Zitka

Jeg har tenkt litt på en sak; har det ikke vært en sak at det ikke skal være noe automatikk mtp medlemskap til den norske kirke osv...? Burde det da ikke bli en automatisk greie at de som ikke er kristne, ikke burde få de kristne helligdagene?

Jeg har glemt i den forstand at jeg måtte dusje selv om det ikke var planlagt dusjing mens jeg var borte samboeren min er litt mer av den avslappet typen, så jeg prøvde engang å fortelle han hvirdan ting foregikk oppi hodet mitt, så da nevnte han noe med at jeg burde ikke si sånne ting høyt for jeg kan ha de rareste assosiasjonene for å komme på ting osv..

Jeg har aldri opplevd å gå tom for shampoo.. glemme den igjen hvis jeg har dratt på tur ja, men ikke gått tom ? Men ja, jeg legger litt for mye energi i planlegging osv

Jeg sluttet forøvrig med allergimedisin etter jeg oppdaget at de mistenkte bivirkningene var graviditet

Du trenger ikke resept heller

Han har en malle, de er definisjonen på mye energi.. lær han ro (søk på rotrening her på forumet), men før det så trenger han å få brukt energien sin. Hvor mye trening får han?

Hva er PH?

Ahh, nei da har jeg ingen kommentar lengre strengt tatt bør ikke jeg kommentere så mye politikk, der følger jeg ikke med ?

Jeg skjønner godt hvorfor mange er bekymret for vannscootere, men det har jo vært mulig å bruke det det en god stund nå. Og de områdene jeg kjenner til, så har det ikke slått helt an. Men jeg tror kanskje problemet er større på Sørlandet

Nei, men sånne løpet av en dag er det dumt å bruke det som et fastholdepunkt

Du vet at sola forflytter seg?

Du er ikke alene.. jeg har vært med å arrangert kåringsprøve og det har skjedd at vi måtte ha svart ropende deltagere for at de skal finne tilbake til oss og det i skog som faktisk ikke er SÅ vanskelig å forholde seg til. Men nerver kødder gjerne til alt Så jeg gruer meg skikkelig til jeg evt skal ut og gå.. for jeg har sett så mange som tuller til der at jeg neppe blir noe bedre

Jepps, jeg er helt enig med deg.. Og jeg vet veldig godt hvor komplekst det kan bli, men det betyr ikke nødvendigvis at det blir det heller. Jeg vet om flere som har tatt over spedbarn og det er aldri snakk om at verken mor eller far skal ha noe særlig samvær, og etter x antall år fikk de muligheten til adopsjon. Derfor prøver jeg å ikke komme med mine erfaringer, for de var vanskelige saker, men heller la BV ta seg av jobben med å fortelle hvordan denne spesifikke saken vil være

Satser på at det ordner seg og høres ut som en skikkelig kjip kveld :-/ så får vi satse på at dagen i morgen blir bedre

Jeg vet du ikke snakker direkte om min kommentar, men jeg føler jeg må kommentere allikevel; men tanken bak den "hadde dere tatt abort?" Var mer en tanke imot retning om de var klar for barn eller ikke for som du sier så er BV en hel egen sak å forholde seg til osv. Jeg har vært støttekontakt for fosterbarn, ganske aktiv støttekontakt i hverdagen og mine foreldre har vært både avlastningshjem, fosterhjem og beredskapshjem. Og jeg personlig skulle gjerne ha åpnet hjemmet mitt til barn som trenger et hjem med omsorg, men jeg aner virkelig ikke om jeg orker. Nå er min erfaring med ungdommer som går ungdomsskole, så ikke reelt i denne sammenhengen, men det er fryktelig tungt å jobbe med et barn som ikke ønsker å være hos deg. For uansett hvor mye dritt de har opplevd, så er det hos foreldrene sine lojaliteten ligger og det er der de vil bo.. Men igjen; jeg er nok dessverre noe farget av å hatt med de litt mer utfordrende barna i systemet..

Nå ligger jeg i senga med lillemor som våknet og hører festen 5 valper og 2 voksne har i stua.. Godbitboksen min på stuebordet har blitt raidet hørte jeg i alle fall.. ?

Det er vel egentlig eggstokkene som rasler mistenker jeg

Hvis dere føler at dere egentlig er litt klar for det, men at det er bare panikk og frykt som får dere til å knekke sammen, så snakk med BV. Jeg lover dere at dere kommer da aldri til å få den babyen uten kurs og godkjennelse ifra BV. Og hvis da enten dere eller BV finner ut at kanskje dere bør gå for hund i noen år til, så er der da ingen skam i det. Det viktigste er at dere er ærlige ang det hvis den følelsen skulle dukke opp.. Men den angsten for "hva i helvette har vi gjort?!!", den blir dere neppe kvitt dette året

Vel, vi kan gjøre det veldig enkelt; hvis dere ble gravid nå, hadde dere tatt abort?

Sånne ting kjem som oftest brått på i alle fall hos slike som meg men hvis det er noen trøst; det kommer til å være skummelt lenge etter barnet er i hus også

Du kan jo evt sende de en Mail og høre? Mindre masete, du kan sende ved CV osv. Like mye håp da mener jeg

Hvis dere selv føler at dere er et sted i livet der dere kunne ha planlagt egne barn, så ser jeg ikke noe galt i vurdere dette hadde jo vært fint for søskene å vært i samme familie

Ring og hør du du er vel neppe SÅ merkelig sosialt

Vel, hvis jeg ønsker jobb på sykehuset, så er det nøyaktig det jeg må gjøre. Nytter ikke å vente på det utlyses, for da har man nesten ikke sjans..

Pitbullen Krutsi liksom ? men ja, det hadd neppe gått rolig for seg i tlf hvis de prøvde seg til meg