Siri

Har meldt på begge hundene selvsagt (Willy i chk og Yasmine i uk), men vi får se om frøken Fryd er i pels ved de tider.

Det er ikke bare deg, det

Ja, hun ER jo det, og nei, man glemmer ikke den dama så lett... Og hun gjør jo også sitt for å BLI husket, f eks med tofarget hår . Jeg husker min mamma var med på den utstillingen for mange mange år siden, og etterpå spurte hun meg forsiktig: hva GIKK den dama på??? .

Hahhahahaa, ikke uvanlige kommentarer fra den damen, det. Jeg husker for himla mange år siden at hun bedømte en ung, skranglete hund - jeg husker ikke premieringen, men hun sa høyt og tydelig til eieren at "jag föreslår at du går hem och ger hunden mat".... Da jeg stilte for henne i Ålesund i fjor, ble Willy BIR, men hun kommenterte jo at "han har lite mjuk pels". Og det har han jo. Nå vant han gruppa for en annen dommer, og skulle inn i BIS-finalen som denne dommeren skulle dømme. Da hun kom bort til oss, kjente hun godt på pelsen, kikker på meg og sier: "Han har fortfarande för mjuk pels" . Det hadde kanskje vært litt mistenkelig om han IKKE hadde hatt det *ler*. Hun var ikke ufin mot oss altså, men...

Jeg sitter med utregningene for vår klubb, og vi kårer både årets utstillingsbriard, årets veteran, årets oppdretter, årets avlshann og årets avlstispe. Jeg kan ikke se at noen avlstisper har lidd under streben etter å bli årets avlstispe, egentlig. Det vil jo liksom begrense seg selv litt, tenker jeg. I våre konkurranser er det kun de 5 beste resultatene som gjelder, dvs for avlshundene, så er det kun de 5 beste avkommene som teller med i konkurransen, og de må ha konkurrert med minst 3 avkom for å bli premiert. Poengene kommer fram av lista over alle utstilte briarder og poengsummene avkommene får på den lista (der det da er de 5 beste utstillingene som er tellende). For veteranene teller poengene de får i rasebedømmelsen (altså de 5 beste utstilingene de har vært på) + at de får ekstra poeng for å plassere seg i BIS-veteran. Her er reglene for klubben vår: https://briardklubben.wordpress.com/resultater/arets-briarder/

Har du prøvd medisinsk grønnsåpe? Det fungerer jo også gjerne helt fint

Jeg foretrekker også Chris Christensen til mine hunder - Black on Black har jeg brukt i alle år på den voksne bikkja her, og det har fungert veldig fint. Det lukter jo noe av sjampoen, men ikke i nærheten av det en del Plush Puppy-produkter lukter, men nå liker jo jeg at det lukter litt "godt" av hundene etter et bad da .

Du vil nok alltid kunne støte på folk som mener "sin" rase er kjempevanskelig og krever mer enn det du kan gi den, mens atter andre glorifiserer rasen sånn at man skulle tro den er verdens 8. underverk. Jeg kan ikke tenke meg at golden skulle være noe som helst vanskeligere å ha enn en eurasier - heller tvert i mot. Golden er ingen superhund - det er en grunn til at den kanskje er norges mest utbredte familiehund liksom . Mitt inntrykk av eurasier er vel at de ikke har noe spesielle egenskaper over hodet, men at det kan være en del skuddredsel på dem. Da jeg var figurant for rasen på mentalester, så var det omtrent ingen som ville leke, ingen som gjorde noe som helst egentlig, men mange var engstelige når de kom til sluttmomentet som var skudd.

Du er så sleip og utspekulert altså

OK da - hun er ikke så ille lenger

Vi har alltid vondt i den, Jeanette - alltid .

Eller ikke klippe mellom øynene .

Denne kan jo være grei å lese, fra Mattilsynet . Slik skal hunden og katten din stelles

Nei det er noe med det liksom . Man får kose seg mens man kan

Jeg har hatt samme nyttårsforsett flere år på rad nå, men jeg greier jo aldri å oppfylle det, så i år dropper jeg det rett og slett. Det gikk på å drikke mer rødvin da, men jeg har ennå ikke greid å øke forbruket, så da får det vel ligge på det nivået det ligger på i dag . Ellers tror jeg ikke jeg skal love meg selv ting jeg vet jeg ikke greier å holde, så da får jeg heller bare leve i sus og dus og la humla suse

Jeg er generelt veldig dårlig på langtidsplanlegging - dermed vet jeg egentlig ikke hva jeg gleder meg til i året som kommer når det gjelder "store" ting, men sånn som i går, gledet jeg meg over å ha to nybørsta hunder som jeg elsker over alt på jord, jeg gledet meg over at de ikke reagerte noe på fyrverkeriet som fortsatt foregikk da vi var ute og lufta på kvelden, jeg gleder meg her og nå til sparkturen vi skal på om kort tid i dag... Det er ikke så store ting som skal til for å glede seg, egentlig, så jeg gleder meg egentlig bare over livet generelt .

Jeg er faktisk litt overrasket over at jeg faktisk hører så godt at det smeller rundt her nå.... eller ikke rundt her, men det er jo bare ehhhhh.... 5-6 km til nærmeste tettbebyggelse liksom - og det høres tydelig gjennom lufta . Hundene har ikke oppdaget at det er noe som foregår da, men jeg hører det ganske godt. Jeg trodde liksom jeg var veldig avskjermet her, men jeg har vel egentlig hatt party her hjemme de to nyttårsaftenene jeg har bodd her, så da har jeg jo ikke hørt stort gjennom skravlingen .

Jeg tror ikke jeg skjønner hva du mener... Selvsagt ser man ikke overdreven kjønnsdrift før hunden er kjønnsmoden - men det blir de fleste hannhunder ganske så tidlig, og det er neppe et problem å identifisere akkurat DET rimelig tidlig? Det er kanskje det enkleste å se, spør du meg. Det er vel nok av folk her inne som klager på kjønnsfroskene sine, og slik har de jo vært fra ganske ung alder - det har neppe kommet overraskende i 3-årsalderen liksom? De aller aller fleste hannhunder begynner jo å få sine kjønnsdrifter fra de er rundt 6 -9 mnd, vil jeg si, men det varierer jo hvor sterke disse er. De ER jo der selv om man ikke legger så mye merke til dem (noen jukker på alt, andre tisser fortsatt sittende liksom - men de er jo i kjønnsmodning). Det er sjelden sånn at en enkel og snill unghund plutselig blir et kjønnsmonster når den er 3 år liksom.

Jeg slipper heldigvis å ta spesielle forholdsregler mht hundene - vi bor så avsides at vi bare så vidt kan høre fyrverkeriet som sendes opp enkelte steder (men jeg har hatt besøk av en hund som faktisk reagerte litt på det også og ble småstressa). Vi hører skytingen fra skytebanen langt bedre, for å si det sånn .

Nei, jeg synes ikke jeg har sett særlig mange hunder som har forandret seg særlig mye fra de var unge hunder til de blir voksne faktisk. Jeg tror egentlig ikke jeg kjenner til noen hunder jeg kan si har hatt noen negativ utvikling mot voksen aldrer som jeg ikke har sett det på fra de var unge (men som kanskje ikke eierne har lagt så godt merke til - og dermed får seg en overraskelse). Ja, det var vel det jeg forsøkte å skrive - litt klønete - også. Enkelte trekk forsterkes når de blir voksne, men de ER der fra hunden er ung, man bare legger ikke så merke til det om man ikke er observant .

Jeg ser alle skriver dette - de viser ikke sitt sanne jeg før de er voksne. Det er faktisk ikke min erfaring over hodet med min hannhund. Allerede da han gikk MH 12 mnd gammel, så kjente jeg godt igjen hunden min og jeg fikk ingen overraskelser. Han var en hormonell dust en periode, men han endret seg ikke mht egenskaper eller adferd ellers, selv om han selvsagt har modnet med årene, men det har hatt lite med temperamentet å gjøre. Jeg var veldig skeptisk til å la ham parre ei tispe da han var 18 mnd gammel nettopp fordi jeg var usikker på om han ville fortsette å være den greie hannhunden han hadde vært fram til da (ja, bortsett fra at han hadde grøt i hodet når han var som verst hormonell). Han har vært seg selv hele tida i grunnen, og ikke endret seg til noe som helst annet enn det han var som ung hund. Jeg tror det at noen får seg "overraskelser" når hunden blir voksen kan være at de IKKE har sett hvordan hunden faktisk har vært under oppveksten og kanskje ikke tolket de små tingene som kan ha ligget der hele tiden, men som da blomstrer når bikkja blir voksen og kanskje TØR mer enn den gjorde som ung. Jeg har selvsagt ikke noe belegg for å si dette altså - det er bare tanker jeg har gjort meg opp gjennom årene .

Øynene hennes ER jo "dejlige", men de sitter liksom litt tett - men det har kommet seg - og jeg har vent meg til det . Nå er hun jo verdens vakreste lille rampunge .

Han vokser nok opp til å bli en ung, kjekk mann like vel skal du se . Hilsen hun som nektet å spise grønnsaker og annet tilbehør til middag da hun var ung... .

Jeg frykter for at hun går inn i en avblomstrende periode nå etter at hun har hatt løpetid da . Får krysse fingrene for at hun blomstrer igjen til EDS . Men jo - hun var urstygg - eller schtøgg - da jeg hentet henne. Det var en grunn til at jeg nesten ikke la ut bilder av henne der man så hodet hennes... Hun hadde jo DET nesegrevet og var så smal mellom øynene at hun minte meg kanskje litt om Bjørn Borg eller noe :lol:.

Det var det jeg tenkte sjø . Mange hunder vil føle seg usikre i møte med folk når de er løse og må fronte det skumle alene liksom, spesielt når de da går litt langt foran eieren, for da er jo ikke eieren der og støtter dem . Sladretrening som er nevnt over her, kan godt være en bra teknikk å jobbe med (men kanskje ikke så enkelt å få trent på dersom dere bor litt øde til - jeg får heller aldri trent på slikt siden vi bor langt til skogs og kan telle på en hånd de gangene vi har møtt på noen når vi har gått på tur de siste to årene ). Ut over det anbefaler jeg bare å ha hunden i bånd dersom du går på tur der du vet dere treffer på folk. Litt kjedelig kanskje, men da unngår du i hvert fall bjeffing og at folk evt blir redde eller sinte .