Malamuten

Du vil ikke ha schæfer, malamute eller husky, men en hund som ganske sikkert har en viss % av flere av disse sammen føler du går bra? De blir ikke mindre krevende fordi du blander dem sammen...

Røyting, en hund med slik pels kommer til og røyte, mye. Mye mer enn den du har nå.

Den hunden du har nå er lydig og kan løpe på jordet osv sier du, forstår jeg det dit hen at det er det du ønsker i neste hund også? For det er gjerne ikke helt sammenlignbart med retriever/bc og selvstendige hunder som feks spisshundene. Klart du kan antagelig slippe de på jordet, men greia med selvstendighet og egenrådighet er gjerne nettopp det, de er ikke så opptatt av hva du sier, mer av hva de selv vil.

Og med en slik blanding, forholdsvis ny og mye forskjellig inni der så har du nok store svingninger og det er umulig for deg og ha den minste anelse om hva du kan se for deg av type hund, aktivitetsbehov, pelstype og kvalitet, innstinkter osv. Altså et mye dårligere valg enn noe mer kjent.

og til sist, slike eksotiske hunder er ALLTID godt omtalt. Man prøver jo og selge et produkt sant, gjøre den populær så flere vil ha den.

Viss spisshundene ikke er noe for deg så ikke kjøp noe annet som er blandet av dem heller. En blanding er et produkt av rasene den blir blandet av, uansett hva folk kaller det, både i lynne og aktivitetsbehov. Og kjøpe hund på utseende er en ting, synes ikke nødvendigvis det er noe galt med det, MEN det forutsetter jo at man klarer og vil gi hunden det den trenger, altså at man kan gi akkurat den rasen et godt liv.

Forøvrig så skjønner jeg ikke helt hva du mener. Hvorfor må du ha en utpreget selvstendig rase for og ta det med ro sammen? Tror kanskje du blander begreper litt. Spisshunder er ikke avhengig av "streng dressur" som du kaller det, det er en myte. Joda, de må oppdras, og det er ingen gjeterhund (men der kommer jo selvstendigheten du ønsker deg inn, med selvstendighet blir de også mindre førervar), de stresser absolutt ikke. De har jaktinnstinkt, du kan ikke slippe de hvor som helst, noen kanskje ikke i det hele tatt (men det går nok for de aller fleste ulvelignende hunder) uavhengig av trening. Spisshunder er fantastiske og slapper gjerne av sammen med deg, de er godlynte mot mennesker og ihvertfall Siberian husky og samojed er også grei med andre hunder, det er litt varierende på malamute og grønnlandshund, de to siste er litt skarpere i gemyttet mot andre hunder og selv om de ikke er aggressive så skal det mindre til før det smeller om noen kommer bort og brysker seg. Nå mener jeg ikke nødvendigvis at spisshund er din hund, for jeg føler kanskje at du ikke er helt sikker på det selv, iom at du blander begrep litt, men bare greit og oppklare litt rundt rasene da det er mye fordommer og myter ute og går.

Uansett hva andre sier så er det hva man selv føler som er viktig. Føler man at man ikke får gitt nok, så kommer det til og gnage uansett hva andre sier, det gjør det ihvertfall her. Folk har forskjellige syn på ting, men det er jo deg selv som skal leve med det (nå tror jeg på ingen måte at putle har det vondt hos dere sånn ifht aktivisering, kos og selskap), men viss du skal gå med konstant dårlig samvittighet blir det vanvittig slitsomt. Jeg heier jo på dere begge to og håper det ordner seg, men om det ikke går så er det lov og gjøre det man må

Om dere har mulighet, har dere vurdert og få noen til og bistå dere litt? Tenker ikke på kurs nødvendigvis, men feks hundelufter som er flink eller kanskje dere har noen kjente som kan hjelpe til litt her og der, om ikke annet bare for litt avlastning, slik at det blir mindre dårlig samvittighet For eksempel så har jo doglife både kompetente folk og en veldig grei ordning slik at alle får god tid ute enten det er til lek eller fysisk trim eller andre ting, de holder jo også slik til at det ikke er så himla mange hunder rundt om kring dem, utenom de de selv passer. De henter (ihvertfall gjorde de det) på 3t rosten på morgenen og bringer tilbake på ettermiddagen.

Det kommer kanskje litt an på hvem det er, er det en vennetjeneste eller er det noen du ikke kjenner du har leid inn? Alder? jobb/ikke jobb? osv. Det viktigste er jo at dere blir enig, personlig tenker jeg at rundt 150 kr gangen er en okei pris.

Jeg hadde nok også sett an, men om man vil sikre seg så er det så klart kjekt med slike kanaler(om man gidder og begynne med slikt) eller sette opp en valpebinge/kompostgrind, enten som en binge for og holde valpen der inne eller bruke kompostgrinder for og stenge av deler av hus/leilighet hvor man ikke vil at valpen skal bevege seg inn på, feks plasser med mye ledninger.

Start forsiktig, gjør det positivt og la henne vinne mye

Når jeg leste startinnlegget tenkte jeg med en gang innbilt svangerskap, når du sier det er 2-3 mnd siden sist løpetid så styrker det teorien enda mer. Klassiske symptomer, og riktig tidspunkt ifht løpetid. Du er den eneste som har sett hunden, så føler du at noe er galt så drar du til vet og tar en sjekk, det skader aldri, men vil si det er stor sannsynlighet for at det "bare" er innbilt. Innbilt kan som andre har sagt forandre seg, så at hun ikke har hatt det før betyr ingen ting.

Det kommer vell rett og slett an på hva man som eier legger i av innsats det. Og selvfølgelig også hvor stabile de er mentalt. Har du en trygg hund så vil den ikke bli usikker av at den ikke har vært mye alene, så lenge den har fått vært ute og opplevd og erfart det den bør av miljø, andre hunder og div.

De trenger heller ikke være alene på alt de gjør, tar du feks med valpen/unghunden alene et par turer i uken, lar den kommet ut alene på hundetrening osv, så vil det være erfaring nok. Trenger heller ikke og gå 2 timer tur med hver for at det skal telle som alene tid.

Jeg har ikke hatt fokus på alenetrening av noe slag da jeg skaffet hund nr to, når hund nr en ble borte så brukte han en ukes tid på og sørge (ikke redd eller noe, bare savn, deppet litt) også var det greit. Null problem og være hjemme alene, null problem og være ute alene. Hunden jeg har nå har alltid hatt hunder rundt seg, mange hunder, hadde Kodak da hun kom i hus, når kodak forsvant merket jeg forskjell på henne, definitivt (men hun er en usikker type og mangler en del vesentlig i oppveksten, så hun har støttet seg mye på andre hunder), alene hjemme har ikke vært noe problem, men ute har vi hatt mye og jobbe med, men det kommer seg Denne hunden hadde problemer i utgangspunktet da, bare at de vistes ikke så godt før, men så feks på hvor mye mat hun behøvde at det var mye stress inni der, selv om hun oppførte seg forholdsvis rolig.

Personlig hadde jeg bare tømt maten på bakken, evt forsøkt med en middagstallerken (som er flat) som en mellomgang, men utover det, putt mat i skålen og la den stå der (med mindre hunden er redd for skålen), det kan ta timer eller kanskje t.o.m. en dag eller to, men med mindre den har traumer rundt skålen så vil den nok spise når den blir sulten nok.

Så lenge du er konsekvent så er det ikke noe problem, mine hunder har alltid fått være i seng/sofa med kun en regel og forholde seg til og det er at når jeg sier gå ned så skal de gå ned, ingen diskusjon. Ikke noe problem, klart de kan se på meg en ekstra gang og liksom "mener du det eller?" men så mener jeg det og da går de ned uten protest og legger seg en annen plass.

Litt OT, men kanskje litt hjelp i det alike vel!

Hvor finner man "vanlige" labber som ikke er, vel, egenrådige ? Har truffet mange fine labber den siste tiden, men de fleste av de er veldig selvstendige og kjører sitt eget løp liksom. Kan nesten ikke være løse uten å ta seg en lengre avstikker, selv med trening. Synes det er så mange labbe oppdrettere at det er umulig å sortere ut i fra retrieverklubbens hjemmeside

Labber flest er vell rimelig egenrådige De er jo avlet for og jobbe selvstendig i terrenget, og den siste tiden så er jo veldig mange ikke i bruk til annet enn tur/familieliv så da er det kanskje litt slurv med hva man avler på også.

Vet ikke helt hvordan du skal sortere ut, men det enkleste om du ønsker labrador er kanskje og høre med folk som har erfaring fra rasen, som kjenner oppdrettere og linjer og som har litt samme syn som deg på hva som er en bra hund også spørre om erfaringer rett og slett Evt se etter oppdrettere som har hunder med feks lp titler/resultater, noe som tilsier at hundene de avler på brukes i "samarbeidsaktiviteter"

Ikke lys til og feste i halsbånd, men halsbånd med led lys og valg mellom rask blinking, sakte blinking eller bare konstant lys, billige, holder ganske lenge og veldig genialt, gir mye lys/lyser godt.

Å...på den måten..da har jeg nok tråkket i salaten ja.... ;-/ Men kan noen si hvorfor det ikke er bra? Fordi man ikke har papirer og sånn eller, så man ikke vet hva man får? Eller fordi det er om og gjøre og holde rasene reine? Eller?

Fordi man ikke vet hva man får og fordi det i mange tilfeller er useriøst i øynene på feks meg, som har litt høyere krav til avl enn at hunden er snill. At man har to forskjellige hundetyper, feks golden og bc (bare bruker det som eksempel nå, ikke ta det personlig ) som kan være snille og trivelige hunder hver for seg og på hver sin måte, så er det vanskelig og si hva som skjer om man blander disse to. Det er jo ikke slik at de arver litt av det fra den ene og litt av dette fra den andre, det kan like greit hende at den arver to egenskaper som er tildels motstridende, eller at den arver en ting fra mor som forsterker/forverrer en annen egenskap som den arver fra far. Det kan bli helt håpløst, det kan bli kjempebra eller det kan bli begge deler spredt rundt i kullet. Selv om mor til din hund er bc uten gjeterinnstinkt, så betyr ikke det at det ikke ligger i genene, at hun har søsken som har masser av det. (det betyr heller ikke at deres hund blir vanskelig, feil eller noe annet enn det dere har sett for dere )

Med blandingshunder har man gjerne ikke den samme muligheten til og sjekke annet enn foreldre, men faktum er at selv i det verste kull fult med sykdommer og mentale brister kan det komme en allright hund, problemet er da at selv om denne ene hunden blir bra, så deler den gener med resten av kullet som ikke ble bra, og ved bruk i avl kan det godt gi dette videre til sine valper selv om den virker bra selv. Dette gjelder både sykdommer/lidelser og mentale brister som redsler, aggresivitet osv.

Personlig så har jeg rasehund fordi det gir litt mer trygghet mtp og forutsi hva man får(100% garanti har man aldri dog), da jeg kan sjekke linjer for sykdommer, hd/ad, mentaltester osv, samt at det pares to like individer så man slipper evt kræsj med instinkter/egenskaper. Og fordi det gir flere muligheter for meg, bla mulighet til og få championat i LP/bruks (om vi skulle komme så langt), utstilling for de som liker det, osv. Rene blodslinjer osv bryr jeg meg fint lite om, og ser feks ikke problemer med planlagt innblanding av andre raser der man feks skulle trenge større genpool, hjelp til og bli kvitt et problem på rasen, eller for og forbedre noe relevant. Jeg har forøvrig ikke noe problem med blandingsavl med mål og mening, dvs at man har et klart mål med kullet, at man tenker over at man kanskje får 10 valper som skal ha gode hjem og finner ut om det er marked for det eller ikke før man setter det til livs, ikke bare den ene man kanskje vil ha selv, at man kjenner linjene på begge sider, ikke bare foreldrene, at man sjekker for relevante sykdommer/feil (vil variere hva fra rase til rase), på samme måte som jeg ikke liker useriøse raseoppdrettere bare fordi de avler renraset. Dessverre så er det så utrolig mange som bare spyr ut blandingsvalper fordi moren er søt eller far er så snill, uten og tenke på at det er mange liv som faktisk trenger hjem etterpå, og ikke bare et hjem, men helst gode hjem, så de får et godt liv. Mange som ikke sjekker for sykdommer og noen som tom avler bevist på syke hunder (alt dette kan også sies om noen raseoppdrettere), som ikke sjekker linjer, som ikke har peiling på hva som kan bli konsekvensen av og blande forskjellige typer hund, avle på engstelige hunder osv, rett og slett folk som ikke har peiling på hva de holder på med.

Så basically så mener jeg at all seriøs, gjennomtenkt, etisk riktig avl er greit, forskjellen for min del på blanding og renraset vil da rett og slett være mine muligheter til og sjekke fakta og ikke være nødt til og stole blindt på en selger som forteller meg hvor flott valpene er og hvor gode og friske mor og far er.Og muligheten til og få championat/stille på utstilling og for min del som vil drive med hundesport, litt mer forutsigbarhet på hva jeg får, men hadde jeg feks "bare" skulle hatt en turhund som ikke trenger og ha noen "spesialiteter" hadde ikke det vært viktig på samme måten.

Sorry dobbelpost

Ehm. Har ikke brukt gps på telefon siden det kom omtrent, koster det styggmye fortsatt?

koster gratis Man trenger ikke skru på mobildata eller andre ting, kun gps motaker og det er gratis(drar bare litt ekstra strøm da).

Jeg har lyst til å være med, men har et "blondt" spørsmål; Store deler av der jeg beveger meg i skogen er det ikke mobil dekning, betyr det at det da ikke blir registrert?

Det er gratis og prøve går det så går det og går det ikke så går det ikke. Gps går på andre signaler enn mobildekning så det kan gå helt fint. Det er også litt avhengig av hvilken tlf du har, den forrige jeg hadde hadde dårlig gps så den sleit ofte med og finne dekning om vi var i skogen eller om det var overskyet osv, den jeg har nå har overhodet ikke samme problemet.

Takk for svar alle sammen.

Jeg stopper jo selvfølgelig hunden med lina før han når bort. Greia er at han stopper opp, å da må jo jeg også stoppe. Jeg vil jo gjerne bare gå ja. Synes ikke det er bare bare å dra han med meg heller... Lokking med leke var et godt tips, skal prøve det.

Jeg tenkte liksom om det var noe lure triks for å slippe å rope hunden "på plass" Slik at han senere bare kan tusle nedi grøfta eller hva han måtte drive med. Det er kanskje litt mye å be en ettåring om? Hva pleier dere å gjøre?

Vanlig forbipasseringer med kort bånd fungerer greit nok. Han har en tendens til å snu seg veldig etter akuratt når passeringen er ferdig. Men da har jeg jo kort bånd, så da er det lettere å blokkere eller avlede.

Man er forskjellig og det er mange måter og gjøre ting på som alle kan fungere like godt, personlig hadde jeg ikke hatt noe problem med og bare gå på selv om hunden stopper, rett og slett bare gjøre minst mulig utav det og gå videre, tar nok ikke mange gangene før han ihvertfall blir bedre, men det gjør du jo akkurat som du vil om. Gjør det som føles rett

De aller aller fleste må nok rope inn hunden sin når det kommer andre hunder, mye er trenings avhengig, noe er rase og individavhengig (noen raser/individer er mer sosiale enn andre, noen er mer lydhøre/lettrente enn andre), men det er vanskelig og få en hund til og passere en møtende hund på en sti/gangvei løs fremfor deg uten at den skal bry seg, og absolutt lite sannsynlig at det skjer med en ettåring(ihvertfall så lenge dere ikke har trent mye på det allerede). Umulig er det kanskje ikke, men den enkleste veien og gå er nok og starte enkelt, feks ved fot eller ihvertfall i nærheten av deg også etterhvert som det går helt smertefritt og han bryr seg mindre og mindre om de dere møter så fader du ut det til han til slutt(kanskje) kan gå og ignorere Uansett må du bare trene på og ikke bry seg, skifte forventninger og fokus fra møtende hund til deg eller noe annet, og øke vannskelighetsgrad etter hvert.

Og selvfølgelig, jo flere passeringer dere får innabords uten hilsing og annet tull jo flere steg i retning ikke bry seg tar dere

Personlig roper jeg alltid inn hunden om jeg møter folk eller dyr, både av hensyn til de vi møter, noen kan være redd for hund og kan synes det er ekkelt med løs hund et stykke unna eier, selv om hunden ikke kommer bort, og av hensyn til både de jeg møter med hund og meg selv og min hund. Ikke alle hunder er like greie, og møter man en brølende hund eller en hyper "jegvilleke" hund så blir det enda vanskeligere for min hund og ikke bry seg. Og igjen, ikke alle liker og møte løse hunder, enten det er av redsel eller det er fordi man har en ugrei hund selv eller andre issues, så jeg synes rett og slett det er greit og bare ta det hensynet, koster ikke mange kalorier og gjøre det, hverken for meg eller hunden. Jeg liker ikke løse hunder tett innpå selv, det gjør i teorien ingenting for meg så lenge eier har kontroll, dessverre så er det ikke alle som har det og jeg har litt for mange uheldige opplevelser til at jeg er helt komfortabel med løse hunder.

Så jeg har rett og slett bare ikke trent på og passere uten bånd uten og bry seg.

Så lenge du har på langline kan du vell bare bruke den som bånd/stopper, trenger jo ikke bytte.

Hva du skal gjøre kommer jo an på hvilket resultat du vil ha, vil du ha en hund som går rolig og behersket forbi møtende, ved fot eller bare fritt i nærheten av deg? Eller synes du det er greit og stoppe og vente til de du møter har passert?

Om du stopper så ville jeg ha brukt en komando, feks sitt eller dekk, det er litt fastere og skal litt mer til og bryte enn om dere bare stopper og står der. Forutsetter selvfølgelig at han kan sitt/dekk (og bli der). Synes han det er vanskelig kan du hjelpe til i starten med og stå fremfor han og lokke med en godbit(evt leke) så du hjelper han og holde fokus på deg, og gi han godbit og ros når møtende er passert, evt flere godbiter underveis om det trengs for og holde han opptatt. Etterhvert vil han jo både forstå poenget og få en annen forventning/vane ifht passerende og da vil du trege mindre og mindre hjelp. Hold lina slakk til hunden evt hopper mot, så den lærer og sitte der på egenhånd, men du får stoppet den om du må.

Om du vil gå forbi så kan du jo kalle inn hunden og feks få den inn ved fot(og legge på en komando for og gå ved din side), slik at hunden går på utsiden av deg og får deg imellom seg og møtende ekvipasje (du må ikke gjøre det slik, men det er nok det letteste), også går du bare. Er det vanskelig og bare gå, så kan du ta frem med lokking igjen, hold en godbit i hånden, putt den fremfor snuten på hunden og gå forbi mens den er opptatt. Og som i forrige scenario vil det med tiden bli at den forstår mer og endrer fokus og da trapper du ned på lokking.

Andre ting som kan hjelpe deg er jo generell trening på fokus på deg, lydighet og selvkontroll også i andre settinger enn passering av hunder. Og selvfølgelig hundens alder, den er jo ung enda, sikkert litt fluer i hodet og kommer nok til og roe seg betraktelig om et år eller to Om dere feks har en aktiv hundeklubb i nærheten så er det en ypperlig setting og trene i, også om man ikke vil trene konkurranselydighet e.l. bare fint for hunden og lære seg og ikke bry seg om forstyrrelser, andre hunder, lyder, rare mennesker og at du får kontakt/fokus og kan jobbe med hunden din selv om det er mye annet spennede som foregår rundt dere. Og ikke minst er det som regel mange trivelige mennesker og veldig sosialt på slike treff og treninger

Vi har to hunder som bjeffer når vi på tur i skogen treffer mennesker. Ikke så ofte dette skjer, men det er likevel utrolig irriterende. Den ene av de som gjør dette er valpen. Så jeg tenkte at jeg skulle få gjort noe med dette, før adferden befester seg for mye. Den andre hunden er 5 år så der er løpet kanskje litt mer kjørt, men får prøve å gjøre litt der også. De smitter hverandre raskt. De to andre hundene bjeffer ikke på mennesker, ei gidder de å hilse heller (jupp, overlegne)

Spørsmålet er hvordan jeg mest kan lære bort denne adferden?

Jeg tenkte å ta med de en og en og avtale å møte noen i skogen. Spørsmålet er hva jeg skal gjøre når han starter å bjeffe, samt hva skal "testpersonen" gjøre. Han tør som regel ikke gå bort for å hilse, men buser mot og bjeffer.

Noen gode tips?

Langline, hvertfall når du har avtaler og vet at det kommer til og dukke opp folk, begynner han så sier du feks nei og tramper på/napper i linen om han ikke hører og stopper. Er det vanskelig og koordinere med begge samtidig så kan jo en av de gå i bånd, feks den eldste, så den ikke får dratt med seg valpen og valpen muligens blir lettere og stoppe. Grunnen til at jeg ville gjort det slik er rett og slett fordi at selv om evt usikkerhet (som jeg regner med er underliggende årsak) sitter igjen så kan du i det minste lære inn og stoppe de, selv om du ikke får slutt på reaksjonen, så etterhvert når de begynner og bruske seg så roper du nei, de stopper, kommer tilbake og får belønning.

Er jo ikke nødvendigvis kjørt for 5 åringen heller, Varga drev med dette så sent som for 6 mnd siden, da var hun nesten 4 år. Har ikke trent spes på akkurat dette problemet, men jeg har selvfølgelig tatt forhåndsregler slik at hun ikke får mulighet til og bedrive dette (bla kalle inn hunden før svinger osv når jeg ikke ser hva som er fremfor oss), og trent generelt på stresse ned, impulskontroll, lydighet osv, og sist jeg var uoppmerksom og havnet i en slik setting så stoppet hun når jeg ropte og kom til meg heller enn og løpe bort og kjefte, det gjorde hun absolutt ikke før. Så det er jo håp

collie, labrador, flat og ess høres alle ut som de kan passe godt, de er jo forskjellige, men alle er litt poteter som godt kan trenes litt med og er enkle og greie, så da kommer det vell mest an på detaljer da som hvilke type trekk dere liker. Labbe og flat kan vell bli litt i største laget om dere skal ha hannhund og labben er vell litt plaget med overhormonelle hannhunder, ihvertfall mitt inntrykk. Kortis er kanskje ikke det sikreste valget mtp gemytt, finnes jo noe redsler på rasen, men igjen så er det feks i sverige og finnland veldig godt dokumentert avl med MH og skudd osv så det finnes god oversikt over mye av det som blir avlet på, så med litt innsats skulle man kunne være rimelig sikker på hva man kjøper.

Lapphund er jo fine hunder, ikke for krevende, ikke så voldsomt store, milde i gemyttet stort sett, noe jakt må man regne med og muligens litt selvstendig, dog spørs det hvor store planer du har mtp lydighetsbiten, det går an, men det er mye arbeid og muligens en del begrensninger på hvor langt man kommer sånn mtp konkurranse ihvertfall.

Puddel synes jeg absolutt er verdt og ta en titt på om man orker pelsstell, flotte hunder, som regel trivelige og de er med på det meste.

Folk er forskjellige, noen liker løping, andre liker og gå, noen liker styrke, andre ikke.. Personlig så både liker jeg og trenger styrketrening(ødelagt og vond kropp), jeg må ikke bruke treningssenter, men for meg er det verdt de kr i mnd. Da har jeg mye og velge i av utstyr, kan gjøre det til en sosial greie og dra sammen med venner og kose meg i badstu og boblebad når jeg ønsker det. For ikke og snakke om at det er lettere og gjennomføre, for min del ihvertfall, hjemmetrening får jeg ikke til, det blir glemt. For hunden sin del, enten tar jeg økten rett før eller etter jobb så jeg slipper og hjem i mellom jobb og trening eller jeg tar det på kvelden etter at hunden har fått sitt av både tur og trening, gjerne på tur hjem slik at hunden bare venter i bilen, er ikke inne så lenge på ukedagene, og ikke hver dag.

Jeg har masse gevinster av og bevege meg utendørs, men det alene holder ikke, så da gjør jeg gjerne begge deler

Med mindre du vet hva som forårsaker adferden så ville jeg tatt en tur til vet, adferdsendringer som dette kan skyldes at hunden har vondt eller er syk av noe slag. Det kan være hormoner, han er antagelig ikke helt ferdig med slikt enda siden han er bare 1 1/2 år, det kan være løpetid som du sier, og stress og kanskje lite søvn kan påvirke humøret, men det skader på ingen måte og først sjekke at hunden ikke har vondt eller er syk. Om den ikke har vært slik noen gang før så kan du vell være ganske trygg på at dette kommer til og gå over igjen når problemet er borte, enten det er vondt, sykdom eller hormoner.

Forøvrig, om hunden har ressusrsforsvar så hjelper det neppe "og vise hvem som er sjefen" da kan du i verste fall bare underbygge mer usikkerhet og skape enda mer forsvar.

Hei!

Har en ung BC som gjeter biler og skiløypere. Vi vil gjerne finne et sted hvor vi kan gå tur og løpe løs. Anbefalinger?

Er ikke spes kjent i tromsø, men om jeg vil gå i fred så bruker jeg gjerne turløyper som utgangspunkt også går jeg bare av løypa og vaser rundt i skogen/på fjellet, det er som regel kjempefint, og gøy og utforske litt og se hva man finner

For og finne turterreng plasser man ikke er kjent er ut.no kjempefint, har også en grei app til smart tlf.

2013 ble et godt år sånn mtp på vektnedgang og fettreduksjon, noe fordi jeg prøvde så stoppet det og så begynte det igjen uten at jeg helt forstår hvorfor, men antar det har noe med og gjøre at formen blir bedre og at etter et relativt stillesittende drøyt år så vil økt aktivitet/intensitet utgjøre ganske mye, spesielt i starten til kroppen blir vant til det igjen, i tillegg til økt lengde og intensitet på tur så antar jeg at også småting som man pusler med igjennom dagen utgjør relativt mye når man går fra omtrent ingenting til en del mer. Endte vell på -14 kg, en del fett, men dessverre har det nok gått litt muskler også, men kan vell ikke forvente annet, ser for meg og miste litt mer fett så jeg får vekk det j***** lår/rumpefettet, mens på mage/rygg håper jeg det kommer litt tilbake når kroppen stabiliserer seg igjen for der er det for lite nå. Så blir nok og gå litt mer ned også forhåpentligvis noen kg opp igjen etterpå, men da forhåpentligvis også litt muskler inni der, ikke bare fett. Helt fantastisk innvirkning, merker det er lettere både og gå og jogge (naturlig nok) og merker en stor forskjell på mine råtne knær. Gode blir de aldri, men jeg kan gå lengre nå før jeg får vondt.

Mat går overraskende bra, passe flink til og holde meg unna godis og slikt, ihvertfall i ukedagene, og som forventet går det mye lettere nå enn i starten.

Jogginga går foreløpig greit etter sist oppstart, tar det passe lugnt enda både med lengde og hyppighet, men håper 2014 blir et bra joggeår Og om formen holder her så er neste mål og få kommet igang med styrketrening på 3t igjen.

Jeg hadde ikke bekymret meg for turer av kaliberet du skisserer i startinnlegget, selv om de går på asfalt. På sikt med lengre turer og hyppigere løping så er selvfølgelig det beste om det er mykere underlag, evt om det er en veiskulder som hunden kan løpe på, men litt tåler de jo faktisk. Den største utfordringen med lengre turer med løping eller sykling i bånd kan være at hunden synes det rett og slett blir kjedelig med det monotone bevegelsesmønsteret, men det løses jo enkelt med og løpe plasser hvor hunden hele eller deler av turen kan løpe løs, eller løpe med magebelte og sele så hunden kan trekke om den er ivrig og har lyst til det, evt løpe med fleksiline så hunden har litt større bevegelsesfrihet og kan svinse litt mer rundt

Jeg er med! Hvem er Snusmumrikk*(det er vel gjerne en bruker?) og Tonje? Bare fem stk. med hittil ser jeg

Tonje er meg

marjan er jo hyper-ultra-crazy maraton guy, kommer aldri til å nærme meg det

En får satse på 2. eller 3. plassen da

For dere som egentlig bruker noe annet, men vil være med kan dere ikke bare bruke endomondo i denne perioden eller evt sette på begge samtidig?

Enten han fryser av forventning eller dere komuniserer dårlig slik at han ikke liker det og begynner og dempe(trenger ikke være fordi det er negativt i den forstand at du er sinna eller slikt, bare at han ikke forstår/liker det som skjer og da blir det ekkelt), så er det nok mye lettere og få bukt med slikt om du tar med deg hunden på kurs, hvor du er den som trener med han. Da får noe se både deg og hunden in action og hjelpe dere begge utifra hva faktisk problem er.

Forøvrig så er det ikke nødvendigvis så himla viktig med mentalstimuli, det er nok litt avhengig av individ, rase og hva man gjør ellers, og det skader jo ikke så det er jo flott om dere vil drive med noe, men det er ikke for alle og ikke noe du nødvendigvis må gjøre for og ha en lykkelig hund. Mtp båndtvang så er det mye annet man kan gjøre, trekk, sykling/løping, kløving, svømming etc, selv har jeg også brukt fotballbaner/friområder (type park i byen o.l., ikke der det er masse dyr med unger) til og slippe løs litt og kaste litt ball feks eller leke med andre hunder, av fysiske aktiviteter og mange enkle ting som stimulerer hjernen litt som feks bare og strø godbiter ut i gresset og la hunden lete dem opp, gå spor (det burde jo være midt i blinken for en spaniel), vannapport etc. Så om det er båndtvang så trenger man ikke bare og gå i et kort bånd