Artemis

Sliiiiten. Skulle egentlig ha fri dag, men måtte avlaste en kollega så da ble det en lang dag på jobb istedenfor. Nå samler jeg krefter til å komme meg ut på ski med Fetter.

En venninne av meg har en appenzeller: Smeeelt

Tror jeg skal holde meg til smøreski. Fikk nemlig så mye skismørning til jul at jeg har nok for de neste 30 årene.

Ja, jeg kan avstå fra å skaffe meg en rase pga helse. Samtidig så har jeg faktisk valgt å gå for en rase med et frynsete rykte når det gjelder helse... Jeg la først fra meg schäferen pga helse, men valgte å gå for den likevel fordi den passet så godt på alle andre punkter. Dog så føler jeg at det er forskjell på å gå for f.eks. en schäfer eller en flat sammenlignet med f.eks. en bulldog. Får du en frisk flat eller schäfer så har du en frisk hund, får du en "frisk" bulldog så har du ikke en frisk hund i mine øyne. Du har kanskje en frisk bulldog, men den vil fremdeles slite med sin anatomi. Som nevnt over her så synes jeg jo egentlig at det er litt trist når folk sier at jeg er heldig som har fått meg en frisk schäfer, det burde jo være en selvfølge...

En av våre gjorde det der noen ganger som unghund. Eneste vi gjorde var å begrense drikkingen(dvs. at han fikk drikke like mye, men ikke like fort.) Avbrøt drikkingen noen ganger hvis han stod og forsøkte å tømme skålen i én slurk, og da kastet han ikke opp lengre. Da han ble litt eldre forsvant problemet.

Hmmm, det hadde vært interessant! Kanskje vi skal lage en spørreundersøkelse? Men det er kanskje ikke nok menn her inne til å få et godt svargrunnlag? Jeg har jo ofte inntrykk av at menn vil ha hannhund, men det er jo slett ikke slik for alle. Noen kvinner jeg kjenner har fysisk styrke som en begrunnelse for å velge tispe. Hannhunder av de aktuelle rasene blir gjerne større og sterkere, og mer å holde kontroll på. I min familie hadde vi fem tisper før vi prøvde hannhund. Siden har det blitt fire hannhunder og null tisper.

Nå tenkte jeg først og fremst på markering for annenhver meter på tur.

Åååh, så trist. Sykdom? Jeg er jo hannhundmenneske through and through. Men det er jo ikke uten grunn at mange blir anbefalt tispe som førstegangshund. Jada, det finnes plenty med hurpete tisper som skal ta andre tisper, men vil påstå at det er et mer vanlig fenomen med hannhundaggresjon. Jeg hevder fortsatt hardnakket at dette med markering, tisseflekker og teit oppførsel også har mye med oppdragelse å gjøre. Selv om man også ser at det er rase- og individforskjeller. Jeg kan ikke i min villeste fantasi se at min hannhund heller skulle finne på å snuse på en tisseflekk enn å jobbe med meg. Mange labradoreiere f.eks. har det ikke på samme måte.

Jeg forsøker å lære Fetter apport, men jeg sliter med treg avlevering. Er det noen som har noen gode forslag? Kan det bli bedre med en annen apportbukk?

Er bare å komme seg ut! Det er jo så gøy å gå på ski! Fetter og jeg har vært ute på ski i kveld vi.

Får ta å dele videoen jeg la ut i AN her også. Jeg er så heldig å bo på et sted med masse flott skimuligheter, så Fetter og jeg er ofte på ski. Det som jeg synes er litt morsomt med Fetter er at han så tydelig synes at snørekjøring bare er SÅ kult. De andre hundene synes jo at det er gøy, men at det er enda gøyere å få løpe løs. Fetter blir derimot helt i hundre når jeg tar frem båndet for å koble ham til magebeltet. "Hurra! ENDELIG skal jeg få lov til å trekke!" Fra skitur i helgen.

Tenker at det er litt typisk ung pøbel... Så forhåpentligvis bedrer det seg etter hvert. Hvis ikke et "nei" eller to funker. Du kan jo f.eks. forsøke å ha dem i to bånd av ulik lengde(den eldste i det lengste) så unghunden ikke når den eldste.

Åååh, fant en video jeg aldri fikk redigert ferdig, men den er jo litt artig da: Samtidig er det bare Fineste besteste snilleste fantastiske Onkel. Snillere hund finnes ikke.

Alltid kjekt å dra på skitur med Fetter.

Eneste som har røket her er strikken i magebeltet. Dvs at da han rykket skikkelig til så gikk strikken opp i sømmene. Og så har han bøyd noen kroker. Har ødelagt noen strikkbånd(dvs at de ikke er elastiske lengre), men de har ikke røket.

Blandingshund du liksom! ? Ehøm! Kremt! Søt? SØT?! Har bare ÉN ting å si: Jeg er ikke SØT! (Barsk, tøff og kjekk derimot ) Artemis er dum. Okei, det var mer enn én ting, men kort oppsummert: Jeg er barsk(ikke søt). Artemis er dum (hun gis bort gratis på finn.no). Jeg har ikke hengeører. Hilsen Fetter (IKKE "Kusine" ?)

Hei sonen! Hils på min nye vofs! ? Si hei til blandingshunden Kusine:

Fetter og jeg har hatt en fin tur i dag: I fjor vår byttet jeg frontrute på bilen min pga steinsprang, og i fjor høst fikk jeg et nytt steinsprang men har vært litt sløv og ikke fått byttet ruten enda. I dag var jeg litt glad for at jeg hadde vært litt treg med rutebytte, for jeg fikk et nytt steinsprang. ? Vel, nå har jeg bestilt time for skifte av frontrute. Stakkers bilen min. Fem steinsprang på litt over et år.

Norsk buhund?

Akkurat nå har jeg én ledig helg før april. Skal skal ikke melde meg på lavinesamling den helgen... Hmmm... Nå er jeg ferdig med dagens arbeid, så da tror jeg at jeg skal komme meg ut på ski. Fetter sier nok ikke nei takk til det.

Tok den i går kveld, og trooor min havnet på 87%. Kan ha vært 81. Var omtrent bare det samme spørsmålet jeg svarte nei på også. I tillegg svarte jeg at han veier 48 kg, er slank, får middagsrester og får smake min mat nesten hver gang jeg spiser. Hvis noen leser gjennom min besvarelse så hadde de vel tenkt "Yeah right, someone's in denial" og sett for seg en bælfeit schäfer.

Ja, jeg er enig med deg der, men de er som oftest under 65cm? Trådstarter skisserer det som makshøyde.

Jeg ville ikke fokusert så mye på dette med treningsmengde. Du har jo i tillegg holdt på en del med hundetrening fra før av. De aller aller fleste som er aktive har jobb i tillegg, og mange har andre forpliktelser som f.eks. familie. Husker da jeg fortalte at jeg hadde lyst til å trene valpen min opp som redningshund. (Så mye som jeg har plapret i denne tråden så høres det kanskje ut som jeg har vært aktiv i en årrekke, men det er jo ikke så veldig lenge siden egentlig. ) Det var ikke måte på hvor mange kommentarer jeg fikk på hvor krevende det var, hvor mye tid det tok etc. Men når man holder på med noe man liker, så blir det jo ikke et ork og et strev. Treninger og samlinger blir jo derimot noe man ser frem til. Ok, nå skal jeg slutte å mase. Blir litt engasjert.

Takk for oppklaringen, Orca. Ja, det er viktig å huske på at dette ikke er som å være med i en vanlig hundeklubb. Samtidig som man må tenke på om man faktisk ønsker å utsette seg for situasjoner som kan være ubehagelige og krevende, så synes jeg også at det er dumt om personer lar seg skremme vekk fra NRH fordi ting høres for skummelt, for krevende, for dyrt ut. Personer som kanskje kan bli en god ressurs for redningstjenesten. Om man vet at dette ikke passer for seg så er det helt greit det, men hvis man er nysgjerrig og lurer på om det kan være noe, da anbefaler jeg å melde seg inn i NRH(aldri dumt å støtte organisjonen uansett ), dra på noen treninger, ta grunnkurs, se om dette gir mersmak. Hvis det ikke gjør, så blir man kanskje en erfaring rikere likevel. Man blir ikke sendt på leteaksjon etter første trening. Veien dit er lang, og man vokser med oppgaven underveis.

Hmmm, jeg synes at det er trist å lese at du sitter igjen med slike tanker om NRH, Orca. Har man godkjent hund så er man forpliktet til å stå på beredskapslisten. Å være en del av redningsmiljøet er selvfølgelig ikke noe for alle, og det er forståelig. Men jeg kan i hvert fall love at det ikke føles særlig glamorøst å bli vekket midt på natten og kjøre fire timer(én vei) for å delta i søk etter en savnet mens det regner og sludder horisontalt. Tankene går selvfølgelig der man går alene i mørket, og man forbereder seg mentalt på det man kan møte på. Samtidig er det et enkelt valg å ta. For var det min bestemor, min far, min søster eller venn som var savnet, så hadde jeg ønsket at de som hadde kompetanse og mulighet bidro.