Nano

Hehe, så mange nydelige gjespebilder! Min:

Hehe ja, det er gjerne sånn, både eier og bikkje trives med hverandre. Men allikevel skal folk bry seg med sine teorier. Det er heldigvis en liten trøst at dette stort sett kommer fra folk som ikke har hund selv.

Om det er noen trøst, så får man sånne kommentarer med liten hund også, bare med andre begrunnelser. "Selv om den er liten, så må du TA den, ellers blir hun sjefen i huset!", "Du må TA den når den er i sofaen din, ellers ..." osv. Er så gøy med folk som ikke skal leve med hunden din. Jég gidder ikke å ligge på gulvet hver gang jeg vil kose eller leke med henne, selv om jeg gjør det også. Hehe. Ellers er jeg enig i at det ikke er så lurt å trene med en hund som er bundet, for den bundete hunden sin skyld.

Aw, så nydelig hun er! Virker som et realt sjarmtroll

Han har jo ikke helt samme pelstype, men fargene og formen tenkte jeg på Vet ikke helt hva jeg skal svare angående "hvem". Den ene fra Majorstua

Salukier er fine hunder! Pleide å passe en som ligner på moren, mye liv og moro i han sammen med hunden min, han hadde vel ikke så mye valg stakkar. Valpen er jo nydelig!

Så søt basenji og så bra at han klarte seg så godt hjemme!

Først vil jeg si at hun ikke har ressurs- eller matforsvar hjemme hos meg, hverken ovenfor hunder eller mennesker. Det jeg lurer på, er hvordan hun er når vi er på besøk hos andre som har hund. Naturligvis har vi vært ute og latt hundene møtes først. I dette tilfelle var vi ute i ca en time hvor de herja mye med hverandre eller var hvert til sitt. Det var en unghund/valp på 7 måneder på 35 kilo, min er bare 5 kilo, men de lekte veldig bra sammen. Så gikk vi hjem til dem og hun finner bein på gulvet som hun begynner å tygge på. Så lenge jeg og venninnen min sto oppreist, virket det som om alt gikk bra, men når vi satte oss og skulle ha ro, begynte hun å knurre og glefse etter den andre hunden når den kom for nært. Det er jo forståelig nok, selv om hun ikke har forsvart noe på denne måten før. Vi fjerna bein. Så begynte hun å forsvare andre ting som den personen hun satt på og om hunden kom bort til den andre, kunne hun løpe til og si i fra om at "Nei, du får ikke oppmerksomhet av henne!". Jeg lot jo selvsagt ikke henne gjøre det og ga hunden oppmerksomhet allikevel. Det rare er at om vi fjernet noe hun forsvarte, fant hun bare noe nytt! Det har aldri vært noe problem når jeg har hatt besøk av andre hunder selv uten den hundens eier her, så jeg skjønner ikke helt hvorfor hun oppfører seg territorial i andre sitt territorie? Stakkars 35-kilos hunden ble jo liggende under bordet og klynke og klage til slutt. Det skal nevnes at det stort sett gikk fint altså, det var ikke stressende hele tiden og de sov til og med samtidig, dog med litt avstand. Hun oppførte seg også lignende mot flat-en til moren min, et eksempel er da jeg lå på gulvet og han skulle til å komme bort, hvorpå hun setter seg på beina mine og stirrer på hannen hennes. Jeg så det ikke selv så jeg fikk ikke gjort noe før hannen bare snudde seg igjen, vel vitende om at det var en tapt sak. Er det noen vits for oss å øve på dette hos den 7 måneders hunden? Hva er årsaken til at hun bare gjør sånt når vi er på besøk? Jeg vet jo egentlig at 7 måneder og 1 år kanskje ikke er den beste alderen for hunder å være sammen, men det gikk jo så fint ute. Hanhunden "hørte etter" på reaksjonene hennes, men fortsatte å prøve mer og mer forsiktig. Det virket også som om hun avreagerte glefsingen ved å nappe i det som var nærmest kjeften. Selv om det skulle være armen min.

Guh, så nydelige de var! Og fin katt! Nei, på tide å prøve seg med en Frøya-tråd:)

For noen nydelige hunder! Er det sant at de har "lite" aktivitetsbehov? Kan ikke helt se for meg at så store og "mektige" hunder har det.