KriKoshka

Ser det er litt diverse info om Airedale Terrier her og ville gjerne opplyse om at det er store forskjeller på linjene. Selv har jeg importert brukslinje Airedale fra Tyskland og det er en ganske så annerledes hund enn de som ikke kommer fra sånne linjer. Vi snakker ordentlige brukslinjer dvs at de er konkurrert, testet og tatt titler gjennom svært mange generasjoner. Selv konkurrerer jeg i bruks A med min eldste. Vi har og greid en 3 premie i LP3 for lenge siden. Hun har vært godkjent redningshund men er ikke på lista nå. Min erfaring med de jeg har og de andre jeg har sett fra samme linjer er at det er en FORMIDABEL hund. De er utrettelige, alltid klare, fantastisk gærne etter lek og noe å gjøre. Søksmessig er de rett og slett genier. De har somregel svært god konsentrasjon, masse jakt og kamp, men er likevel samarbeidsvillige som tusan. Dette er ganske høytempererte hunder, slik at det krever endel av eier - dvs få kontroll på lek, trene masse lydighet og innkalling. Jeg har aldri hørt om en sånn Airedale som noensinne har svart eier, eller andre folk og de er somregel OK ift samkjønnagressjon og sånt. Min tispe på 6 år er ikke overvettes inteessert i andre hunder, men hun går ikke til noe angrep mm hun blir provosert. Tispa jeg har på ett år er solen selv. Elsker alt av andre hunder og folk og er en litt mykere variant enn hun jeg har på 6 år. Og selvsagt må de ha noe å drive med. Jeg vet at noen av de lever som en slags familiehunder også og det kan så klart gå bra med en fornuftig og sporty eier. Det finnes pr idag en oppdretter av disse linjene i Norge og jeg vurderer også kull med tid og stunder. Evt må man gå den tunge veien og importere fra Tyskland, med alt det fører med seg av ventetid og utgifter. Jeg vet det og finnet et par oppdrettere i Finland med liknende linjer, men det er vel ikke enklere å ta inn derfra heller...

Men alle land har jo ikke like brukskrav .. I Norge er det ikke brukskrav på hunden min, men i Sverige kan jeg stille i BK om jeg har WCC.. Hvordan får jeg wcc da?

Jeg har gått en del spor (nbf - menneskespor) med Cairnen min og har alltid brukt sele fordi jeg tenkte at belastningen på kroppen skulle bli jevn. Er en skikkelig halvnome sele. Men har i det siste begynt å trene med et NRH lag - for Airedalen min skal trenes mot å bli redningshund. Og der går samtlige spor med halsbånd - et bredt et selvsagt. Politiet gjør jo det samme.. Mye enklere da. Man slipper styret med sele osv.. Jeg merker og at det er lettere å få nesa ned enn med selen, spesielt når lina kommer ut etter høyre forben. Og det kan virke som om hundene blir ivrigere i sporet - både Cairnen og Airedalen faktisk. Hva er erfaringene til dere derute? Er det noen bakdeler med å gå spor i halsbånd? Vil det påvirke gå pent i bånd innlæringa? Airedalen min er ganske ung..

Så bra det ordner seg - tross alt! Men - er det ikke på tide å få litt fokus på disse såkalte adferdsterapeutene.. Jeg synes det går litt inflasjon i unge jenter (dvs under 30 år) som har hatt en eller to hunder og da gjerne med problemadferd.. Disse unge jentene går en haug med teoretiske kurs og lærer seg - teoretisk adferd. Den praktiske erfaringen begrenser seg til arbeid med egne hunder og et par venninner sine..OG - de har lest masse på nettet må vite. En annen fellesnevner er at de kun driver med positiv trening. Okke som! Uansett problem, type hund eller hva - så skal problemene overses og rett adferd belønnes. Og alle raser og hundeindivider behandes likt, for adferd og læremåte er visstnok det samme uansett. Hund er Hund liksom... Det aller første de gjør er å sende problemhunden til veterinæren for full sjekk. Såååå forteller de at de fleste hundeproblem løses ved gradvis tilvenning. For eksempel - utagering skal behandles på avstand. Belønn når hunden er stille evt trekk den lengre unna den skumle hunden. (Vil ikke bikkja kjapt forstå at om den utagerer på en hund den ser så slipper den å passere den?) Jeg har enda ikke hørt om en eneste av 'disse' som virker. Kun sett innlegg som disse over her. Skal man få hjelp med alvorlige ting som biting av folk og andre dyr så kreves det da noen med tung kompetanse og erfaring fra et langt liv med hund - ikke en som har lest og lest og nesten ikke prøvd. Og det burde jo ringe noen bjeller når terapeuten har hatt store problemer med egen hund... Huff jeg kunne skrevet metervis, men avslutter med å håpe at dere som går til sånne og betaler haugevis med penger har litt sunn skepsis. Det har man ofte ikke når man har store problemer med hunden sin. Og - hva med å spørre etter resultater med andre hunder? Fornøyde kunder? Det er en ubeskyttet bransje, en ubeskyttet tittel og hvem som helst kan kalle seg hundeterapeut og kaste seg over komplekse problemer og i værste fall ødelegge hunden totalt. Trist

Jeg og lurer veldig på dette med tenner i underkjeven. Jeg har importert en tysk valp og her klipper de faktisk disse tennene før valpen leveres til nye hjem, pga sjansene for feilvoksing. Det er en Airedale og den har jo lang snute som vokser i utakt. Det blir jo det samme som om de er knekt eller? De er tatt ganske langt ned og jeg kan se nerven. Den er kanskje ikke helt øverst på tanna men er absolutt åpen... Det er en anerkjent oppdretter som har hatt mange kull, men veterinæren min ble helt sjokkert og sa jeg burde trekke dem ASAP. Nå er det sannsynligvis en grunn til at ikke oppdretter har gjort det da... Og jeg har absolutt ikke lyst til å legge henne i narkose altså.. Men , uansett - hvor vondt gjør det tro? (Og nei jeg vil ikke høre om hvor vondt det gjør på mennesker.. for dette er dyr.) Jeg ser ingen tegn til trøbbel egentlig. Men hun er nå litt pipete av seg da. På den annen side så er vel ikke det så uvanlig på en 9 ukers valp.

Jeg er så enig med deg 2ne, kennelen bør som minstekrav ha testet avlsdyrene, ha oversikt over flere generasjoner bakover og også brukt hundene i konkurranser eller liknende en god stund. Evt bør da hvertfall avkommene ha vært brukt slik at man vet noe om hvaslags arbeidsdyr man har. Nå er det vel ikke så inmari lett som det at om man tar en stk sporflink tispe og blander den med en stk sporflink hann så får du masse sporflinke avkom. Dette må da vel jobbes med i flere generasjoner bakover. Og det er jo mange egenskaper som spiller inn for at en hund skal kunne gi sporflinke avkom. Nytter ikke å være flink til å spore om hunden bryter sammen ved synet av et ekorn for eksempel. Men det er jo et lønnlig håp om at puddelen fra kennelen som fokuserer på bruksegenskaper vil være et bedre valg enn den som kommer fra rene show linjer.

Men helomvendinger til venstre er vel ikke fjernet eller? Synes det står det der jeg. At hundefører må vende til venstre (mot hunden) også går på en måte da hunden rundt. Eller må hunden og vende til venstre?

Jeg selger plassen min på brukshelg med Amokk i Arendal 21.-22.7. Instr er Elin Søisdal og man kan trene på hva man vil. Nybegynner helt OK. Annonsen min er på Kjøp og salg. Pris kan diskuteres.

Det er ingen Corgi som er godkjent i NRH pr idag hvertfall, men det kan jo hende at det er i et annet land. Nå er det jo forskjellige krav i andre land da...så det er ikke sammenliknbart dessverre. Jeg tror nok også du vil møte mange hindringer med Dachsen din, men ingenting er jo umulig da... Nå anbefaler jeg deg å lese mer om krav og arbeidsmengde og da vil du se at det å stikke innom på NRH trening for morro skyld er liksom ikke helt greia.. Slik trening krever utrolig mye tid og interesse og det er en stor oppgave å få godkjent en redningshund, selv av 'vanlige' bruksraser som er avlet spesielt mot en slik oppgave. Jeg har selv en hund som er ganske liten - Cairn Terrier - og har trent litt med et lag i NRH en stund. Terriern både runderer og går spor og er så absolutt mulig å trene dressur på selvsagt, men det er så enormt mye større jobb da det ikke er noe 'gratis' å få på noen måte. Det er ingen lystapportør akkurat - jeg brukte mange mange frusterende måneder på å lære min å apportere. Siden det dessverre ikke er noe fokus på bruksegenskaper som sikter seg mot samarbeid, apportering eller søk verken på Cairn eller på Dachs (vil jeg tro) så er det jo endel egenskaper man kan mangle der. Jeg ser på min terrier i runderingen for eksempel at han er ivrig som bare det og eeeelsker å finne folk og er det noen der ute i skogen så kommer han ikke tilbake uten å melde funn, men - det er en stor utfordring å styre han i søket. Han har jo gener i seg som sier at han skal jobbe selvstendig og aldri gi seg, og når jeg da skal rope han inn til midtlinja for å sende han på søk et annet sted, så blir det en viss diskusjon for å si det sånn Og selvfølgelig kan jo også størrelsen ha noe å si, selvom jeg igrunn ikke tror det. Men det vanskeligste er vel å finne noen som gidder å trene en hund som ingen har noe særlig tro på... Husk at Redningstjenesten trener for å utdanne hund og fører som skal redde liv, det er jo en alvorlig og svært ressurskrevende oppgave og man vil jo helst bruke kreftene på lovende hundeemner. Så det jeg har gjordt er å melde meg inn i en hundeklubb som driver med mye av det sammen men på sports og konkurransebasis.

Hei! Jeg har to Cairn Terriere! Og kan skrive under på det noen andre skrev her at de er noen rakkere og tåler en trøkk - psykisk og fysisk. Jeg trener hannhunden min i bruks og starter nå med den lange og vanskelige veien til å bli redningshund i NRH. Det mangler ikke på skepsis - '- hmm kan den hårete tassen der redde folk liksom?' Vi satser på barmark ettersøk da og ikke lavine. En Cairn på 28 cm og litt hårete ben må nok gi tapt for store snømasser. Men jeg tror ikke det er så mye annet som stopper dem Jeg har heller ikke sett dem vike for skumle ting (mine er i spøkelsesaldern) - der gåes det på med full trøkk. Til dags dato har jeg heller aldri sett dem slitne på tur. Og vi har gått mange lange marsjer! Om vi menneskene har pause, så er det sjeldent Terrier'n nedlater seg til å hvile. Kanskje en liten sitt, men aldri noe slækking på tur nei. Hjemme er de slakt selvsagt Jeg ser at i raseinfo og slikt står det ofte aktivitetsbehov: lite. Jeg blir like sjokkert hver gang. For det er veldig feil. Det er kanskje derfor man ser endel utilpasse overvektige representater for rasen som tilbringer livet i bånd og foran peisen gumlende på kakestykker? Vet ikke jeg altså, er bare en teori jeg har. De jeg har sett som har det sånn bjeffer da hysterisk, jager alt og hannhundene er dritsinna. Så husk på det - Cairn Terrier er en Working Dog! Det står i rasebeskrivelsen det! Les gjerne mer om mine hunder her: http://krikoshka.wordpress.com

Hva mener du med det? Skjønte ikke? Har forresten prøvd med V&H i denne oppskriften og det lukta ikke blomster i huset etterpå akkurat, men Hr Hund digga godbitene. Litt ubetenktsomt av meg å bruke dem under fri ved fot trening - dvs jeg forer med godbiter konstant - ble jo meeeeengder av avføring dagen etterpå. Vi snakker meter altså. Så det blir nok i kraftigste laget, så bør gies i bittesmå biter.

Jeg pleier å lage godbiter av kjøttdeig/kyllingkjøttdeig. Tipper VH kan brukes istedenfor i denne oppskriften. Ca 400 g kjøttdeig, 2 egg, litt olje, rismel/soyamel til passe konsistens, litt soyamelk/vann, hvitløkspulver. Legg bakepapir under og oppå og kjevle til ca halv cm tykkelse. Inn i ovn på 170 grader sånn cirka 20 min, Se an hvor lenge bakepapiret skal være oppå. Skjær opp i terninger og la det tørke i ovnen på ettervarme og vifte. Nå er vel VH mest sunt når det serveres rått, så jeg er litt skeptisk til sunnhetsgraden her - men det er muligens billigere enn kjøttdeig. (og lukter vel grusomt...)

Noen som skal hit? Det er 22 Cairn i klassen vår og Emil's debut i juniorklassen og han HAR hatt bedre pels.... Så jeg er lettere engstelig nå *skjelver lett i buksene* :rolleyes2: