Siri

Fuglelopper er helt uproblematisk og forsvinner av seg selv . Trenger verken å behandle hunder eller mennesker - eller vaske ned hus og sengetøy. De kan være litt plagsomme når de biter, men kan ikke leve på verken folk eller hunder.

Siri, loven er jo ikke engang en lov! Skjønner du ikke´no, du a?

Nei, jeg er jo bare et simpelt fehu'e

Det tjener til hundens beste å bryte båndtvangen, og det tjener til hundens beste å følge regler vedrørende bruk av elektrisitet i trening.

Når det gjelder båndtvangen bryter jeg den selv hver eneste dag fra 1. april til og med 20. august..

Jeg har også blitt tatt for det, og saken er enda ikke avklart.

Jeg bryter dog ikke båndtvangen i områder der det kan antas å være til fare for vilt eller beitende dyr.

OMG!! Dobbeltmoralens vokter *Hill hill*.

Jeg mener dog at hundelovens bestemmelser rundt båndtvang delvis er ulovlige. Og har derfor valgt å ikke vedta forelegget jeg har fått for brudd på båndtvangen, altså et lovbrudd jeg mener er et lovbrudd kun fordi loven er ulovlig.

Hva en liten hobbyjurist MENER er vel temmelig irrelevant, eller hur? Loven er jo klinkende klar, den.

Vet du - jeg merker stadig hvor utrolig heldig jeg er med min oppdretter. For det er utrolig mange som ikke har det spor peiling på hva de trenger av utstyr fordi de rett og slett aldri har blitt fortalt dette fra hverken oppdretter eller andre med rasen. Derfor har jeg veldig lyst til å kunne dytte folk i riktig retning uten at jeg nødvendig vis har førstehåndserfaring med å stelle alle typer raser

Ja, jeg ser også mange som kommer med sine valper/unghunder som ikke har fått en tøddel av info fra sin oppdretter om pelsstell og utstyr, dessverre.... det verst er at jeg også ser oppdrettere som har holdt på i mange år som fortsatt ikke greier å stelle pelsen på sine hunder. Jeg gremmes .

Anette: Veldig greit å ha liggende på jobben i hvertfall. Det er jo virkelig store forskjeller på hva som anbefales til ulike raser, så uansett hvor mye jeg kan om hunderaser kan jeg umulig klare å lære meg hva slags stell alle trenger. Så håper det kan bidra til å gjøre oss mer kunnskapsrike på jobben så vi kan hjelpe flest mulig

Det er jo superbra at dere er interessert i å lære litt mer om ulike raser sånn. Jeg merker jo på mange nye briardeiere som ikke har en dreven oppdretter i ryggen, at de sliter med å få riktig info og utstyr på dyrebutikkene. Og det gjelder ikke bare der heller - hundefrisører har sjelden kunnskap om stell av briardpels heller, dessverre - og det er en del briarder som har fått ødelagt pelsen sin hos slike.

Hvilken rase?

Briard.

Spesielle ting ved pelsen som bør nevnes? Napping f.eks.

Pelsen er svært lang, med både dekkhår og underull. Underullen danner fort floker om den ikke børstes jevnlig. Den skal ikke nappes eller klippes, men av hygieniske årsaker klipper man rundt kjønnsåpninger/analåpningen. Det klippes også foran øynene, ikke panneluggen, men hårene som vokser opp FORAN øynene. Ellers er det smart å klippe potene slik at pelsen ikke ligger utover bakken men holdes relativt kort (ikke barbering, men en pen, avrundet poteklipp).

Pelsstellutstyr, børster (hva MÅ man ha, hva kan man ha osv.), barbermaskin? Sakser?

En god børste med ståltinner (uten sånn tupp), en puddelkam og saks er greie hjelpemidler. Jeg bruker også en underullskam (schäferkarde) for å ta ut overflødig underull.

Gjerne kort sammenfatning av hva slags type pelsstell rasen trenger, også de som trenger lite stell

De trenger omfattende pelsstell for å se skikkelig ut, dvs gjennombørsting av pelsen. For å spare seg selv for skippertaksbørsting som gjerne vil ta flere timer, så anbefaler jeg å børste og kamme gjennom pelsen et par ganger i uka faktisk. Da holder det gjerne med en halvtimes tid. Det er også greit å gi hundene vask av skjegg og barter ganske ofte, her samler det seg fort matrester, skjegget er ofte fuktig og tørker sakte og kan dermed bli surt.

Sjampo? Balsam? Annet av pelspleie man må ha?

Pelsen skal være så stri som mulig, så det er en fordel å bruke shampo for strihårede hunder - tror jeg. Jeg bruker ofte det jeg har for hånden, enten det er grønnsåpe eller hundeshampo, og merker i grunnen ikke så store forskjeller på produktene her. Jeg har selv benyttet Chris Christensens Black on Black på den sorte, og Gold on Gold på den fawne. Gode shampoer som fungerer fint på briardpelsen. Av balsamer har jeg litt dårlig erfaring med Chris Christensen-produktene faktisk. Det ble veldig fluffy og pelsen ble alt for lett. Jeg her derimot veldig god erfaring med Plush Puppy Coat Rescue som gir litt tyngde i pelsen. Men dette gjelder jo gjerne med tanke på best mulig resultat for utstilling. Bare pelsen blir rein, så er det nok det samme hvilke produkter man benytter.

Andre ting ved rasen man bør vite? Noen særegne ting som er unikt for rasen? Foring kan og nevnes her.

Ikke noe jeg kommer på sånn umiddelbart .

Spesielle typer halsbånd, seler, skåler eller liknende som anbefales til rasen?

Skal man ha seler og halsbånd som produserer minst mulig floker (ja, jeg er litt vel opptatt av floker kjenner jeg *ler*) så er det viktig at de er av glatt stoff. Jeg bruker kjettinghalsbånd til mine hunder (men da uten strupfunksjonen). Den glir godt gjennom pelsen og etterlater sjelden floker. Når det kommer til seler er det helst de som er foret med glatt stoff som er best. De gnager minst på pelsen. I tillegg er jeg opptatt av at selene skal ha minst mulig reimer og løse deler som kan gnukke og gni i pelsen. En god nomesele er i grunnen det jeg har best erfaring med.

Noe spesielt med rasen i forhold til utstilling? Frisyrer, utstyr, bånd osv.

Utstilling krever at man holder pelsen flokefri og rein hele tida. Skippertak mht pelsstell gir ikke den fine utstillingspelsen og finishen som kan være forskjellen på en BIR og ingen plassering. Heldigvis er dommerne flinke til å se forskjell på en ustelt pels og en pels som er under utvikling. I perioder kan unge briarder være rimelig kortpelset og trasige, men det er sjelden dette slår ut på kvalitetsbedømmelsen. Det går mer på helhetsinntrykket i konkurranseklassene.

Briarden skal bare børstes, og pelsen på hodet børstes framover. For å fluffe opp beina litt, børster man gjerne dem mothårs, altså oppover. Bånd til utstilling er som regel vanlige utstillingsliner, gjerne "snakekjede" som er veldig skånsomt mot pelsen.

Bilde av en raserepresentant som kunne deltatt på utstilling i den kondisjonen den er i på bildet.

Her er forresten link til briardklubbens egen beskrivelse av pelsstell.

Jeg har klaget på ting i AN-tråden, men siden det ikke lenger er mulig å markere og kopiere tekst, så får det stå der.

EDIT: Og det gjelder selvsagt bare for Explorer (når problemet med multiquote var fiksa, dukker andre bugs opp)... funker i Firefox.

Men nå sier du ikke det samme; du sa at det ikke var noe poeng å trene med unghunder...

Når hunden KAN en øvelse, men velger å la være å utføre den fordi det ikke passer sånn, så er det ikke fordi øvelsen er for vanskelig...

Nei, jeg sa at det ikke var noe poeng å trene så mye med dem... vesentlig forskjellig fra å ikke trene, ikke sant?

Det må være det minst gjennomtenkte utsagnet jeg har hørt i dag... Når man møter problemer, er det bare å la være å trene?? Det er vel nettopp da man BØR trene!?

Ikke nødvendigvis? Når hunden har grøt i hjernen og dotter i øra ser jeg faktisk ingen grunn til å trene på øvelser som er dømt til å mislykkes såfremt man ikke ønsker å grisebanke bikkja for at den skal høre (nei, jeg er ingen klikkertrener og tar i bikkjedyret ved behov). Da legger man opp til enklere trening som hunden mestrer uten at man trenger å kjøre kadaverdisiplin.

Husk at uansett hvor bra sikring man har i en bil, uansett om det gjelder voksne, barn eller hunder, så vil det alltid komme ulykker der folk eller dyr omkommer. Rett og slett fordi at det ikke finnes sikringer som er gode nok til å forhindre dødsfall i normal trafikk. I tillegg så er det begrensa hva en kropp tåler av påkjenninger før den tar alvorlig skade som kan føre til dødsfall.

Er det ikke litt dumt å oppgradere software på det tidspunktet det antakeligvis er flest brukere på Sonen? Mellom kl 18 og 23 liksom? Kunne ikke dette vært gjort på nattestid f eks, når det er færre brukere (joda, det er da enkelte soniser med rare døgnvaner, men...).

Jeg har full forståelse for at alle ikke har det som skal til av tid osv, for å trene bort slik adferd. Grunnen til at jeg klarte det, er fordi jeg tok tak i det med en gang, da han fremdeles var valp.

Det er himmelvid forskjell på å trene en valp og på å trene en voksen hund som har etablert en problemadferd, tror du ikke? På valpen forebygget du adferden - det er vanskelig når adferden er etablert.

Velkommen hit .

Hannhunder, definitivt. Jeg vokste opp med flere hannhunder i hus, uten egentlig å reflektere stort over forskjeller på hannhunder og tisper. Det var hunder, liksom.

Da jeg skulle få min helt egne hund etter at jeg flytta hjemmefra, og gikk for en stor rase, fant jeg ut at tispe nok var det smarteste. Jeg tror ikke jeg tenkte så mye over at hun var tispe egentlig - drittbikkje var det åkke som. Så kom det en hannhund i hus - som var om mulig en enda større dritthund, og jeg fikk skikkelig skrekken for å skaffe hannhund igjen. Dermed ble de to neste hundene tisper, men da guttungen her kom i hus, følte jeg at NÅ - NÅ har bikkja kommet i hus. Det var DETTE jeg leita etter i mine tidligere hunder. En hund med stor personlighet, litt egenrådig, men veldig hengiven og "nær" på et vis. Tispene har på en måte vært litt mer distanserte og sære.

Joda, hannhunder har sine greier, men de er reale og relativt enkle i tankegangen, rett fram og herlige .

Utseendemessig er jeg nok rimelig svak for et realt maskulint hannhundhode med godt snuteparti og bredde i skallen .

Hm, du er klar over at Ia er vokst opp med Fibi? Fra å være en 9åring med blåmerker opp etter armene, fordi bikkja hoppeglefsa i et eneste kjør hele den første sommeren vi hadde henne, uten at vi verken skjønte hvorfor eller hadde "verktøy" til å roe henne ned, til å være en 16åring med rimelig stålkontroll på den samme hunden, har det vært en lang og tornefull vei, med tonnevis av erfaring. Den samme hunden hadde utfall mot alt og alle som var i bevegelse, eller kunne komme til å røre på seg, komme bort til henne, hadde hatt, uniform, you name it.

Beklager, men som Mari sier: dette er da en helt annen problemstilling enn det trådstarter skisserer. Det er himmelvid forskjell på de to problemadferdene, og dermed må de også håndteres vidt forskjellig. Jeg ville heller ikke benyttet aversjonsmetoder på Fibi, men for å få bukt med instinktiv adferd som har fått utviklet seg, ville jeg ikke vært i tvil om at aversjonsdressur var virksomt og antakelig også riktig i dette tilfellet.

Hvordan kan det være uvesentlig? Å skremme en hund med fryktaggresjon, vil sjelden hjelpe mot noen problemer, og det sier jeg av erfaring.

Det er vel ingen som sier at man skal bruke aversiver på en fryktaggresiv hund? Det er neppe frykt som driver hunden til trådstarter til å jakte biler, tror du vel?

Til TS: Det går an å sette krav og korrigere hunden uten å straffe den. Selv har jeg lært inn en "feilmelding" på hunden, men dette er vanskelig på akkurat innkalling. Mens hunden din er i den alderen her ville jeg droppet å ha ham løs i det hele tatt når det er fristelser i nærheten som du vet han bryter for. Langline eller bånd overalt. Fortsett å trene innkalling, men ikke øk kravene noe i denne tiden.

Du (evt. han ) er i den definitivt verste aldersperioden nå. Han er tenåring, og hodet er fullt av hormoner og idéer om hva "verden kan brukes til". Det er kjempeviktig å opprettholde treningen på det han kan fra før, men ikke øke kravene masse og ikke prøve å lære ham masse nytt i denne tiden. Det er også utrolig viktig at han ikke lærer seg unoter og at det lønner seg eller er greit å stikke av. Etterhvert vil du merke at det går over (vi snakker måneder her, ikke dager) og at du kan gi ham mer frihet igjen.

Støtter Simira 100% her. Jeg hadde også en diger slamp av en unghund som var helt døv for meg om han kom bare noen meter fra meg på trening. Så snart han så sjansen, stakk han bort til de deilige damene for å "hilse". Jeg trente med ham i bånd fram til han var godt og vel to år faktisk, og jobbet da mye med samarbeidet mellom oss på nært hold. Skulle jeg trene øvelser som krevde avstand, var jeg påpasselig med at det ikke var fristelser i umiddelbar nærhet som kunne ødelegge øvelsen.

På tur var det bånd som gjaldt. Så lenge jeg ikke hadde kontroll på ham, så var det heller ikke et alternativ å la ham gå løs. Unggutter har fryktelig dårlig hørsel, så det er liksom ikke noe poeng å trene så mye med dem faktisk. Det hjelper lite å korrigere dem for å stikke av - så snart de har fått stukket bort til det som frister MER enn deg, så har de fått belønning for adferden sin, og du skal være virkelig god på timing for å få korrigert det riktig. Da er det heller bedre å jobbe med samspillet dere i mellom, det vil du tjene på når hunden blir eldre og er litt mer lydhør.

U talkin to me??? :lol:

Kule dyret

Kuleste karen evver det der - ingen respekt for dronningtenner

Nei, det er sikkert individforskjeller på det å kunne gå løs, som på alle andre raser, men det virker som det er mer utbredt blandt den rasen. Har lest om flere nå som skriver at de kan ha dyret løst rundt i byen (dårlig med rådyr i byen da ).

Det handler vel både om individforskjeller OG på hvor flinke eieren er til å trene også kanskje? . Også må jeg vel innrømme at jeg ikke aner hvordan gemyttet på dagens bedlingtoner faktisk er - jeg har knapt nok hilst på andre enn han dude'n over her siden jeg hadde min egen. Jeg var ikke spesielt inne i rasemiljøet heller, så egentlig kjente jeg jo bare min egen hund slik HAN var - om han var representativ for hvordan bedlington er i dag aner jeg jo ikke .

Bjeffing er jeg streng med altså.. Men der er det jo også - til en viss grad - snakk om oppdragelse.

Men da bør jeg kanskje snoke litt i sverige da, har allerede snoka endel på Den Skandinaviske beldington terrier klubbens nettsider..

Ja, jeg er også veldig streng på dette med bjeffing. Briarden sies å være ganske rapp i kjeften, men mine bjeffer faktisk usedvanlig lite (passer på bilen sin da, det skal de ha *ler*) - kanskje fordi jeg slår hardt ned på det tvert de åpner kjeften .

Det virker faktisk som de fleste av rasen kan gå løse "overalt" etter hva jeg har lest meg frem til. Det er jo helt fantastisk Båndtvang gjelder jo ikke sau liksom *host*

Nå uttaler jeg meg KUN på bakgrunn av ett enkelt individ som JEG hadde altså - jeg har hørt om andre om gjerne jakter litt rådyr f eks . Jeg passet min kollegas bedlington ei ukes tid, han kunne gå løs på oversiktlige områder, men kunne gjerne ta en tur etter rådyr om han fikk muligheten.

Dette er jo mindre enn jeg har belaget meg på med puddel liksom, skal man ha allergivennlig hund MÅ man regne med pelsstell.. Alt har en bakdel *ler*

Ja, det er sant det

Men de selges vel ikke med klipp?

*Ler*, nei de gjør jo ikke det, men jeg har vel generelt inntrykk av at det er flere og bedre hunder i Sverige enn her i Norge - både med og uten klipp

Godt, godt, jeg hater nemlig bjeffing jeg også.. Det er derfor jeg har en terrier uten lyd (nei, jeg klikkertrente ikke på den tiden )

Ta det med en liten klype salt da - min hukommelse kan være særdeles selektiv *ler*.

Æsj, verden var så mye enklere når jeg var fast bestemt på en omplasseringspuddel, nå heller jeg mer og mer i retning av Bedlington

Bare sett på en bjelle så er det ingen som ser forskjell.

Men det er vel ikke veldig ille med pelsstell, fått inntrykk av at det er mindre enn hos puddelen i hvertfall.

Det er vel litt sånn hva man gjør det til - og hva man aksepterer av ustelt pels liksom. Jeg er jo litt manisk, og jeg husker at jeg alltid børstet over Carlos (jepp, han het det for tenk ) før vi skulle på tur til byen f eks . Og ja, han var jo en hund jeg hadde med meg overalt faktisk. Fjortis på tur med hunden sin liksom, og jeg kan ikke komme på at jeg hadde noen negative opplevelser - han gikk vel faktisk også løs ved min side i byen om jeg ikke husker feil .

Jeg mener jeg klippet pelsen hans minst 4 ganger i året, kanskje 6 (litt etter hva jeg hadde tid til de siste årene - da bodde han hjemme hos mamma og pappa mens jeg studerte). Men jeg børsta han ganske ofte - kanskje en gang i uka, men igjen - jeg er nok litt manisk på pelsstell *ler*.

Med så liten populasjon i Norge, ville det lønt seg for meg å se over grensa? Eller er virkelig rasen så frisk og stabil at jeg trygt kan ta til takke med så få individer å velge i?

Jeg har inntrykk av at det er mange bra i Sverige, kanskje ikke like bra hunder her i Norge egentlig (men det kan også bero på at en del av dem jeg har sett her i Norge - som har vært norskoppdrettet - ikke har vært klipt helt riktig, eller kanskje rettere: klipt stygt etter min smak ).

Lydnivået? Er de typiske gneldrebikkjer?

Det er ikke noe jeg har bitt meg merke i egentlig. Jeg har veldig lav terskel for bjeffing, men kan liksom ikke huske at det var noe jeg irriterte meg over iallefall (men den gangen jeg hadde Carlos var jeg jo ung og dum, så... hehehhe).

Men man må jo være forberedt på å møte folk som breker etter bikkja, sier hvor stygg den er etc..Men etter å ha hatt en gris er jeg herdet

Det venner man seg veldig fort til altså *ler*. Jeg har ikke tall på hvor mange ganger folk bæet og breket etter oss, evt var mange sikker på at det var en puddel .

Jeg mistenker at det er utseendet som har holdt denne ellers så trivelige rasen unna rampelyset, jeg.. De og bullterrier er vel de som oftest får høre hvor stygge de er, antar jeg. Selv bulldogen får vel noen støtteerklæringer, liksom..

Ja, de nevnes jo ALLTID av veldig mange som en rase folk IKKE vil ha nettopp pga utseendet.

Takk for svar! Virker som dette kanskje er en rase som passer meg mer enn puddelen faktisk.

Selv om jeg har sverget på å aldri ha terrier igjen

Men dere som har hatt rasen, hvorfor har dere ikke hatt flere eksemplarer hvis de er så flotte?

De virker litt for gode til å være sanne liksom

Tja, si det du . For meg ble det kanskje klippingen som ble litt kjedelig egentlig (men nå i ettertid ser jeg vel at jeg bruker langt mer tid på pelsstell nå enn jeg gjorde den gangen, men altså... *ler*), også ønsket jeg meg litt større hund, rett og slett . Skulle jeg hatt en annen rase av mindre format igjen, så ser jeg ikke bort fra at bedlington'en hadde blitt vurdert igjen .

Herlige bilder

Jeg fikk jo bedlington da jeg var 14 år - og bortsett fra heftig valpebiting, så var han er artig, herlig og enkel hund å ha i hus . Ikke noe separasjonsangst på han, han var grei å ha løs på tur (men det er nok litt forskjell på individene her - noen kan nok ha litt jaktinstinkt også og ta seg en rådyrjakt, eller jordrottejakt i hagen), men det var jo futt og fart kan man si .

Nå er det jo veldig lenge siden jeg hadde dette dyret da, men jeg hadde ikke noe problem med å lære ham masse kunster og en del lp-øvelser i hagen (det var liksom ikke noen hundeklubb på Steinkjer den gangen, og lp-konkurranser var vel ikke noe jeg overhodet tenkte på engang). De første årene bodde han sammen med en hann-chihuahua og det var aldri noen konflikter mellom de to - hvordan han var overfor andre hunder husker jeg faktisk ikke, men kan ikke huske det var noe tema liksom .

Også lurer jeg på en ting til. Hvor lett er de å gire opp? Jeg har jo en terrier man bare trenger hviske ball til før han klikker i vinkel og han er snart 13 år..Det er litt i overkant. Jeg ser for meg at det blir en smule strevsomt med en hund som er lett å gire opp og en unge som sannsynligvis blir av den aktive sorten

Min lille Carlos var nok litt manisk på baller og pinner, men det var ikke sånn at han klikket i vinkel liksom - han bare elsket å leke med ball og pinner når vi tok inivitativet til det.

Hadde vært kjempefint om dette ble fullt lovlig her.

Men tenk på hvor problematisk det blir å finne mange nok hannhunder for Jeanette da *ler*. Hun må jo da ha MINST 4 hannhunder klare - en i reserver for hver som skal parre *fniser litt*.

Nei, er som sagt ikke lov å planlegge et slikt kull/søke på forhånd i Norge.

Men hvordan kan man vite at det IKKE er planlagt på forhånd liksom? Man kan jo planlegge - og så SI at UPS, vi har visst hatt et uhell...

Da jeg hørte om dette første gang (selvsagt fra USA) skal jeg innrømme at jeg ble litt sjokkert over at noen faktisk gjorde dette bevisst, men etter å ha tenkt meg om litt, så kom jeg fram til at det kunne jo ikke være noe galt i det, egentlig? Mange fordeler, og eneste ulempen er vel at man må ta blodprøver av valpene og at man på en måte føler en "etisk sperre" for å gjøre dette.

Heelt uventet og utrolig kjapt fikk jeg et stoort int. championatdiplom fra FCI på min Mac.

Han tok sitt siste CACIB på NKK Kr.sand i mai, jeg sendte søknaden til NKK et par dager etterpå og allerede nå, 3 mnd etterpå ble det godkjent!

Utrolig raskt ekspedert - er vant til at det der tar minst 6 mnd..

Har forresten ennå ikke fått bekreftelsen fra NKK på det siste CACIB'et. Så det bekrefter min teori om at FCI godkjenner dette helt uavhengig av disse Cacib-kortene. OG de godkjenner parallelt med at en annen avdeling driver og printer ut kortene som sendes til de respektive kennelklubbene, som da sender de ut når de har tid...

I tillegg lå det med en invitasjon til Champions of Champions i Brussel i november en gang. (Men alle int. champions er visst kvalifisert til å delta, da..)

Susanne

Weeee, grattis .

Jeg sendte en mail til NKK i dag med spørsmål om det er noen vits i å søke allerede nå om int ch når siste utslagsgivende CACIB må omgjøres fra res. CACIB først (siden hunden foran Willy allerede var int ch).