Siri

Det er veldig moro å "sprette" frøene... Hilsen naturforvalteren... Jeg husker forresten da jeg var lita - det er veldig mange år siden og den gangen man ikke hadde hørt om verken rødlista eller svartelista arter... DA lekte søskenbarnet mitt og jeg i en diger eng av springfrø (hvilken type springfrø det var, aner jeg dog ikke). Vi hadde det veldig moro med å knerte frøene sånn at de spratt ut Har min kollega og jeg vært på et lite raid og stengt utløpet av en del rensebasseng langs E6... også spiste vi lunch på Burger King...

Ja, det er nettopp det - man er liksom ute etter det bittelille ekstra som gjør at folk legger merke til hunden... og jeg er overhodet ikke noe bedre selv. Da jeg var på den store seleksjonen for min rase i Frankrike nå for 3 uker siden, så ble jeg jo skuffet fordi jeg ikke så noen interessante hannhunder som "skilte seg ut" for meg. Det var sikkert mange gode hunder der, men de skilte seg ikke ut, jeg la ikke merke til dem. Og det er jo himla teit, sant? Det var nesten 100 hannhunder der - jeg burde ha greid å finne EN som tiltalte meg mer enn andre. Men nei - det var ikke det (men det var mange som IKKE tiltalte meg, for å si det sånn, men jeg innser også at jeg kanskje er litt i overkant kritisk til hva JEG ville brukt i avl). Og det blir jo litt feil, for de aller fleste var mer enn gode nok til å kunne brukes videre i avl liksom.

Ja, jeg tror det kan ha vært sånn... også merker man ikke den gradvise endringen før man plutselig begynner å sammenligne med hvordan det var før. Også er det trender. Enkelte linjer innen rasen blir mer populære hos dommerne enn andre - og da skal "alle" ha disse selvsagt, og så får man flere og flere hunder som ser slik ut, man blir vant til å se dem sånn, og tror det er "korrekt" - også "utvikler" man disse igjen, avler på mer og mer "markerte" trekk fra disse linjene... og vips har rasen endret seg.

Jeg tror vel at ordet "utvikling" gjerne har blitt tolket som at "litt mer" av det meste er en god "utvikling"... og da har man endt opp med LITT bedre vinkler her, LITT kraftigere hode, LITT lysere farge, LITT mer av ditt og LITT mer av datt - og sånn har det gått i generasjoner - og endt opp slik vi har det i dag. Ikke bevisst kanskje, men en sakte utvikling over år som bare har "blitt" sånn. Nå er kanskje utviklingen i ferd med å snu, kanskje reversere de mest ekstreme trekkene igjen, fordi det har blitt satt et mye sterkere fokus på ekstreme trekk.

Avbalansert er vel ikke helt ordet jeg ville brukt på en briard, nei... De jeg har sett som kanskje kan betegnes som "avbalansert" vil jo jeg heller kalle late . Men så kommer det jo litt an på hva man legger i begrepet selvsagt. Om man bare legger til grunn at de er stødige og ikke overreagerer (har overslagshandlinger) på ting, så passer det kanskje bedre... Jeg anser jo rasen som litt bajas og klovner - og da passer liksom ikke begrepet avbalansert inn i mitt hode. Jeg fant en del synonymer på ordet avbalansert: fredelig ; uforstyrrelig ; fattet ; upćvirket ; statisk ; fredfull ; harmonisk ; avventende ; avstresset ; rolig ; fredsommelig ; likevektig ; urűrlig ; besindig ; behersket ; stille ; flegmatisk ; ensformig ; avslappet ; kaldblodig ; verdig ; treg ; uvirksom ; kul ; uberűrt ; Sååååå ehhhhhh... nei... kanskje ikke helt begrepet som passer best på de briardene jeg har kjent

Det er en dyrebutikk på Oslo City så vidt jeg kan se. Oslo City ligger jo veldig sentralt ift kollektivtrafikken i hvert fall, så den burde være lett å finne?

Intelligent er jo en hit De fleste ting i rasestandardene er jo litt subjektive beskrivelser da det er en bedømmelse (det blir som med fotballdommere, dommere i hopp etc - det er alltid en subjektiv vurdering der og da, basert på visse kriterier som ligger i bunnen). De aller fleste dommere (i hvert fall de nordiske) gjennomgår jo en ganske omfattende utdannelse på de rasene de autoriseres for å dømme. I denne utdannelsen er det krav om at de skal ha vært elever på et gitt antall hunder av hver rase de skal dømme - flere hunder for antallsmessig store raser, færre for fåtallige raser. De går da elever sammen med dommere som er autorisert på den enkelte rasen - og det er vel ut fra disse erfaringene de må bedømme disse subjektive beskrivelsene i rasestandarden også. Så et "bredt uten å være grovt" hode blir bedømt ut fra de hundene dommeren har vært elev på tidligere, evt har erfaring med selv som evt oppdretter etc. Men ja, det ER mye subjektiv i standardene.

Har du prøvd Compeed? Det er et utmerket gnagsårplaster som sitter godt og kan sitte på lenge

I dag planlegger jeg spaghetti med kjøttsaus (m hjortekjøttdeig, rødløk og sopp).

Han er søt han pappa'n din Ja, dette tekniske fremskrittet altså Og apropos sykdom og sånt... Jeg opplever jo helst akkurat det motsatte, jeg. Folk er liksom overrasket over at jeg jobber fullt, at jeg går turer og er aktiv liksom. De fleste forventer jo at man sitter i rullestol og er pleietrengende når man har MS...

Selv om bildet lyver litt, så er ikke størrelsesforskjellen på langt nær problematisk mht om de vil kunne pare seg. Som sagt - hunder er oppfinnsomme, de får det til om de vil.

Det er artig når barn og barnebarn gjør det bra Jeg gleder meg jo stort når både Willys barn og barnebarn herjer i ringene, eller går en bra mentaltest - eller gjør andre bra ting (selv om det begynner å bli en utfordring å holde orden på alle barnebarna nå). Det som er litt vittig er jo at hans barnebarn ser ut til å bli mye bedre enn sine foreldre (altså Willys barn) - de er virkelig lekre, dem jeg har sett, og virker veldig trivelige og herlige. Sånt liker vi... og oppdretteren i Frankrike er så begeistret for resultatet av forrige kull at hun vil bruke Willy på neste kull også (og jeg er et svakt menneske - jeg har jo sagt at han ikke skal ha flere kull, men hun - altså oppdretteren - er jo så pushy og overtaltende at jeg ikke har greid å si nei... ).

Det er utrolig hvor oppfinnsomme hundene er altså... Jeg opplevde at min tispe la seg ned slik at en bitteliten hannhund skulle få tilgang til å pare henne - det hadde gått strålende det, om jeg ikke hadde skilt dem da (det var en tibetansk terrier hannhund og briard tispe). Så hannhunden trenger overhodet ingenting å stå på for å få til en paring altså. Vil de pare seg, så får de det til. Det var jo ikke direkte stor størrelsesforskjell på disse to hundene du har...

Mer livsvilledning kanskje I dag er Siri glad i dagens Siri, for dagens Siri startet dagen med å støvsuge huset Deilig med alt som er gjort (bare synd effekten er kortvarig).

Og jeg sier som Lene_S over her - og DETTE støtter folk? Det er jo rein og skjær galskap... men jeg er jo ikke overrasket, for schäferverdenen lever jo i sin egen lukkede boble og tror ALT dreier seg om dem. Jeg tror "schäferfolket" hadde hatt godt av å omgås andre raser og hundeeiere, se litt hvordan andre raser gjør ting og få hodet opp av det gedigne hullet de har satt det fast i... sorry, men dette er jo rein og skjær galskap. Jeg er himla glad for at dette ikke er vanlig på min rase i Tyskland, for å si det sånn. Mine tyske "rasevenner" har heldigvis hund på samme måte som vi har her i landet, og det er ingen big business å drive avl, for å si det sånn.

Jeg tenkte også på 2ne da jeg så de der første gangen Havna jeg utpå med YouTube igjen... så da ble det ikke husvask i kveld heller...

Nedklipte briarder er da ikke RART vel Også rømmegrøt som er så godt???? CTRL+ALT+DEL ??? Leder kan man være hjemmefra vøtt Trenger ikke å være tilstede hver gang Vi fikk gått oss en lang og god tur i kveld - og passerte en bil som stod midt på skogsbilvegen. Det var noen litt eldre mennesker som var på bærtur - og bak bilen stod et bord fullt av deilige ting som var spiselige... det var så vidt det berga for en nysgjerrig Willy Ikke noe galt med nesa hans, nei...

Jeg har en på 9 - han kan fortsatt ikke gå pent i bånd, han er impulsiv og kaster seg avgårde for å lukte på den flekken der --> Min løsning har vært å ha magebelte og sele/halsbånd og bare gå avgårde. Alle slike snu, stopp, vent etc-metoder øker bare stresset i bikkja (og eieren for den del). Så vi bare går - han foran og meg sånn halvveis som en dregg bak. OM han må gå pent, så svipper jeg kjapt på ham ei grime, men som Turb sier, så er det viktig at han da IKKE får gå i langt bånd. Da må alt være kontrollert sånn at man ikke får kjappe vridninger på hodet. Jeg har bare gitt opp... drivet framover er så stort at det ikke hjelper med pene metoder for å få dette til - og de metodene som antakelig hadde virka, de vil ikke jeg bruke heller.

Man treffer vel hunden før man vurderer om den er verdt å pare med? Jeg vil vel tro at brystmål er et langt bedre mål enn vekt ja .

Men akkurat det trenger man ikke vekta for å fastslå... det er jo bare å se og kjenne på bikkja liksom...

Jeg synes strengt tatt ikke det er så relevant hva hunden veier når den er i topp kondisjon heller, jeg.

Og det der har vi vel snakket om, har vi ikke? Bruk tankene på noe mer fornuftig i det minste, om du skal drive og tenke så innigamperæva mye hele tida Jeg synes egentlig du bare skal innrømme at du ikke gidder å dra på trening - man trenger ingen unnskyldning for å droppe ting man driver med på fritida så lenge det ikke går ut over andre For tenk... Noen er mer storkjefta enn andre...

Det er jo fortsatt veldig teit iom at vekta kan gå opp og ned ganske mye liksom...