SFX

I bunn og grunn må vi ha studert ulike lands championatregler, for jeg har ikke kommet over mange land som har det jeg kaller storcert - men det er land som har alternative championatmodeller avhengig av hvor hunden tar cert, altså at det kan holde med et lavere antall cert om du vinner cert på en konkret viktig utstilling. Det betyr ikke at de har en storcertregel slik vi definerer det i Norge - i Norge har vi som default ingen alternative championatmodeller; vi har én modell. Du kan ikke velge å se bort fra storcertet, og bli champion på ti småcert eller andre alternativ. Min tispe har for eksempel to reserve-cert fra NKK-utstilling, jeg kan ikke velge at de skal gjøres om til et storcert, selv om det for eksempel i Nederland er mulig å få "vekslet" to reserve-cert til et cert. Vi har ÉN championatmodell for norske hunder, og for utenlandske hunder er det to alternativ avhengig av om de er champion i annet land eller ei. Noen land krever at en må ha vunnet cert på en utstilling med internasjonal status - vi kan dele ut storcert på nasjonale utstillinger, det ble blant annet gjort i Bodø i 2015. Altså er ikke storcert det samme som cert vunnet på internasjonal utstilling. For ordens skyld har jeg primært satt meg inn i championatreglene i de nordiske og baltiske landene, samt Tyskland, Belgia, Nederland, Tsjekkia, Slovakia, Ungarn og Kroatia. Samt UK, USA og Australia. Så det kan jo være at det østover i Europa er andre praksiser jeg ikke kjenner til. Jeg vet dog at det av og til legges til rette for at en utstillingshelg kan overprøve ordinære nasjonale championatregler, for eksempel er det en stor utstilling i Romania hvert år med seks utstillinger på to dager, hvor en kan oppnå championat i løpet av den helga - mens det vanligvis krever flere faktorer involvert. Men arrangørene lager av og til slike komprimerte championat-helger for å lokke til seg utenlandske utstillere. Det er altså forskjell på alternative modeller, og å ha et definert storcert - som vi har. Burde du ikke heller kontakte Mattilsynet og ambassaden?

Det kunne jo vært at du skulle på samme utstillingen og at den var 23.-24. juli - da ville det med gamle regler ikke gått, mens det er innenfor med dagens. Det er ikke krav til norsk CACIB, så du kan ta det hvor du vil, om dere vil på ferietur.

Min yngste (nå to år) hadde på seg kløv før han ble røntget, han var vel 10 eller 11 måneder. Men jeg hadde ingen tyngde i veskene, det var for at han skulle bli introdusert for kløven, vende seg til at det var noe på ryggen, og at han skulle få lære å gå med noe som var bredere enn seg selv så han lærte seg å legge inn mer plass for å gå forbi etc. Jeg la oppblåste ballonger i veskene for å få volum, men ikke vekt. Jeg er sterk tilhenger av å røntgenfotografere, så en vet hvordan tilstanden er - mange arbeidsglade hunder klarer å undertrykke ubehag og smerter litt for lenge, fordi arbeidslysten er større enn smerteterskelen. Og jeg vil ikke sitte med dårlig samvittighet for å ha gjort ting med hunden som kanskje ble for mye. Men det er jo noe med fornuft og balansegang også, en pakker ikke inn hunden i bobleplast til den er røntget, og deretter lar den trekke tungt og langt fra første dag med kjent diagnose. Jeg har ei vogn til hundene, med hjul på sommerstid og meier på vinteren. Jeg er ikke sikker på om hannhunden hadde fylt et år da han prøvde den vogna første gang - men det var igjen for å prøve, ikke for å jobbe. En lett plastikk-vogn på hjul som triller etter ham en liten bit er neppe mer slitsomt og belastende enn når vi klatrer opp bratte skråninger i skogen. Vogna ble trukket en runde på en liten travbane - 400 meter, tror jeg (det var trekkdag som temadag i klubben). Det var for at han skulle teste, og for at jeg skulle se hvordan han tok det, og kunne få hjelp av andre om han trengte litt moralsk støtte, før vi fortsatte treningen alene hjemme senere. Om jeg hadde ment at han skulle trene fysisk fostring, hadde jeg lagt en sekk eller to med ved i vogna for å legge til vekt, eller gått mye lengre. Etter hvert avanserer en - både gå langt og med vektbelastning. I vinter kunne både han og tispa mi trekke vogn ganske langt, men da er de både røntgenfotografert, har grei turkondisjon, og er komfortabel i draget. Men en må jo gå dit gradvis; en slenger ikke 10 kilos kløv på hunden og begir seg innover fjellet for syv dager med telt og primus første gangen heller. Avhengig av kløvmodellen, så er det mange som starter med tom kløv. Noen kløvmodeller har vesker som er mer løse, og dermed ikke ligger stabilt til hundens kropp, og dermed kan virke forstyrrende, og for de kløvene kan det være greit å starte med litt tyngde for å få stabilitet - og da må en vurdere hvor mye tyngde en vil teste på urøntget hund. Dog ville jeg først og fremst fokusert på å finne ut av den haltingen til hunden din, om det er bruskløsning i skuldra eller kloskade eller noe der i mellom som påvirker. Det er store prisforskjeller på røntgenfotografering, så ta gjerne en ringerunde til ulike klinikker i området for å sammenligne priser - det kan fort skille en tusenlapp mellom billigst og dyrest for å ta bilder av hofter og albuer.

Hvis det har noe å si, så er det endret til 365 dager - noen ganger er 24 timer alfa og omega

Jupp, jeg tror jeg har sagt meg enig før og, men det kommer ingen på døra Det er ikke så ile - det er ikke mye smak i ei pølselompe, men den smaker jo ikke vondt. Og leverpostei er godt. Det duger. Jeg har hatt noen runder hvor jeg har spist juletrepynt, men jeg har i hvert fall ingen barn som skal livnæres og få gode spisevaner, jeg har bare meg selv å fucke opp For øvrig hadde jeg bedre råd som student enn jeg har som NAV'er, jeg måtte aldri snu så mye på krona og matvarene som jeg gjør nå. Uten foreldre hadde ikke jeg klart meg, i hvert fall. Jeg kom meg gjennom syv års studier med minimalt av hjelp - stipend, lån og deltidsjobb, og mye sommerjobb, så gikk det rundt. Når jeg så er godt og vel ferdig utdannet, har jobbet litt, og blir syk - da trenger jeg hjelp. Noe sier meg at jeg burde gå tilbake til å være student Sant det, jeg var lekk rett etter at jeg brakk korsbeinet, da var jeg glad for to ukers sykemelding så jeg kunne sitte hjemme og tisse i buksa i stedet for på jobb... Det er ingenting galt med selvbildet mitt, men alt er galt med speilbildet mitt, er det ikke det de sier? Og en kan si det selv til feminister; en kan ha lyst til å være søt selv om en vil ha likelønn og rett til abort. Ja, en må jo appellere til kollektivt ansvar, at det ligger hardt arbeid bak den valpen de får, og at det er mer hardt arbeid foran oss for flere generasjoner. Ikke at en kan garantere noe, men jeg liker å tro at sjansene øker om en gjør noe enn om en bare spiller på lotto. Den der er så vanskelig - noen må ha den dårligste valpen, og en avler jo for å få en bra hund til seg selv Men så er det jo forskjell på om den dårligste valpen er rævva eller bare ikke like bra. Så kan en snu på det: Jeg synes det er så fælt at Glams oppdretter reiser langt pokkerivold til Russland for å bruke en flott hannhund som blir paret med en datter etter hennes avdøde one and only - så derfor skal hun beholde to tisper og to hannhunder for å ha noe å bruke videre. Jeg får altså tredjevalget på tispe, det kommer bare to tisper, jeg får tilbud om den tredje og siste hannhunden, jeg slår til på det - og ender med den eneste hannhunden i kullet som kan brukes i avl. Jeg synes så synd på henne, og syntes det var blodig urettferdig. Fordi jeg kan forstå og leve meg inn i hennes skuffelse. Som oppdretter, når jeg hadde kullet Foenix er fra, så ble det jo to hannhunder. En med tannmangel og E på albuene, og en med komplett bitt, fire A'er på beina og championat. Jeg er jo glad for at det er "riktig" hund som dro til Australia, når jeg vet hvor mye det koster å importere. Heldigvis har han med E vært minimalt påvirket av det hittil i sitt seks år gamle liv, og de ville bare ha en familiehund så det er ikke noe problem at han mangler et par tenner. Ideelt sett hadde alle fått perfekte hunder, men når en først har fordelt valper er det lov å være litt lettet over at det ble som det ble her. En unner ingen en hund som er syk og plaget, men bank i bordet, broren i Norge har bare vist tegn til halthet om det har blitt mye mer tur enn normalen, at han kanskje er stiv og støl. Han er jo snart like gammel som rasesnittet, og da må en kanskje være aksepterende. Ja, jeg hadde over 50 henvendelser den vinteren, jeg trenger ikke å velge den som jeg føler det blir vanskelig å ha en dialog med. Det var påskedrama-kullet mitt i fjor, så det var jo ingen som fikk valp da... Det er kanskje hell, men det er jo også noe med å bruke kunnskapen og erfaringen dere har opparbeidet dere til å gjøre et fornuftig og reflektert valg når dere kjøper stamtispe i ny rase. Hvis det blir en rase nummer 2 her, så vil jeg jo ikke på lykke og fromme kjøpe fra den første Finn-annonsen eller den som står øverst på oppdretteroversikten til raseklubben - selv om rasen er ny, vil jeg jo ha forutsetninger for å kunne gjøre et noe mer kvalifisert valpekjøp enn de fleste førstegangseiere vanligvis har. På den annen side foresvever det meg at det er så innmari mye nytt å sette seg inn i av linjer og sykdommer om jeg skal ha en rase til, at jeg vet neimen ikke om jeg orker jobben Gleden ved oppdrett; en vet aldri helt hva som dukker opp i valpekassa, samme hvor mye forarbeid og kvalitetssikring gjennom tester og stamtavlegranskning en gjør. Noen ganger skjærer det helt ut og dukker opp noe helt uventet og nytt. Tenk om alt hadde enkel, recessiv arvegang... Vi har jo to sykdommer på berner noen av oss har begynt å teste for - Foenix er fri for alle tre (to sykdommer, men den ene har to gen det kan sitte på, derfor må vi ta to tester), og da vet jeg jo at hennes avkom i verste fall er bærere. Det er dog såpass nytt i rasemiljøet, og Norge henger cirka tre-fem år etter, så jeg kan ikke bruke de testene som sorteringsfaktorer når jeg leter etter hannhund til henne. Men den ene er en blødersykdom, og en oppdager som regel at de er affiserte første gang hunden blør - kloklipp, potekutt, whatever. De to andre er sykdommer som oppstår i åtte til ti år-salderen, og da må de jo først overleve kreften som dukker opp når de er fem til syv... Så det er mange som ikke gidder å teste, for om de blir åtte, så kan de få lov til å dø av hva som helst. Ikke har vi hørt om så mange tilfeller i Norden heller, men det virker som om det er en del av det i USA. Glam har amerikansk oldefar, derfor testet jeg ham just in case, og dermed testet jeg også Foenix siden jeg hadde planer om å pare dem, så visste jeg hva valpene ville være. Men nå blir det jo ikke noe kull med de to, så... Jeg klarer ikke å skjønne den, en deformitet som kan påvirke bevegelsesmønsteret og gi avlastningsskader er vel like vondt for en chi som for en sankt? Det er jo ikke vekten av hoftekula som er problemet... Litt artig det - jeg tror det er 15 punkt vi har i våre retningslinjer for avl, og ETT sier noe om utstillingskrav, og deler av kravet er formulert med utgangspunkt i mentalitet. Jeg var nettopp i en liten diskusjon på FB hvor noen kritiserte klubben for utstillingsfokuset, og at det var på tide å satse på mentalitet, for hun hadde sett veldig mange aggressive bernere i det siste, så hun ønsket at det skulle være krav til MH for å få registrert valper i NKK (igjen et eksempel på noen som setter vogna foran hesten - en kan ikke bare innføre det som et krav). Jeg lurer jo på hvor hun bor og hvilke oppdrettere som har valpekjøpere i det området (jeg vet hvor hun bor og jeg mistenker hvilken oppdretter hun ser hunder fra...), for det er ikke aggresjon vi ser som et problem i utstillingsringene nå - men usikre, sjenerte hunder som trekker seg. Vedkommende mente også at våre retningslinjer for avl bare fokuserte på HD/AD. Så i all min sjenerøse høflighet tillot jeg meg å utheve de punktene som ikke sier noe om ledd eller utstilling, og det var jo de aller fleste. Samt at jeg forklarte hvordan utstillingskravet ble endret i 2015 for å sette strengere krav til mentalitet. Folk må i det minste vite hva de snakker om før de skal kritisere, tenker jeg. Mulig hun synes de oppdretterne hun har snakket med ikke fokuserer bredt nok, men det er noe helt annet enn raseklubbens avlsmål og strategi. Jeg vil tro at oppdretterne i denne FInn-annonsen heller ikke har satt seg dypt inn i våre retningslinjer, dessverre. Kan hende de fant punkter der de likte, for eksempel minimums gjennomsnittlig levealder i stamtavlen til planlagt kombinasjon - et punkt satt ned for å presse fram bedre fokus på helse og levealder. Mulig, mulig, eller at det bare hadde kostet meg en halvliter på den rette baren Det er så fullstendig meningsløst. Glam har fått rabiesvaksine, den gikk ut i morgen, men nå har vi for de neste tre årene. Så var det kontroll av tåa til Foenix etter klobruddet, og den såroverflaten er enda såpass rød og hoven at vi kjører på med antibiotika en uke til, for sikkerhets skyld. Også skal hun få sove med skjerm, så jeg er helt sikker på at hun ikke slikker på det om natta. Nå blir hun nok glad... Jeg ser sjelden at hun viser interesse om dagen, men greit å helgardere. Også har jeg kjøpt en pakke knekkebrød, så da kan jeg spise mer standardisert frokost i morgen.

Jeg er klar over at det må søkes til hvert arrangement, og det har de lokale arrangørene gjort selv, men vi har jo fått instruks på hvordan skjema skal fylles ut, så det blir gjort riktig. Og når samme arrangør kan få forskjellig to år på rad, selv om samme person fyller ut identisk, da er det noe som ikke stemmer. Jeg har ikke sagt noe om fôrpremier til alle deltagere, men når noen arrangører får så mange småsekker at alle klassevinnere (det er 14 av dem) kan få, noen har fått så mange småsekker at alle plasserte kan få (dem er det 56 av, om alle klasser er fulltallige, hvilket de aller fleste er med meget gode marginer), og noen får "bare" til BIR og BIM x 3 - da er det noe rart. Derfor ønsket vi å forhandle fram en avtale som sa spesifikt hva våre avdelinger skal få, det gjør det lettere å planlegge også. Det ble vanskelig for avdelingene å basere seg på at RC var rause, når det var så uforutsigbart hva som dukket opp.

Vi har dessverre opplevd en del ustabilitet med RC - vi hadde forventet at de ga det samme til alle avdelingene våre som har spesial, men det stemmer ikke. En avdeling fikk et år seks gavekort på tørrfôr til BIR valp, voksen og veteran - og det var det. Samme året arrangerte en annen avdeling et lite, uoffisielt matchshow, og fikk masse - vannkanner, paraplyer, flere fôrsekker, leksikon, og andre effekter. Spesialene på Østlandet får gjerne mer enn de andre i landet, men også der er det forskjell - noen får nok til at hver klassevinner kan få en liten fôrsekk, mens andre bare får tørrfôr til de seks BIR og BIM og resten er effekter (og for oss som stiller mye så ER det grenser for hvor mange RC-paraplyer og vannkanner en trenger). Alle som har spurt har fått, men det er forskjeller - uten at jeg vet sikkert om det er på grunn av geografi eller årstid (de som bare fikk gavekort i stedet for ting hadde spesial i juli, når det var ferieavvikling, så RC hadde glemt dem til de purret). Mulig dette har blitt bedre; styret var i prosess med å reforhandle sponsoravtalen da jeg trakk meg, og jeg har ikke vært på noen spesialer i år.

Du er ikke paranoid hvis Mattilsynet faktisk forfølger deg med nye endringer Alternativet var å tine og steke en pakke kjøttdeig med kun en maisboks som tilbehør. Jupp, det er tynt i rekkene her Jeg feilberegnet litt da jeg handlet på lørdag... Nå skal jeg svelge nedpå to nye lomper med leverpostei, klippe klør og pynte på åtte poter, og så skal vi til veterinær for rabiesvaksine på en og kontroll av klobrudd på den andre - og SÅ skal jeg kjøpe knekkebrød, hællemåne.

Når jeg mangler knekkebrød, brød, rundstykke og andre mer ordinære ting en har pålegg på, da bruker jeg lomper. Eller om jeg trenger litt variasjon. Og jeg antok at lompe med leverpostei var bedre enn lompe med makrell i tomat. Jeg gleder meg til å handle mer mat i morgen

Når jeg studerer den russiske kennelklubbens hjemmeside, så framgår det fem ulike modeller for å bli champion om en ikke er champion i eget land - varaiblene er hvilke utstillinger certene taes på. Storcert er et norsk fenomen, men det er mange land som lar cert vunnet på visse store utstillinger telle som to cert (og et reserve-cert telle som et cert). Russland har altså laget ulike modeller avhengig av hvor certene er vunnet. Jeg har forstått det som at NKK nå registrerer juniorchampionat, at det ble endret samtidig som det ble innført mellomtitler i bruksgrener - men dobbeltsjekk dette da min kilde ikke er NKK-ansatt. Ellers kan jeg ikke hjelpe deg, jeg vet ikke om noen nordmenn som har reist dit på utstiling, jeg vet bare om russere som har stilt i Norge. Husk å sjekke visumregler.

Når jeg skal krysse Norgesgrensen ter jeg meg som om det kan ha kommet nye regler, og dobbeltsjekker alt - og jeg gjør det når jeg melder på til den utstillingen i utlandet, så jeg har god tid til eventuelle nye krav Jeg er ikke sikker på om jeg er petimeter, perfeksjonist eller patetisk. Nå har jeg fått opp ei hylle som er et lite mareritt, for det er to skruer oppe og to skruer nede, og de må jo treffe de fire hullene på hylla, og jeg har ikke vater, så det ble med tommestokk og blyant, og det gikk på tredje forsøket, juhu! Jeg ignorerer at den henger på en vegg som skal pusses opp om et par måneder eller fem år... Jeg har spist to lomper med leverpostei, for jeg fikk ikke lov til å spise popcorn til kveldsmat uten å spise noe ordentlig først. Nå er det popcorn og HIMYM!

Gratulerer, høres ut som en veldig bra tur!

Ooh, takk, da skal jeg se etter neste gang jeg er i en matbutikk av litt størrelse. En spiser ikke ting en vanligvis tisser på?

Hæh? Faren er Ken og mor er veskehund, eller hva er tanken? Det går jo som regel bra, men rimelig ubehagelig å få så avvikende svar. Jeg husker jo at jeg trippelsjekket det meste i fjor, og hadde jevn dialog med en ungarsk oppdretter for å sikre at ting ble rett der nede og - hun anbefalte blant annet utøybehandling for å beskytte hundene mot diverse mygg og fluer og tull. Men du sjekker, så du har nok kontroll, det er nok av de som reiser på lykke og fromme og driter seg ut med det. Noen dro til England for å hente valp, og visste ikke at de ikke kunne møte opp på flyplassen og få med valpen i flyet hjem helt uten videre - og i hvert fall ikke med Ryanair... Du er altså noe av det søteste! Det er faktisk et viktig kriterium for meg når jeg skal søke jobb igjen - fleksibilitet til å ta ut ferie/avspasering når jeg vil. Jeg vet det ikke er slik alle steder, men det er ikke alle steder som lukker absolutt alt og "tvinger" folk til å ta ferie i juli også, det finnes mellomting. Det, og hjemmekontor under valpefødsel og sånt Driftige politikere får ting gjort, vøtt... Og litt korrupsjon kan skje i de beste ledd Jeg synes du virker som et arbeidsjern, jeg, du får da gjort masse hver dag! Nemlig! Noen av mine sterkeste barndomsminner om min gamle bestefar er at han var sur, grinete og bitter over å måtte bo på gamlehjem, og det er så vondt. Han var jo mer enn en surrete, dement gubbe, jeg husker det bare ikke. Det var neppe stas å være ham heller, som ikke fikk gå ut i fjøset for å melke kyrne han hørte raute (det hadde ikke vært kyr på gården på flere tiår), og som hver dag fikk besøk av fremmede han ikke kjente igjen (svigerbarn og barnebarn). Demens er grusomt. Umm... Ikke spisbart? Foenix og Glam forstår ikke. Er det et norsk ord? Av alle uviktige ting en kan gjøre i en ferie, så har jeg fått hengt opp ei plate på gjesterommet, og festet 40 CK-rosetter til den. Det skulle vært flere rosa, men jeg gikk tom for knappenåler. Jeg har enda to plastkasser med rosetter, og de var da oppe på veggen der jeg bodde før, hvor er alle de knappenålene jeg brukte da? Jeg får kjøpe nye, så finner jeg de helt sikkert. Jeg må også ha akkumulert flere rosetter siden jeg pakket de ned for to år siden, for jeg trenger minst en plate til for å få opp alle. Det er mange gode minner og opplevelser bak hver eneste rosett. Hvor kjøper en knappenåler? Jeg skjønner at en stoff-butikk er et åpenbart svar, men siden jeg ikke helt umiddelbart vet om noen slike - får en knappenåler i andre typer butikker, eller må jeg grave fram en stoff-butikk?

Well, thank you *blushing* Phuh, bra at bablingen min ikke skremmer, men kan komme til nytte Det høres jo genialt ut å ta med den maskina - tror aldri jeg har sett det noe sted, derimot hørt mange kioskkunder beklage at det ikke finnes melk og sukker til kaffen. Der ser du, dere har mange gode ideer og nettverk allerede! Det er bare å tenke kreativt og utenfor boksen - på RL-stevnet som klubben arrangerte nylig fikk jeg fra jobben gavekort på to teaterbilletter, som vi ga til beste ekvipasje tilhørende klubben på tvers av klassene - alt annet enn hunderelatert, men mottageren ble veldig glad. Alle kjenner noen som kjenner noen, så en kan spørre vidt og bredt. Og det er mange som sier nei, men om alle spør tre hver, og noen får, så sitter en med noe igjen. Ja, da er det et sånt siste krampetak - og dermed handler det om markedsføring og det sosiale snittet. Nå vet jeg ikke om det er en annen utstilling samme helga, så dere kan lokke med dobbeltutstilling? Er det mulig å organisere noe sosialt kvelden før, som ikke koster noe, men gjør det til en happening? Når det er nasjonal og internasjonal utstilling i Tromsø, så vet jeg at bernermiljøet der reserverer langbord for 20 på et biffhus, så samles alle der og betaler egen mat - men det blir mer sosialt. Grilling og øl er jo en slager, til selvkost hvor dere sørger for griller og kull. Jupp, rasedommer dømmer parklassen, og er på forhånd informert om dette. Det er annonsert i forhåndsomtaler og PM, samt at det blir sagt fra et dusin ganger i løpet av helga, slik at folk går og melder seg på. Påmelding på stedet, det samme med barn og hund - som hvem som helst kan dømme, ingen krav der. Kan være greit å legge etter rasebedømmelsen og før finalene, så ringpersonell får en pause til å spise og tisse. Fordelen ved å være ny er at en kan tenke utenfor boksen og ikke har "slik har vi gjort det i alle år"-refrenget å kjempe mot. Ulempen er jo at en mangler rutiner og erfaring. Jeg tenker at det viktigste er at det dere planlegger blir markedsført tydelig, tidlig - så folk blir lokket og melder på. Det er lite penger i å ha store overraskelser underveis som ingen vet om og ikke kan bruke penger på. Oooh, ja, om klubben eller noen i klubben har Vipps og disse, så er det nesten garantert mer inntekter. Hvis jeg tar med 200 kroner på en utstilling for å ha til katalog og kiosk, da får jeg ikke tatt lodd hvis jeg ikke visste om det på forhånd og tok med penger til det. Men om arrangør tar Vipps, da er det lett å bruke mer penger. Jeg disket på et rallystevne, og gikk rett i kiosken med mobilen for å kjøpe trøstekake og masse lodd Med mindre det er en effektkomité eller tilsvarende i hovedklubben som kan oppleve det som konkurranse, så må jo det være innenfor, tenker jeg. Det kan jo være verdt å høre om hovedklubb og/eller andre avdelinger også er interessert, så de kan være med på å dele utgiftene? Jeg mener de sier det lønner seg fra Premiere Rosettes i England, til tross for porto og toll. Ellers mener jeg @HHC (om hun er her enda?) snakket om en rosett-produsent fra Latvia? Om det er lenge til utstillingen, går det jo an å sjekke om dere kjenner noen som skal på ferie i England/Latvia, og kan ta med? En helt annen idé - om dere har en autorisert instruktør i klubben, så har vel denne lov til å dømme bronsemerkeprøve? Om denne gjør det som dugnad for klubben, eller mot en blomsterkvast, kan det jo gå an å markedsføre med muligheten for å ta bronsemerke, så er det 100-150 kroner inn per hund. Om vi kan få et titalls bernere til å gå opp til bronsemerke på vår hovedspesial, så burde det da være noen belgere også som kan det? Vi har også offisiell LP-stevne, så dommeren tar bronsemerket også. Må dere leie inn dommer, blir det jo for dyrt, men om dere har noen i egne kretser, så kan det jo avholdes i løpet av dagen når det passer og ikke kræsjer i utstillingsringen. F'eksempel.

På våre lokale spesialer er det delt ut alt av rosetter - inkludert rød, blå, gul og grønn til de som plasserer seg i BHK/BTK. På hovedspesialen, med storcertet, er det også farget plasseringsrosett i alle klasser, inkludert valp. Jeg kan ikke huske at jeg har måttet betale for CK på en eneste spesial, alt gies ut, og det er premier til alle klasse-plasserte, det er som regel en ekstra CK-premie, for cert og reserve-cert, og mange kjører deltagerpremier. Men vi har stort sett mange påmeldte, høye inntekter og dermed bedre råd - det er stort sett så mange påmeldte i hver klasse at ikke alle får rosett, men bidrar til å "finansiere" de som får. Angående premier, så liker jeg de spesialene som har etablert seg med et tema. For eksempel avdeling Buskerud har sokker i rødt, blått, gult eller grønt som du får alt ettersom plassering. Jeg har to blå par, et gult og et grønt, og manger det røde paret i samlingen min. Avdeling Trøndelag strikker bernerbamser som har kjole/snekkerbukse i plasseringsfargen - men jeg tror det nå kun er til BHK/BTK, før strikket de til alle plasserte, og det ble samleverdi og mange valgte å dra nettopp fordi det var bra klasseplasseringspremier. Om dere skal arrangere spesialer hvert år, er det jo greit å ha rutine på premiene - både fordi dere blir storkunde et sted som kan gi rabatt, og fordi dere vet fra år til år hva dere skal gi. Avdeling Østfold har flere år gitt premier fra Askim Bær og Saft, eller hva det heter, så du har fått syltetøy eller saft for klasseplassering, og noe mer for CK, BHK/BTK, cert, også videre. Avdeling Agder har et medlem som er genial på å male berner, så de årene de har hatt spesial så har de gjeveste premiene vært noe fra hennes kunstneriske hånd - og det trekker påmeldinger. Jeg har i hvert fall fem håndmalte premier fra henne og Agderspesialen stående på hedersplass i stua mi, som jeg ser på nå - tre er for CK, en er for cert og en er for BIM veteran. Jeg tar imot det jeg får på "ordinære" utstillinger, men på en spesial - lokal eller hoved - synes jeg det kan være ordentlige premier. Hva folk vil ha er selvfølgelig veldig variabelt, men jeg synes det er greit med noe som er et minne fra en spesial, fordi en god plassering der gjerne henger høyere enn på en random nasjonal, i og med at det gjerne er høyere påmeldingstall. Glam vant juniorklassen på to spesialer i fjor - på den ene fikk alle klassevinnere en sele, og det er jo en veldig bra premie, som var sponset av en zoobutikk. Foenix ble nummer to i åpen, og fikk en stor vannskål. Det er i hvert fall premier en kan bruke, selv om det ikke er "spesielle" - men det er noe som har kostet mer enn 19 kroner på Nille. Disse arrangørene var flinke til å gå tiggerunder i nærmiljøet, og var tidlig ute og flinke til å selge seg inn - alle fikk 100 kroners gavekort fra Felleskjøpet i premie, for eksempel. Men en i arrangørkomiteen jobbet i FK, så de brukte egne ressurser og nettverk. På den andre spesialen hvor Glam vant klassen fikk han tørrfôr og to kubbelys, begge deler forsvinner og blir ikke minne - men det var lekre kubbelys, det var det! På hovedspesialen har utstillingskomiteen fått en langsiktig sponsoravtale med Hadeland Glassverk, slik at de får gode rabatter der, og vi har de samme premiene i flere år, slik at en kan samle. Jeg har for eksempel fem glass derfra, vunnet i en klasse her og en klasse der, et år da og et år da, det blir et sett til slutt. Jeg har også en bolle i samme servicet. Alle klasseplasserte får ett slikt glass, og om du vinner en klasse får du fire - mener jeg å huske. Eller om du får en bolle? Anyway, det er en langsiktig avtale, slik at en kan spare opp seks glass, eller 12 om du vil. Er det noe lokalt dere kan få en tilsvarende avtale med? Jeg vet Buskerudspesialen hadde en sponsoravtale med Blaafarveværket et år eller to, for eksempel. Sjekk hvilke ressurser dere har i egne rekker, om noen har egenskaper eller nettverk som kan dras veksler på. Nå innser jeg at jeg har mye meninger om premier Mitt utgangspunkt, når jeg er med og arrangerer spesialer, er at her kommer mange debutanter, her kommer de som en kan rekruttere som medlemmer til klubben og her kommer de som har sitt første møte med rase og med utstilling. En spesial skal være en sosial happening, hvor det tilfeldigvis også deles ut cert og mestvinnendepoeng. Så jeg er opptatt av sjenerøse premiebord, fordele premiene til flest mulig framfor at BIS-vinneren står med alt, og bruke litt penger på premier og rosetter - så kan en heller få inn mer penger ved å markedsføre utstillingen godt, sørge for at den etableres med et godt rykte for å dra enda mer folk neste år, ha en god kiosk (hvor moderate priser gir høyere salg og inntekter, enn høye priser og minimalt salg), og selge masse lodd. Loddsalg kan en tjene vilt mye penger på. En arrangør har loddtrekning etter hannhund og etter tispe - alle de som taper på første loddtrekningen strømmer jo da til for å kjøpe nye lodd, og de som ikke vil være der hele dagen går ikke glipp av loddtrekningen. Om en kjenner noen som jobber i dagligvare eller hos matprodusent, kan en få billig mat til kiosken. Er dere ute, så er grilling populært - den lukta får folk sultne. Et år hadde vi i komiteen en som jobbet i en godtefabrikk, og han fikk med masse gratis snop - ypperlig som kiosksalg, og populært som premie i B&H. Gjør ting på dugnad, be seks medlemmer komme med et brett muffins eller en langpannekake. Vi har også klart å øke katalogsalget ved å ha utlodning på nummerert katalog - klart folk kjøper katalog til 50 kroner, om de kan vinne noe flott. Klubben har fått avtale med Nordic Cab, slik at det på hovedspesialen loddes ut en vogn på de nummererte katalogene, altså krever det ikke at du melder på en gang. En annen arrangør har en lucky loser-premie, hvor alle som ikke blir plassert i sin klasse legger igjen startnummeret i en stor bolle, og etter at hannhundene er ferdig trekkes en fin premie, og det samme skjer etter tispe. Om det er en sponset fruktkurv, et kakefat fra Hadeland, eller noe annet, det varierer. En annen arrangør har ekstrapremier til "gladeste valp" og slikt, og vi har alltid en egen rosett til eldste veteran. Det er mye en med kreativitet og god planlegging kan gjennomføre av ekstra, men det som er viktig er at dette markedsføres godt slik at folk VET at dette er en utstilling en må få med seg. Bruk medlemsbladet, hjemmeside og FB - vær litt pushy, legg ut oppdateringer og minn folk på at dette er DA PLACE TO BE, med argument - for eksempel bilde av en stor BIR-rosett (de er større og penere fra utenlandske produsenter), eller andre lokkemidler, at dere har fått avtale om rabattert adgangsbillett til Akvariet for de som vil kombinere utstilling med ferie, at dere har utlodning på fem billetter til Fløybanen, eller whatever dere kan finne på. For det hjelper ikke hva slags premier en har i ringen, om folk ikke vet at dette er en utstilling å prioritere, og da må en være selger og være litt pågående - men også lokke med noe som forklarer hvorfor en skal melde på hos DERE. Parklasse har blitt populært på vår spesial, og er lette penger inn i kassa - 100-150 kroner for å melde på på stedet, de tre beste får premie. I fjor mener jeg det var 12 par påmeldt. Det er mange utstillinger å velge mellom, og spesialene både må og bør ha noe ekstra. Jeg fikk for eksempel høre at Bergen hos oss hadde så veldig koselig spesial, så jeg kjørte dit et år kun fordi jeg hørte det var koselig. Da hadde avdeling Bergen spesial lørdag og avdeling Rogaland på søndag - men på samme sted, og de hadde leid partytelt for felles grilling på lørdagen, de hadde forberedt quiz, og det var veldig sosialt og veldig koselig. Helt klart en utstilling jeg drar på igjen om kalender, lommebok og andre faktorer matcher. Der vant jeg forresten et gavekort fra Egon på lotteriet - nice! Men som et minimum, når det er spesial, så tenker jeg at en gir ut rosett og premie til BIR og BIM valp, voksen og veteran, cert og reserve-cert, beste oppdretter og avlsklasse - også kan en for eksempel si at CK-rosetten er CK-premien, eller den kan selges til de som ønsker den. Dere har jo fire raser og ikke de samme påmeldingstallene, så jeg regner med at dere har et annet budsjett. Flere og flere går bort fra den lille deltagerrosetten til valp, og gir heller en deltagerpremie til alle valpene for å satse på rekruttering og gi de litt ekstra. Jeg som i mitt oppdrett gir gavepremie på et par spesialer, og jeg leter alltid bevisst etter noe med bernermotiv som ikke alle allerede har - noe spesielt, så en vet at det fikk jeg på en spesial. Det er mye rart å finne på nett, jeg er ukentlig innom eBay for å lete etter interessante ting, og det kommer av og til nye ting, og kronekursen gjør at en kan spare penger med timing. Om noen i komiteen skal stille i utlandet før deres spesial, kan en se etter premier der også. Og inviter avdelinger, oppdrettere, hannhundeiere og andre engasjerte til å donere gavepremier. Gi dem en annonse i katalogen, så får de noe igjen for det - katalogen printer en jo gratis hos noens arbeidsplass uansett Jeg formoder raseklubben har en sponsoravtale med en fôrprodusent, som dere også kan da nytte av? Hvis ikke står dere i hvert fall fritt til å spørre hvem dere vil. På en spesial ga V&H 1 kg i deltagerpremie til alle. Har dere andre kilder hvor dere er gode kunder? Hund-1 sponset vår hovedspesial i flere år, med diverse pelspleieutstyr, fordi vi var gode kunder og dermed fikk en sjanse til å bli enda bedre kjent med deres produkter. De var vel i oppstartsfasen da, men dere har brukshunder - er det en nettbutikk eller konkret butikk som trenger synlighet? Jeg liker jo å arrangere slike ting, så jeg tar litt av...

Ja, det er noen ganger veldig terapeutisk. Jeg har sovet 11 timer nå, det hjalp også på, føler meg mye bedre nå, heldigvis. Det er ikke lett, en vil jo tro det beste om venner og folk flest, og en har jo som regle hatt de en eller annen plass i sin sosiale sirkel fordi det er ok mennesker. Men mennekser kan endre seg, og synet på et individ kan endre seg når noe skjer. Jeg brøt med ei som jeg hadde kjent siden 1. klasse på barneskolen, men når hun uttalte at hun var skuffet over at jeg kunne tillate meg selv å bli syk, da hadde jeg ikke mer å gå på, og var ferdig. En annen også, begikk til slutt et utilgivelig overtramp mot meg, og da var jeg ferdig. Mangelen på fine skogsturer er vel litt av problemet nå - det går sau og mø i skogene her, jeg er livredd for hoggormen og har en hund som skal holdes i ro. Jeg får alltid en sånn summer-funk; der andre blir vinterdeprimert er mitt energinivå på høyden når det er kuldegrader og snø, mens både energi og sinn stuper når sommeren kommer. Jeg skulle gjerne vært på jobb hele juli, så kan jeg sitte på et kontor med AC og få gjort noe fornuftig, og heller ta ut fire uker ferie i desember og januar for å kose meg med natur og fritid da. Er det ikke en styrke som politiker å kunne snu i viktige saker når nye fakta er lagt på bordet? Jeg må sette opp en slags konto til deg og @Siri Det står på lista, men blir stadig skjøvet nedover av rørlegger, sommerdekk og nye veterinærtimer. Jeg hadde dog tenkt å sette det på ønskelista til bursdag, i håp om at noen i familien synes det var en god idé. Golden shower gone wrong Tissetrollet ligger med nyfødte valper nå, så kanskje jeg skulle sendt forsinket regning? Nei, mer engelsk bulldog, kanskje, jeg har jo en eksepsjonelt liten nese og lite tiltalende fjes. Eller mops, jeg har ikke rynker enda. Jeg tror på å være tydelig på forventninger fra første stund - jeg har jo klart å få 100 prosent oppslutning på MH så langt (unntatt han i Australia, men det er grenser), og DET er det ingen annen berneroppdretter som forsøker på Jeg forklarer og argumenterer for hvordan gemytt er viktig for meg, at jeg ser for mange bernere med dårlig gemytt, og at en slik objektiv test er en viktig tilbakemelding for meg, og at det er viktig at det ER noe nytt og ukjent for hunden, så jeg kan se hva som bor i hunden. Jeg understreker også at det ikke krever trening, forberedelser eller kunnskaper hos valpekjøper, de skal bare gå som om de er på tur i skogen - og da blir terskelen lavere enn om jeg hadde forlangt to utstillingsresultat - som jeg vet andre oppdrettere har i kontrakta. Jeg betaler også for MH, så de må bare møte opp der jeg får holdt av plass, eller at de får dekket påmelding om de bor langt unna og finner noe lokalt. Nå har jeg ikke hatt store kullproduksjonen, men det er et mål, og valpekjøperne blir med. Men jeg kan jo ikke komme når hunden har passert året og si DA at den skal på MH. Det er jo MH'en som gjør at jeg 99 prosent sikkert har tatt ei fôrtispe ut av avl, fordi der så jeg mer enn jeg har gjort når hun er på besøk, når jeg er på besøk, og hun er med på utstilling. Hun fungerer kjempefint i familien, men hun innfrir ikke mine krav til ei avlstispe. Og han som mente at det var tull å kjøre to-tre timer for å delta på MH når han kunne fortelle meg hvordan bikkja fungerte hjemme hos ham på gårdsplassen i skauen, han ble aldri skrevet opp på lista mi over aktuelle valpekjøpere... Den er vanskelig, den der - men en stor berneroppdretter sa en gang at det aller viktigste var å starte med en god tispe fra et etablert, stødig og gjennomført oppdrett. Har du tispe fra en dyktig oppdretter, så vil den være så sterk at den tåler en dårligere hannhund. Det var i hvert fall deres filosofi, en kunne ta en sjanse på en hannhund av ukjente linjer, så lenge en hadde en solid tispe å pare med. Så lenge dere kvalitetssikrer deres tisper og avkom, så får en håpe de kan veie opp for det ukjente hos partneren. Ja, jeg tror det er sentralt, for alle - en farges av sine erfaringer og sin kontekst. Jeg synes jo det er spennende å diskutere avl og strategi med folk i andre raser, fordi en har ulike referanserammer (sorry, @Siri, enda et seksstavelsesord - men det er også hofteleddsdysplasi! ) Jeg er jo vant til at joda, vi har 20 prosent HD, av disse er halvparten svak grad, vi hører om få som dør av HD og AD, det er andre ting de sliter mer med, og da tar jeg for eksempel ikke Foenix ut av avl når hun får en bror med E på albuene, selv om jeg vet oppdrettere av andre raser sier de hadde gjort det. For i de rasene har de kanskje så få andre problem at de kan tillate seg å sortere strengere på ledd, eller kanskje fordi de personlig har hatt fæle opplevelser med det. Vi har for eksempel mistet tre bernere til magedreining - jeg er livredd magedreining, jeg skyr det som pesten. Det er i dag et lite tall som til slutt dør av magedreining på rasen, selv om vi hadde en høy andel, så det er ikke det som ødelegger rasestatistikken. Men for meg er det viktig. Dessverre vet en jo ikke alltid alt, men jeg gjør ikke en kombinasjon hvor magedreining går igjen flere ganger. Det skal ikke være slik, at en ung hund må gjennom mye operasjoner og opptrening. En må jo starte i et fornuftig tempo - jamfør krefttesten vår, hvor noenutenlandske ildsjeler mener det skal være kjent status for å få registrert valper i kennelklubben. Du får ikke folk til å stemme ja til et slikt forslag, det er å løpe med sjumilssteg. Men om raseklubben har det i sine retningslinjer, så kanskje det etter hvert skaper en bevissthet blant valpekjøpere? At de spør om det, og etter hvert forventer at det er røntget, slik at det presses sakte fram? Hvis puddelklubben er tydelig på det, må det vel fanges opp? Eller kanskje ikke, puddelklubben har jo ikke akkurat vært lavmælt og unnvikende i doodle-saken. Jeg leste for øvrig en interessent annonse på Finn i går, med bernervalper til salgs, hvor oppdretter skriver at "vi er ikke medlem av raseklubben og vi krever ikke at valpen blir stilt." Betyr det at de sitter med en forestilling om at valper avlet innenfor våre retningslinjer må på utstilling, eller er de bare ikke optimale på formuleringsevnen? Det ser lovende ut så langt, til tross for en sen morgen med noen overraskelser. Jeg ler selv, i ettertid, jeg anser meg vanligvis som intelligent, men i går fungerte jeg kun på overlevelsesinstinkter, og de var penbart i høyberedskap. Amen. Jula blir ikke som den har vært før! En vet jo aldri med dere Ja, det VAR latterlig teit Jeg opplevde noe lignende for to måneder siden - jeg kom kjørende med bilen full av hunder og utstyr, for vi var på vei til NKK Ålesund. To mil fra der jeg bor, på gamle E6 i 60-sonen, så bremser plutselig de to bilene foran meg hardt ned, før de kjører videre. I veien står en hund, så jeg flekker på blinklys, håndbrekk, nødblink og alt, river tak i en godbitpose som lå på dashbordet, og løper ut for å få tak i den stakkars hunden. Mellomstor, sort, lett å se midt på lyse dagen. Jeg hadde ikke en gang fått fram noen godbiter, før hunden kommer løpende bort til meg og er SÅ glad for at noen ville hilse på henne. Hun har en liten meter med line hengende i halsbåndet, så dette er en rømling som har gitt seg selv friheten. Da er det i det minste lett å holde tak i henne, og hun får et par godbiter mens jeg går mot bilen min for å finne mobilen, siden det står et telefonnummer med store bokstaver på halsbåndet. Så stopper det en annen bil bak meg, og ut kommer mannen til ei jeg kjenner fra hundeklubben, og han spør om jeg har biltrøbbel - til han ser at jeg kommer med en hund som IKKE ser ut som berner Hva er sjansen for å treffe kjentfolk på det viset? Bilen min er som sagt smekkfull av tre bernere og bagasje for en utstillingshelg, så det er virkelig ikke et eneste sted jeg kunne skvist inn denne hunden, selv passasjersetet er fullt. Så mannen tilbyr seg å ta hunden i sin bil, hvor han har to tomme hundebur, siden hunden hans var hjemme. Han er i ferd med å løfte hunden inn i sin bil, mens jeg venter på at telefonen skal begynne å ringe etter å ha slått inn nummeret fra halsbåndet - da kommer ei ung dame i tøfler løpende og skriker NEI! Stakkars, hun bodde rett ved veien, og hadde tilfeldigvis sett ut av kjøkkenvinduet at en fremmed mann løftet hunden hennes inn i bilen Vi fikk forklart situasjonen, og hun ble kjempelettet, hunden ble like lykkelig for å se henne som hun var for å se meg noen minutter tidligere, og hun lovte å kjøpe sterkere line for når hunden står i hagen Jeg satte meg i bilen for å kjøre videre til Ålesund, jeg hadde litt tidsklemme fordi veien ville bli stengt pga veiarbeid. Damen og han jeg kjente ble stående midt i veien for å skravle bikkje Hunden kom seg maks 50 meter fra huset sitt, men kunne lett blitt påkjørt, og det var minst to biler i min kjøreretning og en motgående bil som ikke gadd å stoppe. Det skremte og provoserte meg. Hvis det ikke er noe de likevel trenger/ønsker seg, så er det jo veldig koselig å komme innom med to kurver jordbær, en kartong fløte, en pose nonstop og et blad - eller tilsvarende kos. Jeg våknet til fire tapte anrop fra pappa, og fikk litt høy puls, men han ville bare invitere meg på middag i Oslo der kjæresten hans bor. Jeg takket av, jeg føler meg ikke i stand til å være sosial i dag, er litt "emotionally hungover" fra i går. Men vi får prøve å få til noe senere i uka. Han er så nyforelsket og søt, fine pappa'n min Også hadde jeg fått en tekstmelding med en betalingspåminnelse fra et sykehusbesøk i februar - men den klagde jeg på, for når jeg ikke får legebehandling, da kan jeg ikke betale for noe. Jeg kan ikke huske å ha fått regning heller. Det var da jeg brakk korsbeinet, og fastlegen sendte meg til Elverum for røntgen. Røntgen betalte jeg for ved ankomst, de tok bildene, også ble jeg sendt til en annen korridor hvor noen ville snakke med meg når bildene var analysert. Og der skulle jeg visstnok også ha betalt, bortsett fra at ingen sa det, det var sent på kvelden og ingen i resepsjonen der, og ingen plakat, så hvordan skal jeg vite det? Jeg ventet i over en time, halvt liggende på hard stol med brukket rumpe, før en lege kalte meg inn, fortalte meg at det var brudd, dytta en finger oppi rumpa mi for å kjenne om jeg hadde lammelser, ba meg gå på do for å sjekke om jeg fikk tømt urinblæra - og så ble han borte i to timer. Da jeg endelig ble utålmodig nok til å spørre en sykepleier i gangen om hvor han ble av, skremte jeg henne fordi hun trodde alle pasienter var gått, så hun ga meg fire smertestillende og sendte meg hjem. Og sa ingenting om betaling. To dager senere ringer legen og lurer på hvor jeg ble av, jeg sa jeg dro etter to timer fordi jeg ble sendt hjem, og han beklaget at ingen hadde fortalt meg at han ble forsinket i en hastesak. Så jeg klager i hvert fall, så får vi se. Regningen var på over tusen kroner, jeg synes det er drøyt. For fire piller og en finger.

Jeg livesender det på FB Jeg har overmadrass til enkeltseng i dobbeltseng - gjett hvor mange ganger jeg triller av den... Men uten overmadrassen, så blir madrassen under for hard å ligge på. Så jeg må. Men jeg skulle gjerne hatt overmadrass over hele senga. Jeg hadde det, inntil en gjest pissa den ned, og jeg ikke følte at jeg fikk den ren igjen. Hundegjest, altså. Nja, ser jeg meg i speilet så er jeg vel heller sånn ekstremfeit labrador? Korte bein, stor mage og ingen muskler. Vi har alltid hatt krav til at en viss andel av helsøsken må være fri, og da får en oppdrettere som MÅ få valpekjøperne til å røntgenfotografere for å få avlsklarert sine egne dyr. Og vi har alltid regnet at ikke-røntget hund har HD når vi skal angi friprosenten. Altså, i et kull på ti, hvor fire er røntget og to er fri, så betyr ikke det at 50 prosent er fritt. Selvfølgelig vil en ha "full pakke", og det var ikke meningen å virke respektløs overfor deg og andre som har mistet hund til dårlige ledd - jeg vet veldig godt at det kan bli et problem og ikke er en bagatell. Broren til Foenix har E på albuene, det er ikke noe jeg kimser av, men heldigvis har han - bank i bordet - nådd seks år så langt uten å være plaget av det. Så det må ikke være en tidlig dødsdom for alle. Ideelt sett får en jo en hund som er fri fram og bak, bare må til veterinær for å vaksineres, er sosial og arbeidslysten med herlig avreagering, og kan stilles ut til CK, og er fra et kull hvor alle søsken er tilsvarende. Men i virkeligheten synes jeg det er få slike hunder, når en begynner å grave litt. En trenger ikke alltid grave så dypt heller. Det der høres jo bare helt forferdelig ut! Er det krav til HD-resultat for kullregistrering? Jeg har hørt på et utvalg fra Alanis Morisette, Evanescence, Paloma Faith, Florence + the Machine og andre triste damer - noen ganger må guff ut. Men tusen takk! Tusen takk! I dag verker visst både kropp, muskler og hjerne, ikke bare sinn og hjerte. Jeg klarte ikke en gang å tømme ut vannet fra en kjele uten å treffe egen fot - og hoppet unna fordi det var jo kokt vann. Kokt i går, men det tok jeg ikke innover meg før jeg fikk revet av meg sokken og sett om det ble brannskade. Idiot. Så gråt jeg litt over hvor teit jeg er... Jeg vet hvordan det er - jeg kuttet ut noen folk, til slutt. En ting er å være uvitende, men en trenger ikke å være slem.

Tusen takk! Jeg sitter egentlig bare og venter på at jeg synes det er sent nok til at jeg kan gi hundene kveldsmat, og finne senga. @Snoffe - det er så tungt når de rundt en ikke forstår, stor sympati herfra!

Det er i så fall dårlig gjort, det burde være noe nytte ved dårlig mage... Åh, slike netter er så tunge! Ja, og de har nettbutikk med klær og andre logoprodukter - jeg har julegavene klar, ass! Det er sant, jeg kunne for eksempel tenkt meg en annen madrass i senga, en vil jo ligge godt. Men at veggene er stygge, det plager meg ikke det minste. Vi tar det igjen i bredden Det skal jeg si neste gang, tusen takk 5 prosent middels og 5 prosent sterk, forsøkte jeg å si Det er mulig det er årsaken - potet, pottet, så lenge valpekjøperne røntger. Vi har cirka 80 prosent røntgenoppslutning, jeg tror det er rimelig høyt sammenlignet med en del raser. Mange oppdrettere har 100 prosent om en går på deres hjemmesider, siden eksportresultat ikke kommer på DogWeb. Det er jo det vi ligger på, cirka, men så lenge vi klarer å holde det stabilt og det ikke er et stort problem i forhold til helse, så aksepterer jeg at det er der vi ligger. Altså, for meg er det viktigst å se på hva som a) fjerner år fra hundens liv og b) påvirker eiers hundehold.. Jeg vil heller ha en trivelig berner med D på hoftene, enn en redd berner som trenger mye sosialisering og tilpasning med A-hofter. Ikke at det skal sees som et argument for å ignorere HD, jeg klarer å ha to tanker i hodet på en gang Så må jeg også innrømme at jeg aldri har hatt en berner med middels og sterk grad i eget eie, så kanskje mener jeg annerledes etter det, men jeg har jo etter hvert kjent mange som har det. Vi har røntgenfotografert 16 bernere i vårt eie (inkludert to fôrtisper), og har hittil hatt to med C-hofter og ingen med AD. Statistisk sett går jeg snart på en real smell. De med C-hofter døde av magedreining (3 år og 9 måneder) og spondylose i rygg og hofter (10 år og noen dager). Jeg synes for eksempel OCD og korsbåndskader er verre, fordi det er garantert å gi eier store utgifter og en rehab-periode. Har det vært noen økning i røntgenoppslutning, synes du? Eller er det en fånyttes kamp? Med fare for å banne i kjerka, men WTF? Hvor jobber du? I dag kjenner jeg at egentlig er en tung dag, jeg forsøker å slåss mot tungsinnet, men det er vanskelig. Jeg føler meg bare trøtt, sliten, trist og lei meg. Det er egentlig ingen god grunn til det, det er ikke noe som har skjedd, jeg bare fikk dreid tankene over på triste ting og kommer meg ikke helt vekk fra det. Jeg burde gjøre noe, et eller annet hva som helst, men får liksom ikke rumpa i gir eller hodet i gang.

Åååh, gross! Er seksstavelsesord for vanskelige for deg? Og det er på en måte hele poenget mitt - jeg gjør personlig ikke noe uten at både hodet og hjertet er med, og er ikke fornuft og hjerte enig, så lar jeg hjertet velge. Jeg er redd for test-fokuset, fordi avl er ikke noe en gjør på papir og ei en lab. Med mindre det er frossen inseminering, da må en i en lab. Men ellers ikke. Nerds united! Så herlig! Nå har jeg kost meg med å se på åtte episoder av HIMYM på rappen mens jeg oppdaterte nyhetssiden på hjemmesiden for de siste seks månedene. I morgen skal jeg gjøre det samme på engelsk. Forhåpentligvis går det kjappere da, når jeg kan bruke en del copy paste.

Men det er få debutanter som havner der, du må tenke langsikt, vøtt. Takk, håper at det et tørrere i morgen - det regner så mye nå at det bør synes om det er ekstern fuktkilde i morgen også... Jeg kan ikke huske at jeg var dårlig i magen som ung. Jeg må jo ha vært det? Jeg husker i hvert fall ikke at vi fikk doven cola og loff, jeg er oppvokst med at brus var luksus til ekstra anledninger, og en mor som bakte brød til oss. Men i senere tid har jeg lært den om doven cola og loff. Ja, når folk glemmer å tenke selv, ikke studerer stamtavler, lar helheten vike til fordel for en test, og ellers taler i tunge som en annen nyfrelst pinsevenn, da synes jeg det ville vært bedre om testen ikke fantes Jeg har mine tanker og holdninger og strategier i forhold til testen på nåværende tidspunkt, og intet ville glede meg mer om den gir en effekt, men jeg frykter også at en del hiver ut ungen med badevannet. Det er ikke sååå mange år siden at rasens hjemland måtte innrømme at de hadde mistet typen, eksteriørt, fordi de var så fiksert på tegninger og farger. Jeg lurer på hva som vil bli resultatet av et nytt for ensidig fokus, selv om det er mer positivt med snevert helsefokus enn snevert utstillingsfokus. Jeg tenker sikkert for mye, men hvordan kan jeg ikke tenke på noe som engasjerer meg dypt mens vi befinner oss i det som kan være et paradigmeskifte, og jeg ikke vet om det er et skifte til bedre eller verre? Jeg lurer på hvordan det er å være en hundeeier. Her en dag satt jeg og smilte euforisk i timer fordi jeg oppdaget at ei tispe jeg liker er paret med en hannhund jeg liker, og det kan jo bli født en hannhund i det kullet som jeg kan bruke i avl om fire-fem år. Hvem **** gjør det da? Godt jobba! Akkurat nå lurer jeg på om kaloriene rekker å feste seg når en har diaré... Forsvinner de kjapt nok?

Boken om den konsentrerte Sonisen Men det er ikke identisk - folk skjønner at om du røntger hofter og ser at det er fritt, så vil ikke hunden dø av forkalkninger i hoftene. Det er vanskeligere med en test hvor du kan få beste resultat, og likevel dø av den krefttypen Burde jo være bedre, det er ikke alltid en får tak der en vil når ting skjer. Jeg klarer å lage noen spiselige ting, da - jeg kunne stått for pinnekjøttet, for eksempel. Fårikål er jeg også god på. Men jeg har mine begrensninger, jeg burde i hvert fal ikke forsøke å selge det jeg lager Jeg tenkte å henge opp litt hyller og stæsj i påbygget til huset, det som er uisolert og trenger en overhaling den dagen jeg finner penger til det. Og nå ser jeg at det er en stor flekk på gulvet som er våt. Jeg håper virkelig det kun er på grunn av en kjølematte (med vann) som har lekket. Det var ting som sto på gulvet som hadde litt fukt oppå, så da må det i så fall komme fra både tak og gulv, vel? Nei, satser på at det var den kjølematta, og at det er tørt igjen nå som den matta er flyttet. Det har jo vært opphold så lenge, så hva er sjansen for at det siste døgnets regnvær skal ha trengt inn undenfra? Det er vått, ikke fuktskadefarget. Vått som når ubehandlet treverk blir vått, og det ligger litt oppå. Noen ganger skulle jeg bodd i en 16 kvadrats borettslagsleilighet midt i ei blokk og vært fornøyd med det. Men det ville jeg jo ikke vært. Jeg trenger den friheten som eget hus gir, så får jeg fortsette å farge håret når nye utfordringer gir meg grått hår.

Hvis veterinær snakker om operasjon/biopsi, så tror jeg kanskje vi snakker om forskjellige sykdommer. De bernerne jeg vet om som har DM, har fått det påvist med en svabertest - altså spyttprøve. Alternativt blodprøve, hvis det er sendt inn for andre prøver som krever blod. Angående valg av laboratorium, så har gjerne veterinærene faste samarbeidspartnere og vet hvem som er seriøse og ikke - eller kan finne det ut gjennom sine kanaler. Jeg vet flere danske bernere tester i en annen lab enn den franske Antagene, det er et tysk de bruker som jeg ikke husker hva heter. Ofa er vel den amerikanske? De skal også være seriøse og dyktige. Uansett, snakk med veterinær, eventuelt oppsøk en annen veterinær om du føler de står fast og ikke henviser deg videre selv. Det er ingen kjent behandling for DM, hvis det er det hunden din har. Verken kortison eller smertestillende kan motvirke muskler som degenererer, dessverre. Men ikke gi opp før du har en endelig diagnose, det kan jo være noe annet, og det er lett å finne ut om det er DM.

Det heter kunstneriske friheter, om du pynter på ting slik at det blir leseverdig Når du er dårlig i magen - doven cola, loff og store mengder dopapir... Så skittent klarer tydeligvis ikke jeg å tenke - eller er det en pariserloff? Joda, og jeg har lest mye om diskusjonene og oppstandelsen det ble da vi skulle begynne å røntgenfotografere på albuer også. Men det er noe med hvordan ting blir presentert og i hvilken rekkefølge ting skal gjøres. En må først få folk til å skjønne hva testen ER, for det råder mye forvirring rundt det, så må en få folk flest til å teste, og deretter kan en innføre strenge restriksjoner. En kan ikke gjøre alt på en gang, for da ender en med at veldig, veldig mange avler utenfor klubben. Enkelte lagde jo katastrofestemning da vi endret våre retningslinjer for avl, slik at du må ha TO VG (eller én excellent), og at det ble så vanskelig for de som bor der det er få utstillinger, osv. Hvis folk synes det er strengt, så kan du tenke deg reaksjonene om en hadde krevd denne testen som et ledd i avlsregler. Det er bedre å oppfordre til å teste og å oppmuntre til å ta hensyn til resultatet der det er mulig - framfor å se ned på, kritisere og idioterklære de som av ulike grunner ikke er helfrelst enda. Jeg er i hvert fall ikke frelst, og ser at det blir mer motstand når de frelste misjonerer. Det er lettere å få folk til å gjøre noe de forstår, enn noe de bare blir påkrevd. Den har gått ut av sirkulasjon, så det ble avrundet til nærmeste hele krone. Så lenge ikke alle avlsdyr tar testen, mener jeg det er viktigere å få testet de som går i avl, enn de som lunter rundt som familiehunder. Selv laboratoriet som har utviklet testen og foretar analysene mener at dette er en test som kun er aktuell å ta for avlsdyr. Den sier for lite til å være interessant for familiehunder. Det er gjort prosjekt hvor hele kull er testet, men det var da kull hvor begge foreldrene allerede var testet eller ble testet da, for å lære mer om arvegangen. Og foreløpig har en konkludert med at det er avlsdyr som skal testes. Ville ikke arbeidsgiver hatt forståelse for at du var... Umm... rabies-strandet? Musklene fyller ut Så lenge hun holder igjen tjuven spiller det vel ingen rolle hvor hun holder tak? Nå klarte jeg å gjøre ei halv FB-gruppe sur i går, virket det som - så da orker jeg ikke mer FB-drama på en stund ved å stille spørsmål som mange kan ta personlig Der ser du - tvang fører ingensteds fram, en må mobilisere ved mer sublim manipulering ELLER ved hjelp av vennlige framgangsmåter Nei, jeg hadde ei hønngammel kokke som kunne lage brød og boller over åpen ild, steke flatbrød på takke, og i det hele tatt behersket alle slike utdaterte teknikker. Jeg var bare sjefen, jeg. Jeg er oppdatert på myntene i landet Og krona står sterk for tiden, vøtt.