Malamuten

Tja, jeg sliter litt med og tro at dyr er sjalu, vertfall på samme måte som mennesker. Jeg tenker mer at de gjør det som lønner seg, og viss han får ha deg ifred med og oppføre seg slik så er jo det positivt for han. Vis hunden min hadde glefset etter katten(eller annen hund) i senga så hadde jeg pelma ned den som glefsa og invitert opp den andre. I bunn og grunn, om katten ikke sier fra så bør du si ifra hvor grensen går, og vis han at det går an og dele.

At hunder kan reagere på mennesker med handikapp er strengt tatt ikke så rart synes jeg, selv om det kan være flaut uansett, men de kan jo ha et ganske merkelig og annerledes kroppsspråk enn mennesker forøvrig. At en hund som da i tillegg er rimelig usikker generellt reagerer er ikke rart i det hele tatt. Vant til mennesker er en ting, men jeg tror det vanskeligste og lære hunden er slike overaskelsesmomenter, kommer de brått på så kommer de brått på liksom, da er det raskere at det kommer en reaksjon også og uvante situasjoner, som feks med denne handicappede ungen. Du kan jo selvfølgelig ta med deg hunden og forsøke og jobbe med det i situasjonen, men spørsmålet er jo om det er noe serlig rettferdig ovenfor både ungen og hunden, han forstår kanskje ikke helt hva man prøver på/reagerer annerledes enn andre og blir dermed kanskje mer uforutsigbar og da kan det bli vanskelig for begge, det kan jo også være vanskelig for han og forstå hvorfor ting er som de er, men det er nok du i mye bedre stand til og ta stilling til som kjenner situasjonen. Jeg har selv en hund som utagerer noe voldsomt om vi treffer handicappede på tur, og ikke bare om de kommer mot oss og prøver og ta kontakt, men hun tar helt av også om de går et stykke fremfor oss feks. Det er ubehagelig, men samtidig kan jeg forstå reaksjonen. Selv har jeg valgt og bare korigere adferden og ungå nærkontakt.

så lenge de får jobbe og brukt seg litt noen økter i uken, får være med familien og får et variert liv så vil de fleste huskyer trives godt med hovedtur på 1,5 time om dagen. Kan også være greit og ta med i betraktning at en husky mest sannsynlig ikke kan gå løse i voksen alder, man bør ikke satse på og gå en løshunder, heller ta det som en bonus om det skulle bli slik. For min del må folk kjøpe akkurat den hunden de vil, uansett hva det baseres på, så lenge de gir den det den krever. De fleste har vell utseende som kriterie i en eller annen grad, og blant de som vil ha rene tur/familie hunder så er det vell stort sett utseende som avgjør om hvilken av de mange passende hundene de velger og gå for.

Men de står jo under mindre viktige kriterier, så det går vell og foreslå ridgeback Eneste jeg ser for meg er at helt korthåret hund er litt komplisert om man er mye ute på vinter. Det går jo, men en del ekstra styr med dekken, underlag, tørt skifte etc, alt ettersom hvilke turer man skal på.

Hvilken jakt? Schæfer? (jakt) Labrador/golden? Husky? Collie?

jeg vet ikke hva du gjør med din japaner da, men utover 1,5 time på tur så vil jeg vektlegge ski/sykkel/kløv innimellom. Altså at de får jobbe litt, ikke bare rusle 1,5 t i bånd stor forskjell på de 2. men nei, man trenger stort sett ikke være noe overmenneske for og ha en husky, ofte er de faktisk ganske late så lenge de ikke vokser opp i et stressende kennelmiljø.

Det kommer litt an på hvilken husky.. enkelte Alaska huskyer ville jeg aldrig ha plassert i en turkompis situasjon fordi de krever for mye, andre linjer igjen kan sikkert storkose seg om den får sin halvannen time på tur hver dag med litt ski og sykkel her og der. Siberian (jeg slår alle under en kam, men det finnes antagelig ganske store linjeforskjeller her også) hadde ikke jeg hatt noe problem med og foreslå som turkompis til en vanlig friluftsinteressert familie hvor den får halvannen time på tur sånn til vanlig og litt lengre i helgen, litt ski, sykkel, kløv innimellom og kanskje en lengre (dagstur/helgetur etc) tur nå og da. Boforhold kommer jo litt an på hva de er vant til. Jeg tror de aller aller fleste trives inne om de vokser opp med det, selv synes jeg lite om og ha hund i hundegård hele dagen om man har bare 1, så med mindre mann har flere så synes jeg de bør få være inne med familien sin, vertfall deler av dagen. Jeg tror en husky kan stortives i et normalt hundeliv, vertfall etter det jeg kaller et normalt hundeliv.

etterlys her inne, sikkkert noen som har en grei hannhund viss det er noe som gjentar seg så kan det jo være noe i din hunds språk som stresser den andre parten. Er han kastrert? Vet at kastrater ofte kan bli "mobbeoffer" og trigge utypisk adferd. Uansett hvem du skal teste hunden din med, gå en liten tur i bånd sammen med den andre først og å de hilse/slippe de sammen etterpå. Da får de ut litt energi og dere tar vekk litt av stresset som kommer ifbm møtesituasjoner. Da får de liksom sett an hverandre og blitt litt kjent først på avstand.

Katten virker ikke redd, men det virker ikke som den koser seg heller, jeg ville avbrutt.

Du gjorde riktig i og gripe inn. Fremover ville jeg ha gitt dem mat hver for seg og ikke ha leker eller andre ting som kan trigge forsvaret fremme. Skulle nå alikevell slike situasjoner oppstå så gjør som du gjorde nå, avbryt og si ifra at slik gjør vi ikke.

Jeg tror ikke det er umulig, men jeg stoler ikke på at hunden ikke forsyner seg av biffen som ligger på kjøkkenbenken mens jeg er på jobb i 9 timer. Det er så mye lettere og bare legge den bort enn og måtte kjøpe ny om man er uheldig.

hunden har jo lært noe da, ubehaget knyttes til person, men om den ikke rører maten om personen er i huset så har den jo også klart og knytte det til maten. Ergo har den lært noe. Jeg rydder vekk mat etc når jeg skal bort. Forventer ikke at noen hunder ligger stille uten og forsyne seg av mat innen rekkevidde om de er alene, uansett. Men jeg gidder ikle hunder som går og stjeler/forsøker og stjele mens jeg sitter der/går på do etc, og det hat iallefall fungert her. De får klar og tydelig beskjed om de prøver seg og da slutter de som regel. Eller spising av joggere etc. Jeg prøver jo og legge opp slik at det ikke smeller, men det går ikke alltid og når hunden min flyr etter noen og kan bite så sier jeg faktisk i fra klart og tydelig hva jeg mener om det. Så regner jeg med at de etterhvert klarer og se sammenhengen mellom utfall = korreksjon ingen utfall = positiv forsterkning og ingen ubehag. Det er forskjellige måter og bruke straff på feks hadde jeg en nabo som ropte på hunden uten at den kom, så da ropte han igjen og igjen til den hørte. Hunden kom krypende de siste meterne og hadde tydelig ikke lyst og komme inn fordi den viste den hadde gjort noe galt og når den kom inn ble den dratt i øret eller noe fordi den ikke hørte første gangen. Slik trening/straff har jeg ingenting til overs for. Det er ikke rettferdig og det er ikke serlig enkelt for hunden og forstå iom at den får kjeft for og faktisk gjøre riktig.

Du vet ikke om det er angrep eller lek, da er det vertfall ikke et angrep, for det ser du. Jokking er etter min oppfatning et stress signal, det er også veldig uhøflig oppførsel som kan føre til bråk, så ikke noe jeg ville latt de holde på med. At han har havnet i bråk før kan jo være så mangt, det trenger jo ikke være han dom starter heller, men den andre hunden, eller det kan hende at din hund har dårlig språk, er usikker eller er uhøflig og dermed starter bråk uten og være agressiv. Umulig og si uten og ha sett det.

Om du ikke er på jakt etter championat og ikke må stille ut så hadde ikke jeg brydd meg så veldig. Og det kan jo hende at du blir overasket og får en hund med begge testiklene nede uansett. Min hadde ikke begge på plass før rundt året, de dreiv og vandret litt opp og ned. Om dudderimot skal drive og engste deg over alle problemer som kan dukke opp så synes jeg du skal vente til du finner en hund du bare kan kose deg med og slippe bekymringene.

men det har du ikke sagt før. Som jeg skrev i det opprinnelige innlegget så var det ikke det faktum at det var en fuglehund som var problemet, problemet var at slike hunder ofte løper ut av syne (med mindre man går i åpent terreng), viss dine ikke gjør det så er det vell ikke noe problem, men jeg holder fortsatt fast på min mening og erfaring om at det ikke er bare bare og lære en fuglehund og holde en radius slik at man hele tiden ser den i skogsterreng. Det er ofte for mye innstinkter.

Generellt sett så er det både situasjonsbettinget og individbetttinget hvor hardt jeg synes det er ok og gå inn. Men jeg har i utgangspunktet ikke noe problem med fysiske korrigeringer så lenge de er rettferdige og ikke skadelige. Sånn sett utifra denne enkelte hendelsen så er det vanskelig og si hva jeg ville gjort uten og ha vært der, men det jeg vet er at hunder som maser og er urolige først får beskjed om og legge seg. Om de likevel fortsetter så blir de tatt med ut for og være sikker på at se ikke er dårlig i magen etc. Om de ikke er det og fortsatt er dumme så får de beskjed om og legge seg, evt putta i bur for natten. Men som regel har det hjulpet å si ifra strengt. Jeg har de alltid på soverommet så jeg slipper og stå opp og bruke mye tid før jeg kommer bort og det hjelper sikkert også. Forøvrig er min mening at ingen hunder går sånn og piper og er stressa helt uten grunn, enten så plages de av noe eller så mangler de noe og jeg ser ikke helt hva som er så konstruktivt og rettferdig med og gå ut og mose en slik hund.. Hadde det feks hjulpet og slippe den ut i gangen hadde jeg gjort det.

det samme gjelder jo for mine malamutter, jeg vil alikevell ikke kalle de enkle løshunder. For det første fordi jeg aldrig kan være helt sikker om det skulle komme vilt, for det andre fordi det ligger uhorvelig mye trening bak og for det tredje fordi jeg ikke kan slippe de hvor som helst. Jeg kan ikke slippe varga hvor som helst heller, men det begrenser seg stort sett til midtbyen og saueland. De hundene du beskriver vil jeg kalle enkle og ha løse det passer, men ærlig talt, det er vell stort sett alle? Og jeg skjønner ikke hvordan noen kan være fremsynt nok til og vite hva som befinner seg i terreng de ikke hat sett enda. Det kan iallefall ikke jeg og somregel så dukker det jo opp ting man ikke kan forutse? Min mening er fortsatt at en enkel hund og ha løs er en hund med fraværende eller kontrollerbart jaktinnstinkt og som er "trenbar" det vil ikke si at hunder som fallet utenfor her ikke kan gå løse men det er dette jeg vil kalle enkle og ha løse. Resten må jo trenes på, ingen kommer ferdig programmert lydige.

men om du må velge med omhu hvor du slipper de etc så er det vell ikke hunder som kan defineres som enkle og ha løse, ikke i min bok vertfall, og det er vell det vi diskuterer.

jeg så ikke noe om kontakt. Jeg kjenner også fuglehunder som er lydige og som kommer løpende med en gang de blir kallt inn, men for meg så har man faktisk ikke full kontroll om man ikke ser hunden. Hvordan vet du da når du skal rope inn og om hunden evt gjør noe den ikke bør/er til sjenanse for noen etc?

Puddel må jo være perfekt da ds gårdshund? Bostonterrier/fransk bulldog, gøyale stødige hunder etter min oppfatning. Italiensk mynde?de jeg kjenner virker iallefall som sers enkle sjeler.

En hund som er grei og ha løs er i min verden en hund med moderat/lite jaktinnstinkt, altså at det enten er fraværende eller kontrollerbart med trening samt liten radius, ikke som jakthunder som løper ut av syne og vell så det. Trening er jo en del av det hele, men feks fuglehunder er i min oppfatning vanskelig og trene til og holde seg helt i nerheten på tur, ergo vil det være raser som for meg utgår om løshund er målet. Hvordan de er med andre hunder etc er mindre viktig da det går mye på sosialisering og trening og hundene uansett ikke skal løpe bort til alle (man skal jo ha kontroll på løse hunder og ta hensyn til andre). At det kommer minst like mye an på trening som rase er jeg ikke enig i, trening må til, ting kommer som regel ikke gratis, men kjøper man en hund med mye jakt feks som mange av spisshundene feks som også er veldig hardføre og selvstendige så kan du i de fleste tilfeller trene så mye du bare orker, men det hjelper ikke når det står vilt på stien. Og det er stor forskjell på hvor mye de forskjellige rasene orker og bry seg om eier, hvor mye de bryr seg om mat og leker (belønning) og da har man veldig forskjellige utgangspunkt.

Trives kjempebra men for og pirke så kunne jeg noen ganger tenkt meg litt strengere moderering for og stemningen sin del når det kommer til kvalm og personhets. Føler meg ikke angrepet selv så det er mest for den generelle stemningen i tråder som er utsatt for heftig diskusjon.

Jeg klarer støtt og stadig og få med bare deler av flåtten, det gjør ingenting. Blir en liten kul der den var, litt betent, men det går over i løpet av en uke vertfall.

Det stemmer og er ikke så rart i det hele tatt. Nå er han jo bare et barn og som med mennesker så kommer gjerne alvor med alderen. Barn vil bare leke og ha det gøy. Når det gjelder AM så er det ikke bare hanner, tispe og tispe trenger heller ikke og være en god match selv om hannene kanskje er hakket værre. Det beste du kan gjøre er og kun treffe allrighte hunder slik at han blir trygg, usikkerhet vil jo bare forsterke evt hundeaggresjon, og aller helst bare holde deg til hunder dere begge kjenner. Min kunne fint gå løs med hannhunder han kjente. Men dere bør være forberedt på at han kanskje ikke kan gå løs sammen med andre hann hunder etterhvert som han blir eldre.

og av samme grunn er jeg skeptisk når det blir lagt for mye vekt på utstilling, dommere er bare folk de også og mange dommere liker og premierer ekstreme hunder, hunder med lite eller for mye vinkler hunder med fargefeil etc. Også har man jo konkurransekonseptet som i noen tilfeller fører til at egoismen kommer frem. Jeg hadde vært mer positiv til en ren eksteriørbedømmelse, gjerne av flere som bedømmer sammen slik at det ikke blir en mening og uten konkurransen.