Malamuten

http://www.dyrevern.no/landbruk/storfe/krav_om_losdrift_for_kyr_blir_utsattEr jo langt ifra sikkert at alle har gått over til løsdrift enda.

Norsk matproduskjon er veldig bra sammenlignet med mange andre land, ingen tvil, jeg spiser selv kjøtt og meieriprodukter, men jeg synes på ingen måte at norskt landbruk er "svært bra" sånn generelt. At bønder er glad i dyra sine hjelper ikke dyra når de er fanget inne i et fjøs størstedelen av livet, feks. Det hjelper ikke på kalkuner som fores så de sprengvokser og ikke greier å bære sin egen vekt osv. Høner som sitter stuet sammen i et lite rom uten å noen gang få se dagslys osv. Jeg håper jeg noen gang får mulighet til å ha egen kjøttprodusjon som hele eller en del av mitt kjøttforbruk. Men jeg er kjempeglad for at det blir mer og mer populært å holde dyr ute så mye som absolutt mulig, mindre kraftfor osv osv. så det er på rett vei

Hardt liv

Uff Jeg har litt problemer med å forstå slike saker jeg, vet man virkelig ikke at man har en hund som er sånn? Bryr man seg ikke? Å ufattelig stygt å stikke av fra en ung jente som har blitt bitt.

Jeg hadde forøvrig en malamute tispe som var ganske lik. I starten så satt hun bare bak meg å gjemte seg, knurra å løp vekk osv osv. Usikkerpå/redd for både folk, hunder og andre dyr. Til og med små kattunger. Som voksen var hun den mest behagelige og trygge hunden man kan se for seg. Brydde seg ikke om noe, alle kunne gå bort til henne, barn kunne henge over ryggen på henne, jaget katter ( ), snudde bare ryggen til om hunder prøvde å bråke osv

Den er antagelig utrygg, ikke si nei, la heller vær i å sette den i situasjoner som blir så ekkel at han blir truende (om han blir det) husk at ikke all knurring er truende heller, noen ganger betyr det bare"jeg er redd" eller "jeg synes dette er ekkelt" uten at det ligger noen trussel eller advarsel i det. La mennesker ignorere han helt og la vær å slipp han med andre hunder i starten, ta heller med dere hundene i bånd å gå en tur sammen, da bygger de bånd å blir trygge på hverandre. Sjalusi (eller ressursforsvar) er ikke uvanlig, dette kan noen ganger bli bedre med trening og verre med feil trening, men det letteste og beste er å unngå at det er noe å passe på. Ta vekk alt som kan tenkes å være interessant. Han blir nok tryggere på folk etterhvert, og i mellomtiden så får dere bare trøste dere med at det sjeldent er noe alvor i trusler mot mennesker på disse hundene, de har det stort sett ikke i seg å faktisk bite eller noe i den retningen mot folk. Det viktigste her er å gjøre det positivt, armer dere med godbiter å fyr på med det når han er rundt folk for å avlede han litt fra det han synes er ekkelt og samtidig gjøre det positivt å være rundt andre. I starten så bør alle han ikke kjenner å er trygg på bare la han være, lat som han ikke er der og selv om han prøver å ta kontakt så skal ikke de gjøre noe annet enn å la han snuse. Ikke ta etter han, ikke snakk med han, bare la han finne ut av ting selv. Etterhvert kan man begynne å gi andre folk godbiter å la han spise fra dem, uten at de prøver å kose el gjør noe mer utav det osv. Det går seg nok til når han bare får se at det går bra, i tillegg til at han blir nok tryggere når han slår seg mer til ro hos dere og blir helt trygg på dere og de nye omgivelsene.

Hun er ikke så stor egentlig 19-20 kg nå mot 12 når hun kom for 3 mnd siden og hun blir nok ikke spesielt mye større. Jeg håper, og tror, at hun kommer etter litt i front, akkurat nå er hun litt høyere bak og etter det så blir det nok ikke mer voksing, utover at hun legger seg litt ut i bredden etterhvert. Hun er nok litt liten ifht rasestandard, ihvertfall vektmessig, mens høydemessig så blir hun nok innafor sånn akkurat tipper jeg, 58-60 cm. Har ikke målt henne da, men tipper noe rundt der. Ellers så varierer det jo fra 20 kg til 40 kg selv om det er langt utenom standard. Ting går fremmover da Har vært med på et par Ipotreninger nå å det synes hun er gøy og vokser mye på det. Så har jeg bestemt meg for å droppe å holde henne e.l. mens folk tar på henne, hun blir da for redd og det blir mer negativt enn det blir bra. Men vi tar det med biteskinnet, har holdt på litt nå å det ser ut til å hjelpe mye. Leker litt først også ro mens de tar på henne, i dag sto hun helt rolig med en gang og slapper av å nyter det litt egentlig. Så kommer til å fortsette med den. Ikke så mye press der, men samtidig får hun kjørt seg ganske bra på figurant parallelt. Var helt rolig til han også i dag til tross for at han legger mye mer press på enn andre bruker Ellers er hun en drøm å ha med å gjøre i hverdagen, er med på absolutt alt, blir ikke sliten, blir ikke lei, blir ikke ukonsentrert samtidig som hun bare er rolig å fin om det blir en rolig dag også. Er hjemme alene både med og uten Varga, null stress, ligger i sofaen og ødelegger ikke selv om jeg ikke rydder vekk alt i rommet. Full fres på trening, men null stress, lyd e.l. Kan ligge løs ved stolen min i pauser uten å bry seg om hverken folk eller fe, bombesikker i miljø, bryr seg ikke om "merkelige" folk, hittil veldig kontrollert ifht vokt osv. Begynner å bli kvalmt fornøyd med denne hunden og tror hun har et enormt potensiale, så blir håndteringsbiten bra så er hun absolutt alt jeg kunne ha ønsket meg og mye mer. Har tenkt å prøve å få til en film fra trening en stund, men glemmer det hver gang. Bildene blir jo liksom ikke så spennende, bare det samme fra tur eller lek

@MarieR Jeg tror jeg vet hvem du er på facebook, legger deg til der

Sender deg PM @Krutsi

Tror det passer henne fint jeg

@Krutsi Når er du forresten ferdig med bachelor?

Ja Nei, ingen hull, ikke så hardhendt, bare mest pågående og plagsom

Vims vil sikkert også, men det er litt for langt dessverre Men skal si ifra om vi er på dine trakter noen gang

Vims vil gjerne ha noen flere å leke med, da hun kjenner flest, for henne, kjedelige hunder som ikke vil, eller ikke tørr. Alder, kjønn, rase og str spiller ingen rolle så lenge de vil leke og ikke gruser henne helt, men de bør tåle litt røff lek og aller helst kunne si ifra når de synes det blir for mye(evt tåle en støyt). Hun har noen små nykker som kan ta av litt om hun ikke får beskjed, men får hun beskjed så gir hun seg med en gang. Nykkene er ikke verre enn at hun blir fryktelig plagsom om det er pause i leken og hun ikke vil ha pause(går bokstavelig talt oppi dem og/eller står oppe i ansiktet å bjeffer i et forsøk på å provosere dem i gang til lek ) eller og at hun nafser hunder i halen om hun får tak i dem når det er løping og hun tar dem igjen.

Noen har det, men hvordan alle slike prosjekter har foregått aner jeg ikke. Helse er absolutt viktigst, men det går stort sett an å få begge deler, og ønsker man en friskere rase så må det vell være mer fordelaktig å jobbe for et godkjent samarbeid som til slutt gagner rasen. For meg personlig så ville jeg heller ha skiftet rase(viss det ikke kommer til å åpnes for en forbedring av den jeg har i utgangspunktet) til noen som er frisk og brukenes og registrerte så jeg kan være med på det jeg vil samtidig som jeg har mulighet til å sjekke helse, linjer osv på offentlige sider i motsetning til blandings/uregistrerte hunder. Men jeg er generelt for å ha flere tanker i hodet på en gang og ja takk begge deler. Det er absolutt mulig å avle frem friske hunder, men det forutsetter jo at man har et stort nok genmateriale blant friske hunder til å starte på ny frisk ang helse. Og det krever at de fleste er med på det så ikke noen sitter å blander inn syke hunder å ødelegger.

Da ville jeg vært aktiv for å holde ting i gang, man stivner gjerne bare mer av å ikke gjøre noe, men jeg ville nok hatt fokus på rolig og lite belastende aktivitet.

Jeg synes det ser mer ut som at tuppen har knekt av enn at de er nedslitt. Min har også slike hjørnetenner, det kom plutselig og de har ikke blitt verre i løpet av de to siste åra selv om vi stort sett har gjort som vanlig. Jeg tror synderen er at vi trente en del på grus før og det kommer grus og slikt på ballen og det er neppe tennene glad i, og/eller at hun har hatt det litt travelt og kjørt tennene ned i grusen i det hun skal plukke opp ballen. Jeg har sluttet å leke på grus ihvertfall.

Det gjør ingen verdens ting det, men om man starter et prosjekt for seg selv og ikke får registrert hundene så er det en blandingshund, uten at det trenger å være negativt ladet(utover det faktum at man da også blir ekskludert fra en del ting som er forbeholdt rasehunder). Og selv om senere generasjoner blir registrert når det er planlagt og godkjent så er det jo strengt tatt fortsatt en blandingshund når den har andre raser i stamtavlen, men som du sier, hva gjør egentlig det? ingen verdens ting, tvert imot er det for min del ganske positivt.

Det er ikke så farlig så lenge nerven er dekt, men man bør jo evt ha litt fokus på å forhindre at det blir verre

Det kommer vell an på hva som er galt tenker jeg. Om poenget med smertestillende bare er å dempe akutt smerte som er forsvunnet etter de 10 dagene og man ikke kan gjøre noe skade med å være aktiv så null problem, det samme om han går på smertestillende bare for å få vekk evt smerter for å bevege seg friere å på den måten bli kvitt/bedre fra feilbelastning. Men en betennelse vil antagelig kreve litt ro i tillegg til smertestillende så den får roe seg litt. Ikke null aktivitet, det vil nok heller ikke være fordelaktig, men litt roligere og kanskje litt mindre. Trenger ikke å pushe så veldig.

Jeg regner med at hun mener den delen av utseende som faktisk er med å skaper en del problemer for rasen, det ekstreme og overdrevne. Ganske mange dobere har vært igjennom 24 timers ekg sjekk, aner ikke om det er et krav eller ikke, men ser ihvertfall mange avlsdyr som sjekkes, noen optil flere ganger. Men jeg tviler på at den gjengse hundeeier kjører 24 timers ekg på sine dobere så jeg ser for meg store mørketall der.

Det kan skje på andre raser, som på dalmatiner, ja. Og jeg synes det er en god ide, og noe som med fordel kunne vært gjort på mange andre raser også, men dette er ikke noe man bare starter med for seg selv, da driver man ikke noe annet enn blandingsavl og det fører sjeldent noen vei. Man må være flere og det må være en konkret plan på det, og individene skal etter et par generasjoner selvsagt registreres inn i rasen igjen. Kjenner ikke til dobermann, men jeg regner med det er ganske likt mange andre ganske populærer raser, de er store i antall, men siden det ofte er mye matadoravl på gode hannhunder så er det ikke så veldig stort genmangfold. Om da 80% av rasen har et problem så er det lite igjen å avle på for å få frem en ny og friskere rase. Men om dette problemet faktisk er så stort da det aner ikke jeg noe om ihvertfall. Hos belger og hollender bla har vi jo i en del land enda åpne stambøker hvor man kan bruke både registrerte og uregistrete(fci) maller, hollendere og blandingshunder(hollender, malle, schæfer) så lenge de er registrerte linjer i knpv registeret. Man kan jo også i andre land søke om godkjennelse til kryssparring mellom hårlag(farge? litt usikker på den) hvor avkom blir fci registrerte. Men det må alltid være en plan, et mål og et sammarbeid mellom flere om man skal få til noe og for at resultatet skal bli bra. Edit: Man har jo også det pågående lundehund/buhund prosjektet, annet grunnlag, men samme greia

Det forekommer helt sikkert, men at det er et så stort problem som enkelte her opplever det kjenner jeg megbikkebigjen i ihvertfall og jeg tror ikke jeg har sett noen som ikke roser og klapper litt å bruker munter stemme av alle eliteutøverne jeg har sett. Hadde det vært et så stort problem så burde det vell være mye mindre utbredt med ros og/eller mange flere gule kort. Jeg tror nok fortsatt at mange har litt feil fokus mtp hva som gjør de fornøyd. Man er sjeldent fornøyd med en 2.premie, det er liksom bare det beste som er godt nok. Og ganske mange virker det som er negative til det hele ene og alene fordi det ikke er like slepphendt som før.

@Snusmumrikk mulig det, jeg har ikke sett noen få noe negativ tilbakemelding på å gi positiv tilbakemelding/bekreftelse til hunden, men alt med måte selvsagt. Selv i elite så ser jeg de fleste klappe litt i hendene mens hunden hopper rundt og er glad.