Malamuten

Ha på bånd, da er den både i nærheten, under kontroll og har trygghet med dere. Dere kan da også mye enklere stoppe hunden om den begynner å bjeffe. Kanskje blir det mindre lyd om hunden får en jobb å holde seg opptatt med også, som feks å trekke en av dere rundt løypa. Det er også mer sannsynlig at de kaver seg opp om de bare får frese rundt uten noen form for rammer eller kontroll. Og på en ung og potensielt litt usikker hund så hadde jeg mye heller brukt godbiter og kos enn kjeft og styr, spesielt i den formen som har vært nå med hunden langt unna.

Og lydighet (positivt innlært innkalling feks) er selvsagt kjekt, både til slike ting og til det meste eller senere, men lydighet tar selvsagt litt tid og jobbe inn, så i mellomtiden så må dere passe på på andre måter.

Noen ja, andre ikke. Det er absolutt ikke noen man må for å hevde seg.

Sånn jeg ser det så trenger du ikke å gå tur alene, men det er jo selvsagt en fordel å finne noe som gjør at passeringer osv går smertefritt. Får du det til så lokk med en godbit å ha henne ved fot når du går forbi, får du det ikke til så er det kanskje bedre å stoppe, gå litt ut i kanten og få hunden til å sitte frem til ting blir litt bedre. Har du en som er grei så burde det jo være ganske greit å få trent med den andre iom at du da bare trenger å konsentrere deg om en i praksis. Å trene på å gå pent i bånd uten å trekke å ikke i magebelte kan jo gi deg en litt enklere hverdag, både generelt og i situasjoner hvor du trenger litt mer fokus, fordi det blir litt mer struktur på ting. Floker i bånd blir det nesten uansett frem til man evt får hunder som begge går pent i bånd og ikke surrer rundt.

Edit: At den lille er opptatt av den store når de begge er løse er ikke så rart så der ville jeg nok helst bare hatt de løse en og en på plasser hvor det er viktig at hunden hører når den må, og bare hatt de løst sammen der du ikke trenger noe lydighet (typ i inngjerdet hage e.l.) Slik at det ikke blir sånn at du roper og valpen ikke hører. Og selvsagt god belønning på innkalling

<script language="JavaScript" type="text/javascript"></script>

Neeei. Craft da. Så de får en kjangse til altså, er det vanlig? Var jo ganske heftig reaksjon... vil den kunne bli god nok kun av at hunden modnes? For å trene på sånt blir vel feil.

Jeg forsto det slik at han får en sjanse til fordi de også så mye bra i hunden, og ja slikt kan forandres, han var jo bare 13 mnd, når han får litt mer hår på brystet så kan responsen være en helt annen. Tror mye kan komme av seg selv også jeg, med alderen, ikke bare med trening og opplevelser.

<script language="JavaScript" type="text/javascript"></script>

<script language="JavaScript" type="text/javascript"></script>

kanskje det var meg da

<script language="JavaScript" type="text/javascript"></script>

Jeg har prøvd å være streng, og bedt henne ta seg sammen, men det er vanskelig å få kontakt, det er såvidt hun oppfatter at jeg også faktisk er der, for hun blir så fokusert på den andre hunden. Hun vet veldig godt hva hun heter, men i den situasjonen så blokkerer hun på en måte, så det er vanskelig å få henne til å se på meg uten å vifte med godbiten foran nesa hennes. Øynene holder nesten på å trille ut av hodet hennes når andre hunder dukker opp, og hun begynner å tulle ganske lenge før de passerer, så jeg føler det er en evighet jeg prøver å holde kontroll på henne før de går forbi, og hun er kontaktbar igjen.

Hun kunne ikke sitt-kommandoen før hun kom hit, så det har vi øvd på en stund, men i den situasjonen er hun nærmest døv, føler jeg.

Hun er heldigvis på ingen måte sinna, men noen blir litt skremt av henne, for hun bjeffer veldig høyt og mye, og blir så voldsom når noen kommer i mot.

I alle andre situasjoner er hun lett å få kontakt med, veldig grei å ha med å gjøre, og har meget god hørsel.

Gå ut i kanten og hjelp henne ned i sitt om hun ikke hører, reiser hun seg så gjenta. Du kan godt stå med en godbit fremme mens de passerer og gi henne godbiten når hun har vært flink.

Lydighet i teori og praksis er jo en fin bok. Der finner du de fleste lydighetsøvelser med forklaring på hvordan de er og hvordan du kan lære dem inn. Boken har også mye generell info om læringsteori og hvordan hunder fungerer.

Det er veldig bra å finne ut så mye man kan på forhånd, men ting er sjeldent like a4 i virkeligheten som det er i en bok e.l. så jeg vil anbefale deg og ikke være for opphengt i en metode eller ting du har lest(spesielt i hverdagen hvor det er mange flere variabler enn i et kontrollert miljø på trening), mange ganger er det vell så bra og bare reagere impulsivt der og da å gjøre det som virker rett heller enn å stoppe opp å tenke på hva som er rett.. Og ingen hunder er like, man kommer lengst ved og være åpen for alle muligheter og ikke låse seg til et par av dem. Spesielt med en litt utradisjonell rase så kan man oppleve og være nødt til å bli veldig kreativ for å komme dit man vil

Mine hunder har vært med i bilen i starten så jeg får luftet dem ila dagen, trappet ned gradvis også satt dem igjen hjemme fulle dager rundt 6 mnd alder. Har ikke brukt bur eller grind, men har hatt dem på soverommet med begrenset mulighet for å ødelegge ting og senere løs i hele leiligheten, har gått veldig fint. Hadde nok forsøkt kompostbinger e.l. før jeg hadde valgt bur om jeg hadde vært nødt til og bruke slikt. Om ikke for å holde hunden inne på et lite område så for å beskytte møbler e.l.

Personlig synes jeg det er kjekt og ha ca en uke etter at valpen kommer hit 8 uker gammel som er rolig, vi holder oss stort sett i nærområdet på "tur" og er mest hjemme og blir kjent. Det er sikkert ikke nødvendig for de fleste, men det er en stor omveltning for valpen å flytte så synes det er greit med en trygg og god uke til og begynne med også utvider vi horrisonten etter det. fra 9 uker og utover så er det egentlig ingen grenser på hva vi gjør, men jeg ser an valpen og dropper ting(eller tilrettelegger om det går) som blir for mye, dette vil jo være veldig individuelt hvor mye de tåler og hvordan de reagerer.

Trening, kontakt og innkalling kan man jo aldri trene for mye og huske på at ikke all sosialisering er god sosialisering, positive opplevelser er nøkkelen og holde seg unna dårlige opplevelser, og less is more, man gjør seg selv en tjeneste med å ikke hilse på alt og alle, men også lære valpen ganske tidlig at det går an å bare gå forbi også.. Resten kommer vell stort sett an på smak og behag, og hva man evt har behov for selv. Hjelpemidler som langline begynner du med når du vil/har behov.

Utstyr er det jo ikke mye du trenger før hunden kommer i hus, halsbånd/sele, bånd, mat og en myk liggeplass er jo en fin start, resten kan man handle etterhvert.

Også må man bare belage seg på at det er mange forskjellige meninger om ting og mange snakker høyt selv om de egentlig ikke aner hva de snakker om også så man må selv lære og bruke sunn fornuft og sile ut det som høres greit ut og droppe resten. Om noen sier noe så spør gjerne hvorfor de mener som de gjør. For det første så finner du jo ut om det er gjennomtenkt eller ikke og for det andre så er det jo lettere å ta stilling til om det høres logisk og greit ut eller ikke når man får en begrunnelse. Min innstilling er å høre på alle, selv de jeg ikke nødvendigvis vil trene som, for det er mye man kan lære. Nesten alle, uansett treningsmetode har jo noe smart man kan plukke opp (og resten siler man bare ut) og i verste fall så lærer man hva man ikke skal gjøre og hvorfor. Jeg har lært ufattelig mye av denne taktikken både på hund og hest.

Var ikke mye fred å få med malamutevalper ihvertfall, de så jo ut som bamser og alle ville hilse på.

Noen hunder er jo veldig giret på å hilse også og må trenes mye på kontakt, selvkontroll og lydighet for å få den oppførselen man vil ha rundt mennesker og/eller hunder, samme om de har fått hilse eller ikke. Og å unngå alle mennesker og hunder ute er vell så å si umulig så det tror jeg det er lite sannsynlig at man greier uansett.

Malamutene jeg hadde var overbegeistret for folk, men de gikk uten problem forbi på gaten og de lå rolig ute om folk gikk forbi dem der de lå bundet. Man kunne gå over dem uten at de løftet hodet, men i det man sa hei eller på annen måte tok kontakt da var det fullstendig kaos

I starten så ville jeg stoppet opp og bedt henne sitte eller noe, oftest litt lettere da. Når du har gjort det en stund og det går fint så kan du forsøke å gå forbi igjen. Evt om du ikke har prøvd, be henne om å ta seg sammen å oppføre seg og belønn rett adferd. Ettesom hun er godt voksen og ikke har vært sånn før.

Det er veldig vanlig med slik adferd etter mat både malamutene og mallen gjør slikt. Jeg har tenkt at det kan være for å få vekk matrester som sitter igjen i munnen.

<script language="JavaScript" type="text/javascript"></script>

@Malamuten og @Melgu, gode forslag, men det krever en god del båndtrening og noe lydighet før vi får til å gjøre dette smidig. I hvor mange uker er det ok å bære valpen bortover fortauene og ut i parken mens vi trener kontakt, gå pent i båndet, og "skifte side"?

Edit:
@Eloise; Joda, jeg vil bare unngå at valpen forventer å få hilse. Det er gøy å hilse helt til valpen blir større, og folk mister interessen. Da er det ikke like gøy å ha en hilseglad hund lenger.

@: Joda, men vi kommer rett ut på fortauet her vi bor. Skal vi hjem og trene, så må vi inn igjen. Vi har en gressflekk i bakgården hvor vi i teorien kunne trent med forstyrrelser, men der er det fri flyt av hundeglade naboer, og jeg vil ikke ødelegge naboskapet med å nekte hilsing på en nusselig liten valp.

Om du gjør det rett så trenger du ingen lydighet. Lokke med godbit feks krever stort sett ingen forkunnskaper, kun at hunden har lyst på dem. Krysse veien, gå i bue rundt eller lignende er jo det samme. Enten så går du bare, på akkurat samme måte som du ellers går, bare at ferden går over veien istedenfor rett frem, eller viss det er vanskelig å få med deg valpen på vanlig vis så bare bøyer du deg ned og putter en godbit fremfor nesen som den kan følge.

Viss ikke det går så kan du jo bære hunden bort til parken så lenge du vil, og orker. Den tar jo ingen skade av det.

@ Så gøy Krysser fingre for at paring går bra og at det blir små whippser til sommeren da! Ventetiden er fæl..

Alle kommer du deg ikke unna uansett så det er det like greit å være forberedt på først som sist, men det er stort sett ikke noe problem så lenge valpen også lærer å gå forbi, evt tar man det på lydighet senere når hunden også er litt mer moden og har litt lettere for selvbeherskelse og impulskontroll.

Men for å minske kontakt, få valpen på siden slik at du kommer imellom valpen og den dere møter, for å se litt ekstra opptatt ut (og selvsagt for valpen og treningen sin del om det er behov) kan man bøye seg ned å gå med en godbit e.l. foran nesa på hunden. Om noen fortsatt ikke tar hintet og tar kontakt alikevell så har man i det minste mest sannsynlig litt mer reaksjonstid når hunden er opptatt med godis så da kan det hende det ikke endre i hilsing uansett.

Er det helt krise så får man ta andre metoder i bruk, krysse veien, gå i bue rundt, stille seg utenfor vei/sti osv.

Og i tillegg til selve passeringstreningen så kan man jo trene kontakt, selvkontroll og andre relevante øvelser, i andre situasjoner enn akkurat passering, som senere kan overføres til passeringssituasjonen og være fin hjelp.

<script language="JavaScript" type="text/javascript"></script>

<script language="JavaScript" type="text/javascript"></script>

Det var jaggu en frekk lege ja Regner med at alt er i orden her og altså, leste bare at normalen var 60-70 og tenkte oh yea jeg er jaggu i god form

Da skjønner jeg ikke hvorfor alle maser sånn om at det er kostholdet som har "alt" å si hvis man vil ned i vekt, når det er så enkelt å forbrenne kalorier Ut på tur med bikkjene må man jo uansett liksom.

Antagelig fordi kalorier og forbrenning ikke er alt. Du forbrenner uansett ikke fett i lengden og bygger heller ikke muskler om man ikke får i seg et riktig sammensatt kosthold. I verste fall brenner man muskler og lagrer fett i kcal underskudd. Men spiser man rett så kan man også spise mer kalorier uten å legge på seg og ha best mulig uttelling av trening og aktivitet. Kroppen tilpasser seg både høyt og lavt kcal inntak så det er ikke så sort hvit som mange skal ha det til.

Edit: Men selvsagt, spiser man riktig i bunn og grunn så kan man øke inntaket sitt betraktelig med fysisk aktivitet kontra og "bare" endre kosthold.

<script language="JavaScript" type="text/javascript"></script>

Pulsklokke er gøy! Målte hvilepulsen min idag (i bilen i 1.5 t ) den ligger på gjennomsnittelig 50, ofte er jeg nede i 45. Er ikke det fryktelig lavt?

Gikk også en tur på 1 t 46 min, ca 7km/t med en gjennomsnittspuls på 143 og 885 kcal brent, tar det derre kcal greiene med en klype salt, syntes det var ganske mye?

Jeg har også puls nede på 40 tallet.. Legen min fikk meg sendt til hjertespesialist for hun mente at jeg var jo tross alt ingen toppidrettsutøver (makan til frekkhet ), det var vell litt fordi jeg skulle begynne på nye medisiner at hjertet ble sjekket også da, tror neppe de hadde sendt meg til sjekk viss ikke ettersom jeg aldri har hatt noen problemer med det.. Tipp topp hjerte ble ihvertfall konklusjonen. Kondisjon har jo en del med saken å gjøre og noe er nok genetisk. resten der skal jeg ikke utale meg om, men tenker kanskje at knappe 2 timer ute med en fart på 7 km i timen for kan nærme seg slike tall forbrent ja.

<script language="JavaScript" type="text/javascript"></script>

<script language="JavaScript" type="text/javascript"></script>

Det hørtes ut som en svikt i stoffet rett og slett. Vil anbefale deg å ta kontakt med dem direkte og høre først.

Jeg skrev til dem på facebook, men jeg har allerede svært dårlig erfaring med non stop så jeg antar at jeg sikkert bare burde slutte å lure meg selv å finne noe annet å bruke penger på.

At man får opp hunder som man ikke kunne tenkt seg er jo greit nok, det finnes jo flere som passer til samme aktivitetsbehov osv, selv om man kanskje ikke kunne tenkt seg alle av dem pga utseende, helse eller andre ting, men så detaljer greier sjeldent en test å være. Men når malle, setter og retreiver får samme score som runner ups så er det noe som skurrer.. Men ikke så rart da om man har sett dogs 101, det er en ganske urealistisk beskrivelse av mange der, og helt annen kultur over dammen. Der kan man jo ha hva som helst egentlig bare man har hage og tennisball, tur trenger man jo ikke gå, og ikke trenger man å trene så mye heller.

<script language="JavaScript" type="text/javascript"></script>

Kommer helt ann på underlag og terreng. Etter en dag med sykkel på grus er helt nye potesokker borte. Men om det bare brukes på skiturer her og der varer de mye lengre. Nå bruker ikke jeg potesokker på mine noe særlig, men det er jo absolutt en forbruksvare.

Det er høyst forskjellig hvordan hunder sliter like potesokker. En type hadde jeg til mine og ble brukt på snø en eller to sesonger så kom en omplasseringshund innom og han brukte en tur på 6 km for å slite dem ut eller miste eller lignende

Miste og slite er jo en ting, men her er det snakk om at de går i oppløsning før det er hull i sålen. Sømmer, strikk og borrelås svikter.

<script language="JavaScript" type="text/javascript"></script>

Jeg har slike trekkhundfolket bruker, det er andre sesongen på 4 av den nå Jeg bruker de stort sett bare i snø da, siden hun kladder en del. Likevel, brukt i to sesonger. Eneste som er slitent nå er borrelåsen og de skal derfor få flytte ut i søppelbøtta.

Det høres mye bedre ut enn mine ihvertfall. Jeg har non stop sine. Det har riktignok vært hardt et par av turene, men de brukes i løyper på skitur og ikke noe annet. Og at det er hardt/skarpt føre burde jo isåfall gå mer utover selve stoffet og ikke borrelås og søm.

Hvor lenge bør man kunne forvente at potesokker varer før de går i oppløsning? Jeg har ikke brukt det før så har ikke noe å sammenligne med, men synes kanskje 4 turer (på rundt 10-15 km) er litt lite når det koster 40-50 kr pr stykk. Borrelåsen på den ene er gåen, selve sokkene er rimelig tynnslitt og man ser at sømmer osv holder på å gå i oppløsning med løse tråder som stikker ut osv..

Her også, men sist var vell det fordi de holdt på å fikse andre feil(?) så regner med det er det som foregår nå også. Likes går jo gjennom selv om man ikke ser det og varsler kan man sjekke på kontrollpanelet

Skal man ha en snill og grei familiehund så er jo Lill et godt valg har jeg inntrykk av, ellers så liker jeg veldig godt Gemdales(jeg har sett mest på kortis da, men de har jo langhår også). Flinke med helsetesting/mentaltesting, bruksresultater for dem som bryr seg om det og de har både kryssningskull av kort og lang og langhårvalper fra korthårsforeldre(innimellom) som begge kan gi mer moderat pels enn mange andre langhår.

<script language="JavaScript" type="text/javascript"></script>

<script language="JavaScript" type="text/javascript"></script>

Det er kanskje ikke så slemt å bruke kjetting, men jeg har nå gått noen turer med lånehund i -kjettingbånd, og jeg kan ikke tenke meg at det er spesielt behagelig når de får det under buken/mellom beina. Hunden kan også skade tennene. Å smøre chili ol. på noe som den både kommer til å smake på OG kan risikere å få i øynene (!) er ikke videre sympatisk.

Vel så viktig er at valpen sannsynligvis kommer velge å bite et annet sted istedet for båndet, for ja, hvis årsaken er at den koker så kommer ikke chili til å gjøre den mindre gira.

Men det triste her er at så fort hunder oppfører seg på en måte som VI ikke ønsker, er det frem med alle verktøy som kan gjøre det ubehagelig for den.

Nei, poenget her var ikke at det skulle være ubehag, poenget her var å få hunden til å ikke bite i båndet, gjerne UTEN ubehag. Chili var ikke mine ord, det som var nevnt tidligere var noe som smaker fælt, ikke noe som gjør vondt eller kan være et problem å få på øyne etc. Jeg har aldri hatt behov for hverken kjetting eller ting som smaker fælt, men jeg ser virkelig ikke at det hverken er slemt eller at det gjøres fordi man vil påføre hunden ubehag..

Ja, hunden kan velge å bite et annet sted, selvsagt, dette er ikke det som gjør hunden mindre giret, men det at båndet får i fred kan være det som skal til for å lettere greie å håndtere situasjonen. For med en passe stor hund hengende i båndet, og kanskje den har litt kamplyst så den synes det er fryktelig gøy og selvforsterkende så er det ikke bare å gå, ignorere osv. Det er heller ikke bare bare å få noe slikt av båndet og det blir en større konflikt å begynne å holde fast hunden vær gang, selv om man ikke er sint eller hard. Lettere håndtering =mindrekonflikt =raskere problem utav verden og mindre stress.

Dagens Vims Alt for stor begynner å bli, jeg vil ha liten valp

Og bror, Jackpot

Om nøyaktig en uke starter ferden nedover Og takk gud for at vi har masse nytt og spennede å se på å bedrive tiden med hele den uken, for nå begynner jeg å bli skikkelig utålmodig og tiden går saakte Reiser natt til lørdag som kommer, henter Vims torsdagen etter og er hjemme igjen natt til søndag

Det er for all del ikke nødvendig, men hvorfor i all verden er det slemt eller galt eller hva som helst negativt å bruke kjetting nederst på kobbelet? Hunden må jo ikke bite i kobbelet, mao trenger den ikke føle ubehag overhodet, og biter den uansett så er det antagelig ikke så ubehagelig(sikkert ikke verre en metallapport i lp osv)... Ubehagelig smak har den vell bra nok nese til å oppdage lenge før den har smakt på det. Og koker det fortsatt i toppen så finnes det plenty andre måter å ta ut det på enn å bite i båndet så man tar ikke fra hunden noen muligheter for å få utløp for koking..