Gå til innhold
Hundesonen.no

yurij

Medlemmer
  • Innholdsteller

    3,084
  • Ble med

  • Besøkte siden sist

  • Days Won

    11

Innlegg skrevet av yurij

  1. Akkurat nå, Minutt skrev:

    Jo Hov er en legende innen jussen - så da jeg leste dette fikk jeg nesten troen tilbake på at denne loven kan endres. Jeg kan fortsatt håpe, uansett er det veldig fint at en så mektig professor som Hov fremmer sitt syn. Selv om jeg og kunne ønske han også påpekte det med omvendt bevisbyrde.

    Omvendt bevisbyrde er kanskje ikke så uvanlig nå i disse krenkelsestider? 

    • Like 3
  2. 8 timer siden, brindle skrev:

    Takk for mange gode poeng folkens! 

    Jeg innser vel at det er litt mye å håpe at det skal fungere optimalt med begge dele, egentlig spesielt med tanke på at jeg ikke liker å gjøre ting halvhjertet/halvveis. Blir det tjenestehund så utgår jo IPO og SAR, men mindre arbeid blir det jo likevel ikke med hunden. Fordelen er jo at trening av hund og arbeidsdagen stort sett blir en og samme ting :) Så får jeg vente med å eventuelt kjøpe hest til hunden er ferdig utdannet hvertfall. Forhåpentligvis fungerer jo hunden også slik at den kan bli med i stallen og at hund og hest kan trenes samtidig noen dager. Så har man jo mulighet til å sette hesten ut på for noen dager, som det nevnes her oppe, og jeg har også en mor og en søster som er glade i å ri. Jeg kan også trives med trening mot konkurranser uten å måtte konkurrere så alt for ofte, men litt av motivasjonen min er jo å få teste det man kan.

    En eventuell plan er jo å ha en hest på helfor et år eller noe for å kjenne på hvordan det er. Mulighetene er mange. 

    Jeg er jo egentlig klar over at (konkurranse)hest tar vanvittig mye tid og ekstremt mye energi. Men tenkte det kunne være interessant å høre om noen som får det til å gå sånn at jeg kan få forsterket mine smågale ambisjoner litt for meg selv :P 

    Du kan jo sette den et sted de tilbyr ridning / trening i tillegg til fullpensjon så slipper du unna med feks å ri èn trening på ukedagene og helger feks når du har tid. Dèt er jo fullt mulig.

  3. Min var fryktelig syk så han levde ikke så lenge, (regner med det var mye av grunnen til at han var som han var) Men jeg måtte ha ham med meg overalt. Han kunne ikke være i bilen uten meg heller så jeg måtte ha ham med meg absolutt overalt den tiden han levde som dessverre ikke var så lenge. Han ble bare 14 mnd. Men det var egentlig praktisk umulig , ikke kunne han passes av andre , ikke kunne han være i bilen eller hjemme med gubbe. Han kunne ikke være en time hos hunnevenn så jeg fikk handlet eller sitte med gubbe i bilen . Jobb-biten var fryktelig vanskelig , det gikk den tiden det måtte gå men det hadde ikke vært mulig i 10 år til :( Stor hund på 80 cm kan man ikke ha i et lite tøybur heller så det var helt forferdelig vanskelig :(  Ingen gode råd dessverre....

  4. 4 minutter siden, Tuvane skrev:

    Jeg husker allerede da jeg gikk i barnehagen, at "friheten" ble innskrenket pga sikkerhet. Utenfor barnehagen hadde vi et lite "fjell" med bratte kanter, buskas, tornebusker, gjemmesteder, løse steiner ol der de eldste fikk lov til å leke innimellom (i dag er det sikkert gjerda inn pga livsfare), men allerede da fikk vi plutselig ikke leke der, fordi de var redde for at vi skulle skade oss. Og ja, man hadde sikkert fått vondt om man skled ned en tre meters steinskrent eller rispet seg opp på en tornebusk, men det er også endel av å være barn.

    Man kan ikke beskyttes mot absolutt alt, og det er så viktig at unger lærer at det ikke er livsfarlig om man slår seg litt eller får et skrubbsår, samt at de får oppleve mestring. Og mestring er vanskelig å oppleve i beskyttede omgivelser der man blir "curla" mot målet av bekymrede foreldre og andre.

     

    Jeg skal ikke være skråsikker på at det er grunnen men jeg opplever i jobb at barn og ungdom slår seg mye værre når de ramler nå enn for si 20 år siden. Mye oftere skader ved fall nå . Men det er akkurat slik at de mangler forståelse for og evne til å balansere opp og parere når de begynner å miste balansen,dårligere motorikk/ impulser og når de  faller så faller de gjerne stygt. Ikke basert på noe annet enn eget inntrykk gjennom jobb 

    • Like 1
  5. Hadde en skikkelig ekkel opplevelse i fjor vår: Gamlingen hadde et eller annet slags anfall i bilen på båten til Danmark , noe jeg ikke merket før han kom ut av bilen ved hotellet i Ålborg . Dette var lørdag kveld. Han sjanglet ut av bilen,klarte ikke holde seg på beina, hodet var vått etter å ha vært i vannskåla på overfarten antakelig. Var helt ******, han veltet i buskene og jeg måtte støtte ham inn på hotellrommet. Klokka halv ti på kvelden ,helt alene og ikke i Norge. Han sovnet momentant når han kom inn på rommet. Jeg var veldig forberedt på at han kanskje ikke kom til å våkne morgenen etter (han var da 10,5 år gammel)  Men hva i svarte gjør man da? Død hund på nesten 50 kilo på et hotellrom i Danmark en søndag morgen? 

  6. Akkurat nå, Emilie skrev:

    Klippehodet eller klippehodebeskyttelse kan være defekt. Mangler det en bit (hvis man mister maskinen i bakken så kan det jo absolutt knekke. Jeg kaster alle slike deler umiddelbart) så kan det kutte. Men det skal godt gjøres å ikke merke noe før man har flerret opp en halvt dyr.  

    For å kutte opp buken slik så må jo maskina stått vinkelrett på buken. Om det var sauen eller hånda eller begge deler som var årsak til at det ble så galt er umulig for meg å si men maskina hadde ikke klart det på egenhånd uansett hva som er feil på den. Den kan begynne å brenne og andre farlige ting men den kan ikke endre vinkel. Om bladene var brukket ville de bare flakse av så fort maskina starter . Mangler noen av smådelene inni så klipper den ikke . Det går fint å få dype kutt av en slik maskin som går altså men ingenting ved selve maskina kan ryke slik at det "bare skjer"

  7. På 23.11.2017 at 5:59 PM, Pringlen skrev:

    Men var det ikke litt sånn før? I barnehagen jeg gikk i som liten, måtte alle drikke en kopp melk pr måltid. MÅTTE, faktisk. Det beste var at melka alltid sto ute i romtemperatur. Lenge. Så det smakte skikkelig dritt. Det gikk mange år før jeg drakk melk igjen, for å si det sånn :P

    Når jeg leser sånt tenker jeg på alle tråder der svaret er "hunder assosierer bredt"  m strømgjerder , ku og sånn :D  Gjelder det barn også?  Jeg fikk hat mot barnehagen av sånt du skriver, ikke melken/ grøten for det var jo flere gode melkeglass hjemme og andre steder enn de vonde i barnehagen. Men jeg fikk litt hat mot de som bestemte/ tvang og selve stedet. 

    Når det gjelder disse "småkongene så hadde det vært flott om de faktisk hadde såpass respekt for voksne at de tok et nei for et nei noe kan jo faktisk bli farlig  . Selv om man kan forklare seg grønn så ser ikke en 10 åring omfanget og konsekvensene av - og da hadde det vært fint om de hadde  respekt for " nei" :) 

    • Like 1
  8. På 23.11.2017 at 0:07 AM, QUEST skrev:

    Å tvinge barn til å spise , er en helt utmerket metode hvis man ønsker at barnet skal utvikle antipati mot noe.. Forundrer meg ikke i det hele tatt, at du er 'kresen' nå. 

    Kommer vel helt an på. Vet ikke hvor mange timer jeg har tilbragt tilsammen foran den forhatte fisketallerknen som barn . Jeg HATET fisk men fikk ikke gå fra bordet før jeg hadde spist opp. Så da satt jeg da og hatet. Nå velger jeg fisk foran kjøtt 7 dager i uken og det er sikkert mange som meg . 

    • Like 1
×
×
  • Opprett ny...