Oppdateringen jeg lenge har utsatt etter 2 mnd med syk hund, men det blir en gladelig oppdatering.
Fra 24. Juni 2011
Idag 24. juli 2011
Amiga er nå endelig frisk. Vi leverte henne til operasjon tirsdag 28. juni, utpå ettermidagen ringer en telefon med en dyrepleier i andre enden, Amiga lå åpnet på operasjonbordet og hun hadde full livmorbetennelse, tårene bare rant og de sa at de måtte holde henne en ekstra dag, og at veterinærene ville ringe etter operasjonen, de ville bare få ringt og sagt ifra så jeg fikk stoppet Reefer som var på vei for å hjelpe oss med å få Amiga hjem.
Jeg gikk rundt meg selv sikkert alt for mange ganger og gjorde alt for å holde tankene positive og for å få tiden til å gå.
I 5 tiden ringte veterinærene, operasjonen hadde vært vellykket, jubelen stod nærmest i taket og vi var så glade. Han forklarte at livmoren hadde vært helt fylt av puss og de fikk fjernet den uten at den sprakk ol så de fikk alt ut fint. I tillegg hadde de gått inn i skjeden men fant ingen svulst, og jeg bare tenkte men herre meg den hunden har hatt så mange diagnoser i skjeden nå... Men de fant derimot litt ekstra mye vev som antageligvis var årsaken til alt, for hormoner og løpetid har gjort at det svulmet og gjorde vondt. Og de antok hun ikke vil ha noen plager med dette i etterkant av operasjonen. Han forsikret meg om at hun hadde det bra og jeg la på.
Dagen etter dro jeg for å hente hun og jeg tror aldri jeg har fått så høylytt kjeft i mitt liv hun skrek og bar seg og bare stod og skrek i ansiktet mitt mens jeg satt med henne på gulvet på klinikken. De ansatte fortalte hun hadde sjarmert alle og hun satt bare og smilte etter operasjonen i buret sitt og var så glad.
Vi gikk ut og tok taxi hjem hvor hun hylte og kjeftet og pratet hele veien om hvor grusomme vi hadde vært som lot henne være der. Første hun gjorde hjemme var å danse vilt rundt med issi og oss. Kaste seg rundt i møbler og senger og bare være helt rabiat glad for å være hjemme
Hun var veldig svak og sliten og gikk med body, hun sov masse i dagene etterpå og bare tok tiden med ro. Hun var bare ute og tisset og slikt men aldri på tur. Vi var nede på klinikken og så på stingene fordi de blødde og fikk byttet til trangere body. Dagene gikk og vi så små tegn på at hun hver dag ble litt mer i form.
11 juli var vi og tok stingene og såret så kjempefint ut. Hun spratt rundt og var glad for å endelig blitt kvitt bodyen. På veien hjem så var taxi sjåføren veldig redd for dem fordi han trodde de hadde skadet hverandre siden vi hadde fjernet sting, måtte humre litt da når de to satt der som to tente lys og bare smilte i bagasjerommet.
fra og med 11 juli har formen steget. For hver dag herjer hun mer og mer. Mer glad, hjertet mitt blødde nærmest dagen hun begynte å leke med meg, kastet seg mot meg i sofaen og gneldret og bet og herjet rundt og var bare så lykkelig. Jeg satt og gråt gledestårer over at hun var så bra.
Den siste uken har hun hatt vanvittig med energi inne, leker masse med Issi og i hagen. Men orker fortsatt ikke lange turer. Vi går ca en tur om dagen på 30min til en time, en fast rute og noendager orker hun hele, andre tar vi og setter oss en stund og drikker vann mens hun tar seg en pust i bakken. Hun skal fortsatt ikke være med på noe som helst med store hundemengder og påkjenininger på et par mnd, og som vi ble enige om med vet. hun skal klare minst 2 turer om dagen uten å bli helt utslått før vi kaller henne 100% frisk.
Det er så vanvittig deilig å ha henne i full vigør, hun er virkelig blitt som når hun var valp, full av spik og spen, hopper og danser, leker og finner på tull og er så glad, smiler og sover søtt i armkroken min. Herover kan det bare gå fremover!
Imorgen skal hun få sitt første spor på 2 mnd også, blir gøy å se.
om man har klart å lese alt hit så skal dere belønnes med bilder
Litt bilder etter operasjonen:
Første natt hjemme
Amiga sin body etter å ha løpet i skogen med Cita og Issi
En syk Amiga
Deler seng
Sting borte!
Verdens beste lille Amiga
