Artemis

Irsksetteren kan ikke få CERT eller bli NUCH hvis ikke den er jaktpremiert, men kan fremdeles oppnå excellent, CK, CACIB, BIR etc.

CLAD står for Canine Leukocyte Adhesion Deficiency. Valper med denne sykdommen dør etter noen måneder, så det er en veldig alvorlig sykdom, men ettersom arves gjennom enkel recessiv nedarving så er det enkelt å unngå så lenge folk tester hundene sine. Nå har man testet for denne sykdommen i Norge en del år, så de fleste irske setterne i Norge har enten blitt testet for den, eller kommer fra kull hvor foreldrene har blitt testet fri slik at de selv er fri gjennom arv. PRA står for Progressive Retinal Atrophy og er en øyesykdom som fører til blindhet. I dag har vi tester tilgjengelig for to former av denne sykdommen: PRA rcd 1 og rcd 4. Det anbefales at det testes for begge og dette kommer med under avlskravene fra nyttår i raseklubben hvis jeg ikke husker helt feil. Hvis kullet du skal se på ligger på raseklubbens valpeliste så kan du sjekke foreldrenes HD-status og PRA-status her: http://nisk.datahound.no/admin Klikk på "valpeliste" øverst så finner du kullene som er tilgjengelig. Uavhengig av om kullet du skal se på ligger på valpelisten, så kan du også søke på foreldrene under "hundedatabase" og på de individuelle hundenes sider så kan du sjekke HD-status(og det samme kan du gjøre med valper fra tidligere kull, besteforeldre, etc.) Edit: http://nisk.custompublish.com/dna-testresulater.5074908-85214.html Her finner du testresultater for PRA, senest oppdatert i september. De fleste hundene som har blitt testet, men ikke alle, ligger på denne siden. Det er også noen CLAD-resultater, men det er langt flere testede hunder enn det som står her.

Hvis du googler "happypotamus" så får du frem en del forskjellige eksempler med ulike farger som folk har laget.

Bare lurte på om det var et spesielt produkt som het magic loop, eller om man bruker en vanlig rundpinne når man strikker. Synes at det går helt fint å strikke med strømpepinner forøvrig.

Vel, de færreste drar for å se på valpekull uten å dra hjem igjen med en avtale om valp, hehe. Nå vet jeg ikke hvilket kull du skal se på, men husk å sjekke om foreldrene er fri(testet) for HD, CLAD og PRA. Lykke til!

Er magic loop noe annet enn en (lang) rundpinne?

33 cm lang og 16 cm høy, men jeg hekler ganske fast eller hva jeg skal si. Tror det stod 17 cm høy og 37 cm lang i oppskriften med det samme garnet og samme størrelse på heklenålen.

Jeg brukte merinoull på min, men man kan vel bruke hva man vil. Jeg er ikke sikker på hvor mye garn jeg brukte for jeg brukte mange farger og bare litt fra hvert nøste. I oppskriften står det at det ble brukt i overkant av 130 gram ull. Jeg brukte heklenål 2,0 mm og garn av typen 4ply. Brukte et og et halvt nøste av hovedfargen.

Det gjør vondt inni meg hver gang hun sier "sheeps". Damen som oversatte tidligere i kveld var mye flinkere.

Jeg er kost meg med å se på nasjonal strikkekveld i timesvis. Så mange flotte strikkeprosjekter! Blir jo skikkelig inspirert! Jeg vurderer å begynne på et nytt (evighets)prosjekt: å strikke et teppe. Er det noen som vet hvordan man lager frynser på enden? Noen som har noen tanker om hva slags garn man burde bruke? Jupp. Klarte ikke å få den norske versjonen til å funke, men kan se den med engelsk voice-over: http://www.nrk.no/knitting/

Jeg ville kuttet ut melkeprodukter helt, og ikke bruktlaktosefrie/reduserte produkter. Ved melkeallergi så reagerer man på melkeproteiner, ikke bare laktose, og det finnes det masse av i f.eks. ost. Mange asiatiske middagsretter inneholder ikke melkeprodukter. Disse f.eks: http://www.bbcgoodfood.com/recipes/10759/superfast-prawn-noodles http://www.bbcgoodfood.com/recipes/5826/fivespice-beef-with-black-bean-sauce-and-bok-choi http://www.bbcgoodfood.com/recipes/1113/wokfried-duck-and-oyster-sauce Er bare å google i vei. Ellers så kan du kanskje sjekke ut allergikokken.no?

Ja, det er sant. Dette er vel produsert av NRK så da er det kanskje tilgjengelig i utlandet også? De har f.eks. ikke rettigheter til å sende vintersport i utlandet. :/

Jeg har ikke tilgang på NRK.

Jeg er nybegynner (flodhesten var det første prosjektet mitt), så jeg synes at den var grei for en nybegynner i alle fall.

Min er 33 cm lang og 16 cm høy. Målte akkurat. Jeg synes at den var både gøy og lett å lage.

Stilig flodhest, IW! Hvilken størrelse brukte du på heklenålen? Jeg bruke 2 mm og jeg tror at min er litt mindre. La akkurat ut bilde i AN men kan legge ut her også: Dagens kreative bidrag fra min side.

Dette teller som håndarbeid, sant? Har et gresskar til som jeg ikke er helt sikker på om jeg skal skjære ut eller lage gresskarsuppe av. Var 2 gresskar for 3 pund på Tesco.

Mitt første hekleprosjekt er ferdig! Samme flodhest som IW lager. Deler av denne flodhesten har blitt til på diverse puber og restauranter i London, ja til og med da jeg var på teater heklet jeg i pausen. Vet ikke helt hva jeg skal gjøre med den nå, for jeg kjenner ikke noen små barn som jeg kan gi den til. Da er det store spørsmålet hva jeg skal begynne på nå?

Har ikke valp nå, men noterte ned høyde og vekt et par ganger på forrige valp (en setter). Da han var ni uker veide han ca syv kg. Da han var 18 uker var han 53 cm høy og veide 17 kg. Da han var åtte måneder var han 64 cm høy og veide 28 kg. Nå er han voksen, 66 cm høy og veier 30 kg.

Det er en gjeng bastarder uten manerer. Husker ikke nøyaktig hva de fôres med (er ikke mine katter så er ikke så ofte jeg gir dem mat), men de får kattemat når de ikke spiser sitronkake, brød, løk, lakris og croissanter.

Pledd går helt fint. Er ikke noe sjakktrekk å kjøpe en dyr fin hundeseng som valpen tygger i stykker. Bruk gjerne noe som det ikke er krise hvis valpen ødelegger.

Hmmm. Merkelig. Jeg har ikke abonnement nemlig. Fikk samme melding da jeg klikket på linken men ikke da jeg leste den etter at noen hadde delt den på facebook. Ikke alt er relevant for diskusjonen, men her er den i alle fall: Flisespikkeri vs. magefølelse KOMMENTAR: Naturvitskaplege forskingsresultat er ikkje ein buffet der du kan velja og vraka det du vil, skriv Ingebjørn Bleidvin. Lurar du på kvifor legane er så gretne på alternativmedisinarar? Eller kvifor klimaforskarane er så sjokkerte over at den nye landbruksministeren ler av klimaendringane? Les dette. Som student var eg assistent på eit forskingsprosjekt på kreft. Eg var heilt, heilt nedst i hierarkiet, og jobben min gjekk hovudsakleg ut på å dobbelsjekka data. For kvar einaste cellegiftkur pasientane fekk, og det kunne vera ganske mange, skulle ein registrera eit titals blodprøvar i for- og etterkant, anslå kor sterke biverknadene var og loggføra alle infeksjonar og ei rekke andre opplysningar. Ettersom det ikkje er mogeleg å logga seg inn på systema til norske sjukehus utanfrå, måtte eg fysisk reisa rundt til dei fleste sjukehus mellom Tromsø og Kristiansand, få datatilgang og setja meg inn i journalsystemet. Og dette var altså rein dobbelsjekking. Alle data hadde blitt samvittigheitsfullt registrert av forskarar og anna helsepersonell i fyrste omgang. Ein ting var enkle ting som blodprosenten, som ligg i ein oversiktleg database sortert på dato. Verre var det med blodoverføringar, kvalme og diare. Slikt vert ofte berre nemnt i forbifarten i pasienten sin løpande journal, og den kan vera lang. Ofte måtte eg skumma gjennom eit hundretals sider med betraktningar om allmenntilstand, avføring og appetitt frå eit utal ulike sjukepleiarar og legar for å vera sikker på at alt relevant hadde kome med. Deretter var det å byrja omatt med neste pasient, godt over fire hundre stykk. Då eg omsider var ferdig, starta heile apparatet av statistikarar og overlegar med å kverna gjennom tala, for å sjå om ein eigentleg hadde funne ut noko som helst. Forsking er tregt og tungvint og ekstremt pirkete. Magefølelse er ikkje gangbar valuta. Då Havforskingsinsttituttet skulle undersøkja om seismikkskyting utanfor Lofoten/Vesterålen hadde skadeeffektar på fisket, nøya dei seg ikkje med å cruisa rundt på havet og leika seg med ekkolodd. Dei henta opp fisken, spretta buken, grov rundt i mageinnhaldet og delte det inn etter andel botndyr, krill og fisk. Alt for å sjå om seismikken gav endringar i fisken sin diett. Dette er flisespikkeri på eliteserienivå. Forsking er også dyrt. Over seksti tusen personar jobbar med forsking og utvikling i Norge, og me brukar nær ti tusen kroner pr. innbyggjar på forsking kvart år. For kvar nye medisin dei store legemiddelselskapa får godkjent av det amerikanske legemiddelverket, har dei i snitt brukt oppunder seks milliardar dollar gjennom tolv år med utvikling og forsking. Berre å få forskinga kvalitetssjekka og publisert, kan kosta skjorta og ta evigheiter. Slik må det vera for å avdekkja slurv, svindel og tabbar, noko det har vore skuffande mykje av opp gjennom vitskapshistoria. Forsking er tregt og tungvint og ekstremt pirkete. Magefølelse er ikkje gangbar valuta Eit av verdas mest anerkjente vitskaplege tidsskrift, Nature, har utgifter på mellom tretti og førti tusen dollar for kvar artikkel dei publiserer. Det er dette som er bakteppet når skulemedisinarar møter homøopatar og andre eventyrforteljarar. Du har brukt vekevis på prosjektsøknaden din til Norges forskingsråd, fått tildelt halvparten av det du bad om, blitt kryssforhøyrt av Datatilsynet om sikkerheita til pasientopplysningar, forsikra Regional Etisk Komite om at du ikkje skal gjera noko moralsk forkasteleg, forska i to år og venta seks månader på å få artikkelen godkjent for publisering. Så møter du ein «kvantemedisinar» som lever av å selja spinndyre, elektroniske healing-duppedingsar som angiveleg skal kunna kurera kva det måtte vera. Det er forståeleg om du føler deg litt snurt. Slik er det også når klimaforskar møter klimafornektarar. Den nye landbruksministeren frå Frp, Sylvi Listhaug, må gjerne meina at norsk landbruk er bygd opp som eit kommunistisk system. Det er i stor grad hennar funksjon å danna seg slike oppfatningar og freista å setja tankane sine ut i livet. Det er noko heilt anna når ho avfeiar klimakrisa som «propaganda», og meiner det heile er «først og fremst en unnskyldning for å innføre mer skatter og avgifter». Når polarforskarane sit i mørkret og hakkar tenner i Antarktis i seks månader, er det ikkje skadefryd over Sylvi Listhaug sin stadig aukande bensinrekning som får dei opp om morgonen. Det er heller ikkje eit brennande hat mot Statoil som får nokon til å sitja med nasen gravlagt i fiskeinvollar i timevis. Listhaug hoverer over tusenvis av samvittigheitsfulle menneske som har lagt ned millionar av arbeidstimar i eit forsøk på å forstå verda rundt oss. Ho har i tillegg fått seg eit problem som vil følga ho kvar einaste dag som statsråd. Naturvitskaplege forskingsresultat er ikkje ein buffet der du kan velja og vraka det du vil. Alt er jobba fram med same metodar etter same retningslinjer. Ein kan ikkje trekka i tvil heile klimafeltet utan at resten av naturvitskapane følger med i dragsuget; biologi, zoologi, geofysikk, meteorologi og så vidare. Når Listhaug dei komande åra byrjar ein setning med «Forsking viser att...» kjem ho til å mangla truverd. Kvifor trur ho på akkurat denne forskinga og ikkje all den andre? Eit års tid etter mine tusenvis av journalsider og tusenvis av reisekilometer, kom resultatet av forskinga. Det gjaldt ikkje ein ny, revolusjonerande medisin som vil redda liv i åra framover. Det var beint fram ei samanlikning av to ulike kombinasjonar cellegift, for å sjå kva som gav minst biverknader. Konklusjonen var på halvanna linje: «Dei to kombinasjonane gav omtrent like overlevingstal. Kombinasjon nummer ein hadde berre litt mindre bivirkningar enn nummer to.» Meir var det ikkje, men det var nok. Me veit noko me ikkje visste før. Eg har, på mitt svært beskjedne vis, bidrege til å auka menneskeslekta sin kunnskap om verda. Akkurat den magekjensla er ikkje så verst.

På lørdag stjal (og fortærte) kattene én hjemmelaget sitronkake, to croissanter og ett brød. De er verre enn en gjennomsnittlig labrador jo!

Jeg leste akkurat denne kommentaren, og følte at den var relevant for denne diskusjonen. Flisespikkeri vs. magefølelse: Naturvitenskapelige forskingsresultat er ikke en buffét der du kan velge og vrake det du vil.

Jeg nærmer meg slutten på mitt første hekleprosjekt. Skal ta bilde når jeg er ferdig. Ellers så nærmer det seg jul, så jeg lurte på om ikke jeg skulle forsøke meg på noe julepynt kanskje? Har lett litt på ravelry og har funnet disse julehjertene som jeg tenkte jeg kanskje kunne forsøke meg på: Hvis noen har kommet over noen andre juleoppskrifter så del dem gjerne. Fant denne også som jeg synes var litt morsom, men kanskje ikke helt hva jeg var ute etter: Jeg har bare én heklenål da (str. 2,0 mm) så jeg tror kanskje at jeg må utvide samlingen litt.