Gå til innhold
Hundesonen.no

Puttiva

Medlemmer
  • Innholdsteller

    848
  • Ble med

  • Besøkte siden sist

  • Days Won

    7

Innlegg skrevet av Puttiva

  1. Til det siste avsnittet er jo ikke det noe overraskende, når det skjer i hundeverdenen - hvorfor ikke katteverdenen? Og utstillingsfolk benekter at det er hundeutstillingers feil, finn en fellesnevner...

    Det er akkurat samme greia. Eneste er at hundeavl har foregått mye lengre, og dermed har det vært tid til mer ekstremavl og større raseskiller enn på katt. Om x antall år er rasekatter like ekstreme og like forskjellige som hunder er i dag vil jeg tro. En annen forskjell er at noen hunder har bruksegenskaper som kreves av dem. Rasekatter kan nok lettere sammenlignes med hunderaser som typisk ikke "brukes" til noe annet enn sofakos og rusleturer. Selskapsrasene. Bruksraser holdes jo litt igjen mtp ekstremavl fordi de MÅ funke. Katter brukes jo ikke til noe annet enn kos, ergo store muligheter for ekstremister.

    Utstilling kan - i teorien - være et fantastisk verktøy. Dessverre er det sjeldent det i praksis, er min erfaring...

    Et godt eksempel er utviklingen av Maine Coon i løpet av de siste 10 årene, og hva som foretrekkes på utstilling. Her er to verdensvinnere. Beste voksne hunnkatter. Den første vant i 2003, den andre i 2013. Rasestandarden har ikke blitt endret på denne tiden.

    580745_10151806378341220_583766572_n.jpg

    9243_10151806378961220_1058291786_n.jpg

    En trist utvikling spør du meg... Det var dessuten mange andre fantastiske hunnkatter på årets utstilling som hadde fortjent den tittelen i så mye større grad syns jeg (og mange med meg). Så utvikling kan gå i begge retninger. På Maine Coon har det vært utrolig, og feilaktig, mye fokus på store "kanin"ører som peker rett opp (de skal være brede i basen, altså tydelig trekantet, og peke lett utover - IKKE oppover. Dommerne favoriserer feil, og oppdrettere følger etter), altfor lange kropper (forholdet skal være 5-3, ikke noe mer), og lange haler (halen skal være like lang som kroppen, ikke jo lengre jo bedre slik de blir premiert).

    Poenget mitt er vel hvordan utstilling kan være skadelig, ikke bare fordi utseende går foran helse, men og fordi bedømmelser ikke stemmer med rasestandarden. Tragisk, for utstillingen mister hele sin opprinnelige hensikt. MEN det er oppdretterne som gjennomfører avlen, og det er oppdretterne som faktisk former fremtidens katter/hunder. Det er ikke utstillingen/dommerne. Så oppdretterne bør ikke klandre noen andre enn seg selv. Men uansett - det er tull at det ikke er den faktiske rasestandarden som dyrene blir dømt etter.... :no:

    • Like 1
  2. Britisk korthår ser jo ut som den gamle perser-typen anatomisk. Du får britisk langhår og, og de er jo nesten kliss like de gamle perserne. Britisk langhår er sinnsykt vakre katter.Enda ikke godkjent som egen rase i forbundet som er størst i Norge (FIFé), da. Så man kan ikke stille dem ut på (de vanligste) utstillingene som arrangeres i Norge.

    most-beautiful-british-longhair-cats.jpg

    Dessverre (syns jeg) utvikler de britiske kort- og langhårene seg mot det mer ekstreme de og. De blir kortere i snuta og får mer markert stopp. Så de følger jo perserutviklingen på noen områder, bare enda ikke like ekstremt, og noen andre trekk i tillegg / istedenfor.

    Jeg har egentlig inntrykk av at de fleste raser driver å utvikler seg mot det ekstreme, og det er en skummel trend man bør passe seg for.

    • Like 3
  3. Wow! Hun var virkelig vakker!

    Tusen takk. Hun har en helt spesiell plass i hjertet mitt. Og alle som ble kjent med denne katten, ble utrolig glad i henne. 3 1/2 år siden hun døde nå, og jeg blir fremdeles på gråten av å snakke om henne. Hun hadde en personlighet som ikke kan forklares med ord. Hun var virkelig helt spesiell. Og utseendet hennes representerer veldig mye av det jeg syns er så flott med denne rasen; det robuste og ville kombinert med det majestetiske og selvsikre. Akkurat slik rasen skal være :wub: Klart, hun er ikke perfekt i utseende i følge rasestandarden, hvem er vel det, men hva gjør vel det for noe, når hun tross alt ser ut som hun gjør, og har en godhet i seg som kan smelte gråstein om til diamanter.

    For en vakker katt!

    Jeg sitter å griner meg til katt om dagen, og tror gubben er på gli :P Har veldig lyst på Norsk Skogkatt, men er i tvil om den vil trives noe særlig som innekatt. Bor i ett område med mye trafikk og det er alt en del katter her. Hva vil folk anbefale om jeg går for en rasekatt? Altså innekatt, men som kan være med på hytta å være litt ute der. Litt pelsstell kan jeg tåle. Helst en stor rase, men kan da kose med en liten en å vi. Ikke kort snute!

    Tusen takk!

    Rasekatter er ofte lettere å få til å være innekatter enn huskatter, fordi de er litt mer "tukla med", og mindre "ville". Det vil nok ikke være noe problem å holde en skogkatt som innekatt, bare de er vant med det fra de er små :)

    • Like 3
  4. Maine Coon :wub:

    Har et lite oppdrett. Registrert i to forskjellige forbund (FIFé og TICA), sitter som leder i den norske raseklubben, hatt to kull, hovedfokus på å kombinere kjente showlinjer med mer ukjente "nye" linjer for å bygge opp en helsemessig mer robust rase, uten å miste rasetypiske karakterer.

    Vanskelig rase å drive oppdrett av, fordi den har blitt så ekstremt populær de siste årene, og "alle" skal avle på dem, og det er lite interesse for samarbeid mellom oppdrettere. Men jeg håper den bølgen gir seg snart, og at ting blir bedre framover. Dette er hvertfall noe jeg brenner veldig for!

    Må bare legge ved et bilde av en av mine tidligere katter, Lilo. Hun lever dessverre ikke lengre, men hun var HELT spesiell, og selve forklaringen på hvorfor jeg elsker denne rasen så høyt. Vakker utenpå, og helt ubeskrivelig vakker på innsiden. :wub::icon_cry:

    297247_2391296828203_1922656_n.jpg

    • Like 7
  5. Vi har fryseren oppe og i går så skulle jeg hente en stor pose med frysevarer, og selvfølgelig klarer jeg å gli på toppen av trappa og ramler hele veien ned. Er gul og blå over hele meg... heldigvis så reddet jeg magen.

    Oi shit. Så skummelt. Kanskje lurt å ta en tur til legen bare for sikkerhets skyld?

    God bedring, om man kan si det...

  6. Faren min er av typen handy snekker med suveren kreativitet. Han har spurt om vi har lyst til at han skal lage en vugge til Lillemann innen han kommer. Han snakker om å kjøpe en dreiebenk slik at han kan lage sånne fine formede "rekkverk", lage den slik at lengden på senga kan justeres etterhvert og evt hjul om vi ønsker det. Så skal stemoren min sy alt av tilhørende tekstiler og hele pakka. Den kommer til å bli dritfin og jeg blir nesten på gråten av tanken på den. Men så lurte han på om det var noen andre finesser jeg ønsker, og jeg har jo egentlig ikke peiling. Men sonen vet alt, og faren min får til alt, så hva bør jeg ønske meg? Praktiske løsninger som en seng/vugge kan ha.

    • Like 5
  7. Jeg har kjøpt feil strikkepinner! :frantics: Kjøpte 2,5, fordi jeg trodde jeg hadde 3mm hjemme. Sannheten er at jeg hadde begge deler... jeg finner 4stk 2,5 mm (pluss de 5 nye), og 2stk 3mm. Kan jo ikke strikke sokker med to strikkepinner :sint_01: Grmpf!!

    På tide å få mer orden i "sysakene" :sleep:

  8. Jeg driver ikke veldig aktivt med vår samojed. Han lever som en "vanlig" familiehund. Nå er han bare halvannet år, men erfaringen med pelsen er sålangt ikke god. Han er av typen med litt for mye pels, røytet nesten ikke i vår, og har gått med tjukk underull hele sommeren. Jeg var millimeter fra å barbere han, men på starten av høsten datt alt heldigvis av. Litt gjenstår i kragen, men det må jobbes med for å få ut. Han har sålangt fått masse floker lett, og krevd mye pelsarbeid for å holde seg ok.

    Jeg håper at dette første året har vært grusomt pga overgangen fra valpe- til voksenpels, og at det blir bedre framover. Men uansett - det er ikke slik rasen skal være syns jeg. Siden vi ikke bruker vår så hardt, har vi ikke hatt problemet med overoppheting osv, men det skal virkelig ikke være nødvendig å bruke så mye energi på pelsarbeid på en brukshund uansett. Og han hadde virkelig slitt om han skulle fungert som en fullverdig brukshund, ikke bare familiehund.

  9. Jeg vet ikke om dette stemmer, men min erfaring er også at hunnkatter er litt "særere" og hanner litt enklere å ha med å gjøre.

    De fleste sier så :ahappy: Om det er noen vitenskapelige greier, vet jeg ikke. Men uansett art, så er jo hunnkjønn ofte særere enn hannkjønn. Hund, katt, menneske... Gutta er oftere dumme og deilige, mens jentene er mer utspekulerte, slu kanskje, og dermed særere. Jeg syns det er kult, jeg :D Litt attitude! Og som Sanne nevner, syns jeg også det oftere virker som at hunnkattene bruker hodene sine mer, de er litt smartere, enn hannene som bare seiler rundt på sin rosa sky. Men smaken er som baken. Kjønnene er forskjellige, det er det ingen tvil om. Men heldigvis ikke noe fasit på hva som er "best". Gode er de alle sammen!

  10. Jeg foretrekker hunnkatter. Syns de er kulere, hannene er ofte så "enkle", og mangler litt den twisten som hunnkatter ofte har. Jeg syns det ofte er mer personlighet i hunnkattene, om man kan si det sånn. Og katter skal være litt sære, det er en del av sjarmen (sier hun som bare har maine coon som vel er under gjennomsnitt sære :P )

    • Like 1
×
×
  • Opprett ny...