Truls

Det var mange flere svar en forventet. Spørsmålene om økonomi og NAV: Når det kommer til den økonomiske situasjonene så er det uføretrygd det er snakk om, siden sykdom inntraff i pubertet så får jeg innvilget ung uføre som er på 2.91 G. Når jeg skulle fylle ut papirene hos NAV sa veileder at jeg skulle skrive "Hvor mye jeg trodde jeg kanskje kunne klare å tjene" på posten der jeg oppga hvor mye jeg kom til å tjene etter jeg ble uføre. Jeg svarte at jeg ikke ante hvor mye jeg kunne klare å tjene på de strøjobbene som jeg kan ta og som klaffer med periodene jeg er oppegående. Han svarte meg videre "Det er uansett ikke viktig hvilket beløp du fører opp, hvis du ikke klarer å tjene så mye så kommer du bare innom å sier ifra så retter vi på det". Jeg førte da opp 100.000kr som en symbolsk beløp på den posten, dette førte til at forvaltningen kalkulerte min økonomiske kompenasjon til 62.5% istede for 100%. Dette var i Februar i år, nå for ca en uke siden så gikk jeg innom NAV for å informere at jeg bare har klart å tjene ca halvparten av det jeg håpet på. Svaret jeg fikk var "summen er skrevet i stein, du kan søke om uføretrygd på nytt men du blir å få avslag". Jeg kjenner ingen plass at jeg har det i meg til å ta opp kampen mot NAV igjen. Spørsmålene om vetrinærutgifter: Siden jeg har hatt to hunder nå i 11år så er jeg jo klar over at det kan komme utgifter, i år så har jeg betalt ca 15.000kr i undersøkelser og behandling. Jeg har en økonomisk buffer som jeg bruker til vetrinærutgifter, strategiske innkjøp(når forbruksvarer er på tilbud, f.eks dagligvarer og ting som slites) og lignende. Det jeg har til overs på slutten av måneden blir spart opp, akurat hvor mye jeg har spart opp føler jeg ikke for å dele. Spørsmålene om hvordan hundene har hatt det mens jeg har vært syk: Her føler jeg ikke at jeg er habil til å svare, mine observeringsevner er jo under kompromiss når jeg er syk. Siden jeg har hatt to så har de aktivisert hverandre en del i periodene jeg er syk. Jeg går bare en tur ut på åkeren ved siden av huset og er der en stund når de skal gjøre fra seg å da brukte dem og å løpe av litt energi. Dagsturen bruker jeg å ta tidlig på morgenen når jeg er syk, så tidlig som mulig sålenge det har blitt lyst ute. Da er det enda stille og lite ferdsel langs veiene. Untaket er hvis jeg trenger å handle, da går vi hjemmefra slik at jeg er på dagligvaren akurat klokken 7 når de åpner, slik slipper jeg å møte og forholde meg til mer folk en nødvendig. Normalt sett så er dagsturen fra 15min til 1.5 time, avhengig av vær og entusiasmen til hunden/e. Hundene har alltid fått lov til å være i senga når dem ønsker, så de har sovet i samme seng som meg siden jeg fikk dem. Å somregel så er en Whippet ganske så fornøyd når de får ligge under dynen å strekke seg. Når jeg sier at jeg sover mye så betyr det ikke at jeg er i en lang sammenhengende koma, det er mer 14-16 timer med søvn fordelt på to eller tre "økter" i døgnet. De dagene med mye søvn og sterk latergi har det blitt færre av siden jeg fikk fjærnet stresskildene i livet mitt, det å være sikret penger til mat og husly, det å vite at jeg er syk og at det er hjelp å få bidrar til indre ro. Nå ser jeg at dette ble en vegg med tekst, noe jeg ikke planla når jeg startet innlegge. Derimot så hjelper det meg å se ting fra et annet perspektiv når jeg leser det jeg selv har skrevet.

Hei Jeg prøver å evaluere om jeg er egnet til å eie hund i fremtiden. Jeg har en Whippet som nå snart er 12 år gammel, har tidligere hatt en Whippet til, en bror fra samme kull, men han gikk nylig fra oss. Så jeg har hatt hund sammenhengende de siste 11 år og det har stort sett gått bra, noen oppturer og noen nedturer har det selvfølgelig vært. Mye av de nedturene som har vært er basert på en begrenset økonomi, jeg har vært uten jobb i lengre perioder. Dette kan forklares av en diagnose jeg fikk for ca 5-6 år siden, jeg har en sterk depresjonslidelse. De depresive episodene kan komme ganske uanmelt og vare relativt lenge, i disse episodene så blir jeg trøtt og sover mye, får da ofte sosialangst, angst generelt, blir treig i tankegangen og kan surre en del. Min økonomiske situasjon har stabilisert seg de siste årene da jeg har fått innvilget en langvarig økonomisk bistand, den er på 11.000 kr i måneden, den skulle egentlig være på 16.500 i måneden men pga feilaktig veiledning fra en veileder på NAV så må jeg mest sansylig nøye meg med 11.000 i måneden resten av livet. Jeg har lært meg å leve smått og være spar, jeg har penger spart opp i tilfelle uforutsette utgifter og har ikke mer en 4600kr i faste månedlige utgifter(husleie, nett, telefon, bil, forsikring og strøm). Det er langt ifra noen luksus men vi har fersk mat, gode klær, husly og varme. Det vi har er et fantastisk nærmiljø, vi har flott natur med mange marker rundt huset, vi er i nærheten av en inngjerdet strand og mange turstier som er lysløyper. Det er og et flott hundemiljø i nærheten som møtes å går tur sammen opp til flere ganger i uken. Jeg vet jo at den gammle gutten jeg har ikke har så mye tid igjen, å noen år etter han har gått bort så er jeg kanskje klar til å bli glad i et individ igjen. Mine venner og bekjente sier at hundene har hatt et godt liv hos meg å at det ikke er et problem for meg å eie en hund igjen. Men jeg er redd de sier det mer for omsorg mot meg og at det gjør dem inhabil. Det jeg lurer på er om det er forsvarlig for meg å anskaffe hund i fremtiden?

Filmnavn, hva med navn fra en av Rodriguez neste adapteringer? Alita eller Gally

Lenge siden jeg har vært innom dette forumet, men føler at jeg kanskje kan bidra litt i denne tråden. Her er litt lesestoff om livskvalitet og når man burde vurdere å avlive. http://www.vetmobilecare.com/index.php/loving-in-home-pet-euthanasia/a-guide-how-to-decide De nevner en skala som kalles "HHHHHMM QoL", hvis den summeres under 35 poeng så burde man vurdere å avlive. Det er kanskje bedre at dyret lever noen måneder for lite en at det må leve noen måneder for mye.

Jeg legger meg flat i misunnelse. Jeg og hundene bor jo i en sjå iforhold!

For en flott krabat=) Dumt at han skadet seg i den alderen han er i nå, du får kompensere med masse mat, puter og pledd=)

Jeg må si at jeg ikke opplever Whippet som hunder med stort aktivitetsbehov, spesielt ikke på vinterstid da de ikke hærer seg utfor døra nesten:P Det kan jo ha noe med at jeg alltid har hatt flere, og når de er ute så er de ikke avhengig at jeg skal henge med på lek og morro, avlastende å ha flere=) De er lette å trene innkaling med, å et fint triks er å ha en knitrepose i lommen i tilfelle de ikke skulle lystre, litt knitring i en pose så har du oppmerksomheten med en gang En rase som er mer fjærnstyrt etter godbiter tror jeg ikke fins.

Jeg var inne på tanken på å importere en rescue galgo fra spania. Og det med karantene innenfor EU er ganske slapt. Tar jeg ikke mye feil så kan du karanteneholde hunden din selv. Innebærer hvist at du har noen obligatoriske oppsjekk av dyrelege, men ikke ta det jeg sier for god fisk, ta heller å kontakte mattilsynet og spør dem. Jeg syns jeg husker at mattilsynet overså import av levende dyr, men hvis ikke så kan de rette deg i riktig retning.