Sprettballen

Jeg synes igrunnen den diskusjonen baserer seg på et så usannsynlig scenario at det blir vanskelig å ta skikkelig stilling til det. Jeg er rimelig sikker på at jeg aldri vil måtte stå og ta et slikt valg. Det vil være mye mer realistisk å diskutere om man hadde omplassert hunden til noen man hadde møtt og snakket meg eller om man hadde valgt å avlive. Og da hadde jeg avliva schäferen og omplassert whipsene.

Jeg er enig med du i det, at valpekurs for veldig små valper ikke bør være noe lydighetskurs. Erfaringsmessig inneholder likevel de fleste valpekurs akkurat dette. Det varierer jo selvfølgelig med hvilket kurs man går og hvor, noen er "verre" på dette enn andre. Likevel vil jeg påstå at de aller fleste kurs har mest praktisk trening, selv om de også har teori. Ikke alle valpekurs er like flinke til å legge inn pauser for valpene, selv om man trener på nyttige ting som kontakt, innkalling, gå pent i bånd og passering. Jeg gikk et bra valpekurs med Blitz, der fokuset var både sosialisering(slipp med voksen hund med en og en valp, samt sosialiseringsring med mennesker) og miljøtrening(ene kurskvelden var bytur med valpene). Jeg var hvert fall glad for at Blitz var eldre enn 10 uker når hun deltok på det kurset, for da fikk både hun og jeg max ut av det. Eller hvert fall bikkja Jeg har valgt å ikke gå valpekurs denne gangen fordi jeg ikke føler behovet. Men jeg ser jo absolutt at dette er ulempen for ferske hundeeiere som gjerne sitter med spørsmål allerede når de får valpen. Der tenker jeg det er viktig at de har en god oppdretter i ryggen som de kan spørre til råds. Kall det hva du vil, men mener du det er ufint å kommentere noe som virker motsigende? Jeg mener at får man en stabil hund fra den er valp, så skal det litt til å gjøre feil i slik grad at hunden får en haug med problemer. Jeg sier ikke at ikke sosialisering og miljøtrening er viktig, men jeg synes også det er en uting å legge det største ansvaret på valpekjøper. For som sagt, får du en stabil og genetisk sett en bra mentalt hund, så skal du som regel gjøre noen skikkelige brølere gang på gang for at det skal slå ut i skikkelige problemer. Men klart, får du en hund med et dårligere genetisk utgangspunkt enn ønskelig så spiller det en større rolle hvordan du som eier håndterer dette når den er valp og unghund. Har du et shitty utgangspunkt, så kan selv en erfaren hundeeier som gjør "alt riktig" ende opp med en hund med atferdsproblemer. Det er ikke bare svart/hvit.

Her motsier du jo deg selv. Først sier du det handler om hvordan du oppdrar hunden, mens i neste avsnitt forteller du om en hund som har problemer på tross av god oppdragelse og trening. Og det er jo her greia ligger når man snakker om å kjøpe blandingshund eller renraset. Ved renraset så er man selvfølgelig aldri garantert noe som helst, selv ikke fra en seriøs oppdretter. Det er imidlertid ikke alle oppdrettere av renrasede som er seriøse. Mye ligger i genetikken ift. hvordan hunden blir. Velger man en blandingshund så er det i mye større grad bingo kontra renraset.

Jeg hadde et DoggieBag i et årstid, og det har helt greit det altså. Men det hopet seg etter hvert opp med både tyggeting(hadde store deler av tiden allergihund og da var det litt urettferdig å gi tygg til den andre når hun ikke kunne få), godbiter og leker. Så jeg sa opp abonnemententet. Vi må få spist unna litt godbiter og leker

Første valp fikk jeg velge helt selv. Det var et B-kull, men stamtavlenavnet måtte ikke være på B. Oppdretter puttet bare en B foran navnet Nemi het "Be my star" på stamtavla, men hadde jeg ikke valgt noe annet, så hadde hun blitt hetende B-Nemi. Det syntes jeg ble litt for teit Whipsene er fra samme oppdretter. Jeg hadde allerede lenge før kullet var unnfanget bestemt at min første whips skulle hete Blitz. Så jeg lufta forslaget om foto-kull. Oppdretter har kjørt en del temakull. Hun syntes det var et godt forslag og jeg fikk førsteretten på Blitz, så hun heter det samme på stamtavla som til hverdags. Happy er fra et Starwars kull. Ikke min greie. Jeg fikk velge navn selv så lenge det var relatert til tema. Hun heter Nomi Sunrider på stamtavla, utelukkende fordi jeg syntes det hørtes koselig ut, jeg aner ikke hvem karakteren er

Hadde det vært schäferen jeg hadde, så ville jeg valgt avliving. Hun hadde allergi og et høyt stressnivå pga. helseplagene. I tillegg hadde hun noen mentale brister. Jeg tror hun kunne både frustrert og irritert vettet av gråstein, så hun hadde fått slippe. Whipsene hadde jeg omplassert. Hun eldste hadde nok tatt det helt fint. Valpen er såpass fersk at hun kjenner jeg ikke så godt enda. Men mtp. hennes alder hadde nok hun også gått helt fint å omplassere.

Ikke godt å si. Kan jo være han er mest trygg på deg

Som jeg sa, det er et rimelig og lyssterkt objektiv, men det er beregna på portrettfotografering. Ville i såfall valg 1,4 og ikke 1,8. 1,4 er av bedre kvalitet, både når det kommer til fokus og materialet som objektivet er laget av. Selv kjøpte jeg et Sigma 24-105mm f/4.0 i høst og er veldig fornøyd med det. Bruker det som allround-objektiv på tur. Det er stort sett lyssterkt nok. Er det ikke, så har jeg et kamera som tåler en del ISO før det blir mye støy på bildet. Men vet ikke om det er innafor mtp. på pris. Jeg har et canon 70-200mm også, og selv om det er et godt objektiv, savnet jeg ett som jeg kunne ta bilder litt nærmere med. Leker hundene f.eks. for nært meg når jeg har det objektivet så får jeg bare kroppsdeler *ler*

Det kan jo også bare være at din aktive jobbing mot å få henne til å like lek har gitt resultater og at hun nå synes det er gøy? Jeg vet om flere hunder som ikke ville leke, men med intens jobbing fra eiers side nå elsker å leke. De må bare skjønne at det faktisk er moro.

Da burde hun igrunnen ha et mer enn godt nok kamera Jeg ville nok heller sett på noe bra optikk i stedet for å kjøpe nytt kamera. Kjøper man dyrere kamera får man ofte ikke med optikk i det hele tatt, og den optikken som evt. følger med kameraer man kjøper er ikke spesielt bra.

Anbefaler deg å sette deg litt inn i hvordan speilrefleksen faktisk fungerer, slik at du kan bruke de manuelle innstillingene som finnes. Det er da du får gode bilder. Jeg har et kamera til 15 000 og relativt gode objektiver. Det er null problem å ta dårlige bilder med kameraet om jeg ikke stiller det inn riktig. Så det går mye på deg selv som fotograf også, ikke bare utstyret du bruker. Ang. kameratips så kan jeg null og nada om Nikon, jeg vet ikke hva det tilsvarer i Canon, det kameraet du har. Selv bruker jeg Canon og er veldig fornøyd, men Nikon og Canon er igrunnen like gode. For å ta gode bilder i fart ville jeg først sett etter et objektiv med god lysstyrke(lavt blendertall), jo mer zoom du vil ha på slike objektiver, jo mer koster de. 50mm kan du få ganske billig og ganske så lyssterkt, men det er i utgangspunktet et portrettobjektiv. Jo mer lyssterkt objektiv du har, jo korte lukkertid kan du ha.

Våre hunnkatter hjemme har blitt ca. 15 år. Hannkattene har ikke blitt så gamle, men de har heller ikke vært kastrerte og har derfor hatt ett ganske hardt liv. De har vel kanskje blitt mellom 5-7 år gamle. (og ja, jeg vet de burde ha vært kastrert, men det var det ikke jeg som bestemte).

Ja, det er litt av en jungel å sette seg inn i når man er nybegynner på hund. En tommelfingerregel er å ta det folk sier med en klype salt. Tenk over hva du får av tips, og så tar du til deg det du synes virker fornuftig. 100% positiv hverdagslydighet og valpen flytter hjemmefra er bøker du kan dra nytte av. De kan sikkert lånes på biblioteket om du ikke vil ha de i bokhylla

Gratulerer, du har en helt normal valp Det han "vil med det" er å utforske verden. Kanskje er han litt overtrøtt også. Jeg har selv en valp på 3 mnd. nå som biter som et lite helv***. Hun bjeffer på oss, knurrer, glefser og biter. Det handler ikke om noe mer enn at hun som regel er sliten og trøtt, men får ikke til å roe seg selv nok ned til å sove. Når hun blir i det humøret så tar jeg henne bort dit hun skal sove og holder henne der til hun slapper av og sovner selv. Noen ganger må jeg fysisk holde henne fast, for hvis ikke bare angriper hun meg Jeg prøver å holde henne slik at hun ikke får bitt meg, men et og annet bitt får hun nå inn likevel. Når hun har roet seg så slipper jeg henne, og da legger hun seg som regel for å sove. Du får trøste deg med at det går over. Til slutt Ang. dette meg deg og typen, så ville jeg utrustet typen med gode godbiter(her er baconost på tube en slager) og så la han få trene litt båndtrening og få belønne innkalling. Det vil komme seg etterhvert som valpen skjønner at det kan være lurt å spille på lag med flere. Min erfaring er også at små valper fort knytter seg til en person når de er små. Min valp hører mye bedre på meg, og roer seg mye fortere sammen med meg enn når han har henne alene. Det går seg til, så lenge begge gjør kjekke ting med hunden. Gjerne send typen ut på tur med valpen alene, slik at den må forholde seg til han også.

Ingen av mine hunder har sagt i fra når de må på do, og det er igrunnen ganske greit. På voksne hunder så er det som regel nok å lufte de 3-4 ganger om dagen, og da trenger de ikke si i fra. Jeg har erfart at voksne hunder som kan holde seg "sier i fra" på sin måte om de må på do hvis det er krise. Type blir rastløse, går til døra etc. At valpen kan løpe over stuegulvet og bare plutselig sette seg ned for å tisse handler om at valper ikke kommet der i utviklingen at de faktisk KAN holde seg. De kjenner bare de må tisse NÅ, og så gjør de det Det å kunne holde seg kommer helt av seg selv når de blir eldre.

Jeg hadde også blitt rimelig stressa og kokt i hodet om jeg gikk med 3 hunder i bånd og to begynte å slåss. Både om det hadde vært mine hunder og om det hadde vært noen andre sine. Spesielt rett på gata, der du ikke akkurat kan slippe noen av de heller, i fare for at de f.eks. kan løpe ut i veien og bli påkjørt. Det betyr ikke at handlingen i seg selv er greit, men det må være lov å miste hodet litt mener nå jeg. Kanskje hun ikke var forberedt på at dette kunne skje i det hele tatt og ble tatt på senga? Da har man jo heller ikke innprentet i hodet hva man skal gjøre om det først skjer. Jeg har selv slått min egen hund da hun og min andre tispe røyk sammen så det sang etter. Første gangen det skjedde tok det meg totalt på senga. Jeg så den virkelig ikke komme. Heldigvis gikk jeg sammen med ei venninne, så hun fikk tatt tak i den minste hunden og dratt den bort, mens jeg fikk tatt den store og holdt henne. Mens den minste tispa roa seg ned, så sto jeg med en frådende og illsint schäfer som på ingen måte var ferdig med å slåss, og som kasta seg framover for å ta den andre igjen med noen veldige krefter. Helt instinktivt slo jeg henne i siden med flat hånd mens jeg brølte. Hun snappa ut av det og roa seg ned. Jeg er ikke noe stolt av at jeg slo og brølte til hunden min, men jeg tenkte ikke. Når de ved senere anledninger røyk sammen så håndterte jeg det helt annerledes, i tillegg til at jeg var obs og kunne lettere forutse og forebygge slåsskamper. Det var for øvrig en 15-20 kg vektforskjell på disse hundene.

Signerer Siri der. Jeg ville ikke hatt han med andre hannhunder. Han lærer seg bare å bli bråkete mot andre hanner og det er bare slitsomt. Jeg ville ventet med å la han være med andre hanner til han blir voksen. Jo mer slike opplevelser han får, jo verre kommer det til å bli. Når han er ferdig med å være dust i hode så kan det godt være han kan gå sammen med hanner igjen.

Hehe, hadde jeg bare gått tur med hundene, så hadde det nesten vært nok for meg også. Inkl. et treningsbelte og kanskje noen godbiter hvis jeg skulle glemme hjemme...og bæsjeposer. Eller bare fordi jeg er lat og ikke gidder å rydde ut og inn av bilen for å dra på trening. Det er sambo som juridisk eier bilen og betaler for den...mens jeg disponerer ca. 90% av den...høres rettferdig ut

Jeg betalte depositum på begge whipsene, sånn ved 4 ukersalder sånn ca. Nå denne gangen var jeg usikker på om jeg skulle ha valp eller ikke, for det var i og for seg ikke "planlagt" og jeg var usikker på om tiden passet. Da valpene var en uke gamle fikk jeg spørsmål om jeg ville ha eller ikke, for det var andre interessenter på kullet hvis jeg ikke skulle ha. Da tok jeg et valg og bestemte meg for at jeg ville ha. Depositum for _meg_ som valpekjøper har ikke noe å bety, for når jeg har bestemt meg for valp fra det kullet så har jeg bestemt meg. Skulle det oppstå uforutsette ting som gjør at jeg ikke kan ta valpen likevel, regner jeg med at det er mer godkjente grunner, og derfor vil få pengene tilbake. Type skade eller noe i den duren. Ikke bare "ombestemt meg". Så akkurat for min egen del spiller det liten rolle. Men personlig ville jeg ikke tatt depositum/håndpenger selv, for jeg ønsker at hvis valpekjøper velger å trekke seg, skal de ikke føle seg presset til å gjennomføre kjøpet fordi de har betalt 3-4K i depositum. Ja, det er drit om valpekjøper trekker seg rett før leveringsalder, men jeg vil likevel at de skal trekke seg og valpen kan komme til et hjem den faktisk er ønsket, enn at noen kjøper valpen fordi de "må".

Jeg har alltid veldig store planer om å ha et system. Og det har jeg...i noen dager...til jeg begynner å bruke tingene jeg har der. Og så er det bare rot igjen. Men jeg gir aldri opp da. Prøver igjen *ler* Blir fort mye utstyr som er med i bilen når man skal ha x-antall leker, godbiter, vester og annet LP-stasj med seg i bilen hele tiden.

Jeg tar med meg valpen inn, setter meg på gulvet med valpen på fanget og lar den voksne få lov å snuse på den så lenge hun er rolig. Får beskjed om å gå unna hvis de ikke er det. Så lar jeg valpen får gå av fanget når hun føler seg klar for det. Har vært helt uproblematisk. Nå siste gangen så gav jeg valpen til sambo når jeg kom inn døra og hilste på den voksne først, før jeg satte meg ned ved valpen. Hadde jeg ikke gjort det hadde noen valpen fått en rakettwhips i fleisen med bein over alt fordi hun skulle hilse på meg, hehe. Sist gang hadde jeg valpen i flybagen til jeg hadde hilst på den voksne. Husker det så godt, for den voksne kom med et skikkelig overraskende bjeff når jeg tok ut valpen. Hun hadde IKKE forventa at det var noen hund oppi der Her er et bilde av første møte mellom de jeg har nå Det tok ikke mange minuttene før valpis var på gulvet og tok kontakt med den voksne og ville leke. Dette på tross at hun hadde vært på reise hele dagen. Dette var i tolv-halv ett tiden på natta.

Den fra Jula ser alt for liten ut, men kanskje Biltema kunne funka. To sånne hadde vært fint. Må ha en egen plass til godbiter. De forsvinner i alt rotet

Jeg tenkte litt på om jeg skulle kjøpe denne på Wish og se om det kunne være noe: https://www.wish.com/c/56555e52e913ba127776b302 Jeg har dette konseptet per nå, men det er jo litt tungvindt. Kassene er kjøpt for en billig penge på Clas Ohlson. Før brukte jeg slike hvite trådkurver fra IKEA, fikk med meg mye mer i de. Men når jeg fikk et bur til i bilen var det ikke plass til de. Det buret skal pakkes vekk da jeg bare bruker dobbeltburet, så da flytter enten trådkurvene inn igjen, eller jeg prøver den der oppbevaringsdingsen fra Wish.

Schäfer var vel også en rase de ønsket forbudt, men pga. dens samfunnsnytte som tjenestehund så ble den ikke det.

Det pleier jeg også å håpe på. Jeg trodde et øyeblikk jeg hadde fått det...men det varte ikke mer enn etpar dager