Puttiva

*klipp*

What she said!

Planlegger å ta turen til Rondane neste uke. Ganske impulsiv idé jeg fikk idag, men håper på å få det til. Tenker å telte underveis, mandag - torsdag-ish. Vi er ganske noobies på slikt, men jeg gleder meg stort. Skal bruke uka til å kjøpe inn alt nødvendig som vi ikke har eller får låne, pluss lese meg opp best mulig.

Noen som har noen tips til... hva som helst, eller ideer å komme med?

Søta

Jeg har støtt på situasjonen én gang. Da var jeg alene med en 8 uker gammel valp på armen, og en 27kg samojed, en del bagasje og dårlig tid. Neste og siste tog gikk om et par minutter, og jeg ante ikke hvor det var heis, eller om det i det hele tatt var heis, så da tok vi rulletrappen. Vanlig trapp var det ikke. Med hjerte i halsen, og stor påpasselighet i av og påstigning, så gikk det helt fint, ingen skade skjedd, men jeg liker ikke tanken. Samojeden har jo en del pels under og rundt potene, så tror jo faren for skader er litt høyere der. Prøver så langt som mulig å unngå rulletrapper.

Fiiine krøllebøllene

Koselig å se deg her, Lena!

Jeg er grisemisunnelig på alt garnet ditt, Mari! Sukk...

Jeg sliter sånn med besluttsomhetsvegring. Jeg vi ha alt, men klarer ikke å bestemme meg, og ender opp med å ikke kjøpe noe. Jeg trenger mer garn! Og bedre organisering på det jeg har...

Hei Torkel! Du er knallsøt!

Morsomt med fler samojeder her. Fiiine, gode hundene!

Å ta en test i seg selv, er ikke skadelig for noe annet enn lommeboka. Hvordan man derimot forholder seg til resultatene, avhenger helt av hvordan statusen er på rasen ellers. Hvor representert testen er, og hvor representert sykdommen/genet er. Jo mer man vet, jo lettere er det å forholde seg til.

Er et skadelig sykdomsgen representert i 50% av populasjonen, så er det galskap å ekskludere alle de, men man kan starte med å ekskludere homozygot positive som fødes i kull (genteste valpene, og ikke la homozygote gå videre i avl). Så setter man en tidsramme på det. Etter så-så mange år, skal ikke homozygot positive være i avl i det hele tatt, og hetrozygote skal kun parres med homozygot negative. Fremdeles testes valpene, og kun de som er negative for genet, kan gå videre til avl. Etter enda et gitt tidsintervall skal alle hetrozygote også ut av avl. Lager man en plan, så skal det i teorien bare at to generasjoner før man et kvitt et slikt gen.

Verre er det jo med de sykdommene det testes for, men som ikke er plassert i genomet. Men det er uansett det samme; hvordan man skal forholde seg til det, må vurderes utifra resten av rasen. Jo større problemet er, jo mer varsomt må man forholde seg til det. Derfor er det også viktig at så mange som mulig testes for det samme, slik at man har en oversikt på rasens helhet. Testes 10 av 1000 individer, og alle er negative for sykdommen, så er det ikke noen god indikasjon på rasens tilstand. Det kan, hypotetisk sett, fremdeles være 990 individer som er rammet. Men istedenfor å la vær å teste de 10, bør man heller oppfordre til å få det 990 andre også til å testes. Hvertfall en større andel av populasjonen, om ikke alle. Man kan kalkulere seg fram til hvor mange som bør testes i forhold til hvor vanlig sykdommen er og hvor innavlet rasen er. Om halve populasjonen er testet, og det fremdeles ikke er noen positive, så er det kanskje ikke like nødvendig å teste den andre halvdelen, som om tilstanden hadde vært slik at det var syke hunder i den testede delpopulasjonen. Det idealistiske er jo at alle hunder testes for alt, alltid, men dessverre er ikke det realistisk. Penger styrer oss mer enn vi ønsker.

Men jeg tror ikke man kan gi noen fait på hvordan man avlsmessig skal forholde seg til testene, da det kommer helt an på hvor stor del av populasjonen er testet, og hvor stor del er rammet av sykdommen. Arveforholdene til den gitte sykdommen og alvorlighetsgraden er og viktig å vite mest mulig om før man sier at "slik skal det gjøres".

Jeg blir så godt humør av bildene av han og Ozzy Fantastisk søte sammen! Nydelig pusemann!

Mange raser er jo langt mer populære enn hva som er bra. Det fører som mange vet til problemer som gemytt, helse osv. Hva kan man gjøre når man er i en slik situasjon? Hvordan kan man få en rase mindre populær samtidig som man prøver å forbedre dens problemer? Noen tanker?

Det er ingen spesiell rase jeg tenker på, jeg mener mer generelt.

Jeg både dobbelt- og trippeltposter jeg, så det så!

Fått nye bilder av både Afro og Shion. Siden jeg selv ikke har sett hannkatten i livet, må jeg bare stole på andres omtaler om han, pluss bilder. Og jeg er mer sikker enn noen gang på at dette kommer til å bli en knallflott kombinasjon. De kler hverandre så bra at jeg får ikke sagt det Nå må bare Afro se å få løpetid snart, for dette gleder jeg meg stort til!

http://www.youtube.com/watch?v=GJZT28Qj9Z4

Plenen er klippet for første gang i år! Yay! Det betyr at det er SOMMER!!

Mye katt. Alt som har med avl å gjøre, sitter i styret til raseklubben, +++

Litt håndarbeid

Webdesign og programering

Amatørmessig hagearbeid om sommeren

Og det er vel det jeg får tid til. Studiene tar veldig mye tid. Facebook og

Ico har bursdag i dag! Sin aller første bursdag! Tiden har gått fort, og han har blitt en veldig fin hund, både på utsiden og ikke minst innsiden. Verdens beste Ico-Pico er han, fortenk!

Ikke de beste oppstillingsbildene, men man ser nå utviklingen hans fordet

Han er fremdeles like glad i strand og vann, og hele han lyser opp når vi nærmer oss standa. Det er ikke mye som kan måle seg da

The long goodbye

The recovery:

Four-way failure:

The lonely college student:

The master:

The three-way-miss

The follow-up

The distraction:

I just ment to itch my face

The follow-up part 2:

The phantom-five:

Jeg er litt trist på nabobarnas vegne. Vi deler felles gang med dem, og har sko osv stående i den yttergangen. Vi har en gjensidig avtale på at vi støvsuger annen hver uke, og er "enige" om at vår hund drar med like mye skitt inn som hennes to barn. I alle fall. Her om dagen fikk jeg "kjeft" av guttungen. Han er 4-5 år gammel. Situasjonen var slik at jeg var på vei ut med Ico. Han kommer ut i gangen og sier følgende:

"Hunden din har ganske mye pels. Og det hender at den faller av i gangen her. Det hadde vært fint om du var flinkere til å rydde opp etter han. Du skjønner, jeg får ikke lov til å gå ut i gangen her i bare sokkene, for da blir jeg skitten på sokkene, og drar det med inn. Så da må jeg stå på kanten av døra sånn her, og lene meg fram for å hente skoene mine før jeg tråkker i gangen. Det er litt slitsomt, så det hadde vært fint om du husket å rydde opp etter hunden din hver gang dere går forbi her".

Jeg er fremdeles sjokkert. Skal 4-5-åringer virkelig måtte gå rundt og bekymre seg for å bli skitten på sokkene sine?! Skal de ikke få lov å sette beina sine på gulvet i en helt normal-skitten yttergang?!

Ha ha ha! "Beholde", som om det er mitt kull.

Men ja, seeee da! Helt vilt.

Litt ditt Hallo, du må jo få litt av æren som kommende eier (av både mor og barn. Jupp)

Du må jo beholde den helt til venstre! Mamma-lookalike, jo!

Tja... Jeg vet egentlig ikke hva jeg snakker om, det skal jeg ærlig innrømme Jeg har lite erfaring med egentlig de aller fleste raser, og synser og tenker høyt mer enn hva jeg vet

Slik ting er nå, kommer jeg ikke til å satse høyt på noe hundesport. Jeg regner heller ikke med at det kommer til å snu over natta. Litt ja, men jeg vil ikke kalle det satsing. Jeg skaffer meg ikke en hund for å konkurrere, men jeg kan evt prøve å konkurrere dersom jeg har en hund jeg kan gjøre det med, om det gir mening Det er ikke pri 1, men heller en bonus.

Jeg har vært borti noen retrivere som jeg blir sliten av å bare se på, hehe. Det har vært unge hann-flatcoater, så kan lett ha noe med alder og hormoner å gjøre. De har virkelig boblet av å eksistere og være alle steder samtidig, og mer i lufta enn på bakken. Sikkert kjempemorsomme hunder, men tror for min del det blir litt... mye. Hadde hunden vært halve størrelsen hadde saken vært annerledes. De fleste retriverne har jo en viss størrelse på seg og, og hadde nok foretrukket en litt mindre rase. Max 20kg-ish? Heller liten enn stor, men heller ikke miniatyr.

Ang førerorientering tenker jeg nok mer at jeg ønsker en hund med ikke altfor stor radius, lett å ha løs, som er interessert i hva som skjer rundt meg og med meg, kontaktsøkende etc. Men ikke nødvendigvis en som lever og ånder for å vite hva jeg driver med. At den kan slappe av inne f.eks. Mye av dette kan nok fint trenes fram, men likevel greit å velge rase hvor det ligger relativt naturlig. Gav det mening?

Samojed er jo også en relativt førerorientert polarhund. Men det er fortsatt polarhund ;-)

Samme blir det vel med whippet, at de er mer førerorientert enn saluki gjør den jo ikke til veldig førerorientert hund.

Buhund er spisshund, men den er vel litt mer førerorientert enn smittet av de rasene.

Ah, slik å forstå.

Ja, samojeden er mer førerorientert enn de andre polarhundene, men min ideelle hund hadde nok vært hakket mer førerorientert enn som så, uten at det nødvendigvis trenger å være på nivå med BC. Jeg har inntrykk av at høy grad av førerorientering lett kan bikke over i stress ("hva gjør du nå? Skal du dit? ja? Vi kan gå dit! Jeg blir med! Skal du ikke dit likevel? Neivel? Denne veien? okay! Hurra! Denne veien? Hva gjør du nå?" osv ). Mulig jeg tar feil.

Første tanken som slo meg var labrador eller golden

Jeg har tenkt tanken med jaktlinjene der. Showlinjene syns jeg blir for store og tunge, men jaktlinjer er jo en mulighet. Bare ikke de blir for krevende på rolige dager? (jeg vil kanskje ikke tro de krever mer enn en samojed sånn sett, det er jo hans nivå vi ligger på, og kommer til å ligge på) Og jeg kommer ikke til å jakte med den, men det har jeg inntrykk av at det er mange andre som heller ikke gjør, så det er vel kanskje ikke et must.

Tror kanskje ikke whippet er noe mer førerorientert enn en samojed. Kjenner ikke rasen veldig godt, men mynder generelt er jo ikke kjent for det.

Kanskje en gjeterhund (gr1) hadde passet deg bra? En av de ikke heftigste rasene/linjene?

Evt en gr 8 hund

Jeg mener å ha hørt at whippeten er forholdsvis førerorientert sammenlignet med andre myndrer, men det sier jeg med et veldig stort forbehold. Som sagt innledningsvis så kjenner jeg jo ikke rasen i det hele tatt, og skal egentlig ikke uttale meg.

Jeg har tenkt en del på gjeterhund, men føler så veldig mange av dem er utsatt for stress og nerver? Sett bortifra det er jeg veldig glad i de hundene. Føler det er litt bingo hva man ender opp med, selvom man selvsagt kan gjøre et godt forarbeid med valg av linjer osv.

Gr.8 hundene har jeg og svakt vurdert, men ingen rase som har pekt seg ut for meg, så har ikke helt klart å ta noen større stilling til dem. Kan jo lese litt mer om hver og en av de.

Hva med buhund?

Ja, hva med den tro. Aldri vurdert. Kjenner egentlig ikke rasen i det hele tatt. Men det første jeg tenker er jo at de er en spisshund og da automatisk like i sin egen boble som resten av hurven? Det stemmer kanskje ikke?

Hva du ønsker og hva du kan tilby høres ganske likt ut som min hverdag med en Staffordshire bull terrier, men siden du har forelsket deg i Whippet føler jeg at staff kanskje ikke er helt den type hund du ser for deg?

Jeg er åpen for mye Bare se for deg en whippet og en samojed ved siden av hverandre... Det er ikke den mest naturlige sammensettningen av utseender.

Utseende er ganske sekundært for min del. At det er en type hund jeg vil trives med (og den trives med meg) er uendelig mye viktigere.

De to viktigste kriteriene mine er nok

- at den er selvsikker. Lite stress, lite nerver, lite usikkerhet på andre og seg selv

- at den er mer førerorientert enn en samojed

Om tid og stunder har jeg lyst på en hund nr 2. Hvaslags rase, aner jeg ikke, men kanskje Sonen Orakelet vet? Det vil ikke skje nå, ikke i morgen, sikkert ikke i år i det hele tatt. Kanskje neste år? Hvem vet. Det er lov å drømme Så inntil videre er dette mest av alt en drømmetråd.

Fra før av har vi Samojed, et herlig eksemplar som jeg er kjempe fornøyd med. Men rasen er nok ikke så perfekt for meg at jeg vil ha en til av dem. Så da lurer jeg på - hvilken rase er perfekt?

Hva ønsker jeg?
- En forholdsvis aktiv rase som kan være med på alt en samojed tas med på, men som også tåler rolige dager.

- lite stress. Jeg blir så stressa av stressa individer, og det er ukult

- ikke for mye pelsstell. Samojeden er nok.

- god helse

- ikke for egenrådig, ikke for uselvstendig. Førerorientert, men selvsikker ?

- forholdsvis lettlært

- Middels stor-ish? Gjerne litt mindre enn samojeden, hvertfall ikke større.

- ikke en bjeffete rase. Lyder er helt ok, men vil unngå raser som er kjent for gneldring.

Hva kan jeg tilby?

- Alt fra 1 - 3 timer tur av ulike varianter i hverdagen.

- Lydighetstrening etc på hobbynivå. Kanskje litt konkurrering?

- Blir med på nesten alt som skjer i hverdagen. Sjeldent alene hjemme, men det skjer.

- gjerne litt kurs her og der. Kurs er gøy.

Jeg har forelsket meg litt i whippet, men prøver å ikke se meg blind på den. De er jo så sjarmerende, men jeg har ingen erfaring med rasen og kan egentlig ikke uttale meg.

Så, kjære sonen, hva tror dere kunne passet?