SFX

Da er pepperkaker laget, og salte mandler står i ovnen for å tørke i et par timer. Hvilket betyr at jeg ikke får laget julemenn, som planlagt. Duh! *facepalm*

Så sært - om ikke annet, burde jo eiere av raser med lav snittalder honoreres for å få gamle hunder ved at vi får livsforsikring lengst mulig... Jeg ble hjemme fra julebord, jeg forsøkte ikke en gang å kjøre når jeg bare sklei i grove tursko. Jeg har en utforbakke i utkjørselen, hvor jeg må svinge 95 grader til venstre og fortsette i en utforbakke med en lang, slakk sving, og deretter 90 grader til høyre ut på riksveien (og om en sklir rett fram, fortsetter det ned en enda brattere bakke), og riksveien er slakk nedover med en hårnålsving etter hvert, før to rundkjøringer og ut på E6. Det er litt for mange risikoområder på dette føret, når jeg allerede har dårlig styring på grunn av ødelagt hjullager. Så da får jeg lage meg moro her hjemme, jeg tenker jeg skal vaske opp, skrive julekort, lage noe julekaker, og kanskje sende en mail til ei venninne jeg ikke har pratet med på en stund.

Det er jo uansett bedre enn at alt faller bort det året hunden fyller åtte. Jeg må sammenligne andre vilkår også, men jeg heller veldig mot å si ha det bra til Agria, altså. @Dicte, så leit, håper det går bra til slutt. Jeg har fått tint bilen, og skal forsøke å komme meg på julebord.

Takk, jeg også innbilte meg at de dekket mer enn åtte år - jeg vet mine foreldre brukte dem i alle år, men de hadde hund før Agria var så etablert her. Det er kaldt i stua når oljeovnen står i bilen, så jeg får kle på meg mer mens vedovnen gjør jobben sin.

Jeg har fått meg elbil! Den er helt glasert av is, så jeg har satt en oljeovn inn i bilen i håp om å tine den fra innsiden og ut - jeg får kun opp bakluka... Egentlig skulle jeg dratt cirka nå, for å levere søppel på dynga, kjøpe nye deler til vedovnen, handle de to siste julegavene, poste julegaver og julekort, levere et par gaver personlig, og deretter julebord. Den lista kortes ned mer og mer, og akkurat nå vet jeg ikke om jeg skal dra på julebord en gang, om det fremdeles er glatt. Hjullageret er i ferd med å gå på bilen, jeg har dårligere styring på tørr asfalt, så jeg vil ikke gamble på isen. Også er jeg litt skuffa, for jeg var ikke klar over at livsforsikringen opphører når hunden har passert åtte år. Jeg synes det var teit, for jeg hadde i grunnen tenkt at de pengene jeg fikk igjen etter X'en skulle gå til å importere sæd til Foenix eller et barnebarn... Ikke at det hjelper en dritt, jeg ville mye heller hatt X'en enn pengene og nye barnebarn/oldebarn, men det er litt surt når jeg hadde "disponert" pengene og trodde hun hadde forsikring enda. Jeg må sjekke om andre selskap har livsforsikring lenger enn til åtte år, jeg synes det var kort tid. Derimot er jeg positivt overrasket over at forsikringen dekker avlivning og kremasjon inntil en viss sum - jeg tenkte at det er sånt en betaler selv. Jaja, egentlig ubetydelige greier, når jeg heller ille hatt henne. I natt fikk jeg fire påminnelser om hvor forskjellig datteren er fra sin mor. Hvis X'en måtte ut på natta, satte hun seg ved døra, og knurrebjeffet dypt i magen sakte og taktfast, så ble det mer bjeffing enn knurring om jeg var for treig. Og var jeg treig nok, gjorde hun selvfølgelig det hun måtte rett foran døra, så det ble enda vanskeligere å tørke opp (nå høres det ut som om det skjedde stadig vekk, men det var nå mønsteret hennes). Mens datteren i natt fire ganger sto i senga på fire stive bein, peste febrilsk, klynket sånn hvinende, og hadde hodet bak gardina for å titte ut (trodde hun at hun kunne komme seg ut fra annen etasje? Skulle hun ta brannstigen?) Og da har jeg lært at best før-datoer på visse tyggeting gir dårlig mage når det har gått over et år... Stakkars lille, men hun fikk jo sagt fra. Og suttet zoolac rett fra tuben, akkurat som mamma'n sin. Jeg kan ikke huske sist Foenix var dårlig i magen, mens X'en kunne være litt mer sensitiv.

Godt poeng, siden dette var salt kan jeg jo lage noe søtt også, for å dekke alle ganer. Jeg har sjekket at det ikke er noen allergier, ellers vet jeg ikke hva de liker og foretrekker.

Umm, hvor mye godteri bør en gi i julegave, når det er hjemmelaget? Jeg vet at jeg får julegave av min søsters svigerfamilie, og lager derfor hjemmelaget snop til dem - jeg kjenner dem ikke godt nok til å komme på noe annet. Men hvor mye bør det være av snopet for at det ikke skal virke smålig, når det likevel forhåpentligvis er en symbolsk gave? (Jeg aner jo ikke hva jeg får, åpenbart.) Jeg har nå laget salte mandler av oppskrift i annen tråd (de ble kjempegode!), basert på 500 gram/8 dl mandler, som akkurat fyller ei krukke jeg kjøpte på IKEA. Bør jeg lage en krukke til med noe annet, eller holder det?

Tusen takk, det hjalp! Det må være så tøft å stå i en slik situasjon, kudos til deg.

@Kaja Er det noen som vet hvordan jeg slår av så jeg ikke får beskjed på mobilen hver gang noen sender meg melding på FB? Det dukker opp som tekst over skjermen når jeg spiller, og jeg mister poeng fordi jeg ikke ser hvor jeg trykker

Derfor du dro til tannlegen før jul :D Oppdretterens valper er alltid verst i kullet. Hmm, da gjør vi cirka ingenting likt. Enten ser jeg ikke sprekker, eller så har jeg flaks. Jeg smeltet delfiafett, kokesjokolade og kaffe i en kjele (det sto i oppskriften at 2.5 plater sjokolade skulle smeltes i 4 ss kaffe, og det får ikke jeg til uten juks...). Dette smeltet mens jeg pisket normal eggedosis, sånn som renner ut når en snur skåla opp-ned Så heiv jeg sjokoladedelfiakaffen i eggedosisen, og brettet det sammen med slikkepott. Det snør ute, og Glam nekter å komme inn. Jeg har satt meg i sofaen under ullpledd med en flaske julebrus, men glemte øljekken :(

Kondolerer! Jeg kjenner den følelsen om å ville hatt avkom, det er fremdeles en av mine store synder i livet at jeg ikke fikk tappet Even mens han var fertil... Huh, det blir en jo med sukkertopper, sjokolade, eggedosis og alt annet oppi Men spennende, jeg må få smakt med marsipan en gang. Han er jo litt gubbevalp, også blir en litt alvorlig når en får beskjed om å sitte stille og ikke nappe i adventspynten på stuebordet som er så god å tygge på... Trodde det var forventet at kelpier hopper og spretter, jeg? Tusen takk! Håndball er helt greit på P4, for da får en all den gode musikken, også bryter de inn av og til for å fortelle hvem som har slengt ballen i nett. Umm... Hvordan lager du delfiakake? For jeg suger på kjøkkenet, og har ikke tenkt på om ting skiller seg... Nuh skal jeg pakke inn noen gaver som burde vært i posten for lengst, mens jeg forsøker å lage en julegave på komfyren etter oppskrift i godtetråden herfra.

I'm a work in progress. Jeg holdt mye inne før, og da sprakk jeg skikkelig så det sang også til slutt. Jeg jobber fremdeles med å lære å "ta vare på meg selv", som psykologen sier, altså ikke i type kle på seg og spise mat-forstand, men alt det mølet som er inni og hvordan en håndterer og forvalter det :p Ja, sånn ville det blitt sagt på folkemunne :D Tusen takk - og i lige måde! 2015 har ikke vært snilt med deg :hug: Ja, vi er veldig like, og flyter godt på tradisjoner og rutiner vi begge liker. Vi er dypt enig om hva som skal spises til middag - så all mat utenom rømme, poteter og kremfløte er i hus. Vi er også enig om at dessert er ikke så viktig, for vi vil heller spise oss kvalmt mette på pinnekjøtt, og utsette hva søtt som måtte fnnes i huset til etter pakkene Det eneste jeg MÅ ha i hus, som jeg ikke fant i går, er ingefærøl. Men det kan vel ikke være utsolgt for ingefærøl? Ingen av oss synes jula skal være store forsamlinger og masse kaos, vi liker det rolig med de nærmeste. Jeg har enda sjeleskader fra det året vi var 14 som feiret jul med daværende svigerfamilie - jeg husker ikke en dritt fra den dagen, utenom kaos. Og jeg drakk altså ikke. Jeg drukna sukkertoppene når jeg lagde delfiakake nå, glemte å la den stivne litt før jeg tok på pynten... Jaja, smaken er jo der, og pappa dømmer ikke utseende på bakst. Det synes i hvert fall at jeg lagde den selv, når det bare stikker opp noen pittesmå grønne, rød og gule sukrede haifinner Men med marsipan? Er det en Bergensgreie? Det har aldri vi hatt... Er det ikke søtt nok? Tusen takk, og jeg vet... Det er på en måte litt godt at de setter så dype og tydelige fotspor i hjertene våre, selv om det er vondt å finne ut hvordan en går uten potene tassende rundt seg... I stad klarte jeg faktisk å kalle Glam for Even da jeg skulle rope ham inn - og Even døde i 2010. Nå har jeg tenkt litt på det etterpå, og Glam er faktisk litt snarlik Even, både i sinn og skinn. Begge to litt gubbete, og mye samme proporsjoner og type. Jeg må jaggu se om jeg finner valpebilder av Even og sammenligne reelt, og ikke bare i hodet mitt. Noen har "the magig touch"! Jeg har fått opp midlertidige, provisoriske, laget-på-20-minutter-julegardiner. Takk IKEA, for sånn vidundertekstillim som smelter sammen til en fold med strykejern. Skeivt og stygt, men det er gardiner til jeg kan kjøpe nye på januarsalget. Det ble kappe bak sofaen, og lengder på de to andre vinduene. Eller, på det vinduet dere ser litt av på det første bildet har jeg bare surret tre meter stoff rundt gardinstanga, og jeg er for lat til å klippe opp og lage lengder nå. Det kan være som det er. De nederste har jeg limt i kveld, sammen med kappa.

Tusen takk! Tusen takk! Rasjonelt sett vet jeg det, men det er fremdeles overveldende, og jeg kjenner at jeg må holde det litt på avstand for å ta sorgen i doser, jeg klarer ikke å ta alt på en gang. Også sprekker forsvarsverket mitt, og jeg knekker sammen, gjerne når det passer dårligst. I går var heldigvis midt i oppvarmingen, jeg knakk også midt i en konsert vi deltok på mens andre sang - men de som satt rundt meg trodde bare jeg ble rørt av sangen. As if... Det føltes bare enklere å bekrefte at jupp, rørende sang, enn å forklare om verdens beste hund som er borte... Tusen takk! Jeg vil så gjerne la meg selv ta den tiden det tar, men jeg er litt for flink til å dømme meg selv gjennom mine forventninger til andres blikk (ble den dyp? Det er psykologen min som har sagt det...) Åh vennen... Jeg har fått skravlet ut med ei venninne, og vi kom fram til at jeg skal forsøke å dra i morgen. Jeg er nok mer bekymret for om de synes jeg er barnslig enn jeg er redd for å gråte mer i morgen, når alt kommer til alt. Og fordi venninna mi kjenner meg litt for godt, avslørte hun lett at jeg vel uansett får en klein dag i morgen - enten sitter jeg hjemme og er grisebekymret for om de snakker rart om meg, eller så drar jeg og sliter med å se dem i øynene. Også minnet hun meg på at dette er genuint trivelige damer, og ikke mobberne fra barne- og ungdomsskolen. Hadde jeg bodd i den rette amerikanske staten, så kunne jeg saksøkt rektoren på min gamle skole for millioner - jeg er 34, og fremdeles sitter mobberne fra forrige årtusen på skuldra mi og hvisker i øret så jeg tror på det selv, så jeg sensurerer og kontrollerer meg selv i frykt for hva andre vil si. **** ta dem alle sammen. Tusen takk for klem, noen ganger er det det jeg trenger mest. Jeg støtter de andre i at dette må rette instans betale, og det er ikke dere. Jeg forstår godt at det er tungt å slåss når en bekymret for egen hund, men sørg i hvert fall for å ta vare på dokumentasjon, kvitteringer, uttatelser fra veterinær, så dere eventuelt kan ta et samlet oppgjør når alle er tilbake på beina igjen Jeg overbeviste pappa om at det ikke er noe som helst stress for meg om han kommer hit for å feire jul, så nå skal jeg gjøre alt han ikke trenger å vite at blir litt stress. Jeg må grave fram gjestesengas ulike komponenter, skru den sammen, og brøyte plass til å sette den opp I kveld skal jeg også få laget delfiakake og kjevle ut pepperkaker, har jeg bestemt meg for, men det er bare kos. Også har jeg bestilt time på verkstedet, for til jul ønsket jeg meg ødelagte bildeler, visstnok. Så da setter jeg bilen på verkstedet i hjembygda til mandag, blir der et par dager for å levere julegaver og hilse på familie og venner, også kjører pappa og jeg til meg på 22. eller 23, alt ettersom hvor lang tid bilen tar. Det blir bra.

Jeg vet ikke hva jeg skal gjøre. Jeg forsøkte å bli med på koroppdraget i går, men måtte kaste inn håndkleet under oppvarmingen. Vi sang roligere og mer andaktsfylte sanger, og det føltes som begravelsessanger. Mitt Hjerte Alltid Vanker, I Himmelrik Ein Borg, Deilig er Jorden, og alt det der. Tårene bare silte, jeg hadde ikke sjanse til å stoppe dem, og da ei som jeg kjenner litt bedre enn de andre i koret ga meg en klem knakk jeg helt. Så jeg dro hjem uten å fullføre oppdraget, jeg har ikke nok kontroll. Jeg savner X'en noe innmari, og jeg er ikke i vater. Jeg oppdaget senere på kvelden at jeg hadde fått hull i favorittankelsokkene mine, og da kom tårene igjen. Så materialistisk er jeg faktisk vanligvis ikke. Og nå har jeg fått en innmari hjertevarm og søt melding på FB fra en av de andre i koret, som basically forsøker å trøste og støtte meg, og sier at hun ikke vet hva jeg kjemper med men at jeg åpenbart går gjennom en tøff periode, men at hun håper jeg blir med på julebordet i morgen likevel. Også videre. Veldig søt, veldig god å lese. Og jeg vet ikke hvordan jeg skal si til henne at jeg er så fucka fordi "bikkja mi døde". Dette er heller ikke første gangen jeg står og slåss med tårene under koroppvarming eller oppdrag på grunn av X'en. Jeg har også meldt forfall et par ganger, når jeg har skjønt at det er håpløst. For meg er dette oppriktig en vanskelig periode, men jeg forventer ikke at "normale" folk forstår. Ei annen i koret mistet ektemannen sin for et drøyt år siden, og så ut til å håndtere det bedre enn jeg gjør. Jeg har ikke sett henne gråte annet enn i begravelsen, og selv om mye sorg kan skjules på innsiden, så framstår hun som sterk, blid, kreativ, full av pågangsmot. Og jeg føler at det blir så ubetydelig at jeg reagerer så sterkt på "bare en hund", jeg vil ikke være respektløs overfor henne. Jeg ser meg selv i deres øyne, og det virker ikke pent... Så jeg kommer ikke til å dra på julebordet i morgen, i fall jeg ikke klarer å holde på tårene igjen. Jeg tror jeg må gjemme meg bort hjemme litt lenger. Men jeg vet ikke hva jeg skal svare på den meldingen.

Gratulerer så mye! Jeg mente ikke å skape krig da jeg spurte om julestengte NKK, jeg var bare usikker på om "administrasjonen" mente samtlige ansatte, eller om jeg kunne håpe at den eksterne røntgenavleseren smatt innom... Jeg leste meldingen om lang juleferie dagen etter at jeg bestilte tid for røntgen, så jeg kunne flyttet timen om det var snabla viktig for meg. Jeg skal fint overleve at NKK nå tar lang juleferie når de knapt hadde tid til sommerferie i år.

Glam er åtte måneder i dag, og protesterer heftig på at han må være voksen om 30 dager. Han nekter å tro på at det er sant.

Takk for svar, da trenger jeg ikke å holde pusten mens jeg venter - det er en velfortjent ferie, så håper jeg avleser kommer tilbake på nyåret i godt humør og med generøse fridiagnoser Nå skal jeg kjøre til Strømmen, og håper det å se igjen kordamene mine får meg i lysere humør.

Sukk, jeg skulle rekke så mye i dag, men ting tar alltid lengre tid enn forventet. Nå må jeg dusje også, noen ganger irriterer det meg at jeg må dusje og kaste bort tid på det. Jeg kunne brukt den tiden til å handle nye deler til vedovnen, eller purret på Agria som ikke har dekket en kvittering fra september, eller booket verkstedtime til bilen, eller skrevet julekort. I stedet har jeg brukt en time på å få tak i NAV... Jeg er sliten og sur, jeg er anti-dusj, og vil fortsette dagen i truse og genser under ullpleddet, og jeg vil i hvert fall ikke stå på et digert kjøpesenter og spre juleglede jeg ikke kjenner i dag.

Der kom PM. 14 valper og 40 voksne, hipp hipp hurra. Glam er valp nummer ti, så det er minst ti hanner. Det er typisk nok flest hanner når jeg har hannhund, og det stilte "bare" tisper da jeg stilte tispene på valpeshow i vinter Jaja, da får han i hvert fall lært seg å løpe med andre i ringen, jeg nekter å tro at alle skal inn i yngste klasse.

Stor klem herfra, og rop ut om vi kan bistå med noe hjelp - jeg syntes det var tungt nok å flytte med normalt friske meg, to hunder og en firbeint pasient... Jeg var tydelig litt sliten etter i går, og sov til nå. I går var det først til Oslo for legetime, så kjørte jeg til Sandvika for å plukke opp fôrtispe, deretter til Kløfta for å slå ihjel tid med julegaveshopping på senteret, før to fôrtisper (den andre kom kjørende selv) ble røntgenfotografert, deretter kjøre til Sandvika med fôrtispe, så til IKEA på Furuset for å bruke altfor mye penger, og så til slutt hjem, hvor jeg måtte holde meg fast i sofaen for å roe ned etter en dag hvor jeg var konstant på og hadde en del emosjonelle whiplash. Ikke så lett å komme tilbake til veterinæren så kjapt etter X'ens avlivning, men de er så fine og forståelsesfulle der, og vi pratet om henne mens første hund ble tilstrekkelig trøtt for å bli tatt bilder av. De ble kjempeglad for pepperkakeboksen (hjemmelaget, thank you very much, og ikke sånn kronesboks fra Kiwi), og nå krysser både de og jeg det vi har av fingre for at X'ens barnebarn kan brukes i avl - eller, i hvert fall at ikke røntgenbildene stopper dem, det er jo flere ting som skal evalueres etter hvert. Jeg dro hjemmefra 10:40 og var hjemme 23:30. I dag kunne jeg tenkt meg avspasering, men koret skal synge på et kjøpesenter som har nattåpent. Jeg ser for meg kaos og altfor mye mennesker for min smak - men koret får godt betalt for å synge, og jeg kan kanskje få unna den siste julegaven, julemat og noen andre ærend jeg må ta før eller senere. @Belgerpia - tar de juleferie så tidlig på Bryn at bildene mine blir avlest neste år? Eller kan jeg håpe på julegave? Veterinær sender dem i dag.

Hmm, jeg oppfattet ingen Zelda. Men om det er BC i henne var hun sikkert så lydig at ingen måtte hauke det navnet når noen var for nærme bordet med gløgg og lussekatter, eller tok en avstikker under turen, eller andre anledninger hvor hundenavn ropes og en dermed får med seg hvem som er med Jeg har skravla med min søster på telefonen og fått litt mer kontroll på juleforberedelsene. Jeg trodde jeg var med på julegave til mormor og morfar fra henne og familien, men jeg er med på bursdagsgave til mormor. Så da skal jeg få handlet den julegava, fryktelig leit om jeg ikke hadde fått oppklart den misforståelsen.

Det var ikke bare én berner der av den lettere modellen, men jeg spurte ikke om de var ekte vare Det er når de er pene jeg som regel spør om stamtavle, hehehe. Jeg er vill og gærn, som en blir av å bo alene, og det vet du alt om. Jeg er ferdig med middagen, og tror jaggu jeg skal ta en lussekatt og en julebrus til dessert. Veldig fint, selv om det ikke ble helt som planlagt!

Jeg vet det var tur med avdeling Oslo og omegn i dag - jeg gikk med avdeling Hedmark. Vi var som sagt 12 bernere og 2 hunder, så kanskje hun var den med den mest udde? Den ene hunden er en landseer (og de har også berner), og dette var en blanding jeg grunnet på i en time før vi kom i prat og hun sa det var malamute i den. En av rasene jeg hadde veddet på at det ikke var, jeg tenkte broholmer, golden,boxer, husky og litt sånt Her er det ene gruppebildet vi fikk til: Jeg kler virkelig ikke lue... Men jeg har hunder som kan sitte pent, da, uten at jeg helt vet hva de var enig om å se på Jeg skal spise middag nå - lussekatter og kakao. Det er Lucia bare en dag i året

Næringsvett og overlevelsesinstinkt, altså, fine greier Masse god bedring til Jaran! Jeg har ikke fått med meg at du har en Linda, og jeg ville bare si at det er et fantastisk hundenavn! Vi er hjemme fra Luciatur, og jeg er sånn passe frossen etter å ha sittet rundt et bål for å spise lussekatter og drikke gløgg. Jeg synes fjøsnissen min kunne ha fyrt i peisen mens vi var borte... Men hundene er fornøyd med lang tur og lek med andre hunder, det var 12 bernere og to hunder med på turen. Glam var yngst med sine nesten åtte måneder, og eldste frøkna var nettopp fylt ti år. Jeg er også fornøyd med turen, så da er det vel bare velstand i heimen. Om enn litt kaldt.

Oh maaaaa gåååååd, det kan være løsningen! Jeg bor jo på utskilt tomt tidligere tilhørende storgård, så kanskje det hører en liten fjøsnisse med på lasset, som gjør sånt nå før jul??? Lykke til med eksamen, og god bedring! Håper det kommer en snytefe og tar med seg alt sammen for deg. Hahaha, ja, du tror også at det er en rampete nisse, kanskje? Foenix er minst like matglad som mora var, jeg nevner bare sjokoladeboller. I går sto jeg på kjøkkenet og pratet med ei venninne, og holdt et påsmurt polarbrød i hånda. Jeg gestikulerte litt for å understreke det utrolig viktige vi skravlet om, og dermed hoppet Foenix opp og tok en jafs av polarbrødet. Og jeg er faktisk flink til å ikke gi dem mat fra bordet eller kjøkkenbenken, så det var ikke noen legitim forventning hun innfridde for seg selv. Angående felles julefeiring og gavegivning: Jeg og eksen ble sammen på sommeren, og første julaften feiret vi hver for oss. Det føltes helt feil for meg, jeg savnet ham noe innmari. Så de neste ni julene feiret vi sammen, på et eller annet vis. Barndomshjemmene var bare tre mil fra hverandre, så det var gjennomførbart, selv om det er en kabal med skilte foreldre, eldre søsken som vil lage jul, tantebarn, søskens svigerforeldre, også videre. Men i løpet av juledagene var vi hos alle, og vi pendlet på hvor vi var på julaften, en rotasjon på tre - eller fire etter hvert som mine foreldre skilte seg også. Lille julaften var vi nesten alltid på min side uansett, fordi vi har tradisjoner den dagen, det hadde ikke hans familie. Samme med julaften morgen, de hadde ikke noe spesielt som skjedde før julemiddagen, så da ble det ofte julaftenfrokost og gullrekka (Tre nøtter til Askepott, Snikker Andersen, Disney, etc) hos oss. Vi ble ikke samboere før vi hadde vært sammen i syv år, fordi vi begge studerte i hver sine byer. Det økte nok også behovet for å feire jula sammen, fordi vi så så lite til hverandre ellers i året. Begges navn sto på alle til og fra-lappene fra første jula, men da hadde vi jo også vært sammen en stund, og begge hadde familier som var kjappe med å inkludere den andre. Min bursdag var fire uker etter at vi ble sammen, og jeg husker svigermor ble skikkelig irritert på sin sønn for at han ikke hadde gjort henne oppmerksom på det, så hun måtte ut og kjøpe gave til meg i siste liten og ikke fikk planlagt noe stas for meg. Tre uker etter at vi ble sammen, så giftet hans søster seg - og jeg ble bedt. Og var der, hvorfor ikke hilse på ALT av svigerfamilie på en gang, liksom (Svigerfaren kjente jeg litt, for han hadde vært læreren min på videregående... Ikke nødvendigvis en fordel...) Nå skal jeg spille litt spill på mobilen, før jeg kler på meg og blir med Hedmarkavdelingens Luciafeiring. Kanskje det er noen andre valper der som Glam kan få leke med også, da hadde han blitt innmari glad.