Zitka

Gal dame du liksom.. Resten stemmer da

Ikke prøveledere, men testledere og figuranter.. men det er også veldig stor svinging på hvor mange som er intr å teste hundene sine, så vanskelig å vite hvor mange plasser man trenger.. men er klubbene litt samarbeidsvillige, så får man sikkert til å ordne egne dager selv for kull hvis man forespør før fristen for innmelding av arrangementer går ut..

Min hadde 6ukers turnus.. Så det gikk ca 1 uke fra han kom hjem til de hadde kommet overens, resterende 5 uker gikk problemfritt.. Men da var hun jo vant med å ha pappan sin rundt seg, døgnet rundt, i 5 uker. Så fra hun var ca 6 mnd, fikk vi reaksjoner når han dro bort på jobb igjen. Og måtte ha ei uke igjen som var tøffere igjen.. Nå er han 2 uker på og av, og ungen er 2,5år og yngste er 3,5mnd. Hun eldste snakker med pappa på FaceTime, hun vet at pappa er på jobb (kjører nå lastebil) og så snakker vi en del om lastebil. Mini'n ser også pappan sin på FaceTime, og hittil har det ikke bydd på noen problemer når han kommer hjem. Men nå har 3mnd-skeptisken slått inn, så får vi se hvordan det går om ei uke men selv om pappan har vært landfast siden M var 1 år, var hjemme med henne et par-tre mnd mens jeg var på skole og brukt mye tid på henne, er det fortsatt mammaen som er den som fikser, bestemmer osv. Er det noe, så går man til mammaen men det er jo heller ikke rart sånn egentlig.. For det er jeg som er den "stabile" som alltid er der.. Til og med når jeg var uti i jobb, måtte jeg finne meg jobb som passet med barnehagen..

Hahaha jeg har stalka deg big time! Over nett da bare men så posten du la ut på face, og jeg skjønte på måten du skrev det på at det var deg.. Skulle spørre deg her, men da kom jeg selvfølgelig ikke på brukernavnet bare elsker når slike ting bare faller på plass av seg selv og jeg ser jeg har tatt rett

Linni er heller ikke super tøff, men det starter med litt varsling, og så går det over til nytelse av å høre sin egen stemme

Linnilusa mi har faktisk fått folk usikre, men de kan for det selv når de lusker rundt Hagen men det hadde ikke vært en asylsøker som hadde kommet i nærheten hvis du hadde lånt rottisen jeg var jo så "snill" at jeg bandt den først rottisen min ved siden av traktoren til svigerfar for en del år siden, for jeg skulle bare hente noe. Da sto avløseren (polakk) og ventet til jeg kom og sa "OK" til hunden, for han var vant med at slike hunder hadde man ikke til bare kos.. og polakkene er ikke de eneste som naturlig er skeptisk på de søte små rottisene

Whippeten min både varsler og vokterjogger rundt på hennes område, hvis det kreves.. Og trengs det mer, har hun alltid en tungvekter, som bruker 1 min lengre tid bort til gjerdet enn henne, som kjem som backup Det er du som henger deg opp i det negative hun har nesten blitt benådet her i huset

Dixi er ledig for oppdrag hun

Vi pleier bare å titte ut igjennom vinduene og så vurdere derfra. I natt så vi ingenting, har utelys over hele gården, og noen som reagerer kun på bevegelser, så da legger vi oss bare å sove videre.. Det er nesten mer ekkelt når det ringer på døra og slikt om natta.. Men som oftest har de rent mel i posene, ellers ville de vel sjeldent ringe på.. Men det er noe ekkelt med det allikevel

Håper du ringte politiet? Sånt er veldig ekkelt! Og jeg har dessverre blitt veldig vant med det, og på den siden elsker å ha hunder som feks rottis.. Senest i natt faktisk har vi hatt fremmende rundt husene.. For hundene klikket i vinkel, men vi kan ikke slippe de ut da for da blir det nok skader er jeg redd vi så ingenting i natt, men nå ser vi at feks kaninburet er åpnet osv.. Det er bare voksne mennesker som får til det, for man må løfte opp hele taket og det er tungt. Men her er det ingen vits å ringe politi, for de er minst en time unna.. Men du verden det frister litt å ta med meg hundene ut og slippe de, for å skremme livskiten ut av de som holder på sånn.. Dessverre vet jeg at man vet aldri hva slags folk man møter ute, så man bør ikke gå ut sånn.. Det er alt for mye rart som drar forbi her..

For å blottlegge litt veldig privat for min del, så; Jeg må si det aller hardeste er at jeg veldig ofte føler meg så godt som alenemor og uten noen hjelp. Det er jo selvfølgelig ikke sant, men likevel mye sant.. Med M jobbet gubben borte halve tiden. Han var også hjemme halve tiden, men likevel falt mye på meg. For blant annet så kjente babyen han jo ikke igjen for hver gang han kom hjem fra jobb. Så jeg har hatt runder der babyen gråt fordi pappan prøvde å holde henne, hysteri fordi hun våknet på natta og oppdaget at pappan lå der osv. Men eldste er det fortsatt mamma som fikser ting, hjelper, ordner og har det siste ordet. Så selv om pappan er der, så er han ikke bestandig bra nok for M. Og kunne heller ikke avlaste meg så mye første året, og avlastning var et relativt begrep. Nå går det bedre, for nå sier jeg at hun skal gå til pappan sin nå er han bare borte i 2 uker og det går bra hittil med N. Et evig mas fra M om når pappa kommer (ironisk nok siden han ofte ikke er bra nok når han først er hjemme), men det går jo seg til. Foreldrene mine bor ca 1,5t unna, og de vil gjerne hjelpe.. Men hvor mye hjelp det faktisk blir er en annen sak. Svigerforeldrene bor vel ca 2 timer unna, men der er det veldig lite hjelp å få. Heller motsatt, siden svigerfar er litt av den typen mann som ikke direkte hjalp til med sine egne unger og mener at min sambo burde hjelpe til på gården osv når han har to uker fri fra jobben.. M har i tillegg vært håpløs for andre enn meg å legge, vi har ingen søsken vi kan bruke som barnepiker eller venner som M kjenner godt nok til å være igjen hos. Så hovedsakelig er det mamma som må trå til hvis vi trenger hjelp til det, men hun har jo gård og barn selv å ta seg av.. Så for min del har dette med barn vært veldig intens. For alle mine planer legges rundt gubbe og barn for at jeg KANSKJE kan dra på ei utstilling eller gå en tur med hund alene. Nå har jeg jo baby igjen som ikke tar flaske, så da blir ting enda vanskeligere igjen ei god stund.. Nettverk rundt seg er virkelig alfa omega..

Vel, jeg hadde vært alene med veldig aktiv tuppe i da 5 uker (og hun sov veldig lite sånn egentlig), vært syk i nesten ei uke med nesten 40 i feber, hunder som krevde sitt osv.. I tillegg var hun ekstrem frimerkebarn, så alenetiden i mange uker besto av at jeg lå i senga og så film mens hun sov, fordi hun våknet bare hvis hun lå alene.. Jeg måtte snike meg opp for å lufte hundene en gang i løpet av natta, men ikke uvanlig at jeg måtte la døra stå oppe og rugge på barnet som sov mens hundene tisset, bare for at hun ikke skulle våkne.. Jeg er glad for at jeg fikk den mest krevende babyen først, når jeg ikke hadde unger å ta meg av fra før

Jeg ammet til ca 22 mnd jeg har dog ikke noen direkte ønske om å gå så lenge denne gangen kjenner jeg

du får teipe de riktige

Høyst sannsynlig fordi vedkommende ikke er trønder ikke alle hopper til senga med en gang, vistnok.. men dette er ting jeg bare har hørt altså Pff.. Vi alle vet jo at man runder da oppover når man blir intervjuet

Ligge ammende om natta er det jeg virkelig ser på som en fordel med amming.. Men pupp i nesa og sparking handler også en del om vinkel babyen ligger i jeg baller hun sammen i fosterstilling, liggende på skrå, slik at hodet er større avstand fra meg enn rompa.. Og så sover vi søtt begge to etterhvert

Amme liggende er gull.. Men nå har ikke jeg omtrent pupper da, så de endrer seg ikke så mye om jeg står eller ligger

Det hjelper vel ikke på at jeg lider litt av søvnmangel sånn generelt ellers også

Jeg er så sær at hvis man skal ha en god hund til tjeneste, så hører man med folk som allerede har hund i tjeneste.. Det krever en god del mer enn hva vi "vanlige" har, så tipsene er ikke bestandig de beste..

Jeg kan også sovne sittende jeg når jeg sitter og ammer

3/4dl = 0,75 dl = 75 ml...

Jeg har tatt en sånn.. Lungebetennelse og helt sinnsykt dårlig, gubben lå da (heldigvis) rett utenfor Stavanger og uten jobb, så jeg fant lovverk, sendte Mail til gubben som videresendte til sjefen (som ikke var helt happy for det der), og fikk gubben hjem ei uke tidligere enn han skulle.. Da var jeg så dårlig form at jeg knakk sammen i gråt da gubben ringte og spurte om hvordan det gikk..

Ja! Helt sant jeg satt og snakka med pappa om noe helt annet, så jeg trykka bare litt i halvsvime

Nei, det er 0,75 dl.. Så det er 750ml..

Du biter tenna sammen og lar hverdagen fortsette.. Min eldste begynte å stryke meg på ryggen og si "dakar.. Æsja" når jeg kasta opp.. Når du får lungebetennelse og har baby på 6mne, så ligger man med dyne på gulvet, og prøver å underholde babyen.. Og mye går an seg selv.. Jeg ble storesøster da jeg var 13 og var som ei bonusmor.. Babyen fikk kolikk som varte i 6 mnd, så jeg var med på "skiftordningen" med barn og fjøs for at alle skulle få hvile seg litt mtp mamma måtte få sove, pappa måtte jobbe osv.. Så ikke uvanlig at jeg tok sene kvelder med skriking eller fjøsstell før jeg dro på skolen.. når jeg da selv ble mor, med en relativt lett fødsel, formen ble kjempe bra og ammingen gikk som gull.. Hadde jeg full kontroll jeg.. Det var easy peasy i forhold og var alene fra hun var 5 uker, i perioder på 6 uker med 3 hunder uten inngjerdet hage.. Dro på hundetrening og alt.. Men det gikk fort over da ettersom de måtte legge seg i senga og ville ta natta tidlig på kveldene.. Så da ble det mye mye alenetid.. Det ble også litt vanskelig i perioder da ene hunden ble pleiepasient fordi hun skadet seg skikkelig..