Tricolor

Så bra!

Hun trodde selvsagt at det var en hel ulveflokk som kom ulende forbi.

Tusenbein krypende over dyna halv seks på morgenen er helt unødvendig.

Så fin!

Ja kanskje det var det suppen het. Jeg må smake litt på ordet.

Er det noen fra Valdres her? Eller noen som vet hva den suppen heter, som er kokt på svinekjøtt (både røkt og saltet), potet, erter og byggryn?

Håper dette været fortsetter litt utover i september. Blå himmel og sol. Kanskje vi kunne fått litt av gresset i baller.

Jeg brukte trille hvor de satt mot kjøreretningen med de to største. Men jeg savnet det å ha øyekontakt og samopplevelse, så de to minste fikk sitte mot meg lenge. Faren min nektet å bruke trille, han skulle se ungen når han trillet

Jeg er minst dobbelt så bekymret for datteren vår som for sønnene. Selv sønnen med diagnose har jeg aldri vært så bekymret for som for henne. Nå er det jo sånn at hun har også en diagnose som kan gjøre henne ganske sårbar når den slår ut. Og det skjønner hun ikke, selv om hun er en høyst oppegående ungdom med god selvinnsikt.

Savner hunden min, jeg også. Over et halvt år siden vi mistet ham. Og han hadde ingen unoter. Ikke en eneste ting som er enklere uten. Tvert imot, nå skulle han snart ha vært med på sauesanking. Noen ganger kommer savnet bare som en diger klump for brystet.

Samma her to Me. Særdeles når han må ligge frempå en halvtime etterat klokken har ringt.

Helt greit å svare. Spent på hva fortsettelsen blir.

?

Synd det er en gynekolog jeg har time hos i dag. For det første, så byttet jeg bort forrige time fordi jeg skulle på et møte som jeg selvsagt glemte å gå på. Da kunne jeg jo like så godt ha brukt den timen likevel og vært ferdig med den forhatte, men nødvendige prøven. For det andre, så kjennes brystbeinspissen min betent ut. Eller muskulaturen rundt. Og det tror jeg ikke en gynekolog har noe særlig råd for. Jaja, skal krenke meg på jobb etterpå også, er vel bare å ikke kjenne etter.

3 fluer har fest på meg. Hvor er fluesmekkeren?

I natt hadde jeg @Raksha og Ida på besøk, det var en annen sonis også her med et barn på samme alder, men jeg husker ikke hvem det var. Og Ida måtte sitte på fanget mitt fordi Raksha måtte sove i ei seng som var i et rom som ikke finnes her. Og hun andre lå med ungen sin i en annen seng i det rommet som ikke finnes. Ida syntes visst at jeg var veldig så hyggelig, for hun ville ikke hjem. Og det var helt i orden, for da kunne Raksha sove enda mer, så da de egentlig var reiseklar, gikk hun likegodt og lå seg igjen. I grunnen var jeg bittelitt skuffet da jeg våknet. Det var koselig med Idabesøk.

Dere som bruker Tapatalk, hva er fordelen, og hvordan fungerer det?

Jeg lurer VELDIG på hvordan spyfjeset jeg klikket påkan omformes til et hjertefjes

Pføyyy

Det kunne nesten være meg tidligere i dag. Jeg rotet meg nemlig inn på et anleggsområde. Lille meg mellom lastebiler, traktorer, gravemaskiner og dumpere. Har nesten angst enda. Fikk heldigvis snudd og kommet meg i sikkerhet.

Jeg har bilde av min på bankkortet. De første gangene etterat han døde brått, kvapp det fælt i meg når jeg skulle betale noe med kort. Ennå er det vemodig å se på det bildet, men det har blitt litt mer vane. Det er ca et halvt år siden vår ble bråsyk og døde. Vi må ha ny hund til gjeting, men jeg tror ingen hund kan bli gullet i mitt hjerte på samme måte.

Gratulerer med dagen! Så koselig der ser ut hos dere!