soelvd

Herlig dag! Kjempeflott vær og vi har nytt den i høyskoleparken med kamera og langs sjøen på svaberg. Vi har fanget fisk med hendene, plukket skjell som det lever noe i, dyppet tærne i det kalde vannet, klatret, sunget, solt oss litt og vandret rundt. Åh, det er så fint med sånne dager

Gratulerer så mye, @Malamuten! Leit at det ble en tøff fødsel men så godt å være ferdig med det, nå blir det bare bedre og bedre!

Synes vi skal innføre meldeplikt for @Malamuten

Gratulerer så mye

Musikkinstrumenter

Akkurat det! Samboer her irriterer seg også over det. At når han er hjemme med barna er han liksom barnevakt? Nei, da er han pappaen til ungene sine med alt det innebærer. Bleieskift, gi mat, etc men også å være en av de to viktigste omsorgspersonene til ungene og noe av det beste ungene vet. Ikke bare barnevakt, liksom.

Jeg er veldig enig i det. Her er det lov til å være sliten, trøtt og ikke en solstråle, men en regel gjelder uansett: vi må være rettferdige, snille og tålmodige med hverandre. Monti kommer gjerne med leker han vil leke med og Tuva blir illsint når hun er sliten. Da må hun faktisk bare få forklart at hundene bor også her og han er en hund så han forstår ikke at akkurat nå vil hun ikke leke. Så får hun forklart hvordan hun skal be han gå vekk (også får hun hjelp for han hører jo IKKE på henne ). Eller når Anne lugger Tuva, første gangen ble hun veldig sint men etter en god forklaring forstod hun at Anne er liten og ikke forstår sånt. Vi må jo lære å ta hensyn til hverandre og være snille med hverandre selv om vi er slitne og lei. Det synes jeg er så viktig! Ang det med turer så er jeg veldig enig med @SiriEveline, man kan ikke planlegge og tenke at om bare barna er vant til det så funker det med turer i bæremeis og sånn. Barn er så utrolig forskjellige og med så mye vilje! Her ville feks Tuva kun sove i sengen på daghvil så da var det sånn det ble, da. Så gikk vi tur når hun var våken, men da ville hun ganske tidlig ut og gå selv i stede. Når jeg har et barn på 1,5 år feks så synes jeg det er viktig å ikke bare hive de i vogna hver gang, de skal jo faktisk utforske, oppleve og lære noe om alt her i verden, naturen inkludert. Nå er Tuva 3,5 år og vi kan fremdeles bruke en halvtime hjem fra barnehagen, det er 150m, maks å gå. Ordentlig kvalitetstid er det også Ang lengre turer så er Tuva med på 2-3 timer lange fjellturer nå, det går veldig fint men ikke kjempefort

Mange kriser som finnes med små barn ja Ikke så lenge siden fullstendig melt down før barnehagen fordi det var en malt flekk på asfalten der hun skulle gå. Lett å fikse det liksom Det der med tur etter barnehagen kommer jo også veldig an på hvor sliten barnet er etter barnehagen. Og dagsform. Her har Tuva korte dager men allikevel finnes det dager hvor hun er helt utkjørt når hun kommer hjem og bare vil slappe av på sofaen, da kan jeg ikke dra henne med på tur liksom. Andre dager sprekker hun nesten av energi og vi kan være ute helt til leggetid. Umulig å planlegge sånt

Haha, ikke sant. Min bestemor, jentenes oldemor, var med til Kreta nå. Jeg har heldigvis en mann som er kjempeflink til å ta sin del av ansvaret for jentene både hjemme og på tur og han tar sine turer med trilling av Anne, plukke henne opp når hun våkner, skifte bleie, etc. Bestemor var helt overgitt og det var ikke måte på kommentarer som "herlighet så heldig du er Anette, han gjør jo så mye", etc. Hun syntes nok også at jeg var rimelig lat som ikke gjorde alt sammen selv Forøvrig, nå rjeg ser på en del venninner så føler jeg meg heldig som har en mann som tar sin del. Selv om man strengt talt ikke burde det

Her gås det tur når ungene har lagt seg. Nå er jo Anne så liten at hun er hjemme og vi triller på dagtid også, men uansett får hundene tur på kvelden. Om det er jeg eller mannen som går er litt opp og ned. I helgene prøver vi å få stablet hele gjengen ut på tur Hvis mannen er bortreist, noe han egentlig ikke er så ofte, så blir det mindre på hundene akkurat da, sånn er det bare. Da får vi tatt en tur på ettermiddagen (henter i barnehagen og går på tur med en gang) og sen middag. Men med en treåring på tur er det ikke akkurat trimtur

Her har det rett og slett blitt sånn at vi lager mat sammen/gjør det klart. Da kan jeg kombinere de to tingene jeg har lyst til, både være med Tuva og lage ordentlig mat fra bunn. Når Tuva er med så tar det evigheter, men vi koser oss med det. Pappaen er hjemme i fire-tiden så da spiser vi også vil hun gjerne leke med Anne eller noe sånt etter det. Ellers er det ballett tirsdager kvart over fem og bading onsdagene så de er litt travlere Det er djevelens verk i alle fall, det er helt sikkert Blemmer man gjerne får på hender, føtter, i/rundt munnen, etc. Tuva fikk det første høsten og det gikk veldig greit med henne, hun var ikke veldig plaget. Jeg fikk det derimot jeg også og det var helt grusomt. Blemmene på hendene og under føttene kjenes ut som de stoppet hele blodomløpet for hendene bare prikket og prikket og det var som å ha hansker med nåler inni. Skikkelig moro når mannen var på reisejobb og jeg hadde vesla på halvannet Vi har hatt en nydelig, nydelig uke på Kreta. Tuva på tre og et halvt og Anne på 3 mnd oppførte seg eksemplariske fra start til slutt og til og med reisen gikk som en drøm. De er så tålmodige, snille, glade og greie å ha med. Tuva er fremdeles tidenes storesøster som hjelper til, leker massemasse med henne og leser og synger for henne masse hver eneste dag, helt fantastisk å se på

Kjenner Ida og hundene, men jeg vil ikke ha cocker De er for små og de jeg har sett, Jippi også, har liksom ikke helt den holdningen jeg vil ha.

Tusen tusen takk, Helene Jeg tørr jo nesten ikke mase etter all hjelpen jeg fikk sist når jeg endte opp med golden allikevel, hehe (selv om det var ditt tips og med din velsignelse ). Vi må nok snakkes Reservert og forsiktig er definitivt ikke noe vi vil ha, det er jo nettopp den der glade holdningen jeg elsker (og i blant forbanner ) ved golden Kanskje jeg må ta en tur til Bergen for å hilse på springere Bittelitt mer følsomt hadde jo vært fint da, tror Monti bare har en svær stein i hodet Ikke trives jeg med smisker heller Hm, jeg tror kanskje jeg må holde meg til retrieverne Jeg vil satse i LP. Ikke landslagssatsing, men championat i alle fall Så da er det kanskje ikke noe for oss. Selv om hun i filmen var alldeles nydelig og akkurat sånn jeg kunne tenke meg Tusen takk for tips og hjelp alle sammen :-)

Ja, golden er virkelig en topp hund for min del, det er bare størrelsen jeg anker på, det blir trangt i bilen med to golden når den ene er 34 kg Toller er drømmerasen av alle raser, men jeg orker ikke tanken på å prøve igjen enda, etter den forrige splitter pine gærne ;-) Føler meg ikke trygg nok på at jeg klarer å lete frem linjer som både er bra nok og stabile nok, særlig ikke med småbarn i hus Ja, det kan jo høres sånn ut i tråden her. Man får nok golden kanskje enda mindre enn labradoren vil jeg tro, ned i så lite som 16-17 kg. Meeeeeen, da blir jeg litt sær på utseendet i stede, jeg synes ikke de skal være så små Men blir det golden må jeg nok kanskje kapitulere til en liten en ja. Monti sine foreldre er jo 21 og 25kg, var passe uflaks at min ble 34 Har forøvrig ikke sett noe særlig av små jaktlabber, synes de ser svære ut, men skal sjekke litt til Kjenner ikke til field i det hele tatt, hvordan er de arbeidsmessig, "holdningsmessig", etc? Vanlig springer er uaktuelt både pga pels og det jeg har sett av arbeidskapasitet. Cocker er for liten, kjenner et godt knippe av de og synes også de er forferdelig smiskete og "snikende"i hvordan de jobber. Ja, basert på svarene her så langt høres ikke springeren ut som hunden å kjøpe for LP, høyt stressnivå, lyd, etc frister lite. Vi holder jo litt på med spor, feltsøk, o.l., men det blir definitivt LP som skal satses, så da høres det ikke så veldig aktuelt ut. Tispe vil jeg heller ikke ha Liker hannhundene best og gidder ikke tispe og hannhund i samme hus heller. Spørs om jeg bare må gi meg på det og ta en "stor" hund til. Jeg vil ikke ha de bittesmå goldenene heller, synes de i alle fall bør være 20-25kg før de er noe særlig å se på. Men, kanskje jeg må gi meg på det

Snuser litt på neste hund og lurer litt på tanker rundt forskjellen på disse rasene. Har fra før av golden etter jaktlinjer og elskerelskerelsker den hunden. Allikevel synes jeg golden kan bli litt store, rent praktisk, så kikker litt på mindre raser også, spesielt springer spaniel. Jeg kjenner derimot ikke til så mange springere men liker veldig det jeg ser når jeg ser de. Noen som har noen tanker rundt springeren i forhold til golden? Lister opp hvorfor jeg liker golden: - Stødige hunder som tåler mye i hverdagen - "Potethund" som er med på alt. Spor, LP, agility, korte turer, lange turer, svømmeturer, etc. - Sosiale hunder som ønsker alt og alle velkommen (vel, dette er på godt og vondt) - Lekne, arbeidslystne, etc - En rak og fin "happy go lucky"-holdning under trening. Jeg trives ikke med måten de fleste feks BC jobber på med lav haleføring og litt "snikende" holdning, i mangel på bedre ord. Rak rygg, hodet opp og halen logrende i været vil jeg ha! Det skal bli LP-hund ut av den neste også og det viktigste er at den fungerer til det. Altså stor arbeidskapasitet, førerorientert, gjerne litt mindre enn golden, relativt sosiale, stødige, o.l. Aller viktigst er det selvsagt at hunden er så stødig at den finfint takler en travel hverdag med litt farting, småbarn i hus, o.l. Kan springer fungere? Evt andre raseforslag?

DET tenker jeg også. "Bare fordi man må legge tidlig på kvelden" høres rart ut i mine ører. Det meste av forskning peker vel på at barn bør legge seg i fornuftig tid og sove en god natt for å være uthvilte og takle dagen? Her sluttet vi med daghvil når hun var 1 år og 9 mnd, da var alternativene sånn: Sove ca 19.30-09.00 (som hun alltid har sovet omtrent) eller at hun la seg så sent som 21.30 ca og fikk en hvil på dagen (det var ikke mulig å få henne til å sove tidligere om hun sov på dagtid). Da høres en lang natts søvn mer fornuftig ut i mitt hode enn at de absolutt skal hvile på dagtid. Barnehagen her la uansett opp til en rolig stund når de andre sov, så da hadde de madrasser ut i gangen som man kunne slappe av på om man ville det. Hjemme ble det litt kos på fanget om hun ble sliten. Forsøkte oppdatere om dåp her om dagen men ikke kul om jeg fikk lagt inn bilder. Hadde en super dåpsdag med flotte familier, god mat og gode kaker, elsker sånne dager Dåpsbarnet oppførte seg eksemplarisk som vanlig, grei i kirken og sov seg gjennom hele selskapet omtrent Merk dere kaka, alle våre firbente "barn" Bordkort: Og bare fordi hun er så gullesøt:

Her er det tre kommuner som deler på vakta. Og er veterinæren opptatt, ja, da får du ikke tak i han før han er ferdig med feks en operasjon. Det er er jo ikke så heldig om det er veldig akutt.

Det fikk jeg ikke med meg, beklager Forstår godt at du ikke synes det er noe kjekt og at det butter litt imot da (og jeg prøver ikke å rekruttere noen til kirken altså, no worries ). Vi gikk også på søndagsskole, men det var fordi vi ville (de hadde kule klistremerker ). Jeg føler meg jo helt trygg på at å melde mine barn inn i kirken ikke vil få sånne "følger" (ingen i våre familier er sånn).

Jepp. Jeg forstår også at noen synes sånt er ille om de selv har blitt påtvunget det feks. Jeg ble døpt, pappa jobber i kirken (dog ikke som prest eller noe annet religiøst) men jeg har aldri, aldri følt at jeg ble tvunget til noe som helst og da ser jeg heller ikke på det som noen byrde at de tok valget for meg for 25 år siden

Jeg har ingenting i mot at folk velger å ikke døpe og jeg har aldri sagt man frarøver de muligheten til å bli kjent med kirken fordi man ikke døper. Jeg synes derimot det er ufint å påstå at vi frarøver barna våre religionsfrihet fordi vi velger å døpe de. At man ønsker å gi de en tilhørlighet i kirken fordi det føles ut som et naturlig valg betyr jo ikke at de ikke får lov til å velge selv når de er større. Jeg viser også barna mine at kjøtt er godt selv om de får velge selv. Jeg lærer de også at det å gå på tur i skog og mark er kjekt selv om de kan få velge selv hvor de går når de er store. Det jeg mener er at man fratar de ikke muligheten til å velge bare fordi man ønsker å gi de innsyn/smakebit av noe jeg selv står for og synes er ålreit. Men jeg ser jo det at å være medlem i kirken/melde barna sine inn er en voldsomt stor greie for noen. Det er det ikke for meg, mine barn har fremdeles valgmuligheten sin. Men jeg har sett min porsjon foreldre som tvinger religionen sin på barna sine, det er selvsagt IKKE ok uansett om man tror på kristendommen, hinduismen eller buddhismen.

Dobbel.

Vi tar vel alle valg for barna våre hele tiden? Vi former de jo, selv om det høres ut som noen ikke ønsker det? Om det så handler om å legge ut bilder av barna våre på nett, fortelle de om politikk og hva vi mener eller melde de inn i kirken. Jeg har selv blitt døpt og valgte å konfirmere meg. Konfirmasjonen handlet verken om penger eller tvang for min del, religion har ALDRI blitt trykket på meg og jeg er ikke voldsomt kristen heller. Men jeg synes kirken gjør en viktig jobb i samfunnet i forhold til mange ting, det ønsker jeg å støtte. Vi bor i et kristent land med kristne verdier og tradisjoner og det ønsker jeg å videreformidle til mine barn. Jeg var i dåpssamtale i går faktisk, det var lite snakk om gud og jesus, mye snakk om å ha et sted å høre til og et sted der man kan få støtte og hjelp, der man kan samles i glede og sorg. For ikke så lenge siden døde det en 18 år gammel gutt i dalen hjemme, ungdommen møttes i kirken selv om det fantes andre alternativer. For meg er sånne ting også viktige, derfor blir mine barn meldt inn i kirken så de også kan bli kjent med kirken og mulighetene som finnes der. Det kunne aldri, aldri falt meg inn å tvinge religion på noen og de skal få melde seg ut med en gang de sier de vil det. Men jeg synes det blir for enkelt å si at hvis ikke man er blodkristen selv og ønsker å frarøve barna muligheten til religionsfrihet så bør man ligge unna dåp. Så svart/hvitt er det ikke. Så svart/hvit er ikke kirken i dag.

Lokale (absolutt billigste vi får tak i her) kommer på 1000. De flaskene til bordkort 350. Litt penger på pynt (blomster, servietter, sugerør, etc koster jo litt). Drikke ca 500 (bokser kjøpt i Sverige, ble ikke noe dyrere enn halvannenlitere i Norge). Så koster det litt for diverse ting som kaffe, te, sukkerbiter, etc. Middag har vi regnet ekstremt mye på. Lage jegergryte selv, lage posejegergryte, lage enkelt koldtbord selv. Endte opp med kinamat som bare ble et par hundrelapper dyrere enn masse arbeid selv, 2500 totalt for tre retter. Så lager svigerinne vårruller og diverse folk lager kake. Svigesøstrene mine ville gjerne kjøpe et fruktfat (er noen her som lager noen råflotte) så vi takket ja til det. Vår guilty pleasure ble en sånn stilig kake som koster litt. Så da ble plutselig prislappen på 5500-6000. Men vi har nesten 30 gjester.

Tja, vi har mange småbarnsfamilier, det handler ikke bare om å kunne prate med noen. Og selv foretrekker jeg å sitte med familien jeg kom med i alle fall, da har jeg det hyggeligere. Var i 80-årslag nylig der familier måtte sitte både her og der for de tble så mye styr om alle skulle "hoppe en bort" hele tiden.

Til helgen skal veslemor døpes, 2,5 mnd nå! I går ble det laget bord"kort", ganske kule synes jeg de ble Også bilde av solstråla da, som har lovet å være snill i kirken