Symra&Pippin

Jeg også. I snøen!

Jeg hadde et håp om at mildværet skulle tære bort isen, det er jo slapsete mange steder i byen nå. Men jeg tipper at slapset skyldes salt, i bakken min er det fortsatt mørkeblå is som man kan speile seg i rett under det tynne snølaget. Salt er ikke bra for hager, men jeg vurderer å kjøpe noen poser grovsalt i morgen altså.

På veien hjem i dag så jeg en dame som gikk friskt og freidig nedover en skråning. "Kanskje det ikke er så glatt ute som jeg tror? Er det bare jeg som er overnervøs når det gjelder hålke?" tenkte jeg. I neste øyeblikk lå damen på ryggen. "Hah!" tenkte jeg. (Hun hadde folk sammen med seg som hjalp til å stable henne på beina).

Rådgiversamtaleavtale for ett minutt siden, men ingen elev. Det hadde passet meg bra om hun hadde glemt det, da kunne jeg gått på personalrommet og laget meg frokost. At jeg kunne kommet for en halvtime siden og laget meg frokost er jo sant, men nå gjorde jeg altså ikke det.

Og middager, og hålke. Natta! Hjemme fra månedens kommunestyremøre. Ikke så veldig langt møte, men dønn dårlig samvittighet for snuppelille likevel. Hun trenger en kompis å være sammen med når mor er borte.

Nei, de heter Snowline spikes. Jeg så at de hadde vunnet alle de testene jeg fant på nett, og så dro jeg og kjøpte dem.

Jeg fant en pose hasselnøtter i skapet. Sikkert sunt å spise en liten neve, tre never er mye. Jeg kjøpte meg nye brodder i dag. Disse har fått god kritikk, er det noen som har erfating med dem?

Selvfølgelig! Jeg er nok et sommermenneske, men kan bli ganske euforisk over rosa vinterhimmel og gltrende snø også. Men det må være føre til å gå tur, det er det altså ikke her nå. Derfor dette plutselige suget etter sommer.

Jeg hadde ferdigstekt reinkjøtt fra fryseren som jeg varmet opp i viltsaus (fra pose). Rosenkål, mandelpoteter og tyttebærsyltetøy til.

Jeg har en sånn ekkel følelse av at jeg har glemt å forberede et eller annet. Det er grusomt mye som skjer på mange områder akkurat nå, men kan ikke skjønne at det er noe jeg har glemt. Venter bare å plutselig få en telefon der noen spør: Kommer du snart? Eller en epost der noen sier: Du skulle vel sende meg noe i går, håper virkelig at det kommer snart. Eller noe sånt. Stress kalles det visst. Forsterket av intens lengsel etter sommer, sol, varme, bading i fjorden og soling på svaberg, grønne skoger, markblomster, fugleliv, beardisvalp, selvdyrkete urter, lange varme kvelder på verandaen og humler.

Nå har jeg strødd oppkjørselen min. Det gikk ikke an å gå på sanda, da seilte både jeg og sanda ned til bunnen av bakken. Spent på om den fester seg litt til i morgen tidlig så jeg kan rygge ned. Snart reinskjøtt i viltsaus.

Jeg trenger ikke skrive om det på Facebook, jeg sitter i utvalg for areal og samfunnsplanlegging og i trafikksikkerhetsutvalget i kommunen, som folkevalgt! Det jobbes mye og offensivt med problematikken rundt strøing, men det må kanskje jobbes enda mer, og utvikles andre løsninger hvis det skal bli bra nok. Varm sand for eksempel, som setter seg fast i isen i stedet for å gli vekk. Sikkert en dyr løsning da, men det blir visst bare mer og mer holke, og biluhell og brukne lårhalser er også dyrt for samfunnet.

Å, gode minner! Jeg har stoppa på Dovre noen ganger i forbifarta og gått litt innover. Ikke kjempelangt, men bare det å oppleve litt fjell! Skal jaggu huske å beregne litt bedre tid så vi får gått en skikkelig tur i sommer. Montere ferdig kofte, ut og strø og så søndagstur i nærmiljøet. Hvis vi ikke kjører et sted og går, vi får se. Fint vær i alle fall, fra islaget på bakken og oppover.

De strør nok ikke inne på tomta mi sjø. Men jeg skal snart ut med piggsko på og prøve meg på litt strøing, selv om det meste av sanda sikkert glir av. På veiene utenfor tomta er det visst strødd nå, ser det ut som. (Grunnen til at jeg sutrer sånn om holke er at jeg har to vonde knær, vil ikke ødelegge det som er operert, for da sliter jeg).

Prøv stålisen på nedre Hundhammeren i bratte bakker med brodder eller piggsko du. Hjelper ikke stort sjø.

Rally høres så gøy ut når du forteller! Stor grattis med fin plassering!

Vi har vært på langtur, i nedre del av hagen. Faktisk ikke fysisk mulig å gå noe annet sted uten å krype på alle fire. I dag er jeg bare fornøyd med at Symra fikk tissa og bæsja, så får vi ha litt høyere ambisjoner i morgen. Vi har herja oss småslitne begge to da, med å leke med Rattus Norvegicus, Ikearotta til Symra. Symra ler når vi herjeleker, jeg kan banne på at hun ler!

De bollene skal jeg ha til middag i dag, med spaghetti og salat.

Det er helt sant!

Jeg savner denne på Face: Det finnes ikke noe som ligner, og den er så anvendelig. Den betyr "for det så, tenk".

Når det gjelder helse, gemytt og utseende: Ja. Når det gjelder pelsen så kunne den godt vært adskillig mer lettstelt for min del. Men pelsarbeid er en pris jeg er villig til å betale for rasens øvrige egenskaper.

Men da så!

Samme her. Samvittigheten gjør at jeg synes Symra er dårligere musklet og ser trist ut om det går et par dager uten at hun får brukt kroppen litt utendørs. Mulig det bare er innbildning.

Man får jo bare vondt av å gå som en pingvin med spenninger i hele kroppen.

Dette må være den verste holkevinteren i manns minne, og jeg hater det. Jeg tar heller 40 kuldegrader eller styrtregn og storm. Da har man jo en fair sjanse til å kle seg og gå en liten tur. Både piggsko og brodder er oppskrytt på svulmende, steinhard is der eventuell sand bare glir av.