Rødhette&Ulven

Regner med det var innlegget mitt du egentlig skulle svare på? Og jeg kan ikke minnes at jeg har sagt noe om de fantastiske mallene heller jeg da? Jeg ytret vel i grunnen noe om at kanskje ikke mallen heller er det man trenger for å satse innen nbfen? Det jeg prøver å si noe om er at det er noen ytterst få raser man trygt kan forvente at det er du og ikke hunden som utgjør begrensningen i forhold til ambisjonsnivå. I andre raser må du kjenne linjene og være mer inne i det. (Som man ikke er før man har vært i gamet en stund. Men disse er jo ikke tema i denne tråden. Så her handler det om de nye, ferske, og ambisiøse, sant?) Dette handler jo om merkevarebygging og markedsføring. Når man bygger merkevaren "super familiehund som du kan trene med" er det vanskelig å samtidig selge til de som vil ha "treningshund som også fungerer i familie" De som vil satse ser jo helst på raser i sistnevnte kategori, liksom... Og det er ikke så lett å skulle selge - eksempelvis - belger som både satsehund og hobbyhund på en og samme tid. Det varierer jo fra tråd til tråd det, hva som fremheves som belgergruppens fremste egenskap... For min del, pga erfaring med nedavlet brukshund, er jeg yberskeptisk til sånne "light"versjoner av brukshund. Like skeptisk til ekstremversjoner, dog... Så jeg har primært kastet belger over bord fordi jeg ikke forstår hvor det er man vil med de midtimellomene? Hva får man? Blir liksom verken fugl eller fisk? Kan det være flere som opplever det sånn? Kan det være en av grunnene til at disse ikke er tyngre representert på listene? Fordi det rett og slett ikke er spesielt tydelig hva man kan forvente av en?

hahaha, du, har jeg noengang sagt noe som helst om at dober skal være noe særskilt? Om noe har jeg vel gitt klart uttrykk for at jeg ikke er på kikk etter ny dober..? Du skjønner, det er ikke alle som har så stor behov for å forsvare seg og sitt.

uffa, god bedring til bisken, håper antibiotika og TLC er det som skal til

Jeg synes det er supert at det finnes resultater å vise til, jeg. Jeg tok det nærmeste jeg fant jeg, for å sjekke tverrsnittet. Og der gjorde ikke noen av belgerne det spes godt (Ikke mallen heller, så det bør vel tale mot rasen til "hvermannsenbruks"). Forsvar? *riste uforstående på hodet* Det jeg prøver å si er at hvis folk på forum (jeg brukte sandy som eksempel fordi jeg selv har prøvd - og mislyktes i - å trene shiba) rent faktisk lar seg påvirke av det som blir sagt i tråder rundt om kring, og det kan føre til at man ikke skaffer seg den hunden hun vil ha - spesielt ikke hvis man som Sandy har vist både vilje og interesse (ikke som meg som bare er for lat) - så synes jeg faktisk at det er nokså leit.

Nei, men hva mener dere man får gjort med det da, uten å få seg en? Du lærer jo ikke en drit om malle ved å ha tjue bulldogger lizm? Ikke lærer jeg spesielt mye om bruksdober ved å ha en showdober heller - bortsett at jeg har fått henne fra ei som har andre typer, så jeg har blitt litt mer kjent med sånne. Men jeg vet jo ikke fullt ut hvordan det er å bo med en driftssterk dober i hus uansett om jeg kjenner noen. Så jeg klarer ikke helt å se hvordan dette skal være et relevant moment? Mulig det er jeg som er treg altså... However, synes jeg jo det er litt skremmende å høre om at det finnes folk her som føler at de "står til rette for" folk på forum?? Legger på kommentar til det 2ne sier om hvor enkelt det er å finne langhårsbelger som duger: Er langt mellom dem på opprykkslista til NBF (fra 2011) i hvert fall. Hva skyldes det? Må svare litt til til 2ne: Jeg kan nesten garantere at dersom Sandy får seg en aussie i morgen (forutsatt at den aktuelle aussien har hodet skrudd rett på) så sanker hun opprykk i klassene snarere enn du kan si langhårsbelger. Det er så sinnsyyyykt mye kreativitet og målrettethet og engasjement som ligger bak å få en shiba gjennom et LP program at det er nesten ikke til å tro. Alle de timene og det engasjementet lagt ned i en bruksrase... Stjernene blir nokså nære (stjal deg som et ellers helt random eksempel, Sandy)

Men spør spesifikt om at de ser i halsen og på mandlene evt i nesegangen. Frøken spjåk her sine mandler så ut som kattens hårballer på denne tiden i fjor...

Det er så absolutt relevant å illustrere worst case scenario! Og det er definitivt relevant å prøve å beskrive sitt eget syn på rasen og hvordan den fungerer, både i og utenfor trening. Jo mer jo bedre, spør du meg! Hva så om folk er uenige? Det er jo bare bra, det viser desto bedre at en og samme rase ikke oppfattes å fungere likt for ulike folk. Men det er forskjell på å si "rasen X har slike-og-slike egenskaper som gjør at den kan oppføre seg slik-og-slik, så se opp for dette-og-dette" og å si "siden du bare har rase Y og ikke har trent særlig lenge kan du ikke forstå hvor mye slit det er med rase X... (rase Z derimot...)"

Hundeinteressen er kommet som en forlengelse av/erstatning for hesteinteressen. Jeg var gaaaal hestejente, og tilbrakte hver ledige stund i stallen fra jeg var 6 år (!) til jeg flyttet hjemmefra som 16-åring. Fikk egen ponni når jeg var 10 (etter duknakket trakkasering av foreldrene mine i flere år i forkant), hadde på det meste ansvar for 5 hester samtidig... Men når jeg flyttet alene til byen ble det vanskelig å opprettholde hesteinteressen, så da fikk jeg hund. (Fikk min første egen hund mens jeg bodde hjemme, men det var allikevel "bare" en hund den gang.) Parkvankerhunden min hadde jeg i et par år før han ble påkjørt og avlivet, og etter det har jeg fungert som hundepasser i kortere og lengre perioder. Interessen for hundetrening dukket brått og heftig opp da jeg ved tilfeldigheter ramlet over en morsom boktittel i 2006 eller noe: "Dont't shoot the dog!" Etter å ha lest denne dukket det opp en interesse for å trene hund (før hadde det bare vært snakk om å ha hund), så når jeg ble heltiddstudent igjen for 7 år siden begynte jeg på ny å fable om egen hund (treningshund, weee!), og i 2008 kom shibaen i hus. The rest is history...

markkur er ikke forbyggende, så om hunden har fått i seg parasitter/mark etter siste kur kan den ha det nå. En avføringsprøve hos vet avdekker dette fort som snus. Ellers kan det være støv/pollen/løs pels som sitter i halsen? Evt sjekke mandlene? Eller kan hun være kvalm pga medisinbruk?

jeg skjønner ikke hva som er "kritikkverdig" ved å ønske å satse mer og hardere, jeg da? Joa, overgang bulldog-malle vil kanskje gi en del overraskelser, men vil du gå for elite, og har et miljø rundt deg i hverdagen som kan hjelpe deg med å komme dit, holder det liksom ikke med bulldog i lengden. Er det ikke legitimt å ville satse?? Det sies at godt verktøy er halve jobben, og ja, det er kanskje corny å kjøre til og fra butikken i racerbil, men det er sannelig like corny å tro at man noen gang kommer i mål på racerbanen i en standard caravelle... Og selvfølgelig skjønner jeg, og støtter, at det er litt overkill å gå fra bulldog til malle uten å ha prøvd noe imellom (en langhårsbelger kanskje??) Men ærlig talt; skal man ha brukshund må man ha hund fra bruksoppdrett - det er jo "bare" de som etterprøver mentalitet jo (jaffal her til lands)! - og da blir det fort tynt i rekkene. Seriøse brukshundoppdrettere satser jo ikke på hvasomhelst av raser, jaffal ikke her til lands. Ikke hva som helst av individer heller. Og "midtimellomrasene" (og "midtimellomindividene") som kunne vært bra er jo ofte så lite gemyttavlet at man får alt det andre pisset med på kjøpet (dårlig sammensatt nervekonstitusjon, frykt, aggresjon etc). Man kan ønske seg midtimellombelger, være knallheldig, og få en Cane liksom. Men hva er oddsen? Hvor mange tilsvarende schäferkull går det på ett bra groen-kull? Ut fra resultatlistene kan det se ut som om det er 1-0 til schäfer? Moralen er: Vil man at flere skal velge "midtimellom" raser må man da for pokker gjøre disse rasene mer attraktive! Få de mentaltestet, få de frem til start i konkurranser, få opprykkene, vis hva de er gode for! For de som virkelig "vil" noe sted er det nå engang det etterprøvbare som styrer. Vi andre, vi som i bunn og grunn har innfunnet oss med at hundeholdet må være vel så trivelig utenom trening også, kan ta til takke med litt prøving og feiling i midtsjiktet. Men selv om vi vil ha det sånn, betyr vel ikke det at andre ikke skal få lov til å sikte mot stjernene? Aner jeg litt Jantelov..?

Ja Gud forby, den blir garantert lunsjsnack for bikkja i løpet av første uka...

Nå har jeg lest mye rart i denne tråden, men whaaaat?! --- Jeg skjønner ikke utviklingen i denne tråden i det hele tatt? Hva er galt med å ha drømmer? TS sitter her med en AH, en rase som ikke akkurat er toppranket i noen brukssport utover hundekjøring. Jeg har sett flere fantastiske huskyer som presterer LP på et meget overbevisende sett, hvor fører er knallflink og har funnet den rette knappen å trykke på i sin hund. Men det er faktisk vanskeligere å lykkes med en en husky enn med en schafer, for eksempel. Husky er ikke laget for lydighet, det er schaferen. Så at man drømmer om noe lettere, mens man stanger hodet i veggen med trekkhunden sin, det er da vel bare forståelig?? Og jeg innbiller meg at TS har tatt poenget, ja det er lettere å få en stabil øvelse med masse kraft, intensitet og whatnot på en mer egnet rase, men det kommer med en annen prislapp utenfor ringbåndet. Men å gniiiii det så ettertrykkelig inn da gitt??

Meneh..? Synes du at de som svarer i rasevalgtrådene om brukshund toner ned hvordan det er å leve med den og den rasen? Jeg synes folk er flinke til å være ærlige jeg, og ikke minst, anbefale TS å bli kjent med aktuelle individer, for å få et reelt inntrykk av rasen. Jeg har til gode å lese noen anbefale å kjøpe ukjent rase usett, tror jeg Jeg mener, jeg er jo definitivt i den gruppa du sikter til (noenlunde voksen hund, strekker meg etter noe "mer"... Egentlig ikke noe mer, men noe med enda bedre passform, haha) og i mine tråder har jeg i hvert fall fått veldig gode innspill fra folket her, så jeg tror ikke helt jeg skjønner hvor du vil hen?

Jeg vet ikke hvor du leser denne trenden hen? De rasevalgtrådene jeg leser (og lager) er jo sjelden tatt helt ut av lufta. Og de fleste som allerede trener aktivt har jo et liv utenfor forum, det livet hvor de trener hund i praksis, sammen med andre trenere, og hvor man ser andre hunder og andre raser in action. (Mine treningsmiljøer har i hvert fall alltid gått på tvers av erfaring og rasevalg, jeg uttaler meg på grunnlag av det). Om noe sted, så er det vel et der "faren" er størst for å bli påvirket, om man er tilbøyelig til det? Gikk litt fort i svingene... Redigert bort noe.

Jeg ser poenget ditt, jeg gjør det altså. Men når man har trent en liten stund begynner man jo å få en viss peil på hva slags egenskaper man trives med, egen treningsstil, hva man vil ha, hva man synes er slitsomt osv. Jeg har for eksempel alltid visst at jeg trives best i skogen. Vil ha sporhund. Så jeg begynte med det med shibaen, som virker tre av ti ganger. Lærlingen fester seg heller ikke, så det er lite reell fremgang i treningen. Så da begynte det å demre for meg at jeg ønsket en stabil treningshund. Men jeg er ingen hardhaus, og ville ikke ha noe med for mye trøkk, så da endte jeg opp med en grunntrent myk dobertispe, en fantastisk treningshund! Men så fryser hun, og så bråker hun, og så er hun nervete. Og jeg blir egentlig litt irritert av det. Så da innså jeg at jeg vil ha noe med litt kaldere hode, og litt tykkere pels. Kløvingen og trekkingen som Doberen har bidratt med har vært veldig kjærkommen, så det gir meg noen ønsker om størrelse. Men fortsatt er det 1. Sporevne 2. Stabilitet og 3. Robusthet som er de viktigste faktorene for meg. Underveis har jeg lært en del, skjønt noe, ant konturene av noe annet, og innsett at det er gøyest å trene når man får det til! Så jeg er på utkikk etter en rase som passer min stil først og fremst, mitt treningsbehov for det andre, og til sist en som kan få meg dit jeg vil uten at jeg må jobbe ræva av meg for knapper og glansbilder. Til mitt treningsbehov kan de aller fleste hunder egne seg, så det er meningsløst å starte en tråd og spørre om råd til en god sporhund, det er de andre faktorene som skiller klinten fra hveten, og som er interessante å høre andres innspill om. Og jeg er jo ikke baaaare i skogen. Jeg trener noen andre ting også. Og det er jo de andre tingene jeg er interessert i som bidrar til at det etterhvert er noen få raser som utkrystalliserer seg. Dessuten tror jeg man skal være rimelig erfaren i gamet før man vet akkurat hvilken sport man vil satse på. Jeg gidder jaffal ikke begrense meg ennå. Alt for mange spennende ting å prøve der ute. Derfor er jeg mer opptatt av generelle egenskaper i et knippe hunder som kan passe meg og mitt, fremfor hvem rase som kan passe til akkurat den og den sporten.

Hva sliter hun med, og hva hadde hun blitt forespeilet da? Siden du sier hun har blitt lurt? At en rase betegnes som (tilsynelatende) allergivennlig betyr jo ikke at den også skal være snill, treningsvennlig og barnekjær? For eksempel. Sier de at det skal være perfekte familiehunder kan hun jo ha blitt lurt, på samme måte som de som som kjøper en aktiv rasehund som familiehund kan bli det (div schaferannonser for eksempel).

Nettopp Og er det nok for deg, å ha en treningshund hvor trening er andrepri? det er vel det du må finne ut av?

Høres ut som om problemet ikke er at han har for mye sosial lyst, men at har har for lite lyst til å jobbe. Som i fra naturens side altså og da hjelper det ikke å få en mindre sosial dalmis neste gang, med mindre det også er pumpet opp mer av vilje til å jobbe Er vel det de prøver å si her? Er det realistisk å få en dalmis med mer arbeidslyst? Det er vel det som er spørsmålet?

Jeg har full forståelse for at man blir redd en hund etter en sånn hendelse, men det er ingen nødvendig sammenheng mellom vokteradferd og jaktadferd. Både rottweiler og schafer er laget for å holde styr på gård og heim og vil i de fleste tilfeller skape litt lyd når det kommer folk. Jeg skjønner at det virker skremmende på deg etter det du har opplevd, men det er altså ikke samme greie. Og at eieren holder hunden innendørs i stedet for løs på tunet er en måte å sikre hunden på. Kurs vil ikke gjøre noe med hundene naturlige jaktlyst, det eneste et kurs vil være med på er å gi eier mer kontroll, feks i en innkallingssituasjon. Det t ingen kurs som får hunden til å slutte å ha lyst til å jakte eller vokte. Og det at eier ikke korrigerer hunden når den bjeffer har også en naturlig forklaring. En hund som har satt i gang med å bjeffe vil ofte la seg hause mer opp hvis eier responderer, da mååå det jo være grunn til å lage lyd, ikke sant? Når den først er i gang er den lite mottagelig for læring, og da kan det å sitte helt rolig og ikke respondere faktisk også være en strategi. Det er ingen som ikke skjønner at det du har opplevd er grusomt for deg. Men du får ikke hunden din tilbake ved å gjøre den aktuelle hunden eller hundeeieren til fiende. Og vi som sitter her har lite om noe grunnlag for å ta side med verken den ene eller den andre. Beklager det altså.

Det kommer nok an på situasjonen, men for å være helt ærlig har jeg en viss forståelse for at det kan være vanskelig å se forskjell på en chi og et hvilket som helst annet byttedyr... Men hadde nok vært mer påpasselig med å holde den i bånd eller på annen måte under kontroll etter en sånn hendelse.

Hvem sin grenseløst vakre hund er dette her, og hva er det for en sak?

Å, Poter, du er så smart og sier kloke ting problemet er jo bare at det er vanskelig å få i pose og sekk. Vil man veldig mange forskjellige ting så er det vanskelig å velge. Fordi de egenskapene man behøver i de ulike settingene kan være så motstridende. Og før man vet akkurat hva man vil satse tyngst på er det kjempevanskelig å ta valg omkring hvilke egenskaper som er de viktigste. Er jo en grunn til at det finnes over fire hundre raser, flere enn oss som synes det er vanskelig å finne den hunden som passer som eventyrskoen til askepott

Men verden er jo ikke sort/hvit. Det er ikke enten malle eller sofapotet, like lite som det er enten hypersosial eller sky. Det går meget fint å finne en hund som er mest engasjert i sin eier, men som likevel lar seg engasjere i andre personer - på oppfordring.

Ja, det er mye som kan være kjekt med korthåret collie, men selv om det finnes tjenestehunder blant colliene i Sverige, kan det være greit å ha i bakhodet at de ikke er de tøffeste guttene i gata. Det er mye fryktreaksjon på de, så avreageringen må i hvert fall være på topp for å veie opp, pluss at man nok bør være oppmerksom på hvordan man introduserer potensielle påkjenninger for hunden. Ikke sikkert det er et problem, men manglende mot er et ankepunkt som jeg lar vekte i vurderingen. Også er de jo ikke kjappe akkurat... Har sittet og sett på videoer av en del kortiser de siste dagene, og må bare le. Jeg har pinadø blitt vant til noe mer akselerasjonskraft og jordvinnende bevegelser de siste par årene Men ærlige, arbeidsvillige og motiverte er de, de gode!