soelvd

Samme her. Jeg tror rett og slett hun er for glad i mat..

Sitter her og ser om det i det hele tatt er mulig å kunne få valp nå i vinter. Tenker gjennom forskjellige muligheter. Studerer jo, tre dager i uken, så et par uker fri skal jeg klare å fikse meg. Dvs, studere hjemme. Ellers så kan jo samboern ta tre dager uken etter det, sånn at vi får tre uker hjemme. Men å da skulle ha en valp på 11 uker hjemme 3-4 timer alene av gangen (siden sambo kan ta en halvtime hjemme med den midt på dagen) synes jeg er litt tidlig og litt mye. Tenker jo tanken på å kunne kjøre til skolen en stund og ha den med i bilen - da får jeg jo hilst på den en gang i timen, men da må den jo til gjengjeld sitte i bur i stede for å gå løst hjemme. Og hva gjør man med kulden? Hva med å ha den sammen med naboens hund, er det noe alternativ eller vil ikke det gjøre noen forskjell? Nå vil jeg bare påpeke at vi haster oss ikke inn i noe som helst og vi MÅ ikke ha valp i vinter, men kullet vi foreløpig har på "førsteplass" kommer i januar. Derfor må vi undersøke nøye om det i det hele tatt er gjennomførbart. Hva gjorde dere som fikk valp på vinteren? Edit: aner ikke hva jeg tenkte på når jeg laget overskriften, den ble ikke spesielt dekkende.

Da ville jeg tatt det på magefølelsen. Hvilke har jeg best kommunikasjon med, hvem som har lengst erfaring, etc. Hadde jeg faktisk vært oppdretter hadde jeg nok hatt enda flere kriterier. For min del er det likegyldig om hunden er hjemme i 4 eller 8 timer så lenge det ikke er en hund med seperasjonsangst. Har jeg/vi fri så sover hun alltid på dagen og om vi er for aktive rundt om så går hun ut på soverommet og legger seg. For å få fred. Og sånn tror jeg de fleste er.

Om forskjellen var en hundeeier som ikke hadde store ambisjoner for hunden sin (nå er jeg kun intr i aktive raser) og ikke trener hunden noe særlig annet enn hund men hadde den hjemme i fire timer mot en hundeeier som er borte 8 timer om dagen men som er klar for trening og forstår at hunden trenger å bli brukt så ville jeg definitivt gått for det siste, jeg. Jeg ser at vår hund ikke bærer spesielt preg av det, hun sover alltid de timene uansett. Dessuten har jeg ganske sterke meninger om at hunder med et høyt aktivitetsnivå med bruk for hodetrim faktisk må få utløp for det. Synes det er mye mer mishandling å holde feks en toller ute i hagen eller bare på turer i bånd store deler av livet enn at den tilbringer 8 timer hjemme hver dag og får utløp for behovet sitt når matmor eller matfar kommer hjem. Og nå glemte jeg rett og slett multisitaten..

Ååh, sånn å forstå! Jeg skifta til en annen fane som også hadde oppe denne tråden - og da fikk jeg det plutselig for meg at det var et innlegg i mellom. Ikke spør hvordan, det er vel bare for sent for meg..

Det ER jo faktisk en vesentlig forskjell?

Mener oppdretter da at det er de første årene eller tror hun du skal være evig student?

Hva du mener er urelevant? Du vet du er i et diskusjonsforum? Og om du hadde lest innlegget mitt så hadde du skjønt at sånne meninger da kanskje ikke burde vært rettet mot meg? Som sagt, hunden er som regel hjemme maks åtte timer og da er hun aldri alene ettermiddag eller kveld. Og om du mener det er feil så mener du jo også da at folk med normal åttetimersdager ikke burde ha hund - its that simple.

Hvordan får du 8/24 timer til å bli mesteparten av livet? Og da mener du altså at folk med normale jobber (8timer dagen) ikke bør ha hund?

Fanta er hjemme opptil 9 timer om dagen - aldri mer. Vi er ofte borte en hel arbeidsdag, 8 timer, men å jobbe overtid en times tid sånn at det blir ni timer er sjeldent, da det ikke skjer ofte at BEGGE må jobbe overtid. Jeg er av den mening at når hunden er alene en hel arbeidsdag så skal den i alle fall få masse mental og fysisk stimuli når man kommer hjem og den skal ikke bli reist fra igjen på kvelden. Da tar vi henne med eller finner noen som vil ta en tur med henne eller låne henne hjem noen timer. Vi har dog møtt en del motstand når vi prøver å finne oppdrettere da endel oppdrettere synes at 8 timer er altfor lenge å ha en hund hjemme alene. Og da sier de også at ja - de ser helst at hjemmeværende, de som jobber halvt, par som jobber motsatte skift, etc er de som kan ha hund. Altså at alle med normale 8-timersdager ikke skal ha hund i det hele tatt.. Det synes jeg er overdrevet, Fanta virker ikke som om hun tar skade av å gå hjemme en hel dag, ofte gidder hun ikke komme og hilse når vi kommer hjem en dag, men når vi roper på henne og spør om hun vil ut en tur kommer hun travende. Virker atlså ikke som om hun er stresset eller vanvittig selskapssyk. Når vi er hjemme en hel dag sover hun som oftest til 14-15 i allefall.

Ikke sant. Og når vi faktisk ikke føler at hunden kunne vært annerledes på noe som helst vis foruten skavanken hennes så er det vanskelig å velge den bort. Dessuten har jeg jo knapt begynt å få litt kontroll på toller-miljøet. Også skal jeg sette meg inn i enda en? Nei, det blir nok en toller. Så er det bare å smøre seg med tålmodighet til sommeren kommer... Sukk

Hehe, ja.. Vi kikker og kikker på andre raser, men havner tilbake på tolleren hver gang. Kan jo reklamere litt og si at vi har fått en veldig god kontakt med Helene som har Kennel Blazing sun (som på forumet her inne). Ellers kikker vi også på et par oppdrettere i Sverige. Selv om det er spennende med nye raser så merker vi jo at Fanta strengt talt har vært midt i blinken for oss på alle andre måter! Ang de andre retrieverrasene så synes jeg de er litt store..

Vi vil ha en hund som vi må jobbe masse med for å få sånn som vi vil ha. Men vi vil ikke måtte jobbe med aggresjon og lignende. Utfordringer ellers er supert! Men det var kanskje det du mente.. Er inne på tanken å sjekke om noen trenger avlasting/pass noen måneder for å finne igjen tryggheten. Men det er kanskje vanskelig..

Svarer generelt her, jeg. Må bare si meg enig med alle sammen som tenker at kooikeren ikke er rett hund for oss. Dessuten må vi jo også være realistiske nok til å nå innse at vi ER litt skeptiske nå, vi kommer til å skvette for tulleting og virke usikre i visse situasjoner. Så en hund som utnytter dette (ubevisst) er definitivt ikke noe for oss. Tusen takk for lange, gode svar. Dere er jammen gode å ha! Nei, det har vi ikke, mye på grunn av utseendet (vi bryr oss visst om det og.. ). Men lover å ta en titt til. Har aldri lest seriøst om det. Takk for tips! Må bare legge til: Du veeeerden for en vakker hund du har :rolleyes2:

Hehe, og vi som vurderer å droppe tolleren pga det samme.. Sukk!

Det er kommet nye regler siden 2010. :-) Takk for info Det vet jeg ikke noe om. Men det er vel kanskje ikke så mye vanskeligere enn å ta en tlf til mattilsynet og tollvesenet..

Prøver å bli klok på alle disse reglene, men får det ikke helt til. Og tråder om lignende temaer er jo gjerne noen år gamle. Noen nyere erfaringer om dette? Både i forhold til moms, regler for å få den over grensen, kan de tas med når de er 8 uker, etc. Noen som kan hjelpe?

Noen her som har erfaringer med kooikeren? Eller kjenner til den? Hva er deres inntrykk? Vi vil ha en aktiv hund som gladelig er med på lange turer, agilitytreninger og lydighetstrening. Vi vil ha en hund uten frynsete nerver og masse ståpåvilje. Kan den passe, tro?

Og takk alle sammen. Satser på at det ordner seg for henne nå :-)

Håper ikke jeg heller. Akkurat nå har vi nok litt skrekken, men så går vi en vanskelig tid i møte med å sende henne vekk også. Takker og bukker for tips, råd og tlfsamtaler. :-)

Stemmer det. Takk for godt tips, det skal vi passe på å få med. Virker som om det er null problem å holde kontakt med de, har de allerede på facebook og for de var det en selvfølge å gi tilbakemeldinger. De viste veldig stor forståelse for at dette er tøft for oss og at vi gjerne vil høre om hvordan det går.

Og det er virkelig bare en pitteliten forsmak av alt sammen at hun har fjernet meg derfra og sånn. Ang ny hund så kommer vi nok til å få hjem de faste hundetrenerne våre med jevne mellomrom for å være helt sikre på at alt går ok. Det er vanskelig å slippe alle de tankene vi har hatt og måten vi behandler Fanta på (og det var vel nettopp poenget ditt). Så jeg er fullt klar over at det blir vanskelig å gi slipp på det. Sukk. Og takk igjen, det er klart dere skal få oppdateringer. Så mye tid og krefter som dere har brukt på oss så er det en selvfølge Tusen, tusen takk. Vi har i alle fall fått en annens mening ja - og noen som faktisk kan det. Det hjelper uansett hvordan dette ender.

Oppdretteren som for noen uker siden blokka meg fra facebook og sa hun ikke vil ha noe med Fanta å gjøre? Men du har nok rett, hun bør få beskjed. Selv om hun neppe bryr seg. Takk for lykkeønskninger og takk for alle innlegg den siste tiden. :-) Får se om vi finner en sånn standardkontrakt. Takk for lykkeønskninger og takk for innleggene dine

Hei dere snille hundemennesker som har hjulpet meg med tips og råd, ringt meg, sendt lange PM, etc. Jeg synes dere fortjener en oppdatering! I dag ble jeg kontaktet av noen (lenge leve jungeltelegrafen) som har hørt om Fanta og kunne tenke seg å gi henne en siste sjanse (de visste vi nå hadde bestemt oss for avliving). De er et samboerpar og utdannede instruktører, har jobbet med sånne hunder før og det er det de vil jobbe med i fremtiden. Problemhunder. Hun virket veldig ærlig og oppriktig, har lang erfaring med hund, mye fritid og bruker den på å være ute i skauen med bikkjene og å være på hytta. Jeg må bare si at jeg generelt er imot omplassering av problemhunder, men synes dette ble litt annerledes. Dessuten er vi klare på at går det ikke der så er det slutt. Nå sitter jeg her og forsvarer avgjørelsene mine igjen.. Tårene triller og triller, mest av lettelse over at vi ikke skal avlive, men også fordi vi ikke skal ha jenta vår så mange flere ukene. Så, trist som jeg er går jeg ut til Fanta for å se til henne på soverommet, da flekker hun tenner og knurrer på meg (jeg burde jo visst bedre, hun blir tydelig usikker når jeg er svak). Men det var egentlig bare godt, var ikke vanskelig å da kjenne på følelsen at "dette er rett". For jeg takler ikke det der, jeg er rett og slett redd bikkja. Så, da får hun en siste sjanse, så ber jeg til høyere makter om at hun får en ny start og blir en trygg og god hund igjen. Tusen takk igjen til alle som har engasjert seg. Så et par praktiske ting: finner ingenting i kontrakten om at oppdretter har krav på å få hunden tilbake eller noe sånt. Er dette regler som gjelder uansett? Er det vanlig å ha en kontrakt til hun som tar henne over, sånn med tanke på prøvetid, at hun skal tilbake til oss om de ikke får det til, etc? Takk for svar.

Vi tok henne aldri ut om hun allerede hadde tisset. I stede var vi nøye med å få henne ut så ofte som mulig (men uhell skjer naturligvis) og passer på å skryte masse når hun tisser ute. Da belønner vi, og dermed forsterker, at hun tisser ut og gjør det mye mer attraktivt enn å tisse inne - for da skjer det ingenting. Men litt tålmodighet må du ha - de må jo få litt tid på seg til å forstå :-)