Gå til innhold
Hundesonen.no

Puttiva

Medlemmer
  • Innholdsteller

    848
  • Ble med

  • Besøkte siden sist

  • Days Won

    7

Innlegg skrevet av Puttiva

  1. Ico ble Ico av flere grunner. Først og fremst ville vi ha et litt utypisk navn, men som er lett å gjenkjenne, lett å si i alle mulige settinger. Kort navn, to stavelser - helt perfekt. Videre så er både jeg og sambo evige nerder. Han mer på spill enn meg, og det er mange spillfigurer som faktisk har ganske ålreite navn. Film- og spillskapere er kreative mennesker. Så vi tenkte litt gjennom ulike spill om det er noe bra der. Så fant vi Ico da! Jeg syns Ico er et fint navn, jeg :innocent:

    The protagonist is a young boy named Ico who was born with horns, which his village considers a bad omen. Warriors lock him away in an abandoned fortress. During his explorations of the fortress, Ico encounters Yorda, the daughter of the castle's Queen. The Queen plans to use Yorda's body to extend her own lifespan. Learning this, Ico seeks to escape the castle with Yorda, keeping her safe from the shadow-like creatures that attempt to draw her back. Throughout the game, the player controls Ico as he explores the castle, solves puzzles and assists Yorda across obstacles.
  2. Slike tankebaner mener jeg hunder ikke har hjerne til å mestre. Om en hund faktisk står å gjør noe "ulovlig", så viser den jo i praksis der og da at den ikke vet at det er ulovlig. Jeg tror nok det bare er oss mennesker som blir "kriminelle" for å si det på den måten.

    Ja, om du ser på det så ordrett, ja. Men om man ser på det litt breiere, så er det jo egentlig ikke så veldig hokkuspokkus. Hunden trenger f.eks. ikke der og da å vite at den gjør noe ulovlig, men når den får korreksen og "oida, stemmer det", så slutter den, og danner etterhvert en negativ assosiasjon til den gitte tingen. For hver gang så kommer "oida, stemmer det" raskere, og til slutt vil ikke hunden starte engang. Det er der vi er i oppdragelsen til Ico nå, på ting som ikke er lov. Han vet at ting "ikke er lov" (les gir kjipe konsekvenser), men det er ikke alltid han husker det i tide, og dermed må vi fortsette med repeteringen for han. Men jeg gidder ikke å lede han vekk, dulle med det og gi han alternativer lenge, for han forstår nok til å ta til seg korreksen, og finner noe annet å gjøre istedenfor. Etterhvert vil han forhåpentligvis ikke starte med tullet sitt i det hele tatt, det være jage katter eller bite bånd. Og han er blitt langt bedre allerede, selvom det ikke er helt perfeksjonert enda. Handler ikke om å terrorisere eller banke bikkja, men gi den assosiasjoner som vil minske den uønskede adferden.

    Men som sagt; det er jo stor forskjell på en 10 uker gammel valp og en 10 måneder gammel en, og det må jo tas hensyn til.

  3. Det er litt forskjell på hva man definerer som valp og da. Jeg kaller Ico for valp fremdeles, han er 10 mnd gammel, men likevel ganske valpete av seg. Og jeg irettesetter han hvis han gjør ting som ikke er lov. Da han var 9 uker gammel irettesatte jeg han aldri, da gav jeg han alternativer. Nå er han stor nok til å vite hva som er lov og ikke, og til å finne seg sine egne alternativer, men han er fremdeles en valp på mange måter. Valp i voksen kropp med overdrevne mengder hormoner, men likevel valp.

    Men ja... Jeg bør vel snart slutte å kalle han for valpen, vel...

  4. Åååh! Dette høres SÅ kjent ut! Ico gjør også sånn, om han blir skikkelig uenig med meg om noe. Om det er at vi forlater en kul plass, om han av ulik grunn ikke vil gå, om han virkelig ikke vil linn, etc. Han legger seg derimot rett på ryggen da, med beina rett opp. Det vi gjør når han begynner slik er bare å få han opp på beina igjen, tar han i kortkort bånd slik at han ikke får muligheten til å kaste seg rundt, og trasker avsted. Hadde det vært opp til han, hadde han blitt slept hele veien, men det får jeg meg liksom ikke helt til å gjøre.

    68144_10200389384643577_1629028417_n.jpg

    • Like 9
  5. Da ico var mindre var det mange som lurte på om han var rev. Hallo, liksom. Til slutt sa jeg ja. Det var en guttunge som spurte, så løp han bort til venneflokken sin og sa "Det var det jeg sa! Jeg visste det! Det er en rev!". Holdt på å knekke sammen inni meg :lol:

    Nå har de gått over til å si "Det er nesten en isbjørn, jo!". De er veldig fornøyde med seg selv når de kommer fram til den konklusjonen.

  6. Drar opp denne litt igjen, jeg. Jeg har et lite problem, som ikke er helt tatt opp her sålangt, så da drar jeg tråden videre.

    Dyret mitt har S.I.N.N.S.Y.K.E. menger med pels rundt halsen. Den er latterlig tykk og kompakt, men også lang, og står rett ut. Så det må jobbes med for å få halsbåndet inntil halsen, og ikke bare oppå pelsen. Diameteren rundt halsen med og uten pels er svært ulik. Sålangt har vi brukt et helt enkelt klips-halsbånd med reguleringsmuligheter fordi jeg ikke ville kjøpe nye halsbånd hver uke. Det er 2 cm bredt, og usynlig pga all pelsen. Det har slitt litt på pelsen, men ikke sånn allverdens, det kan jeg overleve. Det det derimot gjør, er å tove pelsen under/rundt slik at det blir en tett liten "pelskant" rundt hele halsen.

    Stort sett bruker vi sele på han, Hurtta brystsele, men jeg liker å ha på han halsbånd med tag just in case. Selen derimot har klart å nappe ut en flekk midt på ryggen hans, der er han tom for dekkpelsen og har kun underull. Det er fordi overpelsen er såpass lang at den kommer innimellom ringen og festet til kobbelet på selen. Og dette problemet er jeg redd kanskje kan skje på mange type kobbel som har en del bevegelsesfrihet og rom for steder hvor pelsen kan sette seg innimellom, typ strup og halvstrup etc. Jeg vet ikke, jeg bare frykter. Videre bør ikke halsbåndet være for bredt, for da må det legges oppå all pelsen og størrelsesforholdene blir feil. Det bør enten være et halsbånd som kan være på hele tiden, eller et som er lett å få av og på når man skal ut og inn, da med pelsmengdene tatt i betraktning. Det vi har nå, er det nesten et prosjekt å ta av og på fordi det er så mye pels i veien.

    Så ja, halsbånd som enten er enkelt å ta av/på, eller kan være på hele tiden, som ikke napper pels, og ei heller floker. Kravstor?

    :icon_confused:

  7. Men så er det jo forskjell på å skulle ha noen for litt hygge i senga, eller om det er "den eneste ene" (får man treffer den eneste andre....). Det er mye jeg ikke kunne levd med på permanent basis, men sett gjennom fingrene for en kort affære. :P

    Slår ikke det litt begge veier da? På permanent basis kan jeg drite i at vedkommende ikke alltid går med skjorte hver dag, men hadde det vært en ONS, så hadde det jo vært et mye større pluss fordi det er attraktivt. Bare for å neve noe. Det meste med utseende er vel viktigere hos en ONS enn hos en fast partner, mens hos sistnevnte er definitivt personlighet mye viktigere. Jeg syns også ører uten øreflipp er penere enn med øreflipp, men jeg kunne jo nesten ikke brydd meg mindre om at samboeren min har øreflipp :P

    edit: Selvsagt er jeg enig i at man jo er, og bør også være, mer picky i valg av langtidspartner. Poenget er bare at man setter ulike krav på flere områder utifra hva man er på jakt etter.

  8. Gitar :wub:

    ellers...

    humor, glimt i øye, pent smil, god lukt uten å være dynka i parfyme, intelligens, litt rufsete (må være velstelt, men ikke strigla glattbarbert, sleik etc).

  9. Et fotoalbum fylt med minner fra vennskapet deres. Eller en drømmebok? En bok man kan skrive ned alle drømmene man har om framtiden. Ønskede reisemål, oppnåelser etc. Du kan starte med å skrive inn noe som du vet hun drømmer om.

    Ellers litt vanskelig å komme med ideer uten å vite mer om henne. Hva driver hun med? Hva liker hun?

×
×
  • Opprett ny...