soelvd

Holdt et foredrag i naturfag på videregående. På den tiden var jeg litt blyg og gruet meg utroooolig mye til å snakke foran klassen (rak motsetning til å dag.. ) og da prestrerte jeg å snakke om "orgasmer" i stede for "organismer". Guri så pinlig når hele klassen brøt ut i latter. I dag hadde jeg ledd så jeg grein av det sjøl, men på den tiden var det bare superflaut.

Hurraaa for en liten gutt! Nå er det tid for to nyydelige søstre!

Løp og kjøp Det er litt av en drømmesituasjon ja Jeg også! Han er definitivt mørkest i kullet.. Jepp, nå har han rundet 16 kg Sier det til deg også, løp og kjøp!

Gutta boys og kullsøsken Monti, Tell og Chili hadde playdate i dag. De koste seg stort i hagen og på tur i skauen 4 mnd Tell: Chili: Monti: Monti og Tell: Monti og Chili: Tell og Chili: Tell: Tell og Chili: Montien: Tell og Chili: Tell og Monti Fravenstre, Chili, Tell og Monti:

Takk for gode svar Og ja, jeg er enig i at hun ikke bør korrigeres. Men til mitt forsvar er det ikke så lett å tenke seg nøye gjennom og reagere rett når hunden hopper på min lille valp som hyler av redsel.

Vi krangler da ikke ang hundene.. Takk for innspill - sånn kan man også se på det, ja!

Takk for svar, nyttig å høre hvordan andre gjør det.. Det skal nok gå bra, men er fryktelig styrete akkurat nå!

Å si nei og sende henne på plass var i grunn så uskyldig som å få henne vekk. Hun blir ikke sendt på plassen sin og må være der hele tiden, hun tusler rundt som hun vil, hun. Og hun får ikke timeout fordi hun "ikke liker valpen" hun får timeout fordi hun knurrer, bjeffer og "flyr på" den. Men ja, kanskje er det enklest å innstallere huset med grinder. Og om det ikke faller i smak får han bare bli hjemme. Men vi (han) går glipp av mye når han ikke får være med på turene østover, det er synd. En løsning finnes det nok - det var jo derfor tråden ble laget. For å få innspill på forskjellige løsninger. Takk

Det er vel i grunn det jeg spør om - er det så enkelt? Kanskje kom det ikke tydelig nok frem, men jeg ville i utgangspunktet gjerne ha synspunkter for hvordan vi kan løse dette. Barnegrinder omgår jo bare det opprinnelige problemet. Kanskje er det fint for puddelen også om hun kan lære seg at hun ikke trenger oppføre seg sånn mot alle andre hunder - så hun kan slappe av litt mer. Og det er da IKKE mitt behov som går foran her. Han er 4 mnd og forandrer seg hver dag, JEG tenkte at det må da gå an å jobbe med dette. Ikke bare finne seg i at sånn er det. MITT behov har ingenting å si her. Min hunds behov er viktigst - og jeg synes den aller beste løsningen hadde vært at de kunne omgås - og trives med det. Ikke å stenge den ene inne et annet sted eller la den være igjen hjemme. Hadde jeg ikke brydd meg om hundens behov så hadde jeg jo ikke vært så opptatt av hvordan vi kan løse det - da hadde jeg latt puddelen gjøre som den ville siden den ikke gjør noen større skade enn å skremme. Jeg ser poenget ditt, så absolutt. Men det betyr ikke at det er rett. Her er jeg hundre ganger mer ivrig på hundetrening enn det mine foreldre er. De har hund for å ha en hund. Noe som i denne familien resulterer i at jeg er beinhard på mine synspunkter om hvordan Monti skal behandles - mens mine foreldre er tilbøyelige til å høre på hva jeg sier om hundetrening.

Takk for godt svar Jeg er helt enig i at de bør korrigere. Men akkurat da var det bare jeg som var hjemme - og da var jeg nødt til å sende henne vekk. Hun syntes tydelig jeg var litt for hard - så neste gang er jeg mildere. Selvsagt Nå var det i utgangspunktet ikke ment som å korrigere med harde metoder. Men jeg ville gjort det samme om det var min hund. Vi trener positivt, ja. Men enkelte oppførsler korrigerer jeg. Jeg synes ikke alt kan ignoreres vekk. Når det er sagt er jeg enig i innspillene om at et "nei" og "gå på plass" kanskje ikke gjør ting noe bedre. Takk for innspill!

Takk for godt svar :-) Ang gammel oppdragelse så mener jeg metoder som ender opp med en kua hund. Dog har jeg plassert et hav med litteratur foran nesen på han som oppfordrer til positiv trening. Så det kommer seg for hver dag

Du skjønner virkelig ikke at vi ønsker at hundene skal kunne være i samme hus uten at den ene hopper på den andre? Virkelig? Dette er foreldrene mine og når jeg de få gangene i året er hjemme har jeg veldig lyst til å ha bikkja med siden det er endeløse områder der han kan få gå på tur alene, han har et digert område å boltre seg på ute i hagen, etc. Alle søsknene hans og oppdretteren hans er her og vi skal gjerne hilse på de når vi er østover. SELVSAGT vil vi helst at hundene skal kunne fungere i samme hus. Jeg synes det er et helt normalt ønske å ha. Vi var hjemme 2 timer i går om har vært hjemme to timer i dag der hundene må være i samme hus. Bør man ikke gi det LITT tid? Hvem har sagt at vi ikke klarer eller vil trene bort dette? Det er jo nettopp det jeg vil ha tips på. Hvordan får vi det til å fungere? Og i min familie trenger man ikke sette seg ned og ha et svært møte der foreldrene mine spør med klare ord "kan du oppdra hunden for oss?". Litt forståelse har vi for hverandre. Så jo, jeg står friere enn om det hadde vært andre jeg ikke har et like nært forhold til, sine hunder. Du vet ingenting om hvordan vår familie fungerer, så hvordan du kan si det så bastans forstår jeg ikke.

Jeg er ikke lite løsningsorientert, jeg leser det du skriver men følte noe av det trengte litt utdypning fra min side. Og jeg syntes det var relevant å understreke at det er faktisk ikke bare når noen kommer til hennes hjem dette skjer - men overalt og hele tiden. Tja, det er foreldrene mine, ikke noen fremmede. Så jeg står litt friere enn til å bare "godta" at de oppdrar/ikke oppdrar hunden. Jeg tvinger ingen, vi har bare vært her i et halvt døgn - LITT må man vel se an før man eventuelt skiller de. Og vi er jo faktisk hjemme for å feire jul. Og hundene kommer til å være i familien en god del år til. Så det er vel ikke så rart at vi helst vil ha det til å fungere.

Takk for svar. Som sagt over, vi forsøker å forsterke de rette adferdene hos puddelen også. Men det er utrolig vanskelig å alltid være i forkant, jeg kjenner ikke hunden og blir litt overrasket over ting hun tåler og ikke tåler. Men vi lærer jo for hver time som går. Og - når hun først oppfører seg sånn virker det utrolig merkelig å ikke bli streng og be henne gå og legge seg. Blir ikke det det samme som å si at hun får lov? At vi ikke gjør noe?

Takk for godt svar. Jeg stanger uten tvil i veggen. De er gammeldagse i hundeoppdragelsen, forstår som sagt ikke at en valp ikke har godt av dette, etc. Jeg bare synes ikke adskilling er et langvarig svar på problemet. Ingen av hundene trives med å måtte bli skilt vekk fra oss heller. Ja, jeg forsøker å gripe tak i alle de riktige tingene hun gjør. Hun spiser lite og liker ikke godbiter som regel, men hun er glad i kos og klapp og responderer godt på skryt. Forsøker å bruke kindereggøvelsen en del ved å skryte og belønne når hun kun kikker på Monti når Monti har litt mer fart enn normalt. Forsøker også å belønne med skryt og kos når Monti får lov til å gå bort uten at puddelen gjør no.e. Men så er det jo helst de gangene Monti finner noe å leke med, springer etter meg, etc puddelen plutselig fyker opp. Så jeg har konsentrert meg om å forsterke de øyeblikkene der jeg vet puddelen begynner å bli skeptisk eller lurer litt på hva Monti driver med. Så kan vi kanskje prøve litt mer etterhvert - leke litt rolig og belønne henne når hun ligger rolig uten å vise tegn til noe, feks? Eller er vi på jordet?

De skal lære seg å takle hverandre ved å ikke være sammen? Og at hun er en av utskuddene som ikke liker noen tror jeg nok. Siden hun oppfører seg sånn samme hva slags hunder og i hvilke sammenhenger det er snakk om.

Jada, men svarene fremstilte han som en typisk irriterende valp. En som skal leke hele tiden, hopper spretter og har bånn gass. Og sånn er han ikke.

Og poenget mitt er at hun er sånn uansett hvor og i hvilken situasjon. Hun var like ille når de kom på besøk til oss. Tålte ikke at Fanta lekte, ingenting. Og om DET er normal oppførsel så synes i alle fall ikke jeg at det er akseptabel oppførsel

Det var det første jeg tenkte også.

Ser jeg burde nevnt et par ting til i åpningsinnlegget mitt: - Det er foreldrene mine vi er hos (noe som gir meg litt friere tøyler). Dessverre tror de ikke på at dårlige opplevelser hos en valp kan prege de resten av livet, de tror det er helt normalt at bikkja oppfører seg sånn og at det skal være sånn, etc. - Monti har ikke vært en irriterende valp. Han var helt rolig når han fikk hilse på Nemi første gangen, underkastet seg med en gang og allikevel knurret Nemi. Dette var ikke hjemme og pappa var ikke i nærheten. I tillegg har hun også oppført seg sånn feks på hundeklubben og lignende. - Jeg understreker igjen, han er ROLIG for det meste. Han oppsøker henne aldri, kryper sammen bare hun nærmer seg og det er utrolig lite aktivitet som skal til for å få den reaksjonen hun har fått. Ja, vi kan alltids skille av. Jeg burde også nevnt at det om to dager kommer to hunder til - en fransk bulldog som er en rolig bedagelig hund og en 9 mnd gammel dvergpincher. Lurer på hva puddelen kommer til gjøre da. Men som nevnt over så er Monti utrolig rolig og bedagelig, ingen irriterende valp sånn Fanta helt klart var.. Kanskje jeg får kjøre til byen og handle kompostgrinder.. Hmm.. Les det over, så har du litt mer info å gå etter Ellers, nei, man vil jo ikke trene og styre i jula. Men de skal jo helst gå overens de neste 8-10 årene.. Tja, jeg oppfatter henne som dårlig sosialisert når hun knurrer på alle hunder uansett situasjon, sted, etc. Og jeg trodde i alle fall ikke det var normalt å bølle sånn med en liten valp bare fordi han tar opp tauet sitt fra gulvet (ja, det var alt som skjedde). Monti er ingen irriterende valp, han er superrolig og enda roligere nå som han ikke tørr røre seg omtrent (jada, litt overdrevet). Det er derfor jeg tenker det kanskje bør jobbes med, siden han neppe blir ENDA roligere med tiden. Ellers, tusen takk for svar og innspill, alt er godt mottatt!

Vi vil jo forresten aller helst jobbe med dette. Det er utrolig kjedelig om Monti aldri kan være med oss når vi reiser hjemover.

Nei. Jeg sier klart og tydelig "nei!" og sender henne på plassen. Da kryper halen mellom bena og hun legger seg på plass. Går jeg bort til henne viker hun blikket, snur hodet vekk, etc. Jeg vet ikke om jeg bør takle det på noen annen måte? Hun har i alle fall fått en rask, negativ respons. Problemet er at hun kan ligge rolig på plassen sin i et sekund og plutselig er det et eller annet Monti gjør som får henne til å hoppe opp og hoppe på han. Utrolig vanskelig å forutse.

Vi er hjemme på østlandet i julen og har med oss Monti for første gang, han er nå blitt 4 mnd. Jeg har vel såvidt nevnt det tidligere, men foreldrene mine har hentet en omplasseringstispe, en kongepuddel på rundt 4 år. Sånn jeg oppfatter puddelen så er hun dårlig sosialisert, hun knurrer utrolig mye på Monti (og gjorde det også på Fanta). Om han kommer for tett opptil henne feks. Bein passer hun på ovenfor han, så det kan vi ikke ha fremme. Hun fikk nemlig et bein for en gangs skyld, Monti gikk i nærheten og hun hoppet over han, bjeffet og var sint, men thats it. Monti hylte og skreik, sikkert i sjokk fordi han var redd. Ellers gjelder det samme leker, og ikke bare hennes leker, men Monti sine også. Om han leker med noe (om så bare rolig) så hiver hun seg over han, bjeffer og tar fra han leken. Så vi har fjernet alle leker også. I tillegg gjør hun det samme om Monti blir for intens på pappa - for han er hennes, liksom. Det virker også som om hun ikke tåler at Monti har noen form for aktivitet inne, bare han hopper litt, bjeffer eller noe lignende så er hun der og knurrer på han. Jeg trenger vel ikke si det, men det er utrolig kjedelig/vanskelig/skummelt for en så liten valp. Og å holde en 4 mnd gammel valp i ro uten en eneste leke eller et tyggebein er vanskelig. Ja, vi går ut og leker, men det er rimelig kaldt her så han vil fort inn igjen. Å skjerme de er selvsagt en mulighet, men det er kjedelig om jeg må sitte på et rom alene med Monti mens alle andre feirer jul Vi klarer vi alltids å finne et sted han kan være i julen håper jeg, om dette ikke går. Jeg nekter å la han lære et så dårlig språk som denne puddelen har eller at han skal bli redd. Men man ser jo tydelig at Monti ikke tørr hoppe og sprette som han vil, han kryper sammen og underkaster seg bare puddelen nærmer seg og virker veldig dempet. Det kan umulig være bra i lengden. Nå skal det sies at vi kom hjem i går kveld. Vi skal være her til og med 2. juledag, altså en uke til. Hva tror dere? Skal vi bare sette han bort? Trist med jul uten Monti og han har dt vel i teorien best om han er med oss han kjenner. Hvordan holder vi de adskilt? Evt hvordan bør vi reagere når puddelen bøller? Alle tips, tanker og meninger tas imot med takk.

Å herlighet..

Hahaha, jeg mistolka virkelig "på vei opp". Så HERLIG!