Jerko1

Enig i det, men samtidig er det noe feil ett sted når "vi" nærmest blir overasket når noen faktisk skriver saklig fagstoff om hund. Jeg begynte å tenke på det siden jeg leser en del fagstoff i forbindelse med min jobb. Der skrives det også om ulike emner, erfaringer, forskning osv. og jeg opplever så og si adri "jalla-artikler" i den forbindelse. At en av og til ikke er enig i alt og alle er en annen sak. Jeg er sikker på at mange har samme erfaring som meg på ulike fagområder. Jeg er nok forresten litt unøyaktig nå siden det helt klart finnes usaklig stoff innen mitt fagområde også, men dette er på mange måter lettere å plassere i bestemte båser, enn hva tilfelle er når alskens eksperter skriver om hund. Men akkurat denne forskjellen gjør at det på mange måter er mer krevende å finne fram til det seriøse og underbygde når det gjelder hund og hundetrening.

Er den både hard og "løs", altså at du kan ta rundt den og at det kjennes ut som den ligger "løst" innenfor huden? Det kan rett og slett være resultatet av ett insektstikk eller noe annet som har medført en hevelse / betennelse. Men det kan selvsagt også være andre årsaker, så istedenfor å finne ut av dette selv ville jeg om jeg hadde vært deg for sikkerhets skyld fått det sjekket hos en veterinær.

Nå forstår jeg ikke helt hvordan du egentlig har tolket det jeg har skrevet?, men jeg er da fullstendig enig med deg i dette. Er en ignorant fordi om en ikke gidder å lese bestemte ting på nett? Når jeg snakker om å ha for "stor tro" (ikke uten grunn at jeg satte det i hermetegn) tenkte jeg at det er tross alt bare en minoritet som faktisk gidder å kaste bort mye tid på nett jamfør spesialemner som hund jo kan sies å være. Ikke det at jeg har noe imort de som gjør det. jeg har selv i perioder gjort det, men en skal ikke undervurdere den sosiale biten. Selve nytteverdien er jeg ofte sterkt i tvil om er spesielt stor. Konklusjonen må være at vi har kommunisert særdeles dårlig i denne tråden i forhold til akkurat dette, det tar jeg på min kappe. Ellers er jeg også enig i forhold til det du sier om teori og praksis, det er ikke mulig å være uenig i det. Når det gjelder hund får andre bedømme, men jeg greier meg greit nok. I yrkessammenheng er jeg pokka nødt til å kunne sette teori ut i praksis og da får jeg svært klare tilbakemeldinger om jeg har gjort en god jobb eller ikke, via atferd.

Ikke uenig i det, men jeg tror du har for "stor tro" på majoriteten av landets hundeeiere. Jeg er rimelig sikker på at de aller fleste av disse ikke gidder å lese dette. Nå er det også blitt såpass mye informasjon og "sannheter" der ute, da også med hensyn til hund og hundetrening at jeg tror mange er metta, og er de ikke det er mange ihvertfall rimelig forvirra.

Selv om artikkelforfatteren helt klart etter mitt syn har rett i en del, blir framstillingen av "de andre" hvem det måtte være, såpass parodisk og selvforherligende at innholdet nok blir fortært bare av de aller mest ihuga tilbederne Eksempelvis syns jeg bruk av beskrivelser som egoistiske monstre bare blir komisk og ikke noe annet, det gir en svært dårlig beskrivelse av de seriøse hundeeierne og andre som fokuserer på det positive. Men som alle nok innerst inne er klar over er egoet det drivende både for folk og dyr, noe også artikkelforfatteren til fulle viser via sine utgytelser.

Ja for majoriteten av hundeeiere er det ett fett uansett fordi de leser ikke dette okke som, og om de heller bruker tid på å ha det trivelig sammen med sine bikkjer syns jeg forsåvidt det er like greit

Jeg forventer egentlig aldri katastrofe jeg men jeg liker å være litt føre var. Selv er jeg vokst opp med hunder og har blitt rundslikket siden jeg kom ut av mors liv, og det er jeg i dag svært takknemlig for av flere grunner. Men dessverre har jeg sett med selvsyn resultatet av at foreldre ikke har vært seg sitt ansvar bevist også og det var ikke spesielt hyggelig. Så ja jeg er ikke spesielt uenig med noen i denne tråden, og jeg blir rørt og glad av enkelte bilder som er lagt ut som viser samhandling mellom barn og hund. Men siden jeg av erfaring vet at det også finnes en smule naivitet blant enkelte hundeeiere (jeg har møtt noen av disse) syns jeg det er greit formidle at ikke alt alltid nødvendigvis er så bombesikkert som en liker å tro.

Nei enda mindre

Har enkelte mindre raser som ikke er helt borte vekk heller

Styrken på kjønnsdriften kan variere i stor grad fra individ til individ, noen er nærmest som munker holdt jeg på å si mens andre er noen skikkelig kåtinger til de går i graven

Tror egentlig det har lite med om hunden er kastrert eller ikke ja. Noen hunder løfter ikke beinet så mye, andre igjen er mer "skjødesløse", noen hanner foretrekker faktisk ofte å tisse som en tispe, de løfter beinet bare en og annen gang. andre igjen løfter så overdrevet på beinet og er så "karslige" at de nærmest tipper over Ser det på mine to hanner der begge løfter på beinet, men Munsterlandreren er mer "distre" og skjødesløs så han kan innimellom finne på å tisse på sitt eget bein, tror faktisk han er så oppslukt av helt andre ting akkurat da at akkurat det enser han ikke. Eldstemann derimot har alltid vært svært fokusert når han tisser/markerer og hever beinet høyt og er nærmest som en høytrykksspyler.

Jeg er enig med deg at hanner nok er mer "up there", ikke bare som unge men også litt når de blir voksne. Men jeg syns det er en fordel, de er mer på hugget på en måte og slik etter min erfaring lettere å styre. Men tror nok dette også i stor grad er en vane om en har hatt flere hannhunder og har vent seg til / tilpasset seg dette. Og selvsagt betyr individet svært mye, uavhengig av kjønn. Portisene har jeg ikke så stor erfaring med, men det er flere raser der spesielt unghundene er svært på hugget. Vi har en Kleiner Munsterlander unghund og han er både crazy og stappfull av energi, akkurat som han skal være. Men du verden det var min eldste hund også når han var i den alderen og han er igjen av en helt annen hundetype.

Blir aldri noe annet enn hannhunder for meg, for tiden har jeg to. Jeg har erfaringer med tisper også, men generelt syns jeg hannhunder er enklere. Nå generaliserer jeg selvsagt en del, men syns hannhunder har en mer stabil psyke, er lettere å lese, de er mer rett fram for å si det sånn. Også hatt voksne hannhunder en del sammen med valper og unghunder og disse er stort sett langt mer tolerante enn tisper, det kan og komme av det jeg var inne på tidligere samt at hannhunder generelt nok også er mer "barnlige" om en kan bruke ett slikt uttrykk. Selvsagt kan det være noen utfordringer med hanner sammenlignet med tisper, men i det store og hele syns jeg de blir mer enn kompensert med tanke på alle fordelene

Ett bilde av Figo og Jerko tatt i fjor sommer, og nå når all snøen på plena endelig er smeltet håper vi på en ny fin sommer

Nei jeg syns fremdeles det er naivt å stole 100 % på en hund uansett hvor rolig og harmonisk den måtte være. Jeg mener selvsagt ikke at en hund endrer personlighet osv. fra det ene sekundet til det andre, men ting kan oppstå både fysisk og psykisk og i en setting eller en samhandling kan det komme inn stimuli som gjør at hunden av en eller annen grunn reagerer annerledes enn den vanligvis gjør. Det er det som gjør det så spennende med levende individer, men også det som gjør at en må ha en smule respekt og ydmykhet overfor dette. En annen ting er selvsagt at en også må sørge for at de som er sammen med hunden om det nå er barn eller andre lærer seg og respektere denne. Det at hunder kommuniserer med lyd, knurr osv. er bra, det er når de slutter å kommunisere også på den måten det blir ille.

Om en skal få kontroll på bikkja i alle situasjoner, bør en vel ikke utsette den for mer enn den mestrer? Så må en vel forsøke å gå fram på en måte som gjør at bikkja blir bedre istand til å takle ulike settinger. Noen bikkjer vil aldri takle enkelte settinger godt, kanskje bare sånn greit nok eller kanpt nok det. Da må en for den bikkja være føre var spesielt i noen situasjoner, that`s life.

Nå tror jeg ikke at en uten videre skal overdramatisere denne hendelsen, hunder får uansett gjennom livet både gode og mindre gode erfaringer men det er stort sett helheten i hundeholdet som er det viktigste. Nå liker jeg hannhunder aller best, og det er slik med dem at av og til kan det smelle litt, stort sett er det langt mindre dramatisk enn det det ser ut som eller høres ut som. Eier bør uansett sørge for at det legges opp til mestring og gode opplevelser og belønne den atferden en ønsker mer av. Jeg har vært borti flere lignende og verre hendelser enn det som beskrives gjennom åra, og det har ikke i noen av tilfellene på sikt verken ført til særlig store problemer eller betydelige tilbakeskritt for hundene. Så ja en skal ta det alvorlig, men med senkede skuldre. Så får en tenke over hendelsen(e) og ta lærdom av dem.

Er ikke rehabilitering det å bidra til at individet oppnår best mulig funksjonsdyktighet, mestringsevne / selvstendighet etter sykdom / skade og eller andre forhold som har satt individet tilbake? En kan godt i noen tilfeller benytte dette begrepet i forhold til hund, men det kan og i forhold til CM sitt virke osv. være ett begrep som både blir noe malplassert og ja ofte direkte feil etter min mening. Uansett handler det om at en sørger for å tilrettelegge på en slik måte at ulike typer av atferd endres, med andre ord læring.

Ser det nå, skulle forsøke å multitaske litt men siden jeg er mann gikk det heller dårlig

En tilrettelegger vel for læring, det er det en faktisk gjør. Så kan en være uenig om hvordan dette bør gjøres og gjennomføres. Å kalle det for rehabilitering blir ett slags forsøk på å vaske spaden slik at den skinner såpass mye at dritten blir oversett

Jeg lar gjerne mine hunder samhandle med barn, men da må enten jeg eller andre som er hundevante være i nærheten. Barn er uforutsigbare, ja langt mer uforutsigbare enn det en voksen og trygg hund er. Men uansett hvor trygg og harmonisk hunden også måtte være stoler jeg aldri 100 % på dem heller. Det ville være mer enn naivt med tanke på at det er snakk om levende vesener. Men barn og hunder er i utgangspunktet helt topp det

Katter og hund blir nok gode venner etterhvert Velkommen

For å si det sånn, jeg selger heller til noen som har noen kilo for mye og som har en plan enn noen med holdninger som går på tvers av mitt syn på godt dyrehold. Nå skal det sies at det nok ikke alltid er like enkelt å luke ut alt ugresset, men personlig liker jeg de som har en plan og noen klare mål bak sitt ønske.

Det er helt klar mange årsaker og sammenhenger i forhold til de som strever med vekta på en slik måte at det går ut over funksjonsevne og helsa sånn generelt. Det kan rett og slett være at de er kommet inn i ett mønster, noen vaner de har vansker med å komme seg ut av uten hjelp og motivasjon, mønster som gjør at de bare må og ikkemakter verken å legge om kostholdsvaner eller kommet seg ut for å mosjonere. Og er en først svært overvektig og i dårlig form er det i seg selv en dårlig motivasjonsfaktor i forhold til bevegelse. I tillegg kommer det selvsagt genetiske faktorer som kan gjøre at kroppen ikke "takler" ulike næringstoffer på en hensiktsmessig måte. Poenget er vel at alle har behov for støtte og motivasjon, heller enn å bli betraktet som late og uansvarlige. Det er lett å betrakte andre på bestemte måter når en går i helt andre sko enn disse. Det handler også om å se helheten og hvilke sammenhenger som griper inn i hverandre, og som gjør at noen strever med ting andre syns er enkle.

Dette blir nærmest som når jeg er på butikken og kommer til kassen med alskens godsaker av, les kaloribomber. Da ser de andre helst smilende på meg og jeg kan nærmest se at de tanker, ja stakkars flott at den magre og hengslete mannen unner seg litt kos innimellom . Litt andre blikk og tanker kommer nok fram når den litt korpulente mannen lenger bak i køen slenger en pose snadder på disken, "herregud at han ikke tar seg sammen" . Dette uten at noen egentlig vet noe mer om ulike sammenhenger.