Takker
Idag dro jeg til krokhol for å gå blodsporprøve med Amiga. Kom dit tidlig nok og luftet hun osv. Dommer og mannen kom og de var kjemptrivelige og koste på Amiga osv. Så gikk vi inn i skogen og opp til sporet.
Jeg koblet Amiga på og tok hun rolig bort til starten hvor jeg viste hun sporet og ba hun søke, gikk flott opp bakken, fortsatte oppover tråkket og tok første vinkel på strak arm, fortsatte bortover et langt strekke før surret begynte. Plutselig skulle hun helt av, og jeg nølte veldig og lot hun se seg litt rundt osv, til slutt dro jeg hun ned igjen, da for hun av andre veien og begynte å rulle seg, da sank alt håp om at dette skulle gå bra. Prøvde å sette hun på igjen men da bare svimet hun avgårde så da brøyt vi.
Dommeren skrev dette om Amiga og meg:
Hunden starter i et rolig tempo og sporer første strekk bra, tar første vinkel bra. Går deretter av sporet og mister all konsentrasjon og vilje til å fortsette. Dommer bryter prøven etter 25 minutter.
Pratet masse med dommer på vei ned og hun sa hun ikke kom til å tro at vi skulle bryte slik, for hun startet så flott, og tok den skikkelige vanskelige vinkelen. Hva jeg lærte av dette er at jeg må ta hun fortere tilbake om hun surrer, jeg nølte og jeg skulle tatt hun tilbake der og ikke latt hun gå så mye av og surre rundt. Vi fikk masse skryt og måtte bare fortsette å trene for det var kjempepotensiale i Amiga. Så da blir det mye godt merkede spor så jeg kan stoppe hun fra å gå av og surre, og be hun gå på igjen, og ellers fortsette som før.
Skuffet ble jeg jo selvfølgelig for at hun bare sa takk for meg midt i sporet, men vi lærte noe og vi ble en erfaring rikere, vi startet for å se hvordan dette skulle gå da jeg aldri har prøvd det før.
Amiga og jeg satt på veien hjem og sang til denne sangen som passer dagen veldig fint