Sprettballen

Den er helt super på mine whippeter. Furminator funker ikke på mine, de har for kort pels. Furminatoren har lengre tenner og er skarpere(måtte være forsiktig så jeg ikke skrapte opp huden på schäferen). Equigroomeren har mye kortere tenner og skjærer ikke ned til huden. Funker utrolig bra på drever/beagle blandingen til mamma og mallene til ei venninne. Så er ikke bare kortkort pels den funker på.

For en nydelig gutt

Neeh. Så lenge det bare er valpebiting/ramp så ville jeg ikke tenkt noe over det. Happy går hvert fall ikke å biter på andre.

Da hadde jeg ikke brydd meg noe om det. De slutter med det til slutt. Så lenge de ikke opplever å få viljen sin for å bite, så klart.

Tidligere i uka var vi på tur i et friområde for hund. Vi pleier å holde oss i utkanten av området, ikke så mye på "møteplassen", men denne dagen var vi alene når vi kom dit, det kom noen hunder til ved jevne mellomrom og alle var av den greie sorten. Så da ble vi værende en stund. Happy fikk vært litt personlig trener og fikk gjøre det hun liker best. Være i tet og bli jaktet på av andre kule hunder Det kan være litt overveldende å være nykommer i gjengen

Begynn gjerne med et plastrør eller en avklippet hageslange. Du ønsker ikke tygging, så det er lurt å ha en gjenstand du kjapt kan ta i fra hunden om den tygger. Begynn med å holde apporten foran hunden og belønn for å at hunden biter over apporten. Bruker du klikker, er den lurt å bruke i denne øvelsen. Apporttrening i starten for å få hold handler om timing, timing, timing. Når hunden biter over, begynner du å trekke litt i mot. Viktig å ikke trekke for hardt, hunden skal ikke miste grepet. Du skal bare kjenne at hunden holder igjen og biter skikkelig. Så når dette er stabilt, begynner du å slippe opp bittelitt. Fjern en hånd, så to hender, ta hendene av og på apporten. I starten er det snakk om veldig kort tid, knapt sekunder. Så utvider du. Slipper hunden apporten, så prøver du bare på nytt. Ikke ha for høye krav. Hunden skal gjøre riktig 4/5 ganger. Feiler du mer enn det flere ganger, så har du for høye kriterier. Lær hunden omvendt lokking og bruk det når du skal trene på at hunden skal holde lenger og lenger. Så fjerner du etter hvert hjelpen gradvis. Parallellt kan du trene på opplukk og at hunden skal følge deg med apporten i bevegelse. Hunden skal sette seg i utgangsstilling med apporten ja, og holde til du sier den kan slippe. Anbefaler ikke å begynne innlæring med gjenstander av tre. Lettere å få tygg da. Å lære inn ruta har flere veier til rom. Her er hvordan jeg gjør det: Jeg lærer først inn musematte. At hunden skal løpe til target. Så legger jeg matta lenger og lenger unna slik at hunden stabilt kan løpe flere meter til musematte. Så legger jeg matta bak ruta. Holder hunden i sele/halsbånd etc. og venter med å slippe til den ser mot ruta/musematta. Når hunden løper, har jeg en ball i ene hånden(skjult på ryggen) og klikker i samme hånd som jeg holder hunden. Når hunden fokuserer framover, så slipper jeg og i det hunden løper, prøver jeg å time ballkastet slik at når hunden er ca. i ruta, så klikker jeg, og i det jeg klikker skal ballen "falle fra himmelen". Hunden skal altså se ballen i det den hører klikket. Det krever litt trening å få det til. Øv gjerne på dette uten hund. Du må altså kaste ballen FØR du klikker. Jo lengre du står fra ruta, jo lengre må du vente med å kaste. Dette fører til at hunden får en retningsforventning. Etter hvert fjerner du bare musematta. Jeg har lært inn en kommando for ruta, som jeg planlegger å bruke før øvelsen starter, for å hjelpe hunden med å skjønne hva den skal gjøre. Du har ikke lenger lov å vise hunden hvor den skal. Så jeg hvisker "en-to!" i det hunden kikker framover og jeg slipper. Det har nå ført til at når jeg sier "en-to!" så spenner kroppen seg og hunden stirrer stivt framover og bare sitrer etter å bli sluppet Når hunden løper stabilt mot ruta(den forventer jo ball), så roper du plutselig "STÅ!". Sannsynligvis blir hunden overhumplet av at du plutselig sier noe og stopper opp. Da klikker du og kaster ballen til hunden. Så kjører du flere repetisjoner på å bare løpe mot ruta igjen. Hunden skal aldri vite når stå-kommandoen kommer. Dette fordi hunden da fort begynner å få lavere fart og bremser ned og stopper selv(det skal de ikke). Her er en liten snutt som viser hva jeg mener. Her ikke hunden min like dreven i gamet som hun er nå, men det viser hvordan jeg kaster ballen

Mi er 7,5 måned og biter av og til hun også. Det kommer som regel også når det er noe hun ikke vil. Type jeg mener at nå skal vi ta det med ro og slappe av, hun er trøtt, men finner ikke roen. Da kan hun bite litt. Jaja...biting og biting, det er ikke vondt lenger egentlig, så hun biter ikke sånn som før. Hun bruker munnen til å si i fra om at hun ikke er enig med meg. Jeg bryr meg ikke noe om det, bare stopper henne fra å bite med å holde henne i ro/bort fra meg. Jeg ville ikke lagt så mye i det, annet enn valpefakter som henger igjen. Det ligger hvert fall ikke noe alvor/beskjed bak når min biter. Det er mer en reaksjon på litt frustrasjon egentlig.

Åh, daså. Da er nok Christines forslag bedre

Ellers har du vel ny-bilgaranti, så dette vil jeg tro går på garantien og er noe forhandler el.l. fikser uten kostnad.

Det har vært interessant å gå fra en til to. Det er første gang jeg har to hunder av samme rase og jeg merker jo at de er ganske like. Leker likt, liker den samme type leken, liker å være nær hverandre etc. Den eneste ulempen jeg ser pr. nå, er at Blitz kanskje var hakket for ung til å få en såpass krevende lillesøster, hehe. Det har vært en del jobb å passe på at Happy ikke plager Blitz. Det kommer seg nå da, men jeg må fortsatt være obs. Nemi og Blitz hadde et veldig godt forhold og var gode venner, men de likte ikke de samme tingene nødvendigvis. De var ikke så mye "sammen" på tur. Nemi gjorde sin egen greie og Blitz ville løøøøpe. Ble også en utfordring at Nemi gikk i jakt på Blitz når hun ble eldre. Nå er de samme størrelse ca og om de jager hverandre er ikke det så farlig, fordi de er ca like store. Skadepotensialet var en del større når den ene var over dobbelt så stor. En annen stor forskjell er at Happy og Blitz liker å sove sammen og kose med hverandre. Nemi fikk fnatt når Blitz skulle kose og ville ikke ligge inntil, hehe. Merker også at Happy i hovedsak ønsker å leke og være sammen med Blitz på tur, selv om hun er veldig sosial med andre hunder. I motsetning med Blitz og Nemi, der Blitz søkte andre hunder å være sammen med og i mange tilfeller ignorerte Nemi helt. RED: Dette er f.eks. ikke spesielt unormalt

Hva med å gå runder i stedet for fram og tilbake? Det kan nok også hjelpe å ha langturen litt lenger. Han synes kanskje den ble for kort. Rundt 30 min tur er ikke spesielt langt, selv om det er to ganger til dagen. Ville prøvd å gått minst en time med han i slengen. Gjerne finn på noen aktiviteter på veien. Trene innkalling, kontakt, kaste litt ball, godbitsøk, lekesøk etc. for å få inn variasjon og slite hunden litt mer ut(eller gjøre fornøyd om du vil). Nekter han fortsatt å bli med hjem, så ville jeg bare plukket han opp om han begynner å tulle og bært han litt, før han får prøve igjen.

De kan vel ikke følge noen som helst lov med de syke kravene de har mtp. avl? Altså hvis man skulle ønske valper på en hund kjøpt fra Drøbak.

Ja, liker jo fargene veldig godt selv da, hehe. Selv om det ikke var planlagt å få to så like

Kan du ikke bare ha en bøtte med lokk utenfor døra? Altså ute. Hvis du har egen inngang da.

Mine hunder får lov til å ikke like regn og helst ikke ville ut, men jeg tar ikke noe videre hensyn til det Jeg kler på de slik jeg synes passer. Når det regner nå om sommeren med 15-20 grader i lufta, så får de ingenting på, for da er det ikke kaldt. Mine foretrekker turer løs hvis det regner eller er litt surt vær, for da tenker de på andre ting enn at været er ekkelt, samt de holder varmen selv ved å være i aktivitet. Så jeg ville bare tatt hunden med ut på tur selv når det regner. Det regner mye her også, og ofte i lengre perioder. Kan ikke la være å mosjonere hundene på etpar uker, bare fordi det regner.

I går ble jeg spurt om jeg ville være med å figurere litt for hundene til en venninne. Hun trener IPO med begge sine maller. Jeg har figurantkurs, men det er lenge siden jeg tok det og er ganske rusten. Men med litt instrukser og beskjed om "ja, han biter ikke altså!" så hoppet jeg i klærne og gikk i skjulet. Bikkja er bare god, men han er en voldsom ung gutt, så "han biter ikke" stoler jeg ikke helt på *ler* Ikke at han biter meg med vilje...men han er ikke veldig forsiktig av seg. Han er ivrig og gira, og støter en del når han er i bevoktning. Jeg kom i fra det uten merker(utenom kanskje et blåmerke på magen *ler*). Den ene gangen hoppet han så høyt når han bjeffet at jeg kjente den varme hundeånden mot munn og nese mens jeg kjente dråper av hundesikkel treffe ansiktet, jeg rakk å tenke at "ikke bit sammen nå er du grei" før han var nede på bakken igjen. Det er noe med det, når du har en spretten mallegutt på 35 kg. som kommer bånn pinne og er superivrig Her er en liten snutt, bare for å vise at han ikke bare er vill og gal Så, etterpå fikk whipsene benytte den innegjerdede banen til å leke seg på, mens mallene(og jeg) fikk en pause fra IPO-treningen Happy har blitt så stor nå at nå begynner folk å slite med å se forskjell på de

Enig! Bioposer er vel bare for at de skal bli nedbrutt raskere. De skal fortsatt kastes i restavfallet, og ikke ute.

Jeg kan ikke snakke for andre mynderaser enn whippet, for de har jeg liten erfaring med, men ja, innkalling er jo essensielt å lære inn tidlig for at den skal kunne gå løs. Det er jo likevel en individuell faktor også, noen har jo mer jaktinstinkt enn andre. Det er ikke en rase som er særlig førerorientert nødvendigvis, og de kan være vanskelige å motivere. Jeg tror likevel at om man lærer hunden å jobbe for belønninger fra den er liten, og legger mye verdier hos eier, så kan de lære ganske mye. Jeg trener jo lydighet med min eldste, og det er selvfølgelig noe helt annet å trene henne enn det var med schäferen. Hun går ikke i døden for ball eller mat, selv om hun blir motivert av det. Blir noe for vanskelig eller for pirkete, så i stedet for å bli frustrert over å ikke få belønning, så finner hun heller på noe annet Jeg tror at ved å trene hunden litt i hverdagen, må ikke være noe spesielt, bare triks f.eks. vil styrke samarbeidet mellom eier og hund, og gjøre det enklere å få til en bedre innkalling f.eks. Jeg stoler likevel ikke like mye på min eldstes innkalling som jeg gjorde på schäferens. Jeg er bevisst på hvor jeg slipper, for jeg vet veldig godt at det er null garanti for at jeg får henne inn igjen HVIS hun skulle tenne skikkelig på jakt etter et dyr. Selv om hun har blitt kalt inn etter jakt på rådyr, så er det ikke dermed sagt at hun gjør det neste gang. Schäferen bråsnudde uansett, fordi det jeg hadde å tilby henne toppet alt annet.

Whippeter er løpshunder og de har et løpebehov, så jeg synes de bør får løpe og rase minst annehver dag, helst hver dag. Mine blir ganske rastløse om de ikke får løpt nok, selv om de får tur. Det eneste er vel kanskje om vi går mer krevende fjellturer i bånd, da kan de blir slitne, men løpingen må ut, om enn bare 10-15 minutter(og da utnytter de de minuttene max). Fordelen er igjen at når de først får strekt på beina så krever de ikke så mye aktivisering, dog, alle hunder bør får variert mosjon og oppleve forskjellige miljø og få nye inntrykk, selv om de ikke _krever_ det. Jeg lar mine løpe også når det er båndtvang, men er veldig obs på hvor jeg slipper. Det er tross alt jakthunder. Aldri i nærheten av beitende dyr og ikke i skogen, med mindre det er en tursti med mye trafikk(mindre sjanse for villt), ellers bruker jeg en del fotballbaner etc. Min eldste er 2,5 og er ikke ille på jaktinstinkt. Hun jager om hun _ser_ noe løpe, men på det hun har jaget til nå har hun vært grei å stoppe(mest kattene til foreldrene mine). Jeg er nøye på hvor jeg slipper som sagt, så de har aldri løpt etter villt. Minsten er bare valp, så hvordan jaktinstinktet hennes blir vet jeg ikke. Det er gjerne ikke fullt utviklet før de er 2-3 år. Som unge har de ofte et mye mer ekstremt løpebehov enn som voksne. Min yngste gjør knapt annet enn å løpe på tur De fleste jeg kjenner/kjenner til som har whippet, går med sine løse. Trener man innkalling fra dag 1 og er litt obs på hvor man slipper, så bør det gå bra. Men, hunder er forskjellige. Man kan ende opp med en som ikke kan gå løs også. De har som sagt jaktinstinkt. Tja, jeg har inntrykk av at dette er linjebasert og aller høyeste grad arvelig. Jeg har truffet bjeffewhipser, og så har du sånne som mine og flere jeg kjenner, som bjeffer en håndfull ganger i året. Jeg kvepper når mine kommer med et bjeff, for det skjer så utrolig sjeldent. De individene jeg har truffet som bjeffer er hunder som ikke er helt riktig sammenskrudd mentalt generelt. Jeg vet at andre har andre erfaringer, men dette er hvert fall mine erfaringer basert på de jeg har truffet. Enig. Drit i langline. Det er livsfarlig. SKAL man bruke langline, så må man for all del ha hunden alene og holde i langlina slik at man kan passe på at den ikke kommer i beina på hunden. Samt en god innkalling. Det beste er å la langlina være. På valpen hadde jeg en kort line på 5 meter, og det fungerte greit. Den var kort nok til å ikke sette seg fast i noe når hun løp, og hun hadde den ikke på i lek med andre hunder. Bare for å vise litt fart, får du langline mellom beina her ligger de tynt an: Seperasjonangst, eller trege med å få til å være alene(føler det fort kan uvikle seg til sep.angst om man ikke er obs å gir valpen tid til å bli trygg) kan forekomme, så greit å være obs på det og ikke minst ha en plan for hva man gjør om man ikke kommer i mål med treningen på den tiden man har fra valpen kommer, til man begynner i jobb. Det er ikke gitt at valpen kan være alene i noen timer etter 4-5 uker. Likevel har jeg inntrykk av at mange som sliter med seperasjonsproblemer har kun en hund, ikke at det er noen unnskyldning, men det er nok kanskje lettere når de er flere sammen.

Jeg fikk faktisk en venninne til å slå fra seg doodle og velge renraset puddel i stedet Hun ville ha en røytefri rase og hadde sett på doodle siden hun hadde hørt så mye bra om de. Nå kjenner jeg henne veldig godt og har kjent henne i mange år. Hun vet at jeg er interessert i, og kan en del hund, så hun hørte på meg da jeg frontet renraset hund kontra blanding. Hun sa at hun trengte jo ikke renraset, for hun skulle ikke på utstilling(noe jeg føler mange som ønsker seg blandingshunder argumenterer med) hvorpå jeg bare svarte at man må jo ikke dra på utstilling bare fordi man velger renraset og at puddelpelsen kan holdes kort og enkel, den trenger jo ikke være i utstillingskodisjon. Så nå sitter de med en herlig storpuddeltispe på 3 måneder og er veldig fornøyde Klart...forskjellen der er jo at hun faktisk VAR åpen for forslag, og faktisk hørte på meg når jeg argumenterte for hvorfor hun burde velge renraset framfor blanding. Hun snakket litt om pris, at renraset var så dyrt, men skjønte fort at det var enda dyrere med doodle, så da falt det argumentet også bort Edit: Har ei annen venninne som overtok en voksen omplasseringsdoodle. Hun fant ikke ut at de var populære før i ettertid, når folk kommenterte hunden hennes Hun bare så og møtte en hund som tiltalte henne.

Det var et svanepar som holdt til der vi gikk mye tur i mange år når jeg bodde hjemme. Svanefar var ikke av den hyggelige sorten. Holdt vi oss i vannkanten, selv langt fra reiret, så kom han svømmende i full fart, fresende, for å jage oss vekk, og hadde vi ikke flyttet oss, så hadde han kanskje også angrepet. Vi tok hensyn til det og det gjorde andre som brukte turområdet også. Men, når vi flytta oss bort fra det svanen anså som "sitt" område, så lot den oss være i fred, holdt bare et skarpt øye med oss. Og ja, det var ubehagelig og litt skummelt, vi hadde alltid litt ekstra utkikk etter svanene for å unngå de, om vi oppholdt oss i vannkanten. Det var aldri snakk om å avlive noen svane der. Men igjen, den gikk faktisk ikke til angrep. Den reagerte slik det er naturlig for en svane å reagere, ved å beskytte territoriumet sitt, men trakk seg tilbake når trusselen vek unna. Det er det som er normalt. Det svaneparet som er der nå er av et annet kaliber. De verken jager eller freser, de holder seg bare litt unna og følger med. I år fostra de opp 9 unger.

Ikke bruk langline på en whippet som skal løpe, det er oppskriften på skader. Det går så fort når de løper at setter lina seg fast eller surrer seg inn i folk/annen hund så kan hunden eller de rundt skade seg skikkelig. Bedre å trene inn en god innkalling fra valpeben av og ha de løse, eller slippe på egnede områder hvis de ikke hører.

Jeg har møtt mange svanepar med unger, hvert år faktisk, og har aldri opplevd å bli angrepet av den grunn. Ja, de er ekstra påpasselige og de sier i fra om du kommer for nær. Så lenge du holder avstand så går det helt fint. De snur så fort du snur. Det er det som er normalt for en svane som ikke har vonde erfaringer med mennesker. Det kan ikke sammenlignes med en svane som har blitt utsatt for vold fra mennesker gjentatte ganger.

Jeg venter ikke med å lufte til hunden sier i fra, jeg lufter ca 3-4 ganger til dagen + hovedtur. Har minsten på 7 mnd. drukket en del vann på turen, noe hun ofte gjør når hun løper løs, så må jeg lufte henne ofte på når vi kommer hjem, for da er det mye som må ut Ellers tisser også hun inne hvis jeg lufter for sjeldent. Det tar tid å utvikle såpass kontroll på blæra for valper, så jeg ville bare tatt tiden til hjelp og luftet valpen så ofte du må for å slippe uhell. Det kommer også an på hvor mye aktivitet valpen er i inne. Økt aktivitet - må tisse oftere.

Vel, nå er jo dette et litt spesielt tilfelle etter min mening, ettersom denne svanen anså mennesker som truende og farlige vesener FORDI noen idioter har vært stygg med den. Den ble avlivet pga. aggressiv atferd mot mennesker og flere angrep på rullebladet. Nei, det er på ingen måte merkelig at denne svanen anså mennesker som truende og at den ville jage folk vekk med tanke på hvordan han ble behandlet. Man kan likevel ikke ha en svane som angriper folk vilkårlig i et by-sentrum. Det handler ikke om at det ikke er plass til ville dyr i byen, i min by er det masse svaner, og denne byen er garantert ikke enestående. Så lenge vi greier å leve i harmoni, så er det jo ikke noe problem. Hadde denne svanen ikke blitt stygt behandlet av folk, hadde den antagelig heller ikke blitt aggressiv og heller ikke avlivet. Det er de idiotene som har vært stygg mot svanen i utgangspunktet som burde fått hetsen, ikke kommunen som anså det som nødvendig å avlive et aggressivt dyr.