AstridStaffen

Nei, ikke mye. Det er jo ingen terrier, men mer en mastiff-type hund. Det var vel en oppdretter i Norge som hadde noen hunder, men tror ikke de driver med det nå. Kanskje i Sverige? Ellers mer info her. http://www.bulldoginformation.com/presa-mallorquin.html

Mange Ca de Bou er jo ganske lik amstaffen. Jeg har ikke møtt noen slike hunder personlig, men utifra bilder jeg har sett, så er det ganske varierende utseende på hunder av denne rasen.

Nå har det jo vært et totalt ensidig syn på raseforbudet fra medias side siden 2002/2003, hvor kun negative ting om de forbudte rasene, og enkelte andre raser, har sluppet til. Det har blitt gjort mange, mange forsøk på å komme med fakta og positive ting om om disse hundene fra året før forbudet og til nå. Jeg var aktiv med å jobbe mot forbudet den gangen, og fikk personlig beskjed at vår side av saken ikke var interessant. Det har vært utrolig mange mennesker, faktisk, som har prøvd å slippe til både til myndigheter og media med fakta i forhold til grunnlaget for raseforbud. Det er klart det er svært positivt for mange at VG gidder å publisere dette. Og til slutt; når begynte man å forlange at VG kun skriver om aktuelle nyheter. Mange av de tingene vi kan lese om i media har jo en annen agenda enn å formidle en nyhet. F eks den saken fra en av initiativtakerne til forbudet,Tørstad for noen dager siden. Han mener at det har blitt flere ulovlige kamphunder i Oslo. Han sier : "Jeg har ikke fått noen meldinger om alvorlige biteepisoder ennå, men har hørt at noen steder i Oslo er folk bekymret. Det kan være dette er i ferd med å bli et problem." Er det en nyhet? Selvfølgelig bør folk med ulike innfallsvinkler til en sak ha like stor rett til å fortelle om sitt syn, og til å tale sin sak. Og sånn har det ikke vært på mange år. Forøvrig er all type stigmatisering negativ i mine øyne.

Hovedmålet med faget gym bør rett og slett være å få ungene/ungdommene til å bevege seg. Og gjerne utendørs. Har en datter på ungdomskolen og hun forteller stadig om klassevenniner som griner(!?) i gymtimene pga at de på død og liv skal spille kanonball og andre røffe ballspill som ikke alle behersker og ennå færre har glede av. Det bør da være mulig å dele opp i grupper i gymmen, noe de nå gjør i veldig stor grad i alle fag, har jeg inntrykk av. Det er helt åpenbart at mange får en evigvarende aversjon mot alt som heter sport pga elendige gymlærere. Det er jo mye bedre at enkelte i stedet for å spille ballspill f eks GÅR ett par km. Bare det å komme seg ut og bli bittelitt andpustne er veldig uvandt for mange. Selv har jeg alltid likt gym og har egentlig selv bare gode erfaringer, men det er jo et tankekors å registrere at gymmen er den samme i dag som når jeg gikk på ungdomskolen for 30 år siden. For ungdommen og deres vaner har jo endret seg.

Jeg tror Jaquesson har gode intensjoner, men hun klarer ikke alltid å formidle budskapene sine på en god måte. Det kommer ofte ut slik at enkelte garantert føler seg tråkka på. Jeg må si jeg tenkte litt i de samme baner som Jaquesson under Puls-innslaget; hvorfor har ikke familien til den flotte unge jenta tatt noen grep? Det er som hun sa i debattprogrammet; mammaen hennes hadde ikke sittet og sett på at alle tennene i munnen hennes hadde råtnet. Det er jo noe sant i det. Men allikevel synes jeg Jaquesson har en tendens til å snakke uten at hun åpenbart har tenkt igjenom hvordan folk vil motta det. F eks uttalelsene hennes om feite folk var jo dømt til å såre mange. Mulig at det er noe sannhet i det, men dersom hun ønsker at folk skal dra nytte av rådene hennes, er jo ikke den slags noe bra virkemiddel. Når man leser på forsiden av VG at "feite folk er late" blir man ikke motivert. Det samme med dette med operasjoner. Hun gikk altfor personlig ut i forhold til jenta i Puls og moren hennes. Ellers er vel alle enige om at forebygging er det viktigste, problemet er vel å få folk motivert. Jeg synes personlig en time gym om dagen høres topp ut, men det bør legges opp helt annerledes enn de tradisjonelle gymtimene. På min sønns skole har de noe som heter gym og noe som heter fysisk fostring, som stort sett går ut på å gjøre noe som ungene synes er gøy utendørs. Det kan være ballspill, aking eller turer. Det er jo nettopp når man er ung at man legger grunnlaget, og det er jo så utrolig viktig å finne en aktivitet som man liker. Det bør være fokuset fremfor å tvinge hele klassen gjenom en hinderløype eller å løpe 1500 fortest mulig. Jaquesson skaper i alle fall debatt og engasjement, det skal hun ha. Men jeg tror ikke utspillene hennes har den effekten hun ønsker i det hele tatt.

At en hund skal spille skuespill for å slippe å fryse tror ikke jeg noe på. Du ser jo på hunden med en gang hvordan kroppsspråk og holdning og alt endrer seg når den plages. Tror det bare er sånn, jeg.

Jeg synes ikke det er å dille å sørge for at hunden er rimelig komfortabel. Og en kurs-situasjon hvor den skal lære endel nye ting, bør jo være en positiv greie som man har mest mulig utbytte av. Jeg ser på min hund at trivselen fort synker hvis vi blir stående litt stille i kulda. Det går ikke mange minuttene før hun begynner å trippe. Jeg bruker ikke dekken i noen få kuldegrader hvis vi skal gå tur i godt tempo, men skal vi trene lydighet eller på tur med pauser, kler jeg på henne. Hvordan var kurset, forresten? Red; Jeg synes også det er lurt å følge egen magefølelse, jeg. Selv om man tenker at en kursleder sikkert (og forhåpentligvis) kan faget, så vet h*n jo ikke hva som er best for alle andres hunder.

Er det noen mulighet for å ha med hunden på jobb? Jeg jobbet på sykehjem tidligere og var alene om ansvaret for hund. Så viste det seg faktisk at de synes det var greit at hunden min fikk være i ett rom i administrasjonen som allikvel stod tomt. Ikke mange hunder har eget kontor. Jeg var nok usedvanlig heldig, men det skader jo ikke å spørre. Jeg ville nok ikke hatt henne ute alene.

Det kommer litt an på hvor man bor, og så klart hva slags hund man har. Jeg flytta litt utpå landet i fjor og her er det så sjelden man møter hunder at det ikke er noe problem å hilse hvis det er ok en hund. Og den ene hunden vi pleier å møte er ok. I mer sentrale områder med trange fortauer og mer stress, blir det feil å skulle hilse på alt og alle etter min mening. Allikevel synes jeg ikke det var noe problem med løse hunder/hilsende hunder i de årene jeg bodde mer sentralt. Det beste trikset er å smile/nikke til eier mens man bare strener forbi. Man skylder ingen noen forklaring på hvorfor man ikke stopper opp.

Kunne fint ha vært lille loppa, det ja.

Ja, det er den. Dette er jo en gammel sak. Dersom denne saken ennå ikke er avsluttet etter flere år, synes jeg nåde bør gå for rett til fordel for TS og hunden.

Nei da var jeg på Jessheim. Ja, hun er en skikkelig godjente.

Takk! Stemmer T&T, innkjøpt av Johanne/Addiction to staff fra Tadpoles. Jeg kommer til å overta henne pga HD C/ikke eksteriørmessig toppers. Bare toppers på alt annet.

Takk skal dere ha! Får slenge inn noen bilder av de håpefulle .

Hei, her er vi. Har kikket litt innom her før, og våger å taste litt nå. Jeg er en passe gammel eier av en herlig liten lykkepille i form av en staff ved navn Astrid. Hun er 16 mndr og er bare best! Har også en liten blandings i hus, border-elgen Påsan. Han er litt for full av hyss til å være helt best ennå, men han er mest sønnens. Så, hei på dere!