Poter

Jeg har ikke anledning å svare langt nå, så kan si helt kort at sånn som jeg har skjønt det med jaktlabradoren, generelt sett, så har de ikke de samme "plagene" som ustillingsvarianten. Det enorme suget etter mat virker ikke å være der, det er mer på normalt nivå, de er passelig sosiale (dessverre har jeg hørt noen linjer har usikre individer), de har mindre stress og skal heller ikke være hyperseksuelle (min måtte dog kastreres pga det). Det virker som at jaktlabradorer generelt sett har mer balanse i egenskapene sine

Hvor er det mest utbredt, tro? Som @Wilhelmina nevnte, er der ikke utbredt her nordpå, så det får meg til å tenke at det kan være en dialektform.

Men hva er dialekt og hva er utvikling av språket? Og hva er talefeil, når så mange har den samme «feilen»?

Åh, så enig!! Jeg har en helt uvitenskapelig og totalt subjektiv teori om at de som snakker nært bokmål, ikke er like nøye på å lære seg rett bokmål. Vi som snakker dialekt, tidvis langt fra bokmål, må kanskje lære det ekstra nøye siden det er såpass forskjell. Når man snakker nært bokmål, tror man kanskje at uttalelsen man har er bokmål, selv om det blir dialekt?

Jeg har litt familie og venner, ikke kollegaer siden jeg går i terapi og ikke er i jobb. De stiller opp og jeg prøver å støtte meg til dem. Jeg håper jeg om en tid kan være takknemlig for det som har vært, det har vært gode år, så jeg håper de kan bli gode minner. Det er vel alt til sin tid. Hunden og katta er jeg veldig glad jeg har! Pelsterapi skal ikke undervurderes.

Takk Ja, det er virkelig en stor sorg. Så mange år sammen bare ut av vinduet... Jeg ser fram til når ting begynner å bli litt lettere. Jeg leste et sted at det tok 1-2 år å bearbeide et samlivsbrudd. Det er ei stund, det...

Angående dialekt så minner det meg om noe annet jeg får fnatt av! «Dems»! Og «henne vil»! Det er SÅ mange østlendinger som tror at det er rett bokmål

Får kløe av det!

Nei, det er helt... jeg vet ikke hva jeg skal si. Grusomt. Takk

Takk Det er en helt uvirkelig situasjon å være i.

Det var lurt, takk for tipset! Takk for klemmen! Det er fint å høre andre sier det blir bedre, særlig når det er vanskelig å se det selv. Takk for rådene! Jeg prøver å ta en dag om gangen. Takk for klemmen! Takk, det gjør jeg gjerne! Takk for klem! Det er helt skrekkelig. Jeg trodde vi skulle være gift til vi ble gammel og grå Takk for linken og rådene! Jeg får begynne å forhøre meg rundt. Vi har ikke barn, bare Eine og Max og de blir med meg. Ja, sant det du sier at man må lære seg å leve på nytt. Også er det så mye praktisk. Jeg kommer til å få en himla mye dårligere økonomi...

Takk Det er vanskelig å skjønne hvordan det skal bli bedre, men jeg trenger kanskje ikke vite hvordan bare at det blir. Takk Klem Veldig kjipt! Jeg har ikke råd til advokat, men driver og undersøker om jeg har rett til fri rettshjelp.

Er det noen av dere som har gått igjennom et samlivsbrudd og har noen råd å komme med? Etter 18-års ekteskap forlater mannen min meg og jeg er helt knust og rådvill. Livet mitt ble plutselig snudd helt på hodet.

For en søting!

Poppy ser jo bare helt nydelig ut!

En ting som jeg også stusser på er at han fikk komme på Dagsrevyen med hele greia si. På lørdagsrevyen til og med. Hvem er det som har sluppet ham hele veien dit og har makt til å gi ham så mye publisitet?

Ja, og uansett om man er syk, så fratar det en jo ikke plikten til å følge Norges lover og å behandle dyrene sine bra.

Nei, jeg har ikke kompetanse til å sette diagnose på noen, jeg synes bare ikke man skal putte dem i den psykisk syke båsen bare de tar elendige valg. Hva som gjelder han her, vet jeg jammen ikke, det hadde vært interessant å forstå det fra et psykologisk aspekt, uansett synes jeg det er helt horribelt det som har foregått på gården der.

Jeg tror vi kan la vær å dra inn om han er psykisk syk eller ikke, mest for å ikke skape flere fordommer mot psykisk syke. Man trenger ikke være syk for å være dyremishandler, man kan jo være... noe annet.

Av Skandinavia tror jeg Århus kunne vært et godt valg! Der kan jeg sykle med kurv på sykkelennen og nynne på smørreklamen!

Så fasinerende

Det er ikke noe gøy å oppdage at ting har blitt nedgriset. Kom en morgen ut til at løpeskoene mine, som hadde stått ute på verandaen for lufting, var blitt tissa på. Ikke så veldig gøy. Fikk ikke lyst å drepe nabokattene av den grunn, men man lurer jo på hva som kan gjøres for at det skal unngåes og ikke minst: hva gjør min katt når han er ute og vimser? Enda han er kastrert, så lutker det jo av tisset hans. Nå er jo sko bare sko og de kunne vaskes og jeg fikk lukta bort. Det som virkelig ikke var noe særlig var da vi bodde et sted og en av nabolagets katter la sin hat på vår katt. De la vel sin hat på hverandre for å være nøyaktig og de føyk i tottene på hverandre når de hadde sjansen. Det var veldig stor kattetetthet der og Max hadde ofte sår og skrammer. Han hadde aldri sloss så mye som da vi bodde der og jeg har vel hatt noen tråder her på sonen om hva jeg burde gjøre. Holde ham inne på den tiden var ikke bra for ham heller, så aktiv utekatt som han var (jeg skriver var, fordi han er selvvalgt innekatt nå), samtidig var det jo ikke bra for ham å være i slosskamper flere ganger i uka. Han utviklet et slags stress også, bare han hørte lyder utenfra eller så katter utenfor, løp han mot døren og ville ut. Antakelig for å forsvare reviret sitt. Sånt er jo ikke godt for et dyr, så han måtte begrenses. Å finne ut hvor "Erkefienden" bodde var heller ikke så lett siden dette var et stort nabolag. Det vi imidlertid så hjalp, var å be nærmeste nabo ta inn kattematen. De gav nemlig mat til sin katt ute og han kunne få mye smaskens der, gjerne fersk fisk, og det tiltrakk jo hele nabolagets kattegjeng. Klart det ble slossing på vår eiendom. Vi forklarte situasjonen og de var forståelsesfulle og tok hensyn. Da avtok slossingen betraktelig. Max er jo nå 15 år og gjennom disse årene har han hatt sin del av skader, ikke bare fra andre katter, men også skade på tenner som blant annet en gang kunne tyde på at han var blitt sparket. Av mennesker. Etter det ble jeg mye mer skeptisk til å ha ham ute. Før dette hadde vi bodd på friere områder hvor han som oftes var ute i skogen og koste seg. Nå var det lengre til nærmeste skog, i et tett nabolag, og han måtte krysse en sterkt traffikert vei for å komme til skogen. Disse årene var han nok mest i nabolaget og traff dermed på flere mennesker, også av de som ikke ville ham godt. På denne tiden begynte vi å begrense når han kunne være ute, han kunne være ute på formiddagen og deler av ettermiddagen, men måtte være inne til syv om kvelden. Vi valgte også å holde ham inne i rushtiden og på den tiden barna kom hjem fra skolen. Slik type begresning tror jeg de fleste katter kan venne seg til. Det var jo klart det ble masing i starten. Han var jo vant til å få gå ut omtrent når han ville! Vi prøvde heller å tilby ham mat, lek eller kos i stedenfor og etter hvert vente han seg til det. Han har jo vært borti lignende før, hvor han har måtte være inne i forbindelse med sykdom og skader og slikt. Etter vi flyttet nærmere skogen igjen, kom vi til en annen problemstilling: hunder! Vår katt er jo vokst opp med hunder, men siden han nå er blitt en gammel mann og ikke like kjapp og smidig som før, syntes jeg ikke det var greit å la ham bli utsatt for løshunder. Så derfor var planen å holde ham inne i de periodene de fleste lufter hundene sine (utenom båndtvangen). Nå viste det seg at han ikke vil være ute her, så jeg har sluppet å bekymre meg videre for det og jeg må ærlig innrømme at jeg liker mye bedre å ha ham inne hvor jeg har kontroll på ham og vet hva som skjer med ham! Lille gullet mitt Disse lange tankene er ikke noe å bygge en videre diskusjon på, jeg ville bare dele litt om hva jeg tenker om mitt eget kattehold. Av erfaring er det jo greit å holde diskusjonene på et generelt nivå, så det hadde vært fint om vi kunne fortsette med det Jeg skal ellers sove på det, om konkrete forslag/innlegg for videre diskusjon

Problemet er vel at noen tidligere i tråden fremstilte det som bare å drepe katten når den var på eiendommen og gjorde fra seg eller plagde hundene. Ikke den konkretiseringen du har med sist her om at det er «problemkatter» (om man kan kalle det det). Det var i allefall det jeg reagerte på, at katter generelt som art sees ned på og bare kan drepes, gjerne av en hund med de «riktige» instinktene. Å diskutere hva vi kan gjøre for å øke kattens vel er jeg gjerne med på. Da tenker jeg i vid forstand.

Jeg kjenner ikke til kattemiljøet, så jeg aner virkelig ikke hvordan de/det er, men jeg har jo hørt rykter, særlig om at de skal være enda værre en hundemiljøet Sier de ikke det samme om hestemiljøet? Jeg synes som sagt det er forståelig at folk blir irriterte på katter som kommer innom og gjør i fra seg på deres eiendom og på deres ting, jeg har jo fått tisset ned en del ting selv, men jeg synes ikke det er greit at man skal ønske eller oppmuntre til drap av dem. Jeg tror ikke man får løst noe som helst ved å hate, da lukkes det meste av fornuft ned og man greier ikke tenke løsningsorientert. Her inne på Sonen hadde jeg håpet at folk var lit mer fornuftig enn som så. Det blir jo like teit å ville drepe katter som å ville drepe utagerende hunder. Hvilken ende man skal starte i, er jammen ikke godt å si. Det er nok som du er inne på et ganske omfattende prosjekt. Hadde verdien på katter økt, tror jeg ikke at det hadde vært så lett å bare få seg en kattunge, da hadde man tenkt seg om, sånn som man jo burde siden katter fort kan bli 15-20 år. Og som du sier, om de måtte vaksineres, id-merkes og kastreres. Når det gjelder båndtvang av katter er jeg derimot usikker. For å beskytte fauna har jeg skjønt at det foreløpig ikke er nødvendig, alt etter som Bjarne O Braastad skrev i boken "Katten" om forskning som er gjort på det. Denne videoen sier noe om det. Interessant er det jo at de har sett at rotte -og musebestanden øker når kattene reduseres, så det er jo ikke bare uønsket med jakten deres.