soelvd

Sånn tenkte jeg før og. Men, nå har en venninne av meg omplassert sin hund pga aggresjon. Hun fikk en omplasserer til å sile ut tilbakemeldingene, så gikk de gjennom resten sammen. De har funnet en dame som har tatt på seg sånne prosjekter med stort hell tidligere og som gjerne vil prøve han her og. Er det da feil?

JA! For min del er det faktisk lettere å ha valpen når jeg studerer. Man studerer jo like mye som en jobber (om du går 100%), men du har mye større frihet til å kunne være hjemme, disponere tiden selv, etc. For meg har det vært helt supert å kunne være mye hjemme med den de første årene. Lykke til, kos deg! Jeg gleder meg til bilder her på forumet..

Først: beklager så mye på deres vegne, det må ha vært grusomt. Har allikevel et spørsmål, håper ikke du vil ta det ille opp, jeg skjønner hvor utrolig tøft det må ha vært (siden vi sitter i samme situasjon selv nå, om vi skal avlive eller ikke). Men tror du det er lettere å ta en sånn avgjørelse om en så stor hund enn en liten en? Med tanke på at en liten hund ikke kan gjøre like mye skade? Bare lurer på om de med stor hund tenker veldig annerledes. Klemmer til deg

Hei dere! Sammen med en annen i klubben skal vi starte opp igjen miljøtrening/sosialisering for klubben en dag i uka etter en lengre pause siden størstedelen av klubben er agilityfrelst - så det har skortet litt på den biten.. Så, vi ønsker jo selvsagt at vi på første trening at folk kommer med sine tanker og idéer om dette, men det er greit å ikke komme helt tom for det selv. Vi vil gjerne kjøre noen treninger i forhold til utstilling, endel passeringstrening, hilse fint, etc. I tillegg til å arrangere sosialisering på et vis. Men i motsetning til tidligere så vil vi ikke at sånne treninger skal være frislipp av en drøss bikkjer. Det kan man gjøre andre ganger. Men målet for treningen er å få med seg flest mulig "normalt interesserte" hundefolk rundt om i byen. Så da tar jeg gjerne i mot tips, råd og tanker rundt hva som helst av disse temaene. Tips til treningsøvelser, kanskje leker, hvordan det bør arrangeres, etc. Vi står også fritt til å få leie inn kursholdere om vi skulle finne noe spennende så om noen kjenner til dyktige folk så skrik ut. Takker på forhånd!

HAHA, må bare si: samme her" Bortsett fra at jeg hadde et lam som het Bimbo...

Skvatt litt her, Fantasia har fått utslett nederst på magen der hun er hudløs. Skulle gjerne tatt bilde, men det er så klin likt små kviser at bilde ikke trengs. Hun har tidligere hatt sorte skorper på lignende områder, kan dette være slutten på disse prikkene? Hun er 14 mnd nå.

Skulle ønske noen på ærlig vis kunne kritisere Millan. I stede for NOK en artikkel der man hater Millan, bruker alt man ser mot han, snur alt til det negative og overdriver voldsomt. Om man kanskje kan ta med endel positive sider, sier seg enig i noe av det han står for (jeg ser ikke for meg at noen er uenige i absolutt ALT) så ville det vært mye mer troverdig for min del. Sånt svada har jeg lest før - om så skrevet med andre ord.

Når vi søkte og lette oss halvt ihjel etter info om tolleren husker jeg vi kom over denne tråden. Så nå som vi er LYKKELIGE toller-eiere så kan vi vel skrive våre erfaringer her. Vi brukte ikke så mye tid på å velge oppdretter, i ettertid skulle jeg ønske vi gjorde det. Dog var vi heeelt ferske på det området og visste ikke helt hva vi så etter. Ikke noe galt med hunden vi har eller kontakten og "servicen" fra oppdretter, altså. Jeg bare ser i ettertid som jeg har lest enda mer at vi kanskje skulle brukt mer tid for å være helt sikre. Når det kommer til rasen er vi superfornøyde. Vi ville ha en energisk hund, en med mye energi og som kunne brukes til masse rart. Nå er hun syv måneder og vi er SÅ fornøyde med lille hjerteknuseren vår. Hun er alt vi ønsket oss. Det er masse liv i henne, hun er leken, alltid med på ting, etc. Når det kommer til dette med nervøse så kjenner jeg i alle fall ikke igjen vår, hun er vel heller litt mye i motsatt retning, ikke redd NOE (utenom støvsugeren...). Hun er hoppende, bokstavelig talt, glad hver gang vi møter mennesker og dyr. Menn, damer, eldre, unge, barn. Men så var vi også klar over at de hadde rykte på seg for å være nervøse og jobbet enormt med sosialiseringen fra dag en. Vi har hatt to problemer med frøknen, hun er noe mataggresiv og hun har hatt vanskelig for å være alene utenom i buret. Men begge deler kommer seg. Noen hindringer må vi jo møte på. Vi har et håp om å bruke henne i agility og lydighet. Vi trener på kom-kommandoer, gå fot, etc og utmerket seg veldig fra dag en på valpekurs. Disse er jo energiske og arbeidsglade og når vi i tillegg fikk en veldig uredd og nysgjerrig valp så har nok det hjulpet på. Hun viser tegn til å kunne være flink i begge sportene. Fanta er en litt liten og nett type toller, så vi er veldig spente på om hun kan hamle litt opp med border colliene;) Vi altså superfornøyd og har ikke kjent oss igjen i noe av kritikken. Jeg leste også mye på at de ofte er stresset, lurer på om endel kan være det fordi de får for lite fysisk og psykisk stimuli? Kanskje? Vi var i alle fall veldig klar over at dette var en livlig hund som krevet mye. Vi trener på øvelser, lydighet, etc litt hver dag, alt etter hvor konsentrert og arbeidsvillig hun er. Hun er jo en valp, og vi driver ikke med tvangstrening, hun skal få lov til å være valp. I tillegg er hun på tur minst en time hver dag. Og nå er hun syv måneder, vi øker nok turtiden etterhvert. I tillegg er hun ute og leker med nabohunden ute på jordet ofte. Så rasen krever sitt (i alle fall vår lille buldoser/energibombe:)

Hehe.. Sylskarpe er ordet. Nå tror jeg at enten må vi ha vært veldig godt forberedt på det verste ang valp ellers så har ikke Fanta vært av de verste. Hun har bitt endel - men har aldri hatt lyst til å kaste henne ut *Sukk* Fanta er 5 mnd og har fremdeles igjen et par tenner som skal ut - og de klør! Skal bli deilig når det gir seg..

Æh, ja... Vi har noen sånne vi også:

La til en toller