Ia

Marekattoodle.

Bærer under armen, som på bildet. Toppen av latskap da jeg har én liten Phaléne. Men et er da så sliiiitsomt å bøye seg langt ned or å ta et ordentlig grep rundt hunden

Jeg skal spandere teaterbiletter på dere alle den dagen jeg står på Det Norske Teatret! Det er et løfte

Da har jeg takket nei til plassen ved Musikkteaterhøyskolen. For å være ærlig, føltes det svært godt! Jeg fikk være litt diva, og de omtalte det som et tap å miste meg som student. De ønsket meg hjertelig velkommen til opptaksprøve neste år, noe som jo åpner en dør for meg dersom jeg skulle ønske det når den tid kommer. Jeg har også vært i kontakt med Nansen, som ga meg et tilbud om å delta på alle dramarelaterte valgfag, selv om vi på skrivekunst egentlig ikke har disse fagene. Dermed får jeg fagene drama, kor og Ibsens samtidsdramaer inkludert i studietilbudet mitt. Dette føles veldig riktig, og jeg gleder meg til året som kommer! Sonen er gull

Kunsthøgskolen i Oslo er min endelige drøm. En BA i Skuespill der er Alfa og Omega for alle som vil et sted Men det er vanskelig og tar for de fleste mange år. Nei, kommer jeg ikke inn noe sted neste høst blir det da å jobbe og ta private timer innen teater og sang på fritiden. Jeg har planer om å søke meg inn på både regi og skuespill, og se hva som skjer!

Dette er dessverre ikke i begrepet "Universitetet i Oslo", og skolen koster også en formue. Jeg vil sitte med et lån på rundt 200 000 etter tre fullførte år. Dette veier selvfølgelig også imot. Dere gjenspeiler mye av min frykt når det kommer til "nye skoler". Spesielt i denne bransjen - det er mye lugubert. Jeg er redd denne skolen lover gull og grønne skoger (og scenelys og stjernekvaliteter), uten egentlig å ha kompetansen til å gi det de lover.

Nå er jeg så glad i dere alle at jeg ikke kan sitere - svarer dere alle. Jeg får panikk når jeg tenker på å ikke gå Nansen. Ikke på grunn av kjæresten, men på grunn av hele følelsen det har gitt meg. Jeg føler at jeg gir slipp på noe viktig med meg selv, noe jeg er glad i. Jeg er oppvokst på Lillehammer. Hvilket bedre sted å "finne seg selv" litt? Og jeg føler at det er det jeg trenger. Jeg brant for musikkteaterhøyskolen - før jeg fant Nansen. Da jeg ikke hadde noe annet. Jeg prøver å fiske frem den følelsen igjen, men jeg tror virkelig jeg ville savnet en dybde i studiet. Det er ikke lenger nok for meg å løpe rundt med fjærboa - jeg vil utvikle meg. Etter årevis på Bårdar, hvor jeg har vært flinkere enn instruktørene og til slutt tok over kurset jeg gikk uten å få betalt så mye som en smule, er jeg litt redd for å stole på en skole jeg ikke vet at er anerkjent. Jeg tror det er et viktig faktum for valget mitt at jeg er mest glad i de av dere som sier Nansen!

Ah, nå kjenner jeg at jeg blir litt roligere her. En annen ting å nevne er jo at jeg begynte som nummer 6 på venteliste. Det at jeg nå har kommet inn vil si at 6 stykker har takket nei til sine plasser, noe som er svært mange til å være denne bransjen, hvor folk som regel griper de mulighetene de får. Synes det er litt mistenkelig, og kjenner at jeg ikke stoler helt på denne skolen. Ja, haha! Jeg er bare så redd for å ville "feil"... Det er det, og jeg ønsker å være av de. Stå-på-viljen er det ikke noe galt med, og det er den skolen jeg til syvende og sist vil inn på. Det er der de store blir skapt, både skuespillere og regissører. Der skaper de kunst, ikke show Nei, den muligheten er nok ikke der for dette studiet. Jeg vil kunne arbeide med musikaler, men ønsker ikke å ha det som eneste felt. Det er mer noe som er greit å kunne, da det i Norge er et stort pluss på ha flere felt å spille på

De samme tanker har jeg! Det er det magefølelsen min sier. Men hodet mitt og alle rundt meg sier at magefølelsen tar feil.. Det vile jo vært ideelt. Det som skremmer meg er at det ikke finnes noen garanti for at jeg ville komme inn på noe neste år.

Søker meg til en mer seriøst, prestisjefull teaterskole. Både skuespill og regi er linjer som lokker veldig. Det er også en viktig faktor mot Musikkteater - jeg ville ikke blitt tilfreds med kun å være musikalartist. Trenger å bruke hodet litt..

Den runden har jeg også tatt med meg selv, og ja - jeg søkte og ønsket Nansen før jeg hadde følelser for han. Nå er han naturligvis en bonus, men det er skolen jeg higer etter, ikke han Da jeg først kom over Nansen var tanken som slo meg: "Gud, så godt at jeg ikke kom inn på Musikkteaterhøyskolen, så jeg fant Nansen!" Men når jeg nå står midt i valget er det ikke like enkelt..

Nå er jeg uteksaminert fra videregående, og står plutselig midt i et gigantisk luksusproblem. Jeg har kommet inn på to skoler, som jeg virkelig ønsker å gå av forskjelige grunner, og trenger noen innspill fra nøytrale sjeler. Jeg trenger meninger. Og da pleier sonen å være et fint sted å gå! For snart et halvt år siden, var jeg på opptaksprøve til en helt ny skole innen musikkteater. Dette er den første skolen i landet til å tilby en BA innen musikkteater. Dere som kjenner meg litt her inne, vet at teater er mitt rette element. Jeg har hørt hjemme i teateret i årevis, og drømmer om en fremtid som skuespillerinne. Men det var vanskelig å komme inn på skolen, og jeg ble satt på venteliste. Etter noen samtaler med skolen ble det klart at sannsynligheten for å komme inn var liten, og jeg begynte å utforske horisonten litt. Jeg kom over Nansenskolen på Lillehammer. Med en gang jeg fant skolens hjemmeside og leste litt om den, var det som om jeg falt litt til ro. Det virket veldig, veldig riktig! Da ville jeg studere skrivekunst et år, noe jeg også er veldig glad i, og som vil være verdifull kunnskap å ta med seg videre. Det er også et år hvor jeg får litt fri, da jeg er veldig sliten etter tretten års skolegang. Også denne skolen var vanskelig å komme inn på. Det var mange om benet og høye krav. Det var under søkeprosessen at jeg ble kjent med gutten som skulle ende opp som kjæresten min, da han alt var kommet inn på skolen. Vi ventet i spenning begge to, etter at novellen jeg endte opp med som søknadstekst var levert. Til slutt hadde det gått så lang tid at jeg ga opp håpet også her. Til slutt mottok jeg et brev, der jeg ble tilbudt en plass. Norsklæreren min gråt, jeg jublet, og kjæresten ble enda litt mer kjæreste. Familien min var stolte av meg, og jeg var så inderlig stolt selv. Jeg har gledet meg i månedsvis nå, og det har føltes veldig riktig hele veien, å ta litt pause og litt pusterom før jeg eventuelt finner min vei tilbake til teateret. I går morges fikk jeg en mail. Ventelisten har blitt kortet ned, og jeg har blitt tilbudt en plass på Musikkteaterhøyskolen. Takker jeg ja til denne plassen, vil jeg stå med en BA i musikkteater når jeg er 21, etter tre år med hardt arbeid. Det ville være galskap å takke nei til en slik mulighet, ville det ikke? Men magefølelsen min trekker meg sånn mot Nansen. Jeg vil virkelig dit, selv om jeg ikke helt kan sette fingeren på hvorfor. Det har bare virket riktig hele veien, og når jeg nå går inn på skolens hjemmeside og leser, føler jeg meg så "hjemme" der. Alle jeg kjenner sier Musikkteaterhøyskolen. Det er en selvfølge. Men det stikker litt i meg hver gang de sier det, som om det ikke er helt riktig. Dette er et offentlig forum, og jeg skal være forsiktig med hva jeg skriver uten egentlig å ha grunnlag for det, men jeg kan si at dette er en veldig ny skole. Det finnes ingen garanti for at jeg vil få det jeg ønsker der. Det er også slik at jeg vil bli skuespillerinne - ikke musikalartist. Jeg vil skape, ikke gjenskape. Jeg vil ikke leve av Jazzhands, jeg vil leve av følelser, og vil derfor etter all sannsynlighet trenge en etterutdannelse. Nansen er en seriøs skole, hvor jeg vil få bruke hodet og utvikle meg som menneske. Men jeg står ikke igjen med noe å vise til når det året er over, og må begynne på blanke ark. Sannsynligheten for at jeg da ikke kommer tilbake til teateret er tilstede. Nei, er det noen som tenker noe? Hva ville dere gjort, eller anbefalt barna deres å gjøre? Hvor kan dere se for dere sonenprinsessa? Haha. Alle meninger er verdsatt, da gode råd er dyre nå. Jeg vet at dette er et valg jeg til syvende og sist er nødt til å ta selv, men akkurat nå orker jeg ikke å tenke alene, for det får meg ingen vei.

Kammel kasse. Men vældig fin, altså!

"Jeg er en designer, så det er viktig for hundene mine å ligge foran i moteverdenen, sier hun." Åh, ja. Det er sikkert sheeempeviktig for hundene dine! Haha. Men har du råd og lyst - værsågod.

Hadde det vært ansatt et menneske per andre/tredje dyr, som hadde som oppgave å gjøre livet til disse dyrene best mulig, og dyrene samtidig hadde hatt tilstrekkelig palss å bevege seg på - da kan hadde vi kunnet sammenligne livene deres med et typisk, norsk hamsterliv. Den store forskjellen er at dette er en industri - en måte for mennesker å tjene penger på. Det at noen oppdrettere er i stand til å løfte/kose på en rev - det betyr ikke at rever får det den trenger av stell og nærhet. Noe jeg er sikker på at hamsteren som står på rommet til åtte år gamle Oda i drammen får. Å håpe på at pelsdyrnæringen gjøres om til koselige farmer hvor dyrene får leve glade dager, for så å bli avlivet humant, det er vel ikke annet enn umulig?

Jeg er i utgangspunktet motstander av pelsdyroppdrett. Men du har et godt poeng; Jeg har hatt både undulater og ørkenrotter. De har naturligvis fått masse kjærlighet, plass og sjelden vært uten artsfrender., men allikevel; Idéelt er det naturligvis ikke. Men jeg mener at små burdyr som får servert masse kjærlighet, har god plass i buret sitt, blir fôret på god mat hele sitt liv og aldri har en eneste bekymring ikke er så ille. De som blir tatt godt vare på, og er noens hjertebarn så lenge de lever, kan ikke en gang sammenlignes med dyrene som brutalt blir stappet inn i trange bur fra fødselen, dyr som kun er født for å dø. Det er også i disse industriene at vi hører om dyr som blir flådd levende, slått sakte i hjel med hjernstenger, lagt av gårde for å blø ihjel. Og det mener jeg ikke kan sammenlignes med hamsteren som koser seg med ferske gulrøtter og løpehjul. EDIT: Skal denne diskusjonen virkelig bli sett fra alle sider, er det vel også på sin plass å trekke inn hester som står på boks, gårdsdyr i binger og cirkusdyr som tilbringer store deler av livet i en trailer. Realiteten er vel den at vi umulig kan vite og passe på hvordan alle dyr har det til en hver tid. Faktisk tror jeg de ofte har det bedre enn vi frykter.

AAAAAH, jeg er så forelsket! Livet smiler, alle sammen! Kjærestekliss og sol og saltvann og alt for mye grillmat og is. Mamma flytter snart til en nydelig leilighet, og jeg drar på drømmeskolen til høsten. Livet er så bra nå at jeg GLEDER meg til eksamen! Hva skjeeeeeeer liksom!?

Tror nesten jeg må skaffe meg en ny hund...

Det er så trist å skulle være russ på nationaldagen, synes jeg! Nå har det blitt slikat jeg skal få min mormors gamle bunad, og det gleder jeg meg veldig til... Ikke at den er storslagen, men jeg elsker anledningen jeg får til å bære den videre etter henne. Også må jeg gå i den stygge buksen med ølflekker og påtegnede kjønnsorganer! Vil ikke

SAVNER SONEN!

Jeg vet svært lite om rasen. Men en ting kan jeg si: Asti, Uta og Nix

Jeg sparer penger til en Londontur med min beste venninne. Planen foreløpig er å se hvor mye penger vi ender opp med, og å reise deretter. Så mye teater og kultur som mulig, og vandring for å bli kjent med byen. Dette er en tur vi har planlagt lenge, så jeg håper virkelig det blir realitet av den Jeg håper også på å få låne hytten alene slik jeg gjorde i fjor. Jeg er den typen som liker veldig godt å være alene, bare meg og Tinka. Går det bra med kjærleiken fremover, får jeg kanskje selskap? Vi får se Vil iallefall tilbringe så mye til som mulig med Tinka

Et sunt kosthold er for meg når jeg spiser det kroppen min trenger. Kroppen min er kjempeflink til å fortelle meg hva den mangler og vil ha, det er bare hjernen min som forvirrer den med å tro at den vil ha muffins. Når jeg hører kroppen kommer jeg frem til en variert blanding av dette: Masse vann Fullkornsprodukter (Havregryn, grovt brød, fullkornpasta osv.) Frukt og grønnsaker Lette melkeprodukter Egg Fisk Det er utrolig hvor mange måltider som kan settes sammen av dette. Jeg har det også mye bedre når jeg kutter ut raffinert sukker. Det hjelper både kroppen og sangstemmen, som er veldig viktig for meg

I løv you sonen!! Dette var jo særdeles enkelt! Pffft. Null stress å bli voksen, da!

Takk! Det skal sendes på sms Men jeg kan ikke vente til å kveld, for da blir hun sur. Også vet ikke hun det heller, så jeg må uansett finne ut av det, haha! Kan 271208 være et slikt tall? Nå håper jeg ikke dette er en slik opplysning som ikke burde skrives på enttet. I så fall, la oss si at tallet var rent hypotetisk.