeg hadde en valp med overbitt i et kull, og solgte ham med prisreduksjon tilsvarende det operasjon ville koste om han fikk problem - om overkjeven vokser for mye i forhold til underkjeven, så vil hjørnetennene nede kunne gå opp i ganen. Om en ikke følger med, kan det føre til smertefulle gnagsår, som fylles med matrester og blir infiserte. Men om en vet om bittet, så følger en jo med på hvor tennene plasserer seg. Valpen jeg solgte har foreløpig ikke trengt å trekke hjørnetennene, og virker ellers ikke plaget av det. Noen hunder med overbitt sliter med å løfte ting, fordi de ikke får skikkelig tak med underkjeven, og for noen er det vanskelig å gnage på griseører, bein, etc. En bolonka har jo ikke så langt snuteparti i utgangspunktet, så om det er et stort overbitt og dermed markant underutviklet underkjeve kan det bli et større problem enn om det er et millimeter-overbitt. Det er ikke så lett å spå hvordan bittet blir som voksen. Jeg mener jeg ga 4.000 kroner i prisavslag da ut fra veterinærens estimerte pris, men har ikke kontrakten foran meg akkurat nå. Angående PL, så er det hunder med grad 1 som har store problem og hunder med grad 3 som ikke har noe problem. I noen raser er det greit å avle på grad 1, men når du sier far ikke er avlsgodkjent antar jeg at raseklubben ikke godkjenner grad 1. Det har de sikkert en grunn til å mene. Hvor gammel er PL-testen til far, og hva er status til hans foreldre og søsken? Jeg ville sett på helheten også, altså om PL er et gjennomgående tema i slekt. En PL-attest skal vel være maks et år gammel for å være gyldig, da de kan få sterkere grad med alderen. Jeg ville også undersøkt med forsikringsselskap om de dekker eventuell PL-operasjon eller behandling av knesmerter når et foreldredyr har PL. PL er ikke et tema på min rase, men jeg vet for eksempel at mange forsikringsselskap ikke dekker behandling av HD (hofteleddsdysplasi) hos hund hvor ikke begge foreldrene er frirøntget. Hvis det er samme prinsipp for PL, så kan jeg garantere at det blir dyrere enn å trekke et par tenner. Jeg kan ingenting om øyne, men et kjapt googlesøk viser at det er noe som kan være plagsomt og kan trenge operasjon. Generell avlsanbefaling ser ut til å være at mild grad kun brukes mot fritt - er far øyelyst i det hele tatt? Det du i verste fall får, er en hund som må trekke hjørnetennene, som må operere øynene, og som må operere knærne. I beste fall får du en hund med en liten haikjeft (overbitt) som ikke affiserer den, og den lever i 17 år uten å halte eller ha rennende øyne en eneste dag. Dette vet verken vi eller oppdretter - men om du kjøper denne valpen, ville jeg hatt en god forsikring som dekker 50.000 i året de første årene, i hvert fall. Er det vanskelig å finne en valp av rasen hvor foreldrene har friske helsetester? Har oppdretter begrunnet hvorfor de gjør denne kombinasjonen? Vet du om valpene likevel blir registrert i NKK?